Alle skal ha svar
mandag 25. mai 2009 • 34 kommentarer
I dagens samfunn, hvor mye av debatten foregår på nett, er det naturlig å trekke opp et par retningslinjer for hvordan man fører en dialog.
Mange av de sosiale mediene er skrudd sammen slik at hvem som helst kan snakke til hvem som helst. Twitter fungerer for eksempel slik, det samme gjør de tradisjonelle diskusjonsforaene og bloggene.
Når noen snakker til deg, er det normal folkeskikk at man gir et svar. Det trenger verken være langt eller tidkrevende, kun tilkjennegi at du har oppfattet at noen faktisk snakker til deg.
Det samme gjelder på nettet, men er enda viktigere her enn i det virkelige liv. På nettet kan man ikke gi vedkommende et kjapt blikk, heve et øyebryn eller nikke anerkjennende når noen henvender seg til deg. Tekst er det som gjelder.
Sett deg inn i følgende scenario:
Du surfer lett rundt på nettet, hvor du kommer over en bloggartikkel som fanger din oppmerksomhet. Du kjenner verken bloggen eller de innarbeidede kommentarrutinene bloggen har, men manner deg opp til å skrive en hyggelig og utfyllende kommentar.
Men responsen uteblir.
Følelsen av å bli oversett er skuffende. Ikke fordi det betyr veldig mye, men fordi man tar seg tid til å føre den dialogen mediet faktisk legger opp til.
Når du blir tilsnakket på nett, skal du gi svar. I aller, aller enkleste form holder det med et enkelt takk, eller så lite som et smilefjes. Det betyr at du har lagt merke til den som snakker til deg. Dette gjelder for alle medier, enten det er Twitter, diskusjonsfora eller blogger.
Selv forsøker jeg etter beste evne å gi alle et svar, selv om det tidvis er vanskelig i saker med mange kommentarer. Derfor er det ekstra hyggelig med kommentarer som denne fra Glenn:
Tar du vare på de som tar seg tid til deg? 
34 kommentarer
-
Et godt poeng Martin. Sliter selv med at jeg får veldig mange henvendelser på alt det rare jeg holder på med, men tar meg alltid tid til å svare. Dog det kan ta et par dager av og til desverre..
-
Sosiale antenner på sosiale nettsteder, helt enig =) Hilser du på alle de som følger deg på Twitter forresten?
-
Jeg skriver ikke alltid svar til alle, men forsøker å legge inn kommentar til alt, slik at folk vet at jeg alltid leser alle kommentarer. Av og til er det vel så viktig i stedet for å bare legge ut “Takk for bla bla bla
” x 3.Direkte spørsmål for som regel alltid svar om de ikke er troll.
-
Glenn skrev:
Det var da måte på nikk til en twittermelding
Vel, jeg synes det var hyggelig skrevet av deg. Dessuten har jeg tenkt på dette i lengre tid, derfor passet det fint.
Thomas skrev:
Sliter selv med at jeg får veldig mange henvendelser på alt det rare jeg holder på med, men tar meg alltid tid til å svare. Dog det kan ta et par dager av og til desverre.
Jeg kjenner meg godt igjen, spesielt som VamPus også påpeker, at det blir unaturlig å gi hver og en identisk tilbakemelding.
Nina skrev:
Hilser du på alle de som følger deg på Twitter forresten?
Jeg hilser på alle som henvender seg til meg, men jeg sier aldri takk for at folk starter å følge meg på Twitter. Det føler jeg selv som litt inntrengende.
VamPus skrev:
Jeg skriver ikke alltid svar til alle, men forsøker å legge inn kommentar til alt, slik at folk vet at jeg alltid leser alle kommentarer. Av og til er det vel så viktig i stedet for å bare legge ut “Takk for bla bla bla
” x 3.Jeg leser selv alltid alle kommentarer, og håndterer identiske tilbakemeldinger på samme måte. Det er en grei middelvei.
-
Et poeng for meg er at jeg ofte ikke får med meg når noen kommenterer mine svar på sine blogger, noe som igjen har ført til at jeg har flyttet mange av mine blogg-kommentarer til Twitter, fremfor å bruke kommentarfeltet i bunnen av bloggene.
-
Noe jeg av og til ser er “Takk for tilbakemelding @Per, @Pål og @Espen”. Skal ikke så mye mer til.
Som VamPus skrev kan man og kommentere saken i steden for å annerkjenne hver enkelt direkte, det er noe som vil variere fra blogg til blogg. Tenker at VamPus har litt andre forhold i kommentarene sine enn mangen andre
Martin skrev
jeg sier aldri takk for at folk starter å følge meg på Twitter. Det føler jeg selv som litt inntrengende.
Enig med den. “Takk for at du følger meg” meldinger er litt … needy…
-
Arne skrev:
Det er helt klart et poeng, Arne. Det krever stålkontroll. Jeg kommer tilbake med en oppfølging om hvordan man har kontroll på alt som skjer i alle mediene.
Glenn skrev:
Noe jeg av og til ser er “Takk for tilbakemelding @Per, @Pål og @Espen”. Skal ikke så mye mer til.
Jeg prøver å gjøre det slik, men da uten @-en.
Kanskje prøve meg litt frem.Tenker at VamPus har litt andre forhold i kommentarene sine enn mangen andre
In deed. Utfordringen eskalerer kraftig med antall lesere og kommentarer. Litt avhengig av hvor mye tid man vil ofre, antar jeg at det ligger en kritisk masse på omlag 25-30 kommentarer per svar jeg klarer å gi til hver enkelt.
Målet er uansett at ingen skal føle seg oversett.
-
Martin skrev
Jeg prøver å gjøre det slik, men da uten @-en. Kanskje prøve meg litt frem.
Nå har jo du en grei editor til kommentarene og jeg er enig med deg at fet tekst gjør seg bedre enn @ foran navnet.
Arne skrev
Et poeng for meg er at jeg ofte ikke får med meg når noen kommenterer mine svar på sine blogger
Jeg har samme problemet. Noen blogger abonnerer jeg på RSS-strømmen for kommentarene (f.eks. denne) men når man kommenterer på en tilfeldig blogg er det veldig behagelig når bloggen tilbyr e-postvarsling ved ytterligere svar. Har flere ganger fått en diskusjon tatt opp igjen lenge etter at den originale debatten døde hen.
-
Det fine med en blogg som din, er at mange svarer, men vi alle vet at du faktisk ser kommentarene og om du ikke svarer med en gang så har du sett den
Er verre med folk som skriver en blogg og så roper hurra for at han/hun har klart å skrive en og bryr seg lite om kommentarer :/
-
Du har selvsagt helt rett, og jeg forsøker etter beste evne, men jeg greier ikke å svare alle.
Det er også problematisk å sende mange @a @b @c replies på Twitter, fordi det fort blir litt mange meldinger fra Twitter-spammere som meg…
Jeg forsøker å svare direkte på alle konkretiserte spørsmål og kommentarer, men dropper å svare på generelle “hei du”-meldinger. Noen ganger gjør jeg oppsamlinger, men jeg synes de gir lite i forhold til diskusjonen.
Frem til jeg hadde ca 1200 followers som jeg fulgte tilbake, leste jeg absolutt alle meldinger. Det greier jeg ikke lengre, men jeg leser så mye jeg klarer, og absolutt alt som folk sender av tekst eller lenke i replies til meg.
Forøvrig søker jeg mye rundt på nettet for å lese folks blogger (har en midlertidig RSS-pause – liker å teste hvor avhengig jeg er av nye teknologier og produkter). Hvis jeg har noe fornuftig å si, så skriver jeg også kommentarer så ofte som mulig.
For meg er det viktigst å se at de jeg følger svarer folk. Jeg blir alltid skuffet når de ikke svarer meg, men jeg skjønner at det ikke alltid er så lett.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad -
Bra innsikt dette.
-
Twitter og blogger synes jeg er ganske så forskjellige. Twitter er som en elv av nyheter og kommentarer, en venners, venners, venners fest hvor du flyter litt mellom samtalene. Generelle meldinger der forventer jeg ikke får så mye oppmerksomhet som kommentarer på en blogg (av bloggeieren).
-
Jeg prøver alltid å svare på kommentarer og twittermeldinger, men det hender seg at jeg har null anelse om akkurat hva jeg skal svare.
-
Glenn skrev:
Noen blogger abonnerer jeg på RSS-strømmen for kommentarene (f.eks. denne) men når man kommenterer på en tilfeldig blogg er det veldig behagelig når bloggen tilbyr e-postvarsling ved ytterligere svar.
Gode bloggverktøy tilbyr en RSS-kanal per artikkel. WordPress har alltid hatt dette, hvor man kan slenge på
/feed/bak URL-en. Selv har jeg en egen kategori i RSS-leseren min for kommentarer til enkeltartikler hvor jeg ikke abonnerer på alle kommentarene, for eksempel fra blogger jeg ikke leser fast.Roger skrev:
Er verre med folk som skriver en blogg og så roper hurra for at han/hun har klart å skrive en og bryr seg lite om kommentarer.
He he, man må lære seg å krabbe før man kan gå, vet du.
Ofte tar det tid å forstå mekanismene rundt disse mediene.Anders skrev:
Frem til jeg hadde ca 1200 followers som jeg fulgte tilbake, leste jeg absolutt alle meldinger.
Det sluttet jeg med lenge før jeg nådde så mange.
Som Glenn også påpeker i en påfølgende kommentar, er Twitter som en ustanselig samtale hvor man bare må hoppe inn og ut av samtalen der det passer en selv. Derfor er det ekstra viktig med #hashtags og gode verktøy som f.eks. TweetDeck. Jeg grupperer mine følgesvenner og søker ut bestemte fraser. Et helt nødvendig verktøy når mengden følgesvenner vokser.For meg er det viktigst å se at de jeg følger svarer folk. Jeg blir alltid skuffet når de ikke svarer meg, men jeg skjønner at det ikke alltid er så lett.
Nemlig.
Jan Frode skrev:
Bra innsikt dette.
Takk!
Kristin skrev:
Jeg prøver alltid å svare på kommentarer og twittermeldinger, men det hender seg at jeg har null anelse om akkurat hva jeg skal svare.
Der har du utfordring nummer to; å gi et vettugt svar.
-
Fullstendig enig med deg der… Det er utrolig viktig, blir som en vanlig samtale du egentlig bare overser når en person sier noe. Men samtidig er det av og til jeg ikke svarer på hver svar, eks om en person skriver svar til meg, gidder jeg ikke svare tilbake takk! Men gjør det som regel og syns det er utrolig viktig:)
-
Ikke sant, Henrik? Det er i hvert fall greit å tilkjennegi at man har lest kommentaren, så får det bli som Kristin påpeker en utfordring å finne på noe vettugt å si.
-
Der har du utfordring nummer to; å gi et vettugt svar.
Og da mener jeg egentlig at jeg som kommenterer på din blogg bør gjøre den jobben litt lettere for deg. Å gi deg noe du faktisk kan svare på.
-
Dette innlegget skulle vært obligatorisk lesing for alle nettjournalister. Jeg skrev et spørsmål til journalisten i kommentarfeltet til en nettavisartikkel uten å få svar. Det virker på meg som om journalister er ferdig med saken når de har trykt på publiserknappen. De trenger selvsagt ikke gi et “nikk” til alle som kommenterer artikkelen, men de bør i alle fall svare på direkte spørsmål.
-
En kunst i seg selv, Kristin.
Jon Åge skrev:
Jeg skrev et spørsmål til journalisten i kommentarfeltet til en nettavisartikkel uten å få svar. Det virker på meg som om journalister er ferdig med saken når de har trykt på publiserknappen.
De tror vel fortsatt at publiseringsknappen betyr «send til trykkeriet»?
-
Helt enig. Men du forventer vel ikke svar igjen etter at du har gjort kommentaren oppmerksomhet? I så fall vil man jo aldri slutte å takke hverndre for svarene
-
Nei, det skulle tatt seg ut, Jarand.
Man får svare der man føler noe står ubesvart, eller hvor man har noe å tilføye. -
Interessante spilleregler for sosiale medier. Det hender jeg takker for ReTwits, og jeg prøver å svare alle bloggkommentarene mine. Men jeg takker ikke for at folk følger på Twitter, for det er ikke så viktig for meg. Folk følger meg hvis de er interessert i det jeg kvitrer om, ikke for å være snille eller høflige mot meg. Jeg viser høflighet ved å ikke spamme i strømmen deres – som Vampus er inne på her.
På bloggen min er det ikke alltid jeg svarer på kommentarer av typen “Hehe
” eller “Jeg skulle gjerne hatt en sånn…”. Men hvis noen legger igjen sin mening, vil jeg kvittere med et motspørsmål, en anerkjennelse eller et motargument. Og på Twitter sender jeg ut meldinger til kjente og ukjente hvis jeg har en god kommentar på lur. Det kan være litt morsomt, litt nyttig eller litt omtenksomt. Her merker jeg at jeg forventer svar, jeg oppdaterer gjerne ofte for å se etter om kommentaren min har blitt lagt merke til. Det er viktig for meg. En “Takk for alle RTs” eller “Takk for alle tips” er mer enn nok, det må ikke være en @nissemann tilbake.
Sosiale medier er nettopp sosiale medier. Jeg har lest bloggen til Esquil siden han var sylfersk for tre år siden, men sluttet da han stengte kommentarfeltet. Da blir bloggen plutselig “enveis-kommunikasjon”, på linje med en lokalavis. Og da er det ikke verd å lese lengre.
Håper du tar med litt om dette på BloggCamp, du skal vel holde innlegg der?
-
Det at andre ikke følger opp dialog i feks eget kommentarfelt fører fort til at jeg ikke kommer på besøk til den bloggen igjen. Ihvertfall hvis det er første gang jeg kommenterer på den. Bra at du gjør andre opperksom på dette problemet, Martin.
Det har nok skjedd at jeg ikke har gitt svar også -men da håper jeg at de det gjelder skjønner at det var en forglemmelse…
-
Jonny skrev:
Men jeg takker ikke for at folk følger på Twitter, for det er ikke så viktig for meg.
Når man når en viss mengde følgesvenner og folk man følger på Twitter, så blir det plutselig veldig viktig at folk følger en. Både av tekniske årsaker og av ren sosial kotyme…
Folk følger meg hvis de er interessert i det jeg kvitrer om, ikke for å være snille eller høflige mot meg. Jeg viser høflighet ved å ikke spamme i strømmen deres – som Vampus er inne på her.
Helt klart et poeng. Jeg har sluttet å følge folk fordi de raskt fyller opp metervis med meldinger.
Her merker jeg at jeg forventer svar, jeg oppdaterer gjerne ofte for å se etter om kommentaren min har blitt lagt merke til. Det er viktig for meg.
Nemlig. Og det er her den sosiale Twitter-kotymen slår inn. Jeg kommer tilbake til dette i en oppfølgende artikkel om noen dager.
Jeg har lest bloggen til Esquil siden han var sylfersk for tre år siden, men sluttet da han stengte kommentarfeltet. Da blir bloggen plutselig “enveis-kommunikasjon”, på linje med en lokalavis. Og da er det ikke verd å lese lengre.
Det er jeg helt enig i. Men har ikke Eskil blogget i mer enn tre år, da? Uansett har han vært på nett så lenge jeg kan huske, med sine fantastiske og legendariske historier.
Håper du tar med litt om dette på BloggCamp, du skal vel holde innlegg der?
Jeg skal holde innlegg på BloggCamp, ja. Under tittelen «bloggetikk», så jeg får se hvordan det passer inn. Men supert tips!
Petter skrev:
Bra at du gjør andre opperksom på dette problemet, Martin.
Bare hyggelig!
-
Helt enig. Viktig med et nikk eller to, samme hvor små kommentarene er.
Er ganske dårlig på det selv, men har skjerpet meg i det siste. -
Er det nå jeg bare skal nikke og si takk, Toril?
-
Bloggarkivet til esquil går tilbake til desember 2005. Men det kan jo være at han har vært her lengre, kanskje han egentlig er både Hjorthen, Strongbear og Vampus?
-
Foreløpig er ikke pågangen så stor hos meg, at det blir vanskelig å svare, men jeg liker tanken på å bygge, og opprettholde relasjoner over nett, selv med fremmede. Så lenge man (har felles interesser og) respekterer hverandre er det bare hyggelig å prate med fremmede.
Jeg foretrekker at kommentarene har noe med innholdet i bloggen min å gjøre, så om kommentaren er helt urelatert, hender det at jeg ignorerer eller sletter den, f.eks. om kommentaren består av “fin blogg” eller “jeg har konkurranse på bloggen min! klikk her.” Selvfølgelig er det hyggelig at folk liker utseendet på bloggen, men det blir litt teit å kommentere KUN for å generere trafikk til sin egen blogg.Har stor respekt for engasjerte bloggere som tar seg tid til å dyrke dialogen i sosiale medier.
-
Marius skrev:
Foreløpig er ikke pågangen så stor hos meg, at det blir vanskelig å svare [...]
Foreløpig er det ikke noe problem her heller, men på Twitter er det umulig å gi hver og en et svar. På enkelte ytringer får jeg fort 20-30 likelydende tilbakemeldinger, som ikke nødvendigvis kvalifiserer til et svar, så da blir det en individuell vurdering fra gang til gang.
Jeg foretrekker at kommentarene har noe med innholdet i bloggen min å gjøre, så om kommentaren er helt urelatert, hender det at jeg ignorerer eller sletter den [...]
Jeg liker å være ganske liberal i forhold til hva jeg lar passere, til tross for at jeg har retningslinjer som tilsier en litt strammere linje. I hvert fall i forhold til bruk av fullt navn. Så lenge kommentaren er saklig og hyggelig lar jeg gjerne anonyme kommentere fritt.
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
[...] This post was Twitted by hammershaug – Real-url.org [...]
[...] This post was Twitted by rsletta – Real-url.org [...]
[...] …og jeg fikk umiddelbart et mer personlig inntrykk av denne personen. Dette har jeg tatt til ettertanke, og jeg tenker jeg selv skal begynne Ã¥ gjøre dette til nye følgesvenner, fordi det da med en gang blir litt mer personlig. LikesÃ¥ skal jeg fra nÃ¥ av bli flinkere Ã¥ svare, bÃ¥de pÃ¥ Twitter og pÃ¥ kommentarer i bloggen min, fordi, som Martin Bekkelund sier: Alle skal ha svar! [...]
[...] er også av de som gjerne ønsker å gi et svar når folk kommenterer her, men nå skal jeg innrømme at hjernen min er på sitt [...]
Flere artikler
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Glenn F. Henriksen
25. mai 2009 23.38
Det var da måte på nikk til en twittermelding…