Martin Bekkelund

En blogg om IT

E-moms

06.10.10 • 53 kommentarer

I statsbudsjettet foreslår Regjeringen moms på digitale tjenester som leveres av utenlandske leverandører. Forslaget er både urealistisk å gjennomføre og fremmer verken konkurranse eller miljøet.

Forslaget består i at når du og jeg handler digitale tjenester som for eksempel e-bøker hos Amazon eller musikk i iTunes Music Store, så skal den norske stat legge 25 % moms oppå prisen du ser i nettbutikken. Forslaget slaktes i norske medier og interesseorganisasjoner, med god grunn.

Den norske utfordringen

For å forstå hvordan et slikt forslag oppstår må vi tilbake i tid. Utfordringen for norske leverandører er at de i et stadig mer globalisert markedet, som blant annet skyldes internett, møter konkurranse fra utlandet. For forbrukerne er det bra. Økt konkurranse betyr at vi får tilgang til flere og bedre tjenester til en lavere pris.

Utfordringen for de norske leverandørene består videre i at de må betale 25 % moms av omsetningen, mens utenlandske leverandører ofte slipper unna med lavere moms som aldri kommer norske skattebetalere til gode.

Intensjonen kan være god, men gjennomføringen dårlig. La oss se på hva forslaget kan føre til.

Redusert konkurranse

I USA er har ikke selgere plikt til å kreve inn moms fra kunder i andre delstater. Hvordan kan vi da pålegge for eksempel amerikanske nettbutikker å kreve inn moms for Norge? Det vil de neppe gå med på. Med forslaget som Regjeringen legger frem risikerer vi bare at utenlandske leverandører utestenger norske kunder fra sine nettbutikker, for å slippe å ta hensyn til byråkratiet det medfører.

Når norske forbrukere utestenges fra det internasjonale markedet, reduseres konkurransen. Det kan virke fint for norske leverandører, men realiteten er et insentiv for piratkopiering, noe jeg kommer tilbake til i et senere avsnitt. Ikke er det bra for norske leverandører, ikke er det bra for norske forbrukere. Mangelen på fri konkurranse kan heller ikke sies å være særlig rettferdig.

Dårligere for miljøet

Når man kjøper fysiske produkter fra utlandet, for eksempel CD-er, DVD-er eller papirbøker, har vi en grense på 200,- kroner for hva vi må betale avgift på. Et paradoksalt problem med Regjeringens forslag er at forslaget også gjelder for kjøp under 200,- kroner.

Forslaget er på ingen måte et insentiv for å handle digitalt og miljøvennlig. Det er lite vakkert for en regjering som ifølge dem selv skal holde en grønn profil.

Økt piratkopiering

Økt piratkopiering er naturlig konsekvens av økte priser, utestengelse fra markedet og miljøfiendtlige produkter. Fjerner man tilgangen til en vare, øker prisen på det eller gjør det mindre miljøvennlig, er nærmest en oppfordring til piratkopiering.

Trenger vi en generell momsdebatt?

Hvis man opplever utfordringene skissert innledningsvis som reelle, er det ikke da på tide å ta en generell momsdebatt? Spørsmålet er om det er mer betimelig å redusere den generelle momsen for å imøtekomme konkurransen fra utlandet.

Det er lett å tenke seg at Regjeringen angriper problemet i feil ende, ved å momsbelegge leverandører som ikke er momspliktige til Norge. Samtidig er jeg heller ikke tilhenger av å redusere momsen for de bransjene som blir berørt av konkurransen fra utlandet. Skal det være en momsreduksjon skal den være lik for alle. Dessverre kan jeg verken nok om beveggrunnene for dette forslaget eller moms til at det er en diskusjon jeg kan involvere meg i.

Forslaget til Regjeringen løser altså ingen problemer — det skaper kun nye, ved at man oppfordrer til kjøp av fysiske produkter som er mindre miljøvennlige, stimulerer til økt piratkopiering og utestenger norske forbrukere fra det internasjonale markedet.

Det er en behandling norske forbrukere ikke bør finne seg i.

Følg @MartinBekkelund på Twitter!

53 kommentarer

  1. Høres ut som om du er på sporet av et nytt slogan: “Tenk på miljøet: Velg piratkopiering!”

  2. Det første jeg tenkte var byråkratiet som skal håndhevde dette sannsynligvis trenger midler, der vinningen nærmest vil gå opp i spinningen. Mao. er eneste positive argumentet for dette nye offentlige stillinger.

  3. Hei Martin,

    Er enig i dine synspunkter. Prinsipielt forstår jeg hvorfor de iverksetter dette – men jeg er også som deg redd for at side-effektene av dette tiltaket (om det i praksis lykkes) skaper.

    En måte å gjøre dette på er å avkreve de firmaene som allerede har en tilstedeværelse i Norge og delvis er vant med å kreve inn avgifter, slik som Apple, mva for absolutt alle varer (også iTunes).

    Problemet det skaper er at man raskt ville få en konkurransedreining og at folk trekkes til de butikkene som ikke har en avtale om innkreving av mva med Sigbjørn Johnsen. Det vil i seg selv være konkurransehemmende/vridende.

    Da kulturministeren ble intervjuet i går sa hun på radio at det ikke bare er Norge som er opptatt av denne problemstillingen, men at den også i internasjonale fora hadde vært diskutert. Jeg lurer på hvor disse foraene befinner seg, og hva som har blitt diskutert der som muligheter og utfordringer knyttet til dette med handel og innkreving av mva.

    Har vi f.eks en internasjonal handelsavtale på gang som vil kunne kreve at alle nett-butikker må kunne kreve inn mva for alle digitale varer de selger?

    Jeg synes også at det har vært for liten og generelt lite utdypende debatt om elektroniske varer som etterhvert erstatter analoge utgaver, og hvilke utfordringer dette gir når det gjelder mva, også her innelands. I dette landskapet synes jeg moms på e-bøker men ikke papirbøker sier mye om at vi har noen langt større problemer vi må løse, og lurer på om ikke en modell kunne ha vært at alle utgivelser som ytrer noe med norsk språk kunne ha vært fritatt moms for bl.a. kunne understøttet det norske språket.

    Spent på å høre den videre debatten om dette, og om det kommer folk her som kan utdype disse problemstillingene – fortrinnsvis med gode forslag til løsninger.

    Mvh,

    Kjell Are Refsvik

    • Takk for lang og gjennomført tilbakemelding, og for nye perspektiver, Kjell Are!

      Jeg skulle også likt å vite hvor kulturministeren har sett dette debattert før, samt fått en sammenfatning av debatten.

      Det er ikke nødvendigvis slik at debatten på internasjonalt nivå er feil, det er kun Regjeringens måte å angripe problemstillingen på som er feil.

  4. Veldig enig med deg, Martin. Godt oppsummert og konsist argumentert.

  5. @Johannes Brodwall: Piracy, do it for the children!

    @Martin: “Spørsmålet er om det er mer betimelig å redusere den generelle momsen for å imøtekomme konkurransen fra utlandet.”

    Å redusere prisen på alle varer vil i hvert fall oppfordre til kjøp av fysiske produkter og være veldig lite miljøvennlig. Eller er det noe jeg har misforstått? Eller har du et forslag til en bedre måte å gi incentiv til å ikke kjøpe mer?

    • Det er klart at en eventuell momsreduksjon vil være et like stort insentiv for å kjøpe fysiske varer som digitale. Allikevel er jeg motstander av å differensiere dem. Det er ikke rettferdig. Hvis man vil finne insentiver for å fremme kjøp av digitale varer fremfor fysiske, bør man gjøre det på andre, mer rettferdige områder.

      • Men på de aller fleste områder finnes det jo ikke noen digitale alternativer.

        • Nei, men det rettferdiggjør allikevel ikke differensiert moms.

          Uansett er det et viktig spørsmål du reiser, som det dessverre ikke finnes en enkel og rettferdig løsning på.

          Jeg er tilhenger av å redusere de administrative oppgavene til staten og sørge for rettferdig behandling av de som berøres av statens omfang. En mulig løsning vil være en miljøavgift på alle varer, produkter og tjenester, basert på hvor stort fotavtrykk de etterlater seg. Der vil også digitale varer måtte betale avgift for de følgene leverandørene er ansvarlige for, for eksempel drift og administrasjon.

          Imidlertid er dette en vanskelig og kompleks løsning som i stor grad vil basere seg på skjønn, og vil således heller aldri oppfattes som rettferdig. Men det er kanskje den minst urettferdige.

  6. Veldig bra artikkel Martin! Og fullstendig enig med deg. Dette er virkelig ikke noe vi burde finne i oss i. Eneste dem sier som grunn til innføringen er at EU, Sverige og andre land har hatt det slik i flere år. Selv om andre hopper i havet trenger ikke vi å gjøre det.

    • Takk for hyggelig tilbakemelding, Joar!

      Og jeg er helt enig. At «alle andre gjør det» er ikke et argument for at også vi skal gjøre noe dumt. Debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) er jo et godt og nærliggende eksempel.

  7. Det kulturpolitiske er selvfølgelig interessant og viktig, men er det noen som vet hvordan det skal håndheves?

    Hvis jeg kjøper en e-bok eller mp3-fil fra f.eks. et nettsted utenfor EU/EØS og betaler med PayPal, er det i følge forslaget fra FD opp til nettstedet i India å vite at de er momspliktige og rapportere dette. Fylkesskattekontoret i Norge vet ikke at pengene jeg overførte til PayPal ble brukt til å kjøpe noe momspliktig. Transaksjonen ser lik ut i bankutskriften som om jeg hadde gitt penger til Redd Barna eller lillesøstra mi. Blir det ikke da en frivillig avgift på det utenlandske nettstedet? Hvis nettstedet har filial i Norge (som f.eks. Apple) og lar betaling skje gjennom vanlige banktransaksjoner kan fylkesskattekontorene gjøre bokettersyn, men hvis selskapet er utenfor EØS og ikke tar i mot betaling via norsk bank, blir det ikke en frivillig om de vil rapportere?

    Noen som kan skatterett?

    • Jeg er dessverre ingen ekspert på skatterett, men som du sier kan norske myndigheter ikke pålegge utenlandske nettbutikker å innberette denne avgiften.

      Jeg gleder meg derfor til å se hvordan dette forslaget er tenkt gjennomført i praksis.

      • Skal en slik momsavgift unngå å bli frivillig, må en innføre restriksjoner på valutatransaksjoner inn og ut av landet for å kartlegge utbetalinger til selskap som selger (digitale) produkt. Da får en kontroll på betalingsstrømmen ut. Skal en kunne sjekke om pengene er brukt til å kjøpe momspliktige tjenester, kan en bare overvåke all IP-trafikk inn. Flere land fører en slik politikk. For eksempel har Kina valgt å ikke gjøre sin valuta konvertibel, slik at transaksjoner til utlandet må innom en statseid bank, dessuten er uønsket internettrafikk med utlandet filtrert. Kan gjette hva de fleste leserne av denne bloggen mener om en slik utvidelse av kontroll :-D

        En svært stor del av de som har familiemedlemmer i utlandet, bla (arbeids-)innvandrere, sender penger til familie i utlandet (“remittances”), ofte med stor kreativitet i å finne billigste måte å overføre penger på, utenom dyre norske banker. Hvordan vite at slike beløp ikke går til å kjøpe noe momspliktig? Store norske, europeiske og amerikanske selskap vil kanskje la seg underlegge norsk momsplikt overfor norske kunder som selv velger å oppgi Norge som sin fysiske adresse og betale med en (dyr) norsk bank, ikke en lavgebyrinternettbank. Men for alle andre blir kanskje e-momsen bare å gjelde de som frivillig velger å oppgi Norge som bosted overfor en selger som velger å informere MVA-registeret i Norge.

  8. Har tenkt og lest en del ulike syn siden i går – og heller mer og mer mot at dette først og fremst handler om debattene rundt norske eaviser og ebøker.

    man er klar over at det vil bli vanskelig å håndheve, men satser på at enkelte store (amazon, apple, kanskje google, blizzard, steam) er ryddige – da blir det litt penger inn

    Men hvis man får beholdt full moms for digitat Salg av norske bøker og aviser er det “friske” penger inn – forleggere og media kan da ikke vise til utlandsk Salg som argument mot moms (prior art ift rettsvesenet)

    …en annen artig sak i moms reglene er at Salg direkte fra kunstner/opphavsmanner fritatt – så forfattere som selv lager en epub eller pdf og selger hos seg i prinsippet vil kunne tilby vesentlig lavere pris :)

    • Dette handler ikke bare om e-bøker og nettaviser, det handler om alle tjenester som er digitale, enten det er e-bøker, nettaviser, dataspill, pornografi, musikk, film, abonnement på Spotify, Vimeo, Dropbox eller Flickr, bare for å nevne noe.

      Som andre også har påpekt må det et stort administrativt apparat til for å kunne håndtere en slik moms. Når man ser at det anslagsvis dreier seg om usle 150 millioner kroner, kan det vanskelig forsvare de konsekvensene jeg omtaler i selve artikkelen.

  9. Bra innlegg. Blir spennende å se om de rødgrønne snur i denne saken. For det vil nok være umulig å få til i praksis.

    • Umiddelbart høres det ut som noe SV kunne funnet på. Få partier er så kreative i utklekking av nye skatter og avgifter som SV. Samtidig er det et teknologisk dårlig forslag, og min erfaring er at SV er mer teknisk kompetente enn AP, så da er det vanskelig å si. SP kan det ikke være, for det dreier seg jo ikke om alternativer til landbruksnæringen. ;-)

  10. Fin artikkel som påpeker mange av de håpløse aspekter ved dette meningsløse forslaget. Både ved presentasjonen av forslaget og i TV-intervju senere på kvelden virket finansminister Sigbjørn veldig bakpå og nærmest unnskyldende. Slik jeg oppfattet finansministeren var det to knagger han hadde å holde forslaget opp med:

    1) Det er konkurransevridende i feil retning at “noen” (les norske) aktører må kreve inn moms, mens andre store internasjonale aktører (les Amazon et al) kan unngå det. Dette er, isolert sett, et fornuftig argument men to feil blir ikke en rett i denne sammenhengen.

    2) Andre gjør det (les: sverige, EU) da må vi også gjøre det. Dette krysser argument 1) over og er derfor minst like feilaktig av natur.

    Men HVEM er det egentlig som krever inn moms på e-produkter og hva er erfaringene med det? Jeg ville tror at moms på E-produkter genererer papir, byråkrater og moderate om overhodet merkbare provenyer i statskassene. Men det er, inntil videre, bare en følelse jeg har og en påstand jeg slenger ut… Kjekt om noen som har dybdekunnskaper kunne sagt noe mer om dette. Er det ikke gull i enden av regnbuen så er det dobbelt unødvendig for staten å halse ut på en meningsløs jakt

    • Takk for hyggelig og utførlig tilbakemelding, Bjørn Asle!

      Jeg holder veldig med deg i at to feil ikke blir en rett. Ja, det er riktig at det er konkurransevridende med tanke på handel fra utlandet. Det er, som jeg også nevner i selv artikkelen, noe man må ta inn over seg og finne en annen løsning på hva dette forslaget legger opp til.

      Det er også lett å snu argumentasjonen på hodet. Hvordan vil Regjeringen at norske nettbutikker skal forholde seg til en tilsvarende henvendelse fra andre stater? Hvordan vil norske nettbutikker reagere på slike henvendelser?

      Det vil bli en administrativt hengemyr, for å si det forsiktig, som vi ikke skal begi oss ut i.

  11. Takker for et bra innlegg Martin, som godt berører begge sider av saken. Jeg føler mye av kritikken som har kommet etter statsbudsjettet om dette stort sett kan oppsummeres som «nei til e-moms», men det er etter mitt syn lite konstruktivt og fremtidsrettet. Således er det fint at du ikke slakter regjeringens argumentasjon – at det per i dag er en konkurransevridning i favør utenlandske leverandører – som jeg hevder absolutt er reell, selv om mange kanskje ikke tenker på hvilke norske digitale varer/tjenester som per i dag allerede er momsbelagt.

    For å ta et av de konkrete eksemplene som har vært nevnt i debatten rundt dette, at eksempelvis Spotify kan bli momsbelagt, så har vi jo den norske konkurrenten Wimp som har betalt moms fra dag én. Er ikke dette konkurransevridende i Spotify sin favør?

    Det samme gjelder webapplikasjoner. Selv om norske webapplikasjoner ikke er like godt kjent eller utbredt som utenlandske, så er det et økende miljø rundt dette i Norge. Her skal det sies at jeg ikke er helt upartisk ettersom jeg jobber med nettopp dette, men det burde da være et mål å stimulere til slik virksomhet her til lands?

    I tillegg er det en naturlig utvikling at en større del av konsumet blir omsatt digitalt (ikke minst musikk, film, spill, bøker, programvare), noe som uten moms på dette vil føre til en tapt inntekt for staten på sikt. Hvor mye moms staten innkrever på disse fysiske varene per i dag vet jeg ikke, men det er naturlig å anta at summen totalt sett ikke er ubetydelig.

    Når det er sagt så sier jeg ikke at forslaget er uproblematisk, og jeg er ikke for dette forslaget som det foreligger. Som det har blitt sagt virker forslaget per i dag lite gjennomtenkt og vanskelig å gjennomføre i praksis, men det betyr ikke at vi bør si kategorisk nei til e-moms på generelt grunnlag. Jeg er derfor særdeles interessert i det du tar opp til slutt i innlegget, nemlig at vi trenger en utvidet momsdebatt.

    For å ta 200-kroners grensen først, som du korrekt påpeker ikke vil bli gjeldende for digital omsetning, så er jo det helt på trynet. Her bør enten dette videreføres også for e-moms, eller fjerne 200-kroners fritaket helt. Sistnevnte ville selvsagt vært upopulært, men loven henger jo i praksis igjen fra tiden før Internett. Kanskje kan den kuttes for å forenkle byråkrati, noe som i så tilfelle burde gi lettelser på andre områder.

    Det vanskeligste er jo selvsagt hvordan dette skal håndheves. Her ser jeg rett og slett ingen god løsning uten et internasjonalt samarbeid i storskala, og/eller plassere kravet hos kortselskaper/banker. Det å pålegge hver enkelt utsalgssted å kreve inn og innrapportere moms til den norske stat vil som du påpeker neppe fungere.

    For å oppsummere en alt for lang kommentar kan man si at jeg synes argumentasjonen til regjeringen i bunn og grunn er god og at e-moms er noe vi neppe kan (eller egentlig vil) komme unna, men at forslaget som foreligger er forhastet. Dette burde da være en internasjonal problemstilling som bør løses mer generelt enn (dårlig) i et enkelt land?

    • Takk for en lang, grundig og hyggelig tilbakemelding, Anders!

      Som jeg nevner i en tidligere kommentar kan argumentasjonen enkelt snus på hodet. Hva skjer når utenlandske kjøpere skal handle fra norske nettbutikker? Eller er det en så fjern tanke for Regjeringen at de ikke har tatt seg bryet med å skissere denne problemstillingen? Den dagen vi skal selge noe annet enn olje bør vi ha tenkt grundig igjennom disse problemstillingene.

      Som du nevner avslutningsvis er dette en problemstilling vi ikke kommer utenom i fremtiden. Men den må, som jeg også nevner i selve artikkelen, løses på andre måter enn med det forslaget som nå foreligger. Det kan være betimelig med en mer generell momsdebatt.

      • Du tar opp et godt poeng når du snur argumentene. Moms på handel på tvers av landegrenser for selv fysiske varer og tjenester er et kaos. Sist jeg satte meg litt inn moms på tvers av grenser innenfor EU/EØS (med andre ord visse forbehold om endringer), så inngår for det første ikke moms i EØS-avtalen slik at det for oss ikke er like enkelt som innenfor EU.

        Hovedprinsippet er dermed at den norske næringsdrivende må momsregistrere seg i mottakerlandet, når man har overskredet registreringsgrensen. Hva grensen er, og hvilke andre eventuelle krav som stilles til registrering, varierer fra land til land selv innenfor EU. Registrering og regler per land man selger til, med andre ord. Dette er da i praksis slik regjeringen ønsker e-momsen skal håndteres for utenlandske selskaper. Det er altså på sett og vis presidens, men overført til digitale salg er det som debatten har tatt opp vanskeligere å håndheve.

        Handel innenfor EU er enklere. Salg til privatpersoner beregnes og innkreves i selgers hjemland, mens salg til registreringspliktige foretak IKKE skal innkreve moms. Kjøper skal i stedet selv beregne lokal merverdiavgift.

        Om det er noe man kan ta ut av dette, så er det vel at det er et komplisert område. Innenfor EU og felles markeder er det noe enklere, og i så måte er det derfor jeg tenker at det må internasjonalt samarbeid til. På verdensbasis er jo det nærmest «umulig» på kortere sikt, men hvorfor ikke moms kan forsøkes innlemmes i EØS som et første steg skjønner jeg ikke.

        • Spørsmålet er om byråkratiet for salg til utlandet en pris du er villig til å betale for å selge til dine utenlandske kunder? Et byråkrati for å samle inn penger du selv aldri vil se noe til.

          Svaret er etter all sannsynlighet nei.

          For å løfte blikket litt igjen, innsamling av moms skal tjene et formål. Når administrasjonen blir så komplisert og kostbart som dette forslaget legger opp til, er det som nevnt på tide å løfte debatten til et høyere nivå og reflektere over noen grunnleggende spørsmål. Hva er den opprinnelige intensjonen med momsen? Hva vil vi med den i et marked som blir stadig mer globalisert? Er det mulig å tenke helt nytt?

          • Spørsmålet er om byråkratiet for salg til utlandet en pris du er villig til å betale for å selge til dine utenlandske kunder?

            Det kommer selvsagt ann på hvor stor omsetning man har (eller ser seg for seg man får) i det gjeldende landet. I så måte er det naturlig å tro at det er de store aktørene som går med på dette, mens mange mindre leverandører trekker seg ut. Det er selvsagt svært uheldig. Derimot så vil jeg anta, uten at jeg har dobbeltsjekket forslaget, at det som for fysiske varer/tjenester forøvrig er en grense for når moms skal inntre. Om den eksempelvis er på 50 000 kr (som den er for å innkreve moms innenlands i Norge) så er det mange små leverandører som ikke trenger å bry seg om dette.

            Hva er den opprinnelige intensjonen med momsen? Hva vil vi med den i et marked som blir stadig mer globalisert? Er det mulig å tenke helt nytt?

            Her kommer vi til spørsmålene som virkelig er interessante og vanskelige — og i og for seg antageligvis fortjener helt egne artikler. :-) Intensjonen vil jeg anta i begynnelsen var så enkel som å øke statens inntekt, og moms er en «grei» måte å gjøre det på i den forstand at det er en beskatning på forbruk. De rike som kjøper og forbruker mest, betaler mest. Så hvordan skal inntektene opprettholdes når moms fra fysiske varer/tjenester (mest sannsynlig) vil gå nedover? I tillegg har vi nå utfordringen med den globale handelen, som du sier.

            Jeg vil jo påstå at et naturlig svar er å vri beskatningen ut i fra miljøhensyn. Hva med å fjerne moms på alle digitale varer/tjenester, som da også vil eliminere disfavøren norske leverandører nå har? Dette vil jo minske inntekten, så hvordan demme opp for det tapet? Jeg vil foreslå å 1) kutte 200-kroners taket (bør føre til mindre frakt/utslipp og emballasje p.g.a. mer digital handel, men økte inntekter), og 2) beskatte miljøfientlig aktivitet/forbruk ytterligere. Hva med emballasjebeskatning (insentiv til å forenkle hersens plastforpakninger)? Økte frakt/flyavgifter?

            Mye av dette er jo dog bare «justeringer», så veldig «helt nytt» er det kanskje ikke. :-) Andre tanker?

            • Jeg har lest meg litt opp på moms siden i går. I den grad det er mulig. Jeg har nemlig ikke klart å oppdrive veldig mye historikk om hvorfor momsen ble innført, mens det er mye informasjon om hva det er og hvordan det fungerer.

              Wikipedia står følgende å lese:

              Den alminnelige omsetningsavgiften ble innført fra 1. juli 1935 under betegnelsen midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. Avgiften var kummulativ og ble fastlagt til 1 % på hvert omsetningsledd.

              Gitt at dette er riktig bør man stille spørsmålstegn ved flere ting:

              1. Hvor lenge er midlertidig?
              2. Hva var intensjonen bak «kriseformål»?
              3. Er de gamle argumentene for innføring gyldige i dag?

              Jeg er ingen ekspert på verken moms, skatterett eller økonomisk og politisk historie, men det kan være verdt en mer generell diskusjon for å få intensjonen til å skalere i et globalisert og digitalt marked.

              Hva med å fjerne moms på alle digitale varer/tjenester, som da også vil eliminere disfavøren norske leverandører nå har?

              Som nevnt i en tidligere kommentar er jeg ikke tilhenger av å differensiere moms. Selv om intensjonen er god er det en urettferdig måte å løse problemet på. Da må vi heller diskutere forskjellige avgifter i forhold til for eksempel miljømessige fotavtrykk, slik du også er inne på.

              På nåværende tidspunkt kan det synes som om hele det internasjonale momssystemet bør opp til diskusjon. Og det er ikke gjort over natten.

              • Alle de midlertidige omsetningsavgiftene ble konsolidert i momsen av den borgerlige Borten-regjeringa i 1970. Fordelen med momsen (skatteteknisk sett) er at den er enkel med færre smutthull. Eksempel på det er at det mens det finnes hundrevis av juss-, regnskaps- og økonomibøker om alminnelig skatterett, er det noen veldig få om moms.

                • Takk for utdyping, Harald!

                  Etter hva man kan lese på Wikipedia var konsolideringen, som du kaller den, i 1970 kun en omlegging og videreføring av det opprinnelige tiltaket. Det står ingenting om verken argumentet for videreføring eller det opprinnelige argumentet for innføring.

                  Ellers har jeg ikke noe generelt forhold til moms. Det er riktig som du sier at det ikke er mange smutthull, men til gjengjeld er de smutthullene som eksisterer — sort arbeid — store.

                  Det kan jo også være et tankekors at Skatteetatens «Merverdiavgiftshåndboken» er på 981 sider. Ingen «håndbok» bør være på 981 sider. Hvilke signaler gir det oss om momssystemet?

            • Jeg vil jo påstå at et naturlig svar er å vri beskatningen ut i fra miljøhensyn.

              Og så gjenstår jo spørsmålet – ER det slik at digitale produkter er mer miljøvennlig i et stort og helhetlig perspektiv enn de atom-baserte? Har en mistanke om at de er det, men når man tar i betraktning bl.a. metall-utvinning, transport og levetid/resirkulering på devicene vi bruker for å spille av de digitale formatene så er jeg jammen ikke helt overbevist. Men tar GJERNE tips til konkret forskning på dette området som av- eller bekrefter.

  12. I eit forsøk på å kople saman debattane så kan det vere verd for folk som er interesserte i dette å lese http://www.skogholt.org/2010/10/moms/ med påfølgjande kommentarar og Oh shit it is på norsk

    • Takk for lenken, Pål Julius! Du kan også legge igjen trackback, vet du. :-)

      Uansett interessant betraktning omkring selve momsen på kultur.

      • Ja, kan absolutt legge igjen trackback. I forhold til grunnen til at vi har moms så er det (og så vidt eg veit alltid vore) reint fiskalt. Altså, poenget er å skaffe inntektar til statskassa. Og det gjer momsen. Det er ei av dei aller største inntektskjeldene til staten. Det betyr at om ein tar til å røre noko særleg ved momsen fører det til at nesten heile skatetsystemet må diskterast for å sikre at vi kan finansiere velferdsstaten (skole, barnehagar, sjukehus, eldreomsorg og trygd)

        • Det er ingen tvil om at momsen er helt sentral i innkreving av penger til statskassen. Det må allikevel ikke forhindre oss fra å ta opp grunnleggende diskusjoner om de skatte- og avgiftssystemene vi har. Er for eksempel momsen, en innretning fra 1935, like aktuell i 2010 som i 1935, eller i 1970 da den ble reformert? Svaret kan være ja. Er den globalt og teknologisk tilpasningsdyktig slik den må være i 2010? Svaret er, slik jeg skisserer i selve artikkelen, nei.

          Derfor mener jeg det er på tide å ta til orde for revitalisering av de skatte- og avgiftssystemer som med tiden viser seg å være i utakt med globalisering og teknologi. E-moms er et aktuelt eksempel.

  13. Dette forslaget represeneterer en helt ny type avgift – nemlig moms på kjøp kontra den som vi tidligere har hatt – moms på salg. Hvis vi skal trekke denne tanken lenger vil vi fort kunne tenke oss at neste skritt kan være å skattelegge alle kjøp vi gjør i utlandet (hvorfor bare nett f.eks) og videre skritt er å skattelegge alle kjøp du gjør her hjemme. Ergo vil du da ende opp med å betale moms på salget, så på kjøpet, og så til slutt betaler vi jo renovasjonsavgift og andre mikjøgebyrer for å kvitte oss med det vi har kjøpt. Det er med andre ord skatter og avgifter i alle ender og kanter. Kan tippe vi snart må betale CO2 avgift for å få lov til å puste, ikke bare i Norge men et eller annet sted i verden.

    En helt annen type utfordring med dette forslaget er selvsagt at dette representerer et stort spørsmål om valg av skatte- og godeland. Hva vil nordmenn velge fremover, hvor skal de skatte? For slik jeg ser det nå vil man etterhvert godt kunne bo i Norge, men skatte til et annet land, og på den måte kunne shoppe forpliktelser og goder alt ettersom hvor det måtte passe en selv best. Og dette undergraver hele ideen med et nasjonalt skattesystem. Til slutt vil man sannsynligvis ende opp med et felles skatte og avgiftsystem i hele EU/EØS området, og dermed vil vi i praksis ha sagt ja til EU enten vi vil eller ei.

    • Regnskapsmennesker snakker om inngående og utgående moms, begreper jeg ble godt kjent med da jeg leverte ERP-systemer. Sånn sett kan man si at forbrukere forholder seg kun til inngående moms, det vil si moms vi betaler når vi kjøper en vare. Slik vil det også være med Regjeringens forslag, men da at vi betaler denne momsen også når vi handler med utenlandske nettbutikker som i utgangspunktet ikke er momspliktige til Norge. Derfor er det ekstra spennende å se hvordan de ser for seg dette forslaget i praksis.

      Eksempelet du trekker videre illustrerer fort hvordan dette kan utvikle seg hvis man ikke tar diskusjonen på et høyere nivå. For øvrig også interessante tanker omkring skatt og bosted.

  14. Hvor mye moms må jeg betale for torrentene jeg laster ned fra piratebay, eztv.it og andre gode torrent sites?

    hvor mye moms er det på biblioteket?
    Hva er forskjellen på piratebay og et online bibliotek?

    • Hvis du velger å piratkopiere tror jeg du skal slippe unna moms og andre avgifter med god margin. Ja, faktisk slipper du unna betaling i det hele tatt. Kan være må du betale «litt» senere, hvis du blir tatt, men det er jo en annen diskusjon.

      Tjenester på biblioteket betaler du ikke direkte for, du har allerede betalt for dem over skatteseddelen eller momsen du har betalt på andre varer og tjenester.

      Forskjellen på The Pirate Bay og et bibliotek er at du på biblioteket lovlig låner f.eks. bøker andre har gitt sitt samtykke til å låne ut, mens du på The Pirate Bay ulovlig stjeler f.eks. bøker, film og musikk andre ikke har gitt sitt samtykke til å «låne» ut.

  15. Herlig kommentar om e-moms i Aftenposten i dag. Jeg siterer høydepunktene:

    Når den rødgrønne regjeringen nå forlanger merverdiavgift fra alle klodens forhandlere av elektroniske varer og tjenester, er parallellene til klassiske komedier slående.

    Olav Torvund har også skrevet om e-moms:

    I torsdagsutgaven av Klassekampen mente Olav Torvund, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, at norske myndigheter vil få store problemer med å håndheve de nye bestemmelsene.

    Statssekretær Roger Schjerva (SV) kommer med oppsiktsvekkende påstander om at folk ikke vil merke en prisøkning på 25 %:

    Schjerva kom dessuten med den forbløffende påstanden at forbrukerne overhodet ikke vil merke noe til momsen. Hadde forleggerforeningen vært enig i det, ville en norsk e-bokløsning vært lansert for lenge siden.

Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!

Ingen anonyme kommentarer! Ved å trykke Send kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bekkelund.net.

Abonner uten å kommentere

RSS og trackback

Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.

Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...

Facebook Twitter LinkedIn Flickr Vimeo Google Reader Martin Bekkelunds blogg Martin Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2012 Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt