Om Martin
Martin liker
Storebror dreper!
26.09.10 • 29 kommentarer
«Storebror dreper!» er tittelen på en gratis liten bok av Bård Larsen. Temaet er totalitarisme, om hvordan regimer på ytterste høyre eller venstre kant i politikken gjennom tidene har tatt livet av over hundre millioner menneskeliv.
Illustrasjon: Fra boken
Bård Larsen er historiker tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og formidler historien fra de mest kjente totalitære regimene og diktatorene gjennom nyere historie, blant annet Lenin og Stalin i Russland og Sovjetunionen, Hitler i Tyskland, Mao i Kina, Castro og Guevara på Cuba, Stasi i Øst-Tyskland, samt Nord-Korea og Kambodsja.
For meg er det vanskelig å forstå hvordan man som nazist, kommunist eller sosialist kan stå inne for en politikk som har tilknytning til de grusomme handlingene som beskrives i boken.
I dagens frie Norge tar vi ofte friheten for gitt. Det er derfor både interessant og nyttig å lese om andre steder i verden — både tidligere og nå — som ikke har den samme friheten vi har.
Boken er på drøyt 100 sider og er så lettlest at du blir ferdig i løpet av et par kvelder. Du kan bestille den på papir, eller laste den ned gratis fra nettet som PDF.
29 kommentarer
-
-
Hva er det du er skuffet over, Anna? Hvilke omtalte regimer er det du mener ikke er eller var sosialistiske eller kommunistiske?
Jeg lister her opp omtalte land og personer, samt refererer til Wikipedia:
Lenin: kommunist
Stalin: kommunist
Hitler: nazist
Mao: kommunist
Castro: kommunist i en sosialistisk ettpartistat
Guevara: Marxist
Stasi: sosialistisk
Nord-Korea er en selvproklamert sosialistrepublikk
Pol Pot i Kambodsja: kommunist
-
-
Jeg skjønner hva Anna mener, Martin. Det er ikke kommunismen som rettferdiggjør de metodene disse diktatorene har brukt, men deres eget syke hode. Dette er folk som baserer seg på kommunismen, men som (som det også står skrevet i boken) ender opp med totalitære og voldelige regimer, fordi kommunisme har vanskelig for å fungere i et samfunn hvor folk er forskjellige.
Eller er du uenig?
-
For å legge til det: de som kaller seg sosialister, og som støtter ethvert regime som utøver maktmisbruk og undertrykking “basert” på sosialisme eller komunisme, er ikke sosialister. De er komplett blinde
-
Nei, det er klart, maktmisbruk på den måten det skildres i boken er ingen del av verken kommunismen eller sosialismen. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke finnes en eneste vellykket implementering av kommunistisk politikk — alle ender i en tragisk utgang, slik boken beskriver. Videre definerer Nord-Korea seg som en sosialistrepublikk, så kan man jo diskutere riktigheten i det. Det slår meg ikke som mye sosialistisk.
Men hvorfor er det ingen som kommenterer nazismen, forresten, bare sosialismen og kommunismen?
-
Videre definerer Nord-Korea seg som en sosialistrepublikk, så kan man jo diskutere riktigheten i det. Det slår meg ikke som mye sosialistisk.
Personlig syns jeg det ikke er så mye å diskutere. Nord-Korea kan definere seg som hva de vil (som alle andre diktator-land), men har aldri vært i nærheten av å være et sosialistisk land.
Men hvorfor er det ingen som kommenterer nazismen, forresten, bare sosialismen og kommunismen?
Grunnen til at jeg ikke nevnte nazismen var de grunnleggende forskjellene på disse ideologiene. Nazismen er basert på at enkelte raser er overlegne, og at andre raser er totalt verdiløse. På den måten er ikke nazismen misforstått eller “mislykket”, slik sosialismen og komunismen ofte blir.
-
-
-
-
Dette var et lavmål, både fra Civita og deg. Historisk og politisk er boka en vits, men dette gidder jeg ikke å bruke tid på å dokumentere. Men: Å sette noen f.eks. regjeringspartiet SV (jepp, de er sosialister) i samme bås som noen av historiens verste diktarorer er hersketeknikk (#5) og lavmåls retorikk jeg faktisk trodde du var for god for.
-
Jeg blir, for å være helt ærlig, litt lei meg når jeg får slike anklager, Jan Frode. Hva tror du at du oppnår med en slik kommentar, bortsett fra at jeg blir lei og irritert? Hadde du enda bare tatt deg bryet med å forklare hvorfor, så hadde det vært så mye enklere å føre en saklig debatt rundt temaet jeg ønsker å fokusere på.
Jeg forventer at det ikke skjer igjen.
-
Du fortjener en forklaring. Hele innlegget baserer seg på en retorisk uskikk som kalles guilt by association. Dette er jo akkurat samme retoriske stil som jeg forstår gjengen fra Manifest blir anklaget for i innlegget ditt Oslo Freedom Forum?
Du skjærer sosialister under samme kam som nazister, kommunister og en hel gjeng med krigsforbrytere og diktarorer. Beklager at jeg ble provosert, men jeg skjønner fremdeles ikke vitsen med innlegget ditt. Jeg skjønner dog at Civita ønsker å spre en skittpakke for å sverte den sittende regjeringen og andre på venstresiden.
-
Hvis det er noe du ikke skjønner, så foreslår jeg at du heller tar deg bryet med å spørre, fremfor å anklage både meg, Civita og Bård Larsen ved Holocaust-senteret for å være lavmål. Det er lite konstruktivt og bidrar ikke positivt til debatten.
Forklar gjerne hvorfor du mener at en bok om totalitarisme er «en skittpakke for å sverte den sittende regjeringen og andre på venstresiden». Intensjonen med boken er godt dokumentert innledningsvis. Jeg siterer hele forordet:
Høsten 2007 gjennomførte Civita en undersøkelse om unge menneskers kunnskap om og holdninger til kommunismen og nazismen. Undersøkelsen av- dekket store forskjeller i hva ungdom vet om disse ideologiene og følgene av dem. Nazismens forbryt- elser viste seg å være langt mer kjent enn forbrytels- ene begått i kommunistiske regimer. Nesten alle kjente til Auschwitz mens et stort flertall ikke kjente til Gulag-leirene i Sovjetunionen, kollektiviseringen under Stalin eller følgene av ”Det store spranget” i Kina under Mao. Dette ga oss ideen til denne lille boken.
For Civita er det et mål å bidra til opplysning om viktigheten av den liberale rettsstaten, demokrati og menneskerettigheter. Ideer har konsekvenser og totalitære ideer er like ille – enten målet er det kom- munistiske klasseløse paradis eller nazistenes rase- rene tusenårsrike.Jeg leser direkte av teksten at dette ikke handler om verken venstre- eller høyresiden, men venstre- og høyresiden, noe som gjenspeiles i bokens innhold. Hvis du velger å tolke det annerledes, får det stå for din regning, og jeg forventer at du tar det bryet med å utdype det skikkelig, med en høflig og respektabel tone.
-
Du skriver …
For meg er det vanskelig å forstå hvordan man som nazist, kommunist eller sosialist kan stå inne for en politikk som har tilknytning til de grusomme handlingene som beskrives i boken.
…dermed er listen for debatten lagt. Er dette altså høflig og respektabelt? Er disse komplekse historiske begrepene godt forklart i bloggposten din? Er de det i boken? Nei, de er ikke det. Dermed kan du vel heller ikke forvente all verdens av kommentarene, hm?
-
Som jeg akkurat skrev til Magnhild, tar jeg selvkritikk på sitatet du viser til, korrigerer meg selv og beklager hvis du føler deg støtt.
Det gir allikevel ingen åpning for at vi begge ikke skal kunne diskutere på en sivilisert måte, så kan vi heller være uenige i hvor tilstrekkelig bokens formidling av innholdet i de omtalte ideologiene er.
Med dette håper jeg vi kan sette punktum for videre metadebatt.
-
-
-
-
-
Nå er vel ikke SV særlig sosialistisk lenger, i hvert fall ikke i praktisk politikk. De fører en pragmatisk, sosialdemokratisk politikk, som så mange andre her i landet. Så her trenger ingen å bli satt i “bås”, med mindre de vil det selv.
Jeg vil gjerne se dokumentasjon på at poka er en historisk og politisk vits! Dét ville vært en interessant kommentar.
Boka viser hvordan fagre illusjoner om det perfekte samfunn er nødt til å ende med undertrykkelse, i det samme noen ikke ønsker å være en del av illusjonen. Det er ikke plass til den som ikke ønsker å være en av Ches “hombre nuevo”, da slike avvik ville undergrave hele prosjektet.
-
Det tar for lang tid å gå inn i dette skikkelig, men ett åpenbart problem med boka er f.eks. avgrensingen til totalitære regimer.
Hva med alle massakre og overgrep som er begått av ideologier som ikke er “totalitære”? Sjekk ut f.eks My Lai, Moro-crater, Sbrenica og Sabra og Shakila-massakrene. Den systematiske utryddelsen og interneringen av indianerne i USA. Kan man forklare disse med enkeltgrupper som handler på egen hånd, eller er de del av et større system? Hva med Guantenamo?
Hva med den politiske overvåkningen i Norge fra 50-90-tallet, sanksjonert av CIA og den til enhver tid sittende regjering?
Boka er ren politisk propaganda, omtrent like mye verdt som filmene til Leni Riefenstahl. Den er lagd for å bekrefte og styrke et nyliberalt verdensbilde, og å påvirke de uopplyste massene.
-
Hvis du ikke har tid til å forklare poengene dine skikkelig, foreslår jeg at du avstår fra debatten. Tar du deg ikke bryet med å forklare utfyllende, ender du opp med å bli misforstått og folk blir bare irritert på deg. Det er ingen av oss tjent med. Du er hjertelig velkommen til å debattere her, og jeg setter stor pris på alle som tar seg tid til å bidra til et utvidet perspektiv på det som diskuteres — deg inkludert.
Uansett, avgrensing av totalitarisme er uansett et interessant tema. Jeg er på ingen måte ekspert på området, men jeg vil absolutt påstå at det er vesentlig forskjell på regimer (som boken omtaler) og hendelser (som du henviser til i forrige kommentar). Jeg forsøker på ingen måte å rettferdiggjøre verken massakre, internering av folkegrupper eller andre inhumane hendelser, men jeg kan ikke forstå at de faller under bokens tema; totalitarisme og totalitære regimer.
Hvis du mener det er negativt at boken forsøker å «bekrefte og styrke et nyliberalt verdensbilde», så hadde jeg satt pris på noen ord om hvorfor du mener det er negativt.
-
Hvis du mener det er negativt at boken forsøker å «bekrefte og styrke et nyliberalt verdensbilde», så hadde jeg satt pris på noen ord om hvorfor du mener det er negativt.
Vi har en rekke land i Europa som har ført en nyliberal politikk i mange år. Ta f.eks. Frankrike og Italia. I begge disse landene er arbeidsledigheten høy, fertiliteten er lav, og finanskrisen har hatt store konsekvenser fordi mye av økonomien i landet har vært basert på “korthus-basert” finansvirksomhet. De sosiale forskjellene er økende, og stadig flere lever på feil side av fattigdomsgrensa. Hvis liberalismen er så bra, hvorfor går det så elendig i disse landene? Og hvorfor klarer ikke de “frie” mediene i disse landene å lansere en helhetlig kritikk av disse regimene? Har du en idé?
Politikken er et spill, Martin. Du blogger vanligvis svært bra og interessant. Ikke la deg bli brukt som en brikke i ren politisk propaganda fra Civita.
-
Italia og Frankrike er kanskje “nyliberale”, sammen med Hellas, Storbritannia, USA og andre tungt forgjeldede land. Denne “nyliberalismen” må på ingen måte blandes sammen med liberalisme. Den er derimot en samrøre av politikk og butikk, hvor statsinteresser er sterkt sammenvevde med interesser i det private næringsliv. Jeg er helt enig i at dette er korthus-basert politikk som sannsynligvis må bryte sammen på et tidspunkt. Det som da vil skje er at man får en tung periode med svak økonomi, stor arbeidsledighet, sosial uro og redusert materiell levestandard. Dette vil forhåpentligvis tvinge frem reformer som sikrer mindre samrøre, mindre gjeldsfinansierte offentlige utgifter, og mer fritt næringsliv – slik at man igjen kan skape arbeidsplasser og tjene penger.
Eksempler på at kapitalisme funker: Den “vestlige verden” (i mangel av et bedre ord) har på to hundre år gått fra å være skitten, fattig og sulten til at langt de fleste lever i en velstand man bare kunne drømme om før noen fant på kapitalisme. Man kan selvsagt drømme om en fortid der man levde av det man klarte å jakte, fange, finne eller dyrke på gården sin, men sannheten er at de færreste av oss kunne tenke oss å gå tilbake. De største utfordringene for dagens økonomiske verdensordning er å sørge for at alle får velstandsvekst, også de fattigste landene i verden. Heldigvis ser det nå endelig ut til at også “Sub-saharan Africa” har kommet seg opp på en stabil og positiv vekst, det har i hvert fall vært tilfelle de siste ti årene. Jeg tror neppe det er drevet av vår godhet i bistandsprosjekter, men heller gjennom at det endelig er noen som tør å investere i kontinentet.
Å kalle denne bloggen for en del av et politisk spill i regi av Civita er i beste fall å overvurdere Civita. Civita består av fem fast ansatte og noen “løsarbeidere” som skriver om tema som opptar dem. Ærlig talt. Vær uenig i det du er uenig i, men ta ballen, ikke mannen.
-
Civita er en tankesmie, opprettet for å påvirke og sette dagsorden. Martins blogg har mange lesere. Han har nå tatt selvkritikk på noen av formuleringene i innlegget, og det er ok.
-
Jeg er godt inneforstått med Civitas mandat og aktiviteter — det er tross alt en tankesmie som representerer mine egne verdier langt på vei. Det er hyggelig at du ikke ønsker at jeg skal fungere som mikrofonstativ for politiske tankesmier, men jeg har altså en godt utviklet kritisk sans for hva jeg selv mener er rett og galt.
Som du kan lese i overskriften til denne bloggen, er det «En blogg om IT, politikk og friluftsliv». At jeg innimellom derfor skriver om annet enn teknologi bør derfor ikke komme overraskende på noen.
Ellers har Anne Siri gjort en god jobb med å forklare forskjellen på nyliberalisme og liberalisme.
-
-
-
-
-
-
-
-
Eg har fulgd bloggen din i nokre år. Eg har blitt oppdatert, lært nye ting, og eg spesielt likt det du har skrive om datalagringsdirektivet. Eg har referert til “Martin Bekkelund skreiv noko skikkelig kult om … – gå og les” i diskusjoner med kollegaer og venner. Eg har ikkje turt å skriva kommentar før, så dette blir første og siste gong.
Du har verka som ein oppegåande samfunnsengasjert og kunnskapsrik person, som behandler politiske motstandere med respekt. Og derfor har eg respektert deg – sjølv om eg ikkje nødvendigvis er einig med deg.
Då eg las “For meg er det vanskelig å forstå hvordan man som nazist, kommunist eller sosialist kan stå inne for en politikk som har tilknytning til de grusomme handlingene som beskrives i boken.”, trudde eg at du tulla, då du bekrefta at du ikkje tulla – mista eg den resepekten. Eg håpte du flåste, men det viste seg at du var heilt seriøs.
Eg kjenner kommunistar og sosialistar som synes Cuba er ein fin plass. Eg kjenner folk som kaller seg kommunistar som syntes at Sovjet var eit fint prosjekt – eg kaller dei ikkje kommunistar.
Ut over det, kjenner eg ikkje kommunistar eller sosialistar eller marxistar som står inne for politikken som dei totalitære diktaturene du nemner stod og står inne for – og kvifor skulle dei det? Sjølv om desse totalitære diktaturene har kalla seg sjølv sosialistiske – så har dei jo ikkje vore det!? Så kvifor er det vanskelig for deg å forstå at kommunistar og sosialistar er kommunistar og sosialistar? Fred, fridom og alt gratis (verkeleg ikkje totalitære overgrep) er den vanlegaste tolkinga norske kommunistar og sosialistar har av det klasselause samfunnet.Så, eg slår opp med bloggen din – ikkje stort tap for deg kanskje, men stort tap for meg, derfor har eg behov for å gi tilbakemelding. Uendelig antikudos.
-
Du kan ha rett i at det er grunn til å kritisere måten høyresiden av og til bruker stråmann-argumentasjon mot venstresiden. “Du er sosialist, ergo er du Mao” er selvsagt en akkurat like tåpelig beskyldning som “du støtter kapitalismen, ergo er du Pinochet”.
Men. Sosialismen, såvidt jeg har forstått den (korrigér meg gjerne) har som mål at vi skal yte vårt beste, samle resultatene av vårt felles arbeid og dele det ut igjen etter hva folk har behov for. Og det er dette som i hvert fall for meg er kjernen til å forstå hvorfor det ikke finnes et eneste vellykket sosialistisk land i verden, mens det finnes en rekke i hvert fall delvis vellykkede kapitalistiske land. Et av selve grunnbegrepene i sosialismen er at man har rett til å ta noe fra noen og gi til noen andre, uten deres eget samtykke.
Jeg kjenner også mange utrolig sympatiske kommunister og sosialister som tar sterk avstand fra diktaturer, og tror på ingen måte de står inne for det gale diktatorer finner på. Problemet er at en sosialistisk politikk betyr at man kan ta fra noen og gi til noen andre (ja, det er sågar hele poenget). Og så fort man får på plass et regelverk som tillater dette, så skal det utrolig mye til for at ikke noen benytter seg av dette for å skaffe seg egne fordeler. Dermed forvitrer systemet.
Som alle andre står du selvsagt fritt til å lese de blogger du vil. Men det er jo litt trist om begrunnelsen for å slutte å lese noe er at man er uenig i én (kanskje litt sleivete) setning i én post. Det gjør lite for å skape bedre forståelse mellom folk. For eksempel vil jeg gjerne (og jeg mener det ikke sleivete) høre mer om hvordan kommunister og sosialister (de som ikke støtter undertrykkende regimer) vil oppnå “Fred, fridom og alt gratis”.
-
Hei Magnhild,
Aller først vil jeg starte med å ta selvkritikk på sitatet du trekker frem, dette:
For meg er det vanskelig å forstå hvordan man som nazist, kommunist eller sosialist kan stå inne for en politikk som har tilknytning til de grusomme handlingene som beskrives i boken.
Jeg ser at det er dårlig formulert og ikke reflekterer hva jeg mener på en riktig måte.
Det jeg forsøker å formidle er at man i det øyeblikk man velger å ta et politisk standpunkt ved å tilkjennegi seg som enten nazist, kommunist eller sosialist, både må kjenne historien til disse ideologiene, på godt og vondt, i tillegg til å være forberedt på å bli konfrontert med historien, til tross for at man fordømmer den.
Jeg mener altså ikke at man ved å tilkjennegi seg som nazist, kommunist eller sosialist må stå til ansvar for de handlinger som er utført av regimer eller diktatorer som selv har proklamert seg som en av disse.
Jeg håper det var oppklarende.
Videre vil jeg også si at jeg synes det er beklagelig hvis du tar farvel, straks du leser noe du er uenig i. Jeg er medlem av et politisk parti, og er langt ifra enig i all politikken det fører, men jeg melder meg ikke ut. Jeg slutter heller ikke å lese Dagens Næringsliv hver gang de skriver dårlige IT-saker (hvilket skjer litt for ofte). Jeg slutter heller ikke å henge med venner jeg har, bare fordi de stemmer på eller er medlemmer av andre politiske partier enn meg selv.
Jeg kan på ingen måte garantere at jeg i fremtiden bare vil publisere artikler og kronikker du vil være enig i, men jeg kan garantere deg at det vil bli mange spennende debatter å se frem til.
Jeg håper derfor at du vil fortsette å lese meg, og jeg kan forsikre deg om at hver enkelt leser betyr svært mye for meg.
-
-
Jeg har tenkt en del på dette siden i går. Jeg vil presisere at jeg er enig i at regimer ytterst til høyre og venstre har en grusom historie. Men det er problematisk å legge denne skylden på ulike ideologer, for ideologier er foranderlige størrelser, kun gitt makt gjennom menneskene som lever i dem i ulike perioder av historien. Et annet, kanskje større problem med å skylde på ideologiene, er at demokratiske stater også kan være tyranniske. Se på Israel, USA (både tidligere i historien, og nylig under Bush I og II) og tidligere regjeringer som i apartheidstaten Sør-Afrika (riktignok bare de hvite som fikk stemme, men staten var legitim). USA er et land hvor overvåkningen av f.eks. fildelere har vært tillatt allerede siden Digital Millennium Copyright Act i 1998.
Liberalismen og konservatismen har også en historie. Under den franske revolusjon sto liberalistene (handelsborgerne og arbeidere og bønder) mot de konservative (royalistene, adelen og de aller rikeste handelsborgerne). Du vet kanskje hvordan den franske revolusjonen utspilte seg, Martin? Du er vel enig i at hvis jeg laster hendelsene fra den franske revolusjonen over på bloggen din, og det du skriver og mener her – så er det en ganske ufin hersketeknikk?
-
Som jeg skrev til Audun er jeg enig i at ideologiene i seg selv ikke er skyld i de grusomheter som har funnet sted. Problemene oppstår når mennesker forsøker å sette ideologiene i spill. Akkurat som Anne Siri skrev i sitt svar til Magnhild, tror også jeg at problemet med ideologier som befinner seg langt til venstre eller høyre er at de på en eller annen måte impliserer bruk av ufrivillighet hos de som ideologiene omfatter. Jeg siterer Anne Siri:
Sosialismen, såvidt jeg har forstått den (korrigér meg gjerne) har som mål at vi skal yte vårt beste, samle resultatene av vårt felles arbeid og dele det ut igjen etter hva folk har behov for. Og det er dette som i hvert fall for meg er kjernen til å forstå hvorfor det ikke finnes et eneste vellykket sosialistisk land i verden, mens det finnes en rekke i hvert fall delvis vellykkede kapitalistiske land. Et av selve grunnbegrepene i sosialismen er at man har rett til å ta noe fra noen og gi til noen andre, uten deres eget samtykke.
Du trekker også frem tyraniske trekk ved demokratiske stater. Som nevnt tidligere skal jeg på ingen måte bagatellisere inhumane hendelser og handlinger. Men den vesentlige forskjellen mellom totalitære stater som bedriver maktmisbruk og demokratiske stater som gjør det samme, er at man i de sistnevnte både har muligheten til å kritisere og endre systemet, uten å bli fengslet eller i verste fall henrettet. Det er altså forskjell på hendelser og handlinger, enten de er enkeltstående (som den franske revolusjonen) eller systematiske (som Guantánamo), men forskjellen er altså inhumane hendelser i et demokrati, kontra inhumane hendelser i en totalitær stat.
For det er altså totalitarisme som er temaet både for denne artikkelen og for boken jeg omtaler i den. Og alle eksempler på totalitære regimer har altså sitt utspring i ideologier som befinner seg langt ut på venstre eller høyre side — som oftest kommunisme, sosialisme eller nazisme. Du finner, så vidt meg bekjent, ingen totalitære regimer som har sitt opphav i liberalismen eller konservatismen, for å ta de to politiske retningene som du omtaler.
-
-
Du finner, så vidt meg bekjent, ingen totalitære regimer som har sitt opphav i liberalismen eller konservatismen, for å ta de to politiske retningene som du omtaler.
Definerer boka totalitær stat binært – enten eller?
Den “demokratiske” republikken Singapore har så langt klart å kombinere totalitært styre med både sensur av Internett og rivende teknologisk utvikling. De er en viktig brikke i dagens teknologiproduksjon.
Hele EU beveger seg for tiden i en mer totalitær retning, DLD er en del av dette spillet, og det tror jeg du skjønner hvis du tenker deg om.
(Boka er skrevet som politisk, ganske banal propaganda – dermed kan den heller ikke brukes til annet enn propaganda. Den åpner ingen innsikter, gir ingen nye forståelser. Den er full av hull og banaliteter hvis man har master/hovedfag i relevante fag, jeg har nå antydet ganske mange. Men det er en heldagsjobb og å gå inn å påvise alle feilene og problemene i boka. Kommentarformen er ikke godt egnet til å organisere og bygge videre på en kritikk over flere poster. De fleste nye lesere vil uansett lese selve innlegget, og få med seg ordene sosialisme, kommunisme, nazisme, totalitære regimer.)
-
Artig at du trekker frem DLD EU i diskusjonen, når du skriver «EU beveger seg for tiden i en mer totalitær retning». Jeg har akkurat sendt en kronikk til Aftenposten som jeg har fått tilbakemelding på at skal bli publisert i disse dager, med akkurat dette temaet. Jeg skal si i fra når det skjer.
Det er tilsynelatende lett å tro at EU er i ferd med å trekke i en mer totalitær retning med teknologisk overvåking. Det er imidlertid ikke tilfelle. Teknologisk er det isolert sett helt riktig, mens samfunnet ellers beveger seg i motsatt retning. Ironisk nok.
Som nevnt tidligere setter jeg stor pris på kritiske innspill, og jeg tror helt sikkert at både Civita og forfatteren Bård Larsen gjør det samme. Men da må du ta deg bryet med å utdype hvorfor, ikke bare tilkjennegi din uenighet med uttalelser som «Boka er skrevet som politisk, ganske banal propaganda». Er det en heldagsjobb å utdype, så bruk en hel dag. Alternativet er at ingen tar kritikken seriøst.
-
-
Jeg tipper du brukte ti-femten minutter på å skrive denne bloggposten, som du delvis har dementert i kommentarene. Om sju akademikere bruker en dag hver på å diskutere dette i kommentarene, har det lite å si for budskapet i posten. Jeg utfordrer deg til å dementere dette i posten og henvise til kommentarene. Hvis ikke mister du troverdighet.
Det var forresten en god kronikk idag i Dagbladet, som handler om korrupsjon i Norge. Veldig viktig, veldig aktuell for EU-parlamentet – og helt umulig å fange opp med “teoriene” og forklaringsmodellene til Civita.
Ellers anbefaler jeg denne som en innsiktsfull men ganske lettlest introduksjon til den politiske utviklingen, Liberty and discipline av Peter Wagner.
Her blir historien forstått gjennom bølger av frigjøring og disiplinering. Akkurat nå er vi inne i en bølgedal av disiplinering, som EU og DLD er en viktig del av. Du kan tro hva du vil, men EU er svært sentral i disiplineringen og ensrettingen av de europeiske statene. Dette medfører blant annet større arbeidsledighet, større sosiale forskjeller og færre barnefødsler generelt i EU (som jeg var inne på over) – alle tre drepende for landenes økonomi, autonomi og framtid.
-
Totalitarisme er temaet for denne artikkelen og boken jeg omtaler i den. Du har uttalt følgende om boken:
Historisk og politisk er boka en vits
og
Boka er skrevet som politisk, ganske banal propaganda
Jeg har bedt deg om å utdype hvorfor du mener dette, men du har avstått fra å svare. Dermed blir det opp til den enkelte leser å gjøre seg opp en mening om hvorfor du mener dette. Leserne vil da sitte igjen med det inntrykk av at du er en kritiker uten substans og troverdighet.
Diskusjon rundt omkringliggende temaer blir her uinteressant. Derfor lar vi diskusjonen ligge så lenge.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] du Storebror dreper? Nå er oppfølgeren Idealistene her, en bok om norsk venstresides flørt med regimer som har tatt [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Anna
27. september 2010 0.25
Nå ble jeg skuffet Martin, hvorfor i alle dager mener du at sosialister eller kommunister må stå inne for diktatur-regimer som verken er eller var sosialistiske eller kommunistiske?