Vannmerking vs. DRM
tirsdag 26. januar 2010 • 8 kommentarer
Lenge har vi diskutert vannmerking og DRM for digitalt innhold, det vil si musikk, film, bøker og liknende. I denne artikkelen reflekterer jeg litt over fordelene og ulempene med vannmerking og DRM.
Hva er et vannmerke?
Dette er en pengeseddel. Norske pengesedler er preget med det vi kaller et vannmerke, det vil si at det er preget et motiv inn i papiret. Vannmerking har ingen praktisk betydning i bruk, hensikten er kun å merke en gjenstand med en bestemt melding, det kan for eksempel være for å vise at en pengeseddel er ekte (selv om det også finnes falske pengesedler med vannmerker).
Dette er en datafil. Den består i aller enkleste form av en rekke 0 og 1. På samme måte som med pengesedler er det også mulig å vannmerke en datafil ved å sette kombinasjonen av 0 og 1 sammen på en måte som gjør at den lar seg identifisere og verifisere som ekte. Eksempelvis er musikkfiler kjøpt i iTunes Music Store vannmerket med et nummer som gjør at Apple kan identifisere hvem som opprinnelig har kjøpt filen, dersom den skulle komme på avveie.
Fellesnevneren med pengeseddelen og datafilen er at vannmerkingen ikke legger noen praktisk begrensning på hvordan du skal bruke dem. Du kan behandle dem nøyaktig slik du vil, innenfor lovverket, selvsagt.
Hva er DRM?
DRM står for Digital Rights Management og er et system for å sikre at digitalt innhold blir brukt på en måte slik leverandøren ønsker. Man kan på en måte si at DRM er en slags utvidet vannmerking. For eksempel kan et DRM-system fortelle en datafil at den ikke skal kunne kopieres til en annen datamaskin eller la seg brenne til en CD. Hensikten er altså at du ikke skal kunne kopiere datafilen på en måte leverandøren ikke ønsker. Det høres fint ut i teorien, men all praksis viser at det bare resulterer i frustrasjon hos kundene som bruker et slikt system.
Som kunde vil jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre med datafilen min. Hvis jeg for eksempel vil brenne en sang til en CD for å høre på den i bilen, vil jeg ikke at leverandøren skal nekte meg dette.
Hva er forskjellen og hva betyr det for meg?
En datafil med vannmerking og en datafil med DRM er altså begge er merket med informasjon, det kan for eksempel være et ID-nummer som av leverandøren kan benyttes til å identifisere hvilken kunde som har kjøpt filen. Forskjellen på vannmerking og DRM er altså at DRM går lenger enn vannmerkingen, og legger direkte begrensninger for hvordan datafilen kan benyttes. Det gjør ikke vannmerkingen.
Det er bred enighet om at DRM er et uønsket element. Selv leverandørene av digitalt innhold har forstått at DRM er uønsket hos kundene. Eksempelvis fjernet nylig Apple all DRM fra samtlige sanger i iTunes Music Store. Her i Norge selger Platekompaniet DRM-frie sanger i sin nettbutikk.
Vannmerking, derimot, pågår det større diskusjoner om. Enkelte ønsker også datafiler uten vannmerking, mens andre synes vannmerking er greit ettersom det ikke legger praktiske begrensninger på bruken. Jeg tilhører den siste kategorien, og jeg begrunner her hvorfor.
Hvorfor er vannmerking OK?
Når jeg kjøper en datafil med et vannmerke, er det på en måte min aksept overfor leverandøren for at jeg ønsker å overholde leverandørens ønske om at jeg ikke skal distribuere datafilen videre til andre, for eksempel ved å legge den ut på The Pirate Bay. Hvis man kan identifisere hvem som har kjøpt en datafil er altså risikoen langt mindre for at jeg kommer til å kopiere den ulovlig til andre. Jeg har ingen problemer med dette, ettersom jeg ikke har uredelige hensikter med mitt kjøp.
Den eneste betenkeligheten med vannmerking er dersom datafilen skulle komme på avveie ved et uhell. Det kan for eksempel være innbrudd på datamaskinen, eller liknende.
Konklusjonen er klar: DRM er uønsket av kundene, mens vannmerking er mer akseptert, selv om det også er omdiskutert. Jeg kjøper gjerne musikk, film, bilder og bøker i digital form med vannmerking, mens DRM-beskyttet innhold kjøper jeg ikke.
8 kommentarer
-
Hvordan blir det da med videresalg av vannmerkede produkter? Det er jo ikke sikkert at jeg ønsker å ha navnet mitt etset inn i et produkt jeg har solgt videre.
Hvis jeg kjøper en datafil vil jeg ha like stor frihet til å bestemme over datafilen som om jeg hadde kjøpt det samme produktet i butikken. Skal leverandørene få kundene til å vise like stor respekt for digitale filer som fysiske varer, må de også tilby digitale varer av samme kvalitet på markedet. Falske varer som forfalskede klær, elektronikk osv har ofte en vesentlig dårligere kvalitet enn originialene. Hvorfor skal vi ikke kunne kreve det samme når vi kjøper digitalt innhold?
Skal jeg kjøpe digitalt innhold vil jeg ha noe som har fordeler i forhold til piratkopier, ikke ulemper. Hva med å heller komme med positive incentiver som backup av musikk-katalogen, gratis synkronisering mellom alle maskinene og enheter man eier osv. Da har man noe som kan konkurrere med gratis.
-
iTunes Music Store har ikke bare et nummer i filene du kjøper. Drar du filen inn i en text editor vil navnet til personen som kjøpte den stå i ren tekst i første linje. Litt lenger ned vil også brukernavnet stå, som ofte er mail adressen til personen.
-
Vannmerking er vel kun mer akseptert fordi ingen har foreløpig fått noe trøbbel pga slike filer på avveie. Den dagen en iTunes-bruker får ett søksmål ifra Apple/Plateselskapet fordi noen brøt seg inn på maskinen og delte filene til verden, blir vel dagen da folk blir redde for iTunes sin vannmerking.
-
I utgangspunktet er jeg i mot DRM, og synes vannmerking er vesentlig bedre for kjøpte produkter. Dessverre ser jeg ikke helt hvordan vannmerking skulle fungere på et leiemarked.
Selv leier jeg en del film via nett (feks CDons On Demand eller Xbox Lives Zune). Begge disse tjenestene har dessverre DRM. CDons tilbud får jeg for eksempel ikke brukt på Linux, da tjenesten krever Windows Media Player. Til tross for denne låsingen til en platform opplever jeg ikke problemet med DRM som så stort ved leie siden man kun skal se/høre filen en gang, eller innen feks 24 timer.
Hvis tilbydere ikke har noen måte å begrense bruken din på, vil hele konseptet om leie forsvinne. Dette er i mine øyne uheldig. Det er for eksempel mange filmer jeg kun har behov for å se en gang. Da foretrekker jeg heller å betale feks 40-50 kroner for å leie enn 100-200 kroner for å eie.
Jeg synes også Kristoffer tar opp et viktig poeng. Videresalg ser ut til å forsvinne med digitaliseringen av innhold. I tillegg til film, kjøper jeg også en del spill via tjenester som feks Steam eller Impulse. Spillene er da bundet til min konto og kan kun brukes av meg på en maskin om gangen, uten noen mulighet for å selge spillet videre. Dette må være en stor fordel for utvikler/distributør da en slik ordning tar livet av brukthandel og medfører at de får inntekter for alle salg. For sluttbrukere betyr det dessverre slutt på byttelån, byttehandel, og videresalg.
-
Takk for alle gode tilbakemeldinger!
Bare for å klargjøre et poeng: Det er ikke slik at jeg foretrekker vannmerking fremfor alt annet. Ideelt sett vil jeg ha digitalt innhold uten både vannmerking og DRM. I denne artikkelen reflekterer jeg imidlertid litt over disse to alternativene og hva som er å foretrekke av pest og kolera.
Alf Tore skrev:
Synes betenkeligheten ved vannmerkning er stor med tanke på at filene kan komme på avveie – for så å kunne bli lagt ut av “fildelere”. Hvem har ansvaret da? Risikerer vi å bli saksøkt av en svært så overrestriktiv og kompromissløs film- og musikkbransje? Selv er jeg for opphavsrett, men personvern er langt viktigere.
Det er et godt poeng som er et av de viktigste ankepunktene mot vannmerking. Personvernet må gå foran kommersielle aktørers interesser.
Kristoffer Egil skrev:
Hvordan blir det da med videresalg av vannmerkede produkter? Det er jo ikke sikkert at jeg ønsker å ha navnet mitt etset inn i et produkt jeg har solgt videre.
Selv om det ikke nødvendigvis er ønskelig bør en nettbutikk som selger digitalt innhold også tilrettelegge for videresalg.
Derimot er det ikke sikkert at videresalg blir like naturlig i fremtiden og den digitale verden som det er i den fysiske.
Joakim skrev:
iTunes Music Store har ikke bare et nummer i filene du kjøper. Drar du filen inn i en text editor vil navnet til personen som kjøpte den stå i ren tekst i første linje. Litt lenger ned vil også brukernavnet stå, som ofte er mail adressen til personen.
Gjør de dette fortsatt? Jeg mener å huske at de startet på denne praksisen, men fjernet flere detaljer da det ble kjent at man kunne hente ut personopplysninger fra filene.
Øyvind skrev:
Dessverre ser jeg ikke helt hvordan vannmerking skulle fungere på et leiemarked.
Pt. klarer jeg dessverre ikke å se hvordan et leiemarked skulle fungere uten DRM, men jeg har ikke gjort meg opp nok tanker om dette emnet ennå. Således ser jeg ikke behovet for vannmerking på utleie.
Spørsmålet for utleie står like aktuelt som for videresalg: Trenger vi det i fremtiden? Når vi først får en digital kopi på datamaskinen vår, kan vi ikke like gjerne kjøpe den og la det bli med det?
-
I artikkelen problematiserer du muligheten for at filer kommer på avveie, og at du dermed uskyldig kan bli mistenkt for å delt filer på en ulovlig måte.
Et poeng jeg synes du glemmer er at du er i din fulle rett innenfor norsk lovverk til å dele filer du har kjøpt med venner. Så dersom vi er venner, du deler en fil med meg på lovlig vis, og jeg så legger den ut på f.eks. Pirate Bay, vil du sitte igjen som syndebukk.
På denne måten kan vannmerking virke avskrekkende for å benytte de muligheten du har for lovlig fildeling, noe jeg mener er uheldig.
Jeg mener også at både ditt eksempel med mistede filer, og mitt eksempel med lovlig fildeling viser at vannmerking er nokså poengløst i utgangspunktet, da vannmerkingen ikke kan gi noen logg over hvordan filen fant veien ut på et fildelingsnettverk.
-
Anders skrev:
Et poeng jeg synes du glemmer er at du er i din fulle rett innenfor norsk lovverk til å dele filer du har kjøpt med venner. Så dersom vi er venner, du deler en fil med meg på lovlig vis, og jeg så legger den ut på f.eks. Pirate Bay, vil du sitte igjen som syndebukk.
Dette har jeg tenkt mye på, men det er et vanskelig tema å behandle digitalt. Hvordan sikrer man at mennesker som ikke har navnet sitt på filene ikke deler de videre? Det snakkes om autoriserte domener, noe jeg pt. ikke er stor tilhenger av. Jeg er heller ikke sikker på hvor stor tilhenger jeg er av vennekopiering, men det er en annen sak.
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Flere artikler
- Selvsagt har jeg noe å skjule
- Myten om multitasking
- New York 2.0
- Standardisert lagring av trafikkdata
- Rekkevidden av GPL
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Alf Tore Meling
26. januar 2010 17.05
Takk for bra innlegg.
Synes betenkeligheten ved vannmerkning er stor med tanke på at filene kan komme på avveie – for så å kunne bli lagt ut av “fildelere”. Hvem har ansvaret da? Risikerer vi å bli saksøkt av en svært så overrestriktiv og kompromissløs film- og musikkbransje? Selv er jeg for opphavsrett, men personvern er langt viktigere.