Martin Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

E-valg

08.04.10

Voting by internet

Foto: Voting by internet av European ParliamentCC-BY-NC-ND 2.0

Norge arbeider med å innføre elektronisk stemmeavgivning over internett, kalt e-valg. I denne anledning reiser det seg en lang rekke tekniske og ideologiske problemstillinger. Jeg vil i denne artikkelen ta opp noen problemer, svarene prosjektgruppen for e-valg har til dem og reflektere litt rundt dem.

Teknologisk kompleksitet

For kyndige er ikke løsningen i seg selv spesielt vanskelig å forstå, selv om kryptografien er kompleks. Derimot er det særdeles vanskelig å forklare løsningens virkemåte til mennesker uten tilstrekkelig IT-kompetanse. Dagens eksisterende valgløsning baserer seg på et system alle forstår; papirbaserte stemmer som kan spores og kontrolleres etter valget.

Et representativt demokrati, som vi har i Norge, baserer seg på tillit til et system som igjen bygger på demokratiske valg. For å ha tillit til et system må man forstå systemet. Øker man kompleksiteten i systemet reduserer man samtidig tilliten til det. Dette må på ingen måte undervurderes og det er viktig at det utføres et grundig informasjonsarbeid om hvordan valgsystemet fungerer, at det er sikkert nok og at etterprøvbarheten er til stede.

Vil løsningen være fri programvare?

Nei. Imidlertid vil all kildekode være gjenstand for innsyn, slik at hvem som helst når som helst skal kunne se kildekoden i løsningen. Det skal videre være mulig å verifisere at kildekoden man selv ser er den samme som er i bruk i løsningen, ved bruk av sjekksummer.

Argumentet for at det ikke er fri programvare er at prosjektet antok at det ville redusere hvor attraktivt prosjektet var for potensielle leverandører. Det er mye som kan sies om en slik beslutning, men jeg er uenig. Det skal i hvert fall legges til at staten står som eier av prosjektet og løsningen, noe som er svært viktig. Dessuten bygger løsningen på fri programvare tvers igjennom.

Hvordan sikrer man demokratiske verdier med løningen?

  • Hvordan vet vi at det er Martin Bekkelund som avgir en stemme når det stemmes elektronisk fra hjemmet?
  • Hvordan vet vi at Martin Bekkelund ikke er utsatt for det man kaller «utilbørlig press»?
  • Hvordan sikrer man at Martin Bekkelund faktisk avgir en stemme til det partiet han selv vil, og ikke selger sin stemme eller stemmer feil under tvang?

Dette er meget viktige spørsmål som er særdeles sentrale for demokratiet.

Kortversjonen er at e-valg ikke reduserer risikoen for noen av problemene jeg her nevner, sammenliknet med papirbasert stemmegivning, slik jeg ser det.

Er Martin Bekkelund Martin Bekkelund?

Ved hjelp av forskjellige autentiseringsmekanismer, koder og tilbakemeldinger via kanaler som SMS skal man redusere risikoen for at det er andre enn Martin Bekkelund som benytter hans stemme. Redusere risikoen. Ikke fjerne den. Med dagens papirbaserte valgordning er det marginal risiko for at andre enn Martin Bekkelund kan møte opp i valglokalet og avgi stemme i hans navn. Med e-valg øker man denne risikoen.

Maktmisbruk og tvang

Forestill deg et hjem der et par lever i et forhold hvor den ene misbruker sin makt over den andre. Det kan være misbruk av makt til å se den fjernsynskanalen vedkommende vil se, til å få middagsretten som ønsket eller i det hele tatt driver hjemmet ved hjelp av for eksempel fysisk maktmisbruk og tvang.

I et slikt parforhold vil den som misbruker makt ikke ha muligheten til å misbruke makten med dagens papirbaserte valgordning. I det den undertrykte parten går inn i stemmelokalet må stemmeavgivningen skje alene. Maktmisbrukeren kan på forhånd gi ordre til den andre parten om å stemme på et gitt parti, men får aldri verifisert om det faktisk skjer.

Med e-valg vil maktmisbrukeren hjemmefra kunne tvinge den andre parten til å avgi stemme til et gitt parti, og samtidig få muligheten til å verifisere at stemmen er avgitt til «riktig» parti.

For å redusere risikoen for utilbørlig press er det lagt inn noen sikkerhetsmekanismer i systemet. Det vil være mulig å avgi stemme flere ganger, og det vil alltid være den siste stemmen som gjelder. Opplever den ene parten å være utsatt for utilbørlig press kan man stemme på nytt senere, når maktmisbrukeren ikke er til stede. Videre vil det være mulig å stemme på den tradisjonelle måten, ved å møte opp i et valglokale og avgi stemme på papir. Det vil da være papirstemmen som gjelder, og den overstyrer elektroniske stemmer.

Kjøp og salg av stemmer

Det snakkes tidvis også om salg av stemmer. At det for deg angivelig er mulig å betale meg en sum penger for å stemme på et gitt parti. Det har angivelig forekommet i Drammen. Å forsøke å kjøpe stemmer er alvorlig nok i seg selv, men det vil for kjøper aldri være mulig å verifisere at jeg stemmer riktig. Idet jeg entrer valglokalet er det jeg og bare jeg som vet hvilken stemme jeg slipper ned i urnen. At dette er en stemme til det partiet du betaler meg for må du bare stole på, men det kan aldri bevises.

Uansett vil problemet fortsatt hvile på individet. Opplever jeg utilbørlig press er det opp til meg å gjøre noe med det, enten ved å stemme på nytt senere eller ved å oppsøke et stemmelokale for å stemme på papir. Dagens papirbaserte system er lagt opp slik at det ikke er opp til individet å sikre sin demokratiske stemme, det er overlatt til systemet. Slik mener jeg også et elektronisk valgsystem må være. Og per i dag er det ikke elektronisk mulig å sikre akkurat dette.

Avsluttende argument er for meg det mest utslagsgivende. Jeg arbeider i IT-bransjen og er teknologioptimist. Jeg tror at IT kan og bør effektivisere en lang rekke statlige oppgaver og prosesser. IT er et verktøy for å løse noen oppgaver og ivareta noen behov. I dette tilfellet skal våre grunnleggende, demokratiske rettigheter og behov ivaretas. De kan vi ikke overlate til tilfeldigheter eller veie opp mot andre fordeler e-valg gir. Våre demokratiske verdier skal aldri være gjenstand for tvil og usikkerhet, eller gi rom for misbruk. Det er derfor jeg mener at e-valg ikke bør innføres på nåværende tidspunkt.

Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at meninger ytret i denne artikkelen er mine personlige og at de ikke er representative for min arbeidsgiver.

28 kommentarer

  1. Godt skrevet! Og jeg er selvfølgelig helt enig med deg i denne saken, jeg skrev selv om problemstillingen for fire og et halvt år siden, ikke like inngående, men med den samme, tunge innvendingen: Vi kan aldri forsikre oss om at valg via Internett er frie og demokratiske.

  2. Hva var egentlig argumentet ditt for at vi ikke skulle ha e-valg? At det ble mer rom for misbruk? Har du ikke begravd dine egne argumenter i artikkelen?

  3. Poengene dine er gode, men jeg er uenig i konklusjonen. Men i stedet for å greie ut om hvorfor akkurat nå (kronglete å taste på mobil), så tenkte jeg foreslå en melllomting: e-valg, men utført i valglokale akkurat som nå. Miljø og tid spart ved opptelling, samtidig som man beholder dagens sikkerhetsregime. Kjøper du den? :)

  4. Lasse skrev:

    Vi kan aldri forsikre oss om at valg via Internett er frie og demokratiske.

    Det finnes noen teoretiske utredninger om hvordan. Men de er akkurat det: teoretiske og slik jeg ser det ikke realiserbare.

    Tormod skrev:

    Hva var egentlig argumentet ditt for at vi ikke skulle ha e-valg?

    Hvis du synes det var vanskelig å abstrahere argumentene er de som følger:

    — Økt kompleksitet reduserer forståelsen for valgsystemet
    — Vi sikrer ikke at rett person stemmer
    — Vi sikrer ikke at en person ikke stemmer under utilbørlig press
    — Vi sikrer ikke at stemmer ikke kjøpes og selges
    — Man overlater tilliten til velgeren og ikke systemet

    Marius skrev:

    Men i stedet for å greie ut om hvorfor akkurat nå (kronglete å taste på mobil), så tenkte jeg foreslå en melllomting: e-valg, men utført i valglokale akkurat som nå. Miljø og tid spart ved opptelling, samtidig som man beholder dagens sikkerhetsregime. Kjøper du den?

    Absolutt! Den harmonerer fullstendig med min egen foreslåtte løsning. Jeg vil fortsatt ha de fysiske papirlappene, men at de med en strekkode skannes idet den slippes i urna og telles umiddelbart. Jeg vil fortsatt ha noe etterprøvbart. I hvert fall med dagens teknologi.

  5. Selv om e-valg ikke sikrer noe av det du skriver, så minsker det heller ikke sikkerheten rundt dette. Jeg tror netto-gevinsten ved å la folk stemme elektronisk er mye større en ulempene. Jeg kan gå med på at det for et svært lite antall situasjoner kan være et slikt maktforhold i et hjem hvor f.eks. kona ikke våger å stemme mot sin manns vilje, selv om han mest sannsynlig ikke en gang vi få vite om det. Men hvordan denne situasjonen endrer seg i negativ retning ved e-valg har jeg vanskelig for å se. Og selv om demokratiske er svært viktig, skal man ikke være så firkantet at en minimal potensiell ulempe skal komme i veien for en stor gevinst.

    Jeg er helt sikker på at valgdeltakelsen vil øke betraktelig, noe som vil gi en solid nettoseier for demokratiet. (Med forbehold om at papirvalg videreføres)

  6. Jeg tillater meg å sette ting litt i perspektiv. Det er våre folkevalgte som setter mange av premissene for samfunnet vi lever våre liv i, enten det er privat eller på jobb. I en liberal rettsstat som Norge har vi «dessverre» alt for lett for å ta vår frihet for gitt. Vi har godt med penger, vi kan bevege oss hvor vi vil og vi kan si og gjøre det som passer oss.

    Tar man noe for gitt er det også lett for å la det bli en hvilepute også i dårligere tider. Derfor er det viktig å lage vanntette og sikre valgsystemer som sikrer demokratiske rettigheter også når tidene endrer seg. Eksempelvis er det i dag er det 70 år siden Tyskland invaderte Norge og vår frihet ble sterkt redusert.

    Skal man gjøre endringer i valgordningen må endringene bli til det bedre, eller som et minimum opprettholde eksisterende sikkerhet og rettigheter. Jeg klarer ikke å forsvare verken bedagelighet eller økt valgoppslutning som argumenter for å redusere sikkerheten til de demokratiske rettighetene.

    Dette handler ikke om å være firkantet, men om å lage robuste systemer for dårlige tider. Jeg tror heller ikke man skal bagatellisere omfanget av de negative faktorene som f.eks. utilbørlig press, med mindre man har konkret statistikk å vise til. Det blir bare spekulasjoner, men vi må forutsette at det skjer.

  7. You won the election, but I won the count.

    Anastasio Somoza, Nicaraguansk diktator

    It’s not the votes that count. It’s who counts the votes.

    Stalin

    I know who I voted for. They also know. But only they know who received my vote.

    Amilcar Brunazo Filho

  8. Klassiske sitater! Takk for at du bringer dem inn i debatten, Harald! :-)

  9. Når det gjeld valdeltaking så har eg enno til gode å sjå ei undersøking der heimesittarar oppgir dårleg tilgjengelegheit som grunn til ikkje å røyste. Ved forrige val hadde vi faktisk to månader på oss til å røyste (alle kommunar hadde minst ein røystestad frå starten av juli, før den ordinære førehandsrøystinga starta i august).

    Grunnane «folk flest» oppgir i formelle og uformelle undersøkingar og fora for ikkje å røyste er at dei ikkje er interesserte i politikk, at dei ikkje veit kven dei skal røyste, at ingen av politikarane er til å stole på uansett. At dei ikkje klarer kome seg til eit vallokale er faktisk ikkje eit reelt problem.

    Når det gjeld e-val så er det greitt med «valgomatar» i val-lokalet, forutsatt at desse òg gir eit papirspor som kan kontrolltellast, og som veljaren kan sjå på før ho putter den i ei urne. Då kunne avvik mellom papirrøystene og dei elektroniske røystene føre til at papiret vert tald det offisielle resultatet, sidan det er det veljaren har kunna kontrollere.

  10. Når det gjeld valdeltaking så har eg enno til gode å sjå ei undersøking der heimesittarar oppgir dårleg tilgjengelegheit som grunn til ikkje å røyste. Ved forrige val hadde vi faktisk to månader på oss til å røyste (alle kommunar hadde minst ein røystestad frå starten av juli, før den ordinære førehandsrøystinga starta i august).

    Det har ikke med dårlig tilgjengelighet å gjøre, det har med tiltakslyst å gjøre. Jeg merker selv at terskelen for å gå å stemme er høy fordi effekten ikke er stor nok for å rettferdiggjøre innsatsen. Latskap? Ja, men jeg hadde aldri vurdert å ikke stemme dersom jeg kunne gjort det på nett.

  11. Bra innlegg. Jeg er også blant skeptikerne til e-valg hjemmefra, blant annet av de samme grunnene du nevner. I tillegg er jeg litt gammeldags i den forstand at jeg mener at selve valghandlingen også skal være litt høytidelig. Det å sitte med en laptop er ikke det samme som å møte opp i et valglokale og avgi sin stemme. Det må gjerne være e-valg i selve valglokalet, man kan godt stemme elektronisk inne i avlukket, men jeg synes det er viktig for legitimiteten til et valg at velgerne går alene bak et forheng og stemmer helt anonymt og uten noen mulighet for utilbørlig press.

  12. @Paul Chaffey Ser gjerne at folk også tar på seg skjorte og pusser skoene :)

    Et demokratisk valg handler om at en størst mulig del av befolkningen deltar, og at de stemmer på det partiet de etter sin egen overbevisning føler er riktig. Slik jeg ser det, er alt annet sekundært. Jo flere som stemmer, jo høyere er legitimiteten. (Det betyr selvfølgelig ikke at 100% valgoppslutning i et diktatur er demokratisk, men vi kan faktisk være pragmatiske nok til å erkjenne at Norge er ganske langt unna på både diktatur og stasi.)

    Om en gruppe mennesker på 1000 personer i dag har 50% deltakelse, vil jeg si at om man kan gjøre endringer i systemet som medfører 250 flere stemmer, men hvor samtidig to stemmer blir «uriktige» grunnet press, vil dette føre til et demokratisk sett mer korrekt resultat.

    Om e-valg vil gi en økt oppslutning på 50%, eller om så mye/lite som 2 av 750 stemmer er gitt under press blir selvfølgelig spekulasjoner fra min side. Jeg vil tro at økningen i «press»-stemmer vil være så liten at det blir demokratisk neglisjerbart ift økt total oppslutning.

    (Jeg vil samtidigg skyte inn at brukervennligheten i dagens valgsystemet er langt unna optimal, og at det godt kan tenkes at e-valg gjøre det lettere for folk å stemme slik de ønsker.)

    • Om en gruppe mennesker på 1000 personer i dag har 50% deltakelse, vil jeg si at om man kan gjøre endringer i systemet som medfører 250 flere stemmer, men hvor samtidig to stemmer blir “uriktige” grunnet press, vil dette føre til et demokratisk sett mer korrekt resultat.

      Men det har seg sånn at de 2 som avgir stemme under press er en minoritet som står svakere stilt en de 250. Derfor må vi sikre de i å uttale seg, i en rettstat er det helt essensielt å sikre minoriteten. Ellers vil de bli overkjørt av majoriteten, noe som undergraver demokratiet.
      I en tenkt situasjon der man veier opp verdien av stemmer på denne måten vil føre til at de som bryr seg, føler seg undertrykt og som har noe å si (minoriteten) vil bli overkjørt av flertallet (majoriteten) som har det bra og allerede er representert.

  13. Magni skrev:

    Grunnane “folk flest” oppgir i formelle og uformelle undersøkingar og fora for ikkje å røyste er at dei ikkje er interesserte i politikk, at dei ikkje veit kven dei skal røyste, at ingen av politikarane er til å stole på uansett. At dei ikkje klarer kome seg til eit vallokale er faktisk ikkje eit reelt problem.

    Det høres plausibelt ut. Det gir noen signaler som jeg kommer tilbake til lenger ned i denne kommentaren.

    Tormod skrev:

    Det har ikke med dårlig tilgjengelighet å gjøre, det har med tiltakslyst å gjøre. Jeg merker selv at terskelen for å gå å stemme er høy fordi effekten ikke er stor nok for å rettferdiggjøre innsatsen. Latskap? Ja, men jeg hadde aldri vurdert å ikke stemme dersom jeg kunne gjort det på nett.

    Jeg er enig i denne betraktningen. Mye kan menes om hvorfor situasjonen er slik, men det vitner uansett om at vi har det meget bra her i Norge. Når ting er bra er det ikke alle som ønsker å engasjere seg i et system som de opplever som bra. At ting er bra betyr imidlertid ikke at alt er optimalt, derfor mener jeg det er viktig å engasjere seg.

    Å stemme på valgdagen er den aller enkleste forsikringen for at vi skal fortsette å ha det like bra i fremtiden, uansett hvilket parti vi stemmer på.

    Paul skrev:

    I tillegg er jeg litt gammeldags i den forstand at jeg mener at selve valghandlingen også skal være litt høytidelig. Det å sitte med en laptop er ikke det samme som å møte opp i et valglokale og avgi sin stemme.

    Jeg er enig. Det er selvfølgelig kun spekulasjoner fra min side, men jeg tror mengden «tilfeldige» stemmer vil øke med e-valg, da sjansen for at man stemmer mer tilfeldig kan øke ved å venstrehåndsstemme hjemme.

    Gunnar skrev:

    Om en gruppe mennesker på 1000 personer i dag har 50% deltakelse, vil jeg si at om man kan gjøre endringer i systemet som medfører 250 flere stemmer, men hvor samtidig to stemmer blir “uriktige” grunnet press, vil dette føre til et demokratisk sett mer korrekt resultat.

    Det kan man hevde, men jeg klarer allikevel ikke å se hvordan det rettferdiggjør at man åpner for muligheten for utilbørlig press. Et valgsystem skal være vanntett og robust, det skal ikke under noen omstendigheter levne tvil om hvorvidt en eneste stemme er avgitt under feil premisser. Dette er et uomtvistelig og prinsipielt viktig poeng ved demokratiet. Teknologi skal bidra til å løse problemer og oppgaver, ikke innføre flere. Som et minimum må teknologien videreføre det systemet vi allerede har.

    Jeg vil samtidigg skyte inn at brukervennligheten i dagens valgsystemet er langt unna optimal, og at det godt kan tenkes at e-valg gjøre det lettere for folk å stemme slik de ønsker.

    Jeg er enig i at brukervennligheten rundt dagens valgsystem har forbedringspotensiale, men det kan enkelt løses uten at e-valg er den eneste løsningen. E-valg blir sånn sett et skritt frem og to tilbake.

  14. I dag har Anne Siri publisert en kronikk hos Minerva om samme tema, under tittelen «Hvorfor jeg sier nei til e-valg».

  15. Marianne Riise i Kommunal- og regionaldepartementet har kommentert Martins blogginnlegg, se http://www.e-valgbloggen.no

  16. Ragnhild skrev:

    Marianne Riise i Kommunal- og regionaldepartementet har kommentert Martins blogginnlegg, se http://www.e-valgbloggen.no

    Flott! Ettersom jeg har tatt opp temaet til debatt her, og hun kommenterer de meningene jeg presenterer her, velger jeg å også gjengi kommentaren hennes her, samt besvare den der jeg ser det som hensiktsmessig.

    Marianne skrev:

    Du gir et reflektert innspill i debatten på nettsiden din.

    Jeg har lyst til å minne om at dette ikke er et forsøk for å effektivisere valget! Vi gjør det heller ikke for å øke deltagelsen, selv om vi blir svært glade dersom det skulle vise seg at så skjer. Vi gjør det for å bedre tilgjengeligheten. Det er faktisk et problem for mange både å få kommet seg til et valglokale og å få avgitt hemmelig stemme i avlukket i valglokalet. Mange velgere må be om hjelp. Denne gruppen kan nå kanskje for første gang oppleve å få stemme helt på egenhånd uten å måtte be om hjelp. Vi har over 3,5 millioner stemmeberettigede her i landet. Det er en krevende oppgave å tilrettelegge på en god måte slike at alle kan få utøve sin rett til å stemme. Derfor må vi tilrettelegge på flere måter!

    Det synes jeg er et prisverdig tiltak. Også denne gruppen mennesker har krav på å få stemme. Imidlertid synes jeg man svekker demokratiske rettigheter ved å løse problemet på denne måten. Man løser kanskje problemet spesifikt for denne gruppen, men man innfører samtidig økt mulighet for misbruk, slik jeg påpeker i selve artikkelen.

    Jeg kjenner ikke detaljene til hvorfor disse menneskene ikke kommer seg til valglokalet, men det slår meg som langt mer heldig for valgsystemet om man heller hadde utarbeidet målrettede tiltak spesifikt for denne velgergruppen. Det offentlige har tilgjengelighetskrav for f.eks. bygninger, og jeg ser det som helt naturlig at disse kravene får ekstra fokus i perioden valglokalene har åpent. I tillegg bør man kanskje vurdere spesielle ordninger utarbeidet for dem som er 100 % immobile.

    Enkelte uttaler seg svært kategorisk og mener at det å stemme hjemmefra strider mot demokratiske prinsipper. Som valgmyndighet skal vi “legge forholdene til rette for” hemmelig stemmegivning. Det er delte meninger, både nasjonalt og internasjonalt, om hvor langt kravet strekker seg. Til syvende og sist er det den europeiske menneskerettighetsdomstolens synspunkter som vil være utslagsgivende. De mener for eksempel at kravet ikke kan tolkes så strengt at det forutsetter at myndighetene skal garantere absolutt hemmelighold. Den enkelte velger har også en del av ansvaret. Ved papirvalg kan vi heller ikke garantere absolutt hemmelighold. Ellers er det vert å merke seg at domstolen i en sak har uttalt følgende “the Convention is a living instrument which must be interpreted in the light of present-day conditions”.

    Jeg liker ikke å se på meg selv som kategorisk. Jeg er motstander mot e-valg slik løsningen foreligger per i dag, men det betyr ikke at jeg er motstander dersom ny og bedre teknologi lukker hullene jeg her har omtalt.

    Du trekker frem Den europeiske menneskerettighetsdomstolens synspunkter. Det er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som er dømmende makt for Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som Norge har forpliktet seg til å følge «som et minimum», som det heter. Som et minimum. Som en demokratisk velferdsstat som Norge mener jeg vi bør strekke oss vesentlig lenger enn hva EMK legger til grunn.

    Det betyr ikke at jeg mener at myndighetene må garantere for absolutt hemmelighold. Derimot mener jeg at man ikke trenger å redusere hemmeligholdet når man innfører en ny valgordning, slik man gjør med dagens foreslåtte løsning.

    Teknologi gir oss mye godt og løser og forenkler mange oppgaver for oss. Men det er lov å erkjenne at teknologi ikke alltid er svaret på alle oppgaver som trenger å bli forenklet. E-valg er et slikt eksempel, i hvert fall slik løsningen foreligger i dag. Hvis målet er å øke tilgjengeligheten for en gruppe med særskilte behov hadde jeg heller konsentrert innsatsen min om denne målgruppen spesifikt, fremfor å øke usikkerheten rundt den valgsystemet.

  17. Det var nok ikke min mening å beskrive deg som kategorisk, Martin. Som sagt synes jeg du gir meget reflekterte innspill i debatten. Ellers kan jeg love deg at det gjøres mye for å sikre både tilgjengelighet til valglokaler og tilrettelegging inne i alle de 3000 valglokalene vi har her i landet. Men vi gjør flere ting samtidig! Og så synes jeg faktisk at vi må prøve ut elektronisk stemmegivning i praksis. Det er mye synsing og spekulasjoner om hva som skjer hvis vi åpner for å stemme i det vi kaller ukontrollerte omgivelser i større skala enn det som er mulig i dag. Og det er jo ikke så rart, siden vi har liten praktisk erfaring med denne måten å stemme på. Men det bør som sagt prøves ut og ikke minst evalueres grundig, før Stortinget bestemmer hva som skal skje videre.

  18. Marianne skrev:

    Det var nok ikke min mening å beskrive deg som kategorisk, Martin. Som sagt synes jeg du gir meget reflekterte innspill i debatten.

    Takk for det! :-)

    Og så synes jeg faktisk at vi må prøve ut elektronisk stemmegivning i praksis. Det er mye synsing og spekulasjoner om hva som skjer hvis vi åpner for å stemme i det vi kaller ukontrollerte omgivelser i større skala enn det som er mulig i dag. Og det er jo ikke så rart, siden vi har liten praktisk erfaring med denne måten å stemme på.

    Enkelte ting trenger man ikke erfaring for å finne ut om vil skje. Enkelte ting vil man heller ikke finne ut med erfaring. Utilbørlig press faller med stor sannsynlighet inn i denne kategorien.

    Førstkommende tirsdag klokken 14.00-16.00 er det åpen forelesning ved UiO om e-valg, under tittelen Can we trust electronic voting?. Gjesteforeleser fra Nederland, som jeg kjenner til fra før, hvor de har forbudt e-valg ved lov. To av årsakene jeg kjenner fra Nederland er (1) at man ikke kan verifisere at kildekoden man selv har kontrollert faktisk er den som er i bruk og at (2) man øker risikoen for utilbørlig press.

  19. FYI, forelesningen ved ifi/UiO med tittelen «Can we trust electronic voting?», som Martin henviser til ovenfor, ble dessverre avlyst :-(

    (Jeg gjetter på at det har med Eyjafjallajökull å gjøre)

  20. Enig med deg, Martin. E-valg er langt fra sikkert nå – og jeg tviler på at det noensinne vil bli det. Ettersom valget er en av de viktigste grunnstenene i demokratiet bør vi være veldig forsiktige med å tukle med det.

    Etter min mening er det altfor enkelt å endre programvare til egen fordel, selv med sikkerhetsjekker. Dessuten regner jeg med at stemmeopptellingen vil foregå elektronisk og sentralt. Der kan bare et fåtall sjekke at alt er i orden.

    Et annet problem er at kunnskapen om IT-sikkerhet er laber i befolkningen forøvrig. Dette gjør e-valg til et enormt demokratisk problem, da en stor andel av de som stemmer trolig ikke kjenner til de ulike metodene man kan kontrollere et slikt system.

    Nei, hold valgene åpne i lyse dagen (unntatt stemmegivningen selvfølgelig), hvor man fysisk kan sjekke at alt foregår som det skal.

  21. Selv om jeg vil si det er fint med sunn skepsis ser jeg mye av det som er sagt her som bakstreversk.

    Mye av det offentlige kommuniseres allerede problemfritt via internett, jeg ser ikke helt hvordan papir eller personlig oppmøte skulle bøte på noe som helst ift. sikkerhet da det er like enkelt å true frem/kjøpe stemmer og forfalske identiteter i et valglokale som på internett. Å kunne levere stemme på nettet er en naturlig følge av utviklingen så langt.

    • Det er naturlig å tenke stemmegivning over internett som en naturlig fortsettelse av digitaliseringen av offentlige tjenester. Det betyr imidlertid ikke at det er smart fordi det er mulig.

      Selvsagt er det mulig å lage en løsning som er sikker nok, men det løser allikevel ikke problemene jeg adresserer i selve artikkelen.

      Du skriver at det er like enkelt å true eller kjøpe stemmer i et valglokale som på internett. Det er feil. Med internettbasert stemmegivning kan den som truer frem eller kjøper en stemme verifisere at den som stemmer faktisk stemmer i tråd med det som trues frem eller kjøpes. Det kan man ikke i et valglokale, ettersom det ikke er lov å være mer enn én person i valgavlukket om gangen. Den som truer frem eller kjøper en stemme i et valglokale kan således ikke være med inn i selve avlukket for å verifisere at det stemmes i tråd med det som er truet frem eller kjøpt.

      Som teknologientusiast og -optimist skulle jeg selvfølgelig ønske at det var mulig å sikre demokratisk stemmegivning over internett. Det er det imidlertid ikke, noe mange andre land har innsett og dermed forkastet. Dette handler om å være teknologirealist, ikke om å benytte teknologi for alt det er verdt. Jeg forstår at enkelte kan oppfatte det som bakstreversk, men sett i lys av ovennevnte argumenter er det viktig å kunne erkjenne at teknologi ikke kan løse alle samfunnsutfordringer. Heldigvis.

  22. Idag ble det kjent at Stortinget sier nei til e-valg. Mer informasjon finnes på Stortinget.no. Kritikk nytter!

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Martin Koksrud Bekkelund

Martin Bekkelund

Bekkelund.net er en blogg av Martin Koksrud Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn Flickr Vimeo GitHub Google+ SlideShare Martin Bekkelunds RSS-kanal

Søk

© 1995-2014 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt