Martin Bekkelund

Denne helgen avholdt Høyre sitt landsmøte, hvor blant annet Høyres standpunkt til Datalagringsdirektivet (DLD) ble diskutert. Merethe Baustad Ranum gjør en god jobb med å referere debatten.

Hvor ble det liberalkonservative Høyre av?

Det overrasker meg at Høyre, et selvproklamert liberalkonservativt parti som liker å fremstå som tilhengere av individuell frihet og personvernet, har så mange tilhengere av DLD. Jeg tillater meg å fundere over hvor liberalkonservative de faktisk er, da jeg antar at Høyre har sin mengde mennesker som mener at mer overvåking er en god idé.

DLD, slik det fremstår i dag, fungerer ikke. Man overvåker de uskyldige, mens de man ønsker å ta går fri, og risikoen for misbruk av unødvendig lagrede data øker dramatisk.

Motiver for et ja til DLD

Med dette i bakhodet mistenker jeg mange av DLD-tilhengerne i Høyre for et av to alternativer:

• De mangler kompetanse om detaljene i DLD
• De har andre motiver for å stemme ja til DLD

Hva gjelder det andre alternativet, er det nærliggende å tro at Høyre vil bruke et ja til DLD som et viktig kort i forhandlinger med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet får flertall til innføring av DLD i norsk rett med et ja fra Høyre, og hva Høyre vil få i retur kan man bare spekulere i.

Jeg vet ikke hva som er verst. At man som ansvarlig politiker og folkevalgt mangler kompetanse til å utføre sitt virke, eller at man fører vikarierende argumenter i en så viktig sak som DLD.

Helt sikkert er det i hvert fall at Høyre ikke bygger tillit med inkompetanse og vikarierende argumenter, verken hos medlemmene eller velgerne.