Om Martin
Martin liker
Trenger Norge en samordnet digital strategi?
26.07.09 • 12 kommentarer
Tittelen på denne artikkelen er den samme som Torgeir Michaelsen benytter på sin artikkel, hvor han spør om Norge trenger en samordnet digital strategi, slik Storbritania har. Storbritanias mål er å bli verdensledende i den digitale økonomien. Norge bør gjøre det samme, hevder Torgeir Michaelsen. Selv er jeg ikke like sikker.
Klart vi må henge med, men…
Riktignok har vi gjennom en ung mannsalder opplevd en teknologisk utvikling uten sidestykke. Jeg er også overbevist om at vi også her i Norge må henge med i den videre utviklingen for ikke å bli akterutseilt som en slags i-landenes b-skuespiller. Kanskje er vi der allerede, men det er et annet spørsmål. Imidlertid er jeg overbevist om at det ikke er det offentliges oppgave å stake ut kursen for om og hvordan. Gitt at vi snakker om privat sektor, selvsagt.
Først og fremst er jeg motstander av offentlig innblanding i privat næringsliv. Gitt at alt skjer i henhold til gjeldende lover og regler, selvsagt. Jeg mener at et marked fungerer best når det ikke puttes i respirator eller kontrolleres uten at markedet utvikler seg naturlig. Selvsagt avstedkommer dette både fordeler og ulemper, men historien har gjentatte ganger vist oss hvordan totalitær tankegang ikke fungerer, selv om en slik strategi strengt tatt ikke kan knyttes til totalitarisme.
Unntaket
Det eneste stedet jeg ser behov for offentlig innblanding i privat sektor er for å forhindre uheldige monopoldannelser. Kritikere vil sikkert nikke anerkjennende når jeg hevder at representanter fra det offentlige tidvis har slikket ryggen til store, private aktører for å oppnå en eller annen gevinst for offentlig sektor eller Norge som nasjon. Et marked fungerer optimalt når konkurransen er reell og aktørene kan konkurrere på like vilkår.
Den som kjenner norsk IT-bransje vil sikkert være enig med meg i at det finnes aktører som i praksis har monopol og som misbruker den til egen fordel. Det er nærliggende å tro at jeg sikter til Microsoft, og selv om de sikkert kan anklages for akkurat dette, tenker jeg faktisk mer på leverandører av programvare til kommunal sektor, leverandører av såkalte fagsystemer. Innen enkelte områder finnes det kun én leverandør, og leverandøren setter således selv de priser og betingelser den selv vil. Når leverandøren i tillegg kun består av en håndfull mennesker, sier det seg selv at offentlig sektor blir svært sårbare.
I en slik situasjon virker det kanskje som om man ikke har noen alternativer. Heldigvis finnes det alternativer, og selv om inngangsprisen på kort sikt er høy, vil den på lang sikt være til fordel for offentlig sektor. Som jeg kommer tilbake til senere, mener jeg det bør stilles som absolutt krav at programvare som utvikles av eller for offentlig sektor må være fri programvare. Programvaren som åndsverk kan gjerne tilhøre utvikleren, men programvaren må ha en fri lisens som gir det offentlige mer eierskap, fleksibilitet, handlingsrom og frihet enn proprietær programvare.
Hvilket omfang?
Dernest mener jeg det er en uoverkommelig oppgave å utarbeide en digital strategi. Ikke bare krever det bredde for å favne alt som kan være aktuelt å dekke i en slik strategi, det krever også teknisk og strategisk dybde. Jeg sier altså ikke at det er umulig, men at det er lett å overse viktige detaljer. I tillegg vil størrelsen på en slik strategi sannsynligvis bli av et slikt omfang at den kun leses av spesielt interesserte. Sånn sett tror jeg den britiske rapporten fungerer, med «bare» 86 sider, men det spørs hvem som faktisk vil ha utbytte av den. Den gir om ikke annet en viss pekepinn på hvordan det offentlige Storbritania ser for seg veien videre, eller i det minste hvor de ønsker den skal gå. Det kan i så fall sies å være det beste utbyttet av en slik strategi.
Bruk kruttet der det trenges
Der Norge virkelig trenger en digital strategi, er innen offentlig sektor. En delvis kvalifisert vurdering jeg selv står for, anslår at det er mer enn en milliard kroner å spare hvert år på å effektivisere IT i offentlig sektor bare i Norge. Og det er et forsiktig estimat. Angivelig betaler de nordiske landene til sammen omlag 8 milliarder norske kroner i lisenser til Microsoft alene, uten at jeg har klart å finne ryggdekning for anslaget. Når Norge betaler et tresifret, kanskje til og med firesifret millionbeløp bare i lisensutgifter til programvare hvert år, ligger det også implisitt at tilhørende tjenester også koster mye penger. At det også på tjenestesiden er mulig å spare mye penger, er jeg kjent med via min jobb i Friprogsenteret. Lisensutgifter kan selvfølgelig ikke strykes med et pennestrøk, men bare lisensutgiftene viser at det er store beløp å spare. Det samme gjelder med tjenester, hvor sentralisering av visse IT-systemer bør gi store gevinster, i stedet for at hver enkelt kommune i dag har det fulle og hele IT-ansvaret i kommunen. Det er åpenbart at 431 kommuner ikke har veldig avvikende behov.
En offentlig digital strategi krever kontroll, rutine og tvang. Sistnevnte er jeg ikke tilhenger av, men vi snakker som nevnt om offentlig sektor og bruk av skattebetalernes penger, og da er det hevet over enhver tvil at vi må etterstrebe effektivisering og kostnadskutt der det er mulig. Noen vil sikkert finne det beklagelig når jeg hevder at offentlig sektor ikke skal være en arbeidsplass som sysselsetter flest mulig, men som fungerer så optimalt som mulig i forhold til formålet offentlig sektor skal tjene. Skal vi fremme menneskers frihet, skal vi ikke etterstrebe å loppe dem for flere skattepenger enn nødvendig. Økonomisk frihet er også en frihet.
Dersom jeg skulle trekke opp noen særdeles grove linjer for en offentlig digital strategi, ville den vært omtrent som følger:
- Sentralisert innkjøp av IT-tjenester. Om ikke annet mindre distribuert enn i dag. Regionalt eller fylkeskommunalt kan være et alternativ.
- Sentralisert innkjøp av maskinvare, som for tjenester.
- Sentralisert anskaffelse av programvare, som for tjenester og maskinvare.
- Kombinasjon av sentralisert og distribuert drift av IT-tjenester, avhengig av behov og formål.
- Cloud Computing er trendy om dagen, men er det egentlig smart for offentlig sektor?
- Fokus på bruk av eksisterende fri programvare for økt eierskap, innsyn og mulighet til deling.
- Fokus på utvikling av fri programvare, når programvare nyutvikles, av samme grunn som over.
- Fokus på bruk av reelt åpne, leverandøruavhengige standarder.
- Bruk av smidige metoder for økt fleksibilitet ved egenutvikling.
Dette er definitivt ingen uttømmende liste, og ikke beregnet på noen bestemt del av offentlig sektor, men kan og bør implementeres både for kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og tilsvarende. Selvsagt ligger det en del risiko i sentralisering, men jeg er overbevist om at det vil veie opp for dagens ordning hvor beslutninger foretas så individuelt som på kommunalt nivå.
Det viktige er uansett at en digital strategi for offentlig sektor gir full frihet til eierskap, gjenbruk, deling og samarbeid om IT-løsninger.
12 kommentarer
-
Eg er redd for at eg ikkje kan støtte punktet “Fokus på bruk av reelt åpne, leverandøruavhengige standarder” utan atterhald.
Vilkåret består i følgande: Idealet om leverandøruavhengigheit er somtid rett og slett for dyrt og samsvarar ikkje til gevinsten, sjøl på lang sikt. Dessverre. Dessutan er det eit spørsmål om eit kvalitet. Google ut, Wikia Search inn?
Når det er sagt: Full fart for ODF i heile Norge, go go go. =)
-
Pt. kjenner vi til tilfeller hvor en offentlig etat ikke vil dele programvare de har fått utviklet, fordi det er noe de har fått utviklet spesielt for seg, som om det skulle være en forretningshemmelighet. Det finnes mange mindre flatterende ord å putte på en slik holdning, men det er hevet over enhver tvil at det ikke er en akseptabel holdning.
Du må nesten utdype hvorfor du mener idealet om leverandøruavhengighet kan være for dyrt og ikke samsvare til gevinsten, Holten. Jeg sier ikke at du tar feil, jeg vil bare vite argumentene. I visse tilfeller kan det selvfølgelig være riktig, men jeg mener man på overordnet nivå må etterstrebe leverandøruavhengighet, slik jeg også omtaler i avsnittet Unntaket. Videre er også bruk av åpne standarder en absolutt forutsetning, slik at man nettopp blir uavhengig av leverandører for å integrere systemer med hverandre.
-
En ting at offentlige etater ikke deler med seg fordi de ikke vet bedre, men at det er etater som aktivt motsetter seg deling, nærmest på prinsipp, det er intet mindre enn hårreisende.
Jeg kan forstå at det er litt motvilje rundt omkring, basert på at man ikke vet hvordan skal dette løses, hvem skal ta vare på dette, koster det oss noe, etc, men det er et langt skritt fra å være skeptisk til å aktivt nekte.
Forøvrig trenger det ikke å koste noenting. I sin enkleste form er det bare å si at kildekoden skal alltid oppdateres på Github, Google Code eller tilsvarende gratis steder å legge kildekode.
-
Gode innspill, Martin – men jeg tror dessverre det er langt frem.
Synes også at du glemmer et poeng – “staten” er preget av “nå-skal-vi-vise-at-vi-gjør-noe”-syken. (Også kjent som tiltakspolitikere. Dermed har vi for eksempel fått
Altinn.no
Regelhjelp.no
Norge.no/Min side.noDisse sidene er nesten helt overlappende, og ganske dårlig kooridinert. Noen får støtte fra ett departement (eller flere), de andre fra andre departementer.
Dessverre har Administrasjons- og fornyingsdepartementet ikke muskler (evt kunnskap/vilje) til å styre dette. Dermed går enda flere skattekroner fløyten.
Eller så har man rett og slett departementer som overhode ikke ser muligheter – noe jeg har sett på her
Dermed: Det trengs ikke bare sentralisert innkjøp, men eget fokus på gode løsninger. Det departementet som har ansvaret har til nå dessverre ikke fått gjort nok.
-
Det er klart det ligger en del utfordringer på veien til deling av programvare, digitalt innhold og kompetanse, Glenn. Det ser vi ofte i jobben. Selv tilbyr vi tjenesten Delingsbazaren, men det er kun en slags OSALT for offentlig sektor i Norge. Vi vokter oss for å ta ansvar for vertskap til kildekoden, da det er noen juridiske aspekter vi ikke kjenner det hele omfanget av ennå.
Det er et veldig godt poeng du tar opp, Carsten. «nå-skal-vi-vise-at-vi-gjør-noe»-syken, som du kaller den, er i den andre enden preget av mulighet for endringer straks det skjer et maktskifte. Det avstedkommer selvfølgelig både positive og negative endringer, men jeg er overbevist om at en konsistent løsning må være basert på langsiktig tankegang, og ikke bare tankegangen til den politikeren som ønsker å røske opp det eksisterende med rot og det hele.
IT har blitt en så sentral del av alles liv, enten det er privat, på jobb eller i det offentlige, at vi nå må få utkrystallisert en enhet som utelukkende fokuserer på IT i det offentlige, med rett fokus, uten alt for store innblandinger fra politiske beslutninger. Jonas Gahr Støre uttalte så pent at byråkrati er baksiden av demokratiets medalje. Det har han svært rett i. Det finnes allerede direktorater, forbund og departement med IT som sitt område, men effekten synes dårlig i forhold til innsatsen som nedlegges. I hvert fall for den som ikke engasjerer seg på området.
-
Takk for kommentarer og lenke til min blogg om behovet for en mer samordnet, digital strategi i Norge, Martin! Det satte jeg stor pris på. Jeg synes forøvrig du har mange gode poenger, og selv er jeg ikke sikker på hvordan og hva som bør vektlegges hvis vi bestemmer oss for å følge Storbrittanias mål- og metoder i denne saken.
Jeg er kun en ivrig bruker av IT. Og dermed ingen ekspert på området. Det jeg derimot har greie på, er hvordan politikk og byråkratiske prosesser fungerer. Og Carsten Pihl har delvis rett når han kommenterer at poltikere til tider er preget av “nå-skal-vi-vise-at-vi-gjør-noe”-syken. Men jeg synes kanskje han får det til å høres ut som det er noe galt at folk vil gjøre noe.
Problemet er ikke at det settes i gang ulike prosjekter og tiltak. Problemet er etter min mening at disse ikke er koordinert og samordnet, og at vi ikke har noe klar idè om hvor vi vil og hvor langt fremme vi vil ligge på de ulike områdene. Da blir det mye god vilje og mye stykkevis og delt.
Legger man til at Fornyingsdepartementet er en mygg blant departementene, hjelper det ikke at Fornyingsstatsråden er en meget bra dame som kan sakene sine og er godt oppdatert på området. Jeg mener hun rett og slett ikke har de rette verktøyene til å vise skikkelig autoritet. Jeg har foreløpig kommet til at dette kan endres hvis vi manner oss opp til å lage en skikkelig visjonær, samordnet digtial strategi for fremtiden.
-
Hei Torgeir, takk for fin tilbakemelding!
Problemet er ikke at det settes i gang ulike prosjekter og tiltak. Problemet er etter min mening at disse ikke er koordinert og samordnet [...]
Det er jeg helt enig i. Som jeg også skriver i min forrige kommentar, finnes det allerede direktorater, departement og organisasjoner som selv tror at dette er deres kjerneområde, men som allikevel ikke er rett instans for oppgaven.
På kontoret i dag diskuterte jeg nettopp denne problemstillingen med min kollega Christer Gundersen. Vi er helt enige i at vi trenger en passende stor og fleksibel organisasjon som leverer IT-tjenester til det offentlige, da f.eks. inndelt i kommunal, fylkeskommunal, statlig og organisatorisk, og samtidig kunne dele tjenester, løsninger og innhold mellom disse.
I tillegg vil jeg gjerne utdype litt i forhold til det jeg skrev om Cloud Computing. Det er ikke slik at det ikke er smart for offentlig sektor, for det er det virkelig, men man må eie hele løsningen selv, og ikke sette den vekk til eksterne leverandører. Det finnes allerede noen føringer akkurat på dette området, som forteller om eierskap til offentlige tjenester. Tenk bare hvor mange servere som står inaktive rundt omkring i kommune-Norge, med ubenyttet kapasitet. Da hadde det vært langt mer effektivt med en Cloud Computing-tjeneste for offentlig sektor som skalerte etter behov, hvor kommunene kun koblet seg på med en kontakt i veggen.
-
Martin skrve:
Tenk bare hvor mange servere som står inaktive rundt omkring i kommune-Norge, med ubenyttet kapasitet. Da hadde det vært langt mer effektivt med en Cloud Computing-tjeneste for offentlig sektor som skalerte etter behov, hvor kommunene kun koblet seg på med en kontakt i veggen.
Jeg er prinsipielt helt enig, men med tanke på hvor elendig nettverksforbindelser/infrastruktur man sliter med i (mange?) norske kommuner kan det kreve en ganske stor investering på den fronten.
Mitt empiriske grunnlag er imidlertid litt lite og kun basert på kjentfolk så jeg vet jo ikke om det er slik rundt om i hele Norge.
-
Øyvind skrev:
Jeg er prinsipielt helt enig, men med tanke på hvor elendig nettverksforbindelser/infrastruktur man sliter med i (mange?) norske kommuner kan det kreve en ganske stor investering på den fronten.
Det er klart det finnes utfordringer på veien, men det gjelder å se på det som akkurat det, og ikke la dem overskygge den gode løsningen man får til slutt.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Glenn F. Henriksen
27. juli 2009 1.43
Støtter helhjertet ditt krav om at all programmvare som blir utviklet for offentlig sektor på det offentliges regning gjøres tilgjengelig som fri programvare. Spesielt i disse SOA-tider hvor forskjellige direktorater og andre kontorer får utviklet tjenester som utmerket godt kan droppes direkte inn i et annet kontor sitt system (forutsatt at utviklerne gjør en god nok jobb da…)
For det andre ville det være en ressurs for andre bedrifter i landet, både som gjenbruk og som læremateriale.
Jeg har og en mistanke om at kvaliteten på leveringene til det offentlige ville øke hvis leverandørene var klar over at hvem som helst kunne gå kildekoden i sømmene.