Om Martin
Martin liker
Et Flexus-kort er ikke et Flexus-kort
12.10.10 • 59 kommentarer
Jeg arbeider i IT-bransjen. Min målsetning er at IT er et verktøy for å forenkle hverdagen vår. Ikke alle deler den målsetningen.
Dette er to Flexus-kort. Det ene er fra NSB, det andre fra Ruter. Utenpå er de like, men i praktisk bruk er de svært forskjellige. Trodde du Flexus-kaoset var komplett? Vent til du har lest resten.
Flexus er et elektronisk billettsystem for Oslo. NSB står for tografikken, Ruter for buss, trikk og T-bane. Jeg har et Flexus-kort. Vel, nå har jeg to, men det startet med ett.
Flexus.no — et nettsted med potensial
I hånden holder jeg mitt Flexus-kort. Hva er enklere enn å handle nye elektroniske billetter enn å besøke flexus.no, tenker jeg.
Men nei.
På flexus.no er det ikke mulig å finne verken informasjon eller kjøpe billetter. Man blir i stedet henvist til Ruter eller NSB.
Hva skal jeg velge? Ruter eller NSB?
Har det noen praktisk betydning? Aner ikke, det står jo ikke hva man skal velge og hvorfor.
Jeg ender opp med å velge Ruter, all den tid jeg reiser mest med dem.
Forskjellen
For å kjøpe billett på ruter.no, må jeg registrere meg som bruker på deres nettsted. Og for å registrere meg som bruker må jeg taste inn Flexus-kortnummeret. I retur får jeg følgende melding:
Flexuskortnummeret er feil
Jeg dobbeltsjekker. Nei, det er riktig. E-postadressen er også riktig.
Jeg ringer Trafikanten, som er kundesenteret til Ruter. Der får jeg beskjed om at jeg har et NSB-kort. Billetter må dermed handles på NSB.no. Hvorfor kunne de ikke opplyst om dette allerede på flexus.no?
E-billetter som ikke er e-billetter
Dermed bærer det avsted til NSB.no for å handle billett. Jeg har sett sumpskilpadder spise rått kjøtt. Jeg har sett krokodiller lurke på bytte i vannskorpen. Men øynene var for alvor på vei ut av hodeskallen da jeg leste følgende:
Vi gjør oppmerksom på at det kan ta inntil tre timer før billetten kan lastes opp på reisekortet. Dette gjør du på en NSB validator eller NSB billettautomat utplassert på våre stasjoner.
Jeg pleier å være en velartikulert fyr, men jeg har vanskelig for å finne ord for problemene de to ovennevnte setningene impliserer. Jeg har et elektronisk reisekort. Jeg kan kjøpe elektroniske billetter på nett. Men jeg må besøke en stasjon for å få den elektroniske billetten over på det elektroniske reisekortet.
Med den gamle løsningen fikk jeg om ikke annet papirbilletten sendt hjem i posten. Nå har jeg ikke noe alternativ. Jeg må på stasjonen for å hente billetten. Ettersom jeg ikke har en gyldig billett fra før kler jeg på meg og går de fem kilometerne hjemmefra til Nationaltheatret stasjon. En fin tur med en bismak.
Kryptiske validatorer
Vel fremme på stasjonen finner jeg en validator. Jeg vifter kortet og registrerer at følgende melding vises et halvt sekund (bokstavelig talt):
Ingen gyldig billett funnet. Kortet er oppdatert.
Javel? Hva betyr det? Jeg hadde ingen gyldig billett på kortet fra før, det stemmer. Men er kortet oppdatert med en ny billett? Og hva skjer hvis jeg vifter kortet foran validatoren igjen, vil en billett som muligens er overført til kortet da bli aktivert?
Endelig! Et menneske!
Jeg går bort til en betjent skranke. En hyggelig dame hjelper meg med å finne ut at en billett faktisk var blitt overført til kortet, men den var ikke aktivert. Damen bekrefter også at det jeg skriver i denne artikkelen faktisk stemmer. Det er ikke bare jeg som ikke forstår løsningen, jeg har altså forstått den riktig. Bra er det. Tror jeg.
NSB bekrefter også problemet i en Twitter-melding:
@MartinBekkelund Delsystemene som brukes kommuniserer ikke slik at du kan handle månedskort hos f.eks NSB og førstegangsaktivere hos Ruter.
I bruk er kortene identiske, det vil si at du kan reise med både Ruter og NSB med begge kortene. Men skal du skaffe deg et Flexus-kort må du altså ta stilling til hvor du ønsker å handle billettene dine. Selv fikk jeg ikke denne informasjonen da jeg skaffet meg mitt første Flexus-kort.
Som reisende er dette en uholdbar situasjon. At Ruter og NSB ikke kan bli enige om hvordan de skal fordele inntektene fra billettkjøp er en problemstilling jeg som reisende nekter å forholde meg til. Elektroniske reisekort og billetter skal gjøre hverdagen enklere for de reisende, ikke skape nye problemer, slik de gjør i dag.
59 kommentarer
-
-
Jo mer jeg erfarer og leser om Flexus, jo mer forstår jeg hvorfor det har blitt det katastrofeprosjektet alle omtaler det som. Det koster langt mer penger å utvikle dårlige IT-løsninger enn gode.
-
Det som er viktig å huske m.h.p. Flexus er at det er en strålende suksess. Jeg husker for veldig lenge siden, på åttitallet, så var det noen som hadde en ide om at man skulle kunne lage et felles bilettsystem, kanskje t.o.m. elektronisk for Oslo og omegn. Det gikk på trynet. Flere andre forsøk på å oppnå det samme led samme skjebne. Sånn sett er det en gedigen suksess at man i det hele tatt klarte å innføre noe som helst nytt.
Nå må ikke dette forlede noen til å tro at formålet med flexus var å hjelpe kundene. Nei, årsaken er mye mer pragmatisk enn som så: Oslo Sporveier hadde et foreldet billetteringssystem, og de måtte ganske enkelt bytte det ut. Det var dyrere å drive videre med det enn å bytte til noe annet. Videre ville mindre kontanter i omløp minske ransrisikoen for de ansatte. Merk: Alt dette er motivert ut fra at Oslo Sporveier skulle få færre utgifter til vedlikehold og færre ran av sine ansatte. Gode mål selvfølgelig, men de har ikke direkte noe med større nytte eller enklere hverdag for kundene. Disse tingene var i beste fall ettertanker.
Så alt er som det skal være
-
Strålende satire, Bjørn!
-
-
-
-
Dette er jo grotesk. Samtidig er det bred enighet om at Flytoget har vist seg ypperlig på strekninger hvor reisetid og komfort er kritisk. Og at Ruter forstår Oslos behov best. Derfor har jeg sansen for de forslagene som har kommet om å dele togtilbudet i Norge i 3:
1. Flytoget trafikkerer Sandefjord-Torp-Oslo-Gardermoen-Hamar og Fredrikstad-Rygge-Oslo (både pendlertrafikk og flyreisende)
2. Ruter tar seg av alt lokaltogtilbud innenfor triangelet Asker-Lillestrøm-Ski (og vurderer dette opp mot buss/bane)
3. NSB reduseres til en langdistanseaktør som konsentrerer seg om 199-kampanjer på Oslo-Lillehammer-Bodø, Oslo-Halden-Göteborg, Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen og tar seg også av resten – et knippe lavt trafikkerte, ulønnsomme (?) småstrekninger som Dombås-Åndalsnes, Ski-Mysen osv… (og vurderer disse opp mot økt satsing på Timekspressen, som de også eier)
Dette er kanskje litt drastisk, men av mer kortsiktige tiltak må noen skjære gjennom og diktere en fordeling av millionene mellom Ruter og NSB slik at de reisende ikke blir lidende.
-
Jeg har ikke reflektert nærmere over idealet for hvordan kollektivtransport bør fungere i Norge, men jeg har tidligere tatt til orde for at NSB må privatiseres og kollektivtrafikken konkurranseutsettes. Flytoget er et eksempel på privat drift som fungerer.
-
Har du reflektert over at privatisering vil gjøre at ulønnsomme tilbud forsvinner. Flytoget er en lønnsom distanse, men privatisering av NSB vil antakelig føre til færre avganger, blant annet fordi det er ulønsomt å investere i nye togsett.
I tillegg er størsteparten av forsinkelser på tog forårsaket av jernbaneverket.
Tanken er god, men vi er et for ulønnsomtland å drive kollektivtrafikk i…-
Privatisering er alltid en interessant diskusjon. Prinsipielt sett er jeg ikke tilhenger av at de store massene subsidierer tilbudet til de få. Vi ser det på mange områder, på kollektivtransport, på vei, på utbygging av bredbånd og så videre. Er det riktig at jeg som bor i byen skal betale for togtilbudet i ulønnsomme distrikter? Det åpenbare svaret er nei. Allikevel er det andre aspekter som tilsier at det kan være riktig, for eksempel miljø, næringsutvikling i distriktene, og så videre. Men i et rent rettferdighetsperspektiv er det ikke riktig. Da skal de som benytter tilbudet betale for det selv, noe jeg selv er villig til å gjøre for de tilbudene jeg selv benytter meg av.
Jeg er også klar over at problemene ofte er forårsaket av Jernbaneverket. Jeg har i artikkelen jeg henviste til tidligere også tatt til orde for at Jernbaneverket kan forbli statlig, mens operatørene leier kapasitet med regressmulighet for forsinkelser som skyldes Jernbaneverket.
-
Er det riktig at jeg som bor i byen skal betale for togtilbudet i ulønnsomme distrikter? Det åpenbare svaret er nei.
For meg er må svaret på det spørsmålet nesten være ja.
Det finnes områder i samfunnet som alle bør være med å betale for, uansett bruk. Tjenester som helse og utdanning er kanskje mer akseptert å være så samfunnsnyttig at alle bør betale sin del.
Hva skiller kollektivtilbudet og utbygging av infrastruktur annerledes for din del?
-
Jeg hadde ikke tenkt å gjøre dette til en privatiseringsdebatt, men siden vi først er inne på sporet er det vanskelig å la det være.
Jeg er helt enig i at det finnes strukturer i samfunnet som må dekkes over skatteseddelen fremfor direkte bruk. Noen ganger kan man argumentere med at det er mest rettferdig, andre ganger med at det gir det beste resultatet. For meg er det altså ikke et bare et prinsipielt spørsmål, men en avveining mellom samfunnsøkonomiske og markedsøkonomiske interesser.
Du stiller et klassisk spørsmål hvor «bevisbyrden» snus på hodet. Hvorfor skal jeg argumentere for at det er min jobb å finansiere kollektivtilbudet til de som bor på ulønnsomme kollektivruter? Bør det ikke heller være de som benytter disse rutene sin oppgave å forklare meg hvorfor jeg skal betale for dem?
Dette bringer oss fort inn på de prinsipielle argumentene rundt privatisering eller subsidiering, som jo er det vi diskuterer her. Når og hva skal subsidieres? Det er nok av eksempler å ta av. Vi har allerede diskutert kollektivtransporten, la oss derfor ta boligmarkedet. Hvorfor subsidierer ikke de som bor på landet de som bor i byen, fordi det er billigere å bo på landet enn i byen? Vi subsidierer jo de som bor på landet med kollektivtransport, fordi det er dyrere med kollektivtransport der enn det er i byen.
Poenget er at subsidiering skjuler de reelle kostnadene. Man kan nærmest si at man fritas fra ansvaret ved å bosette seg der man velger å bosette seg, hvis man ser seg blind på at staten skal subsidiere alle tilbudene en forventer å få tilgang til. Alle må få bosette seg der de vil, men da må man forstå konsekvensen av å bo på den ytterste nøgne ø. De som bor på landet skal ikke subsidiere oss som bor i byen, like lite som at vi som bor i byen heller ikke skal subsidiere kollektivtrafikken til de som bor på landet. Det er mange ting som subsidieres ulikt, men det er inkonsekvent hvor det gjøres. Fordeler og ulemper ved fri bosetting kommer ikke til syne ved subsidiering.
Jeg liker å ha kontroll over min egen lommebok, og jeg mistenker at jeg ikke er alene om det. Jeg liker å selv kunne bestemme hvem jeg kaster pengene mine etter, ikke at staten bestemmer det for meg.
-
Du er klar over at samme argumentasjon brukes mot et rettferdig helsesystem i USA? Og den samme argumentasjonen kan brukes mot skatter og velferdssystemer.
Det er ikke lett å finne den perfekte balanse, og den eksisterer vel ikke heller. Men samtidig mener jeg det godt bevist at alle for seg selv har vist seg å være en svært dårlig løsning.
-
Nå har ikke helse vært gjenstand for diskusjon i denne tråden, så mine argumenter rundt subsidiering kan ikke automagisk overføres til andre områder, for eksempel helse. Men at amerikanerne ikke får det til er ikke et gyldig argument for at vi ikke kan forsøke å gjøre bedre.
Men du har helt rett! Det er en vanskelig balansegang. Jeg tilhører ikke gruppen som er meg selv nok og nærmest. Ikke tror jeg det er riktig, ikke er det rettferdig og ikke gir det de beste løsningene. For meg er det viktig å fremme personlig frihet for alle mennesker, samtidig som vi motarbeider diskriminering. Det er vår felles oppgave å ta ansvar for oss selv, våre nærmeste, våre medmennesker og for samfunnet som helhet.
-
-
-
-
-
-
Spørs om en lang rekke private aktører som konkurrerer om passasjerer og strekninger vil ha noen større incentiver til å samkjøre billettsystemene sine enn to offentlige bedrifter som tildels gjør det samme.
-
Prinsipielt sett vil det være nærliggende å anta at to aktører uten konkurranse har mindre insentiver enn to aktører som har konkurranse. Kunder som betaler direkte har ofte mer å si enn kunder som betaler over skatteseddelen. Sistnevnte betaler jo enten man vil eller ei.
-
-
Flytoget er akkurat like statlig som NSB! Det fascinerende er at to departementer klarer å skape konkurranse mellom to statlige foretak på persontransport til Gardermoen!
-
presisering: statseide foretak
-
Ja, det er helt fantastisk. Hvilke signaler gir det oss?
-
-
Hmmm… “privat drift” som i “et annet departements drift”? NSB = samferdselsdepartementet (fordi det er samferdsel?), mens Flytoget = næringsdepartementet (fordi det er god butikk?)
-
Så vidt meg bekjent har drift av både Gjøvikbanen og Gardermobanen vært ute på anbud. Det åpner i hvert fall for muligheten til å la andre drive togtrafikk på disse strekningene. Skjønt, hadde jeg vært et privat togselskap ville jeg ikke begitt meg ut i et marked med så lite som disse to strekningene utgjør. Jeg ville hatt muligheten til å konkurrere på alle togstrekninger.
-
-
-
-
Mulig jeg ikke leser godt nok, men jeg sitter fortsatt igjen med spørsmål om hva som ser forskjellen.
Flexus kort fra Ruter kan brukes til å kjøpe nye månedskort eller påfylling fra ruter.no, mens NSB sine kort kun kan lades på stasjonene? Har jeg forstått det riktig?
Da virker det jo som om NSB sitt kort har ulemper, mens Ruter sitt kort har fordeler.
Hvordan ser du forresten forskjell på kortene? Det må da kunne bli et interessant problem hvis man har to
-
Du oppfatter det omtrent riktig.
Til et NSB-kort kan man handle billetter over disk på Narvesen, Deli de Luca, m.fl., eller på nett. Disse billettene må hentes på en automat på en togstasjon.
Til et Ruter-kort kan man handle billetter over disk på Narvesen, Deli de Luca, m.fl., eller på nett. Disse billettene får du da direkte på kortet. Tror dette også gjelder elektroniske billetter, men det har jeg ikke testet ennå.
Og nei, det er ikke mulig å se forskjell på kortene. De er helt like, det er bare serienummeret som skiller dem.
-
Ikke helt riktig.
Jeg har et NSB-kort (og ja, jeg angrer, men jeg visste ikke bedre da jeg fikk det og ingen opplyste meg om dette) og kjøper månedskortet mitt på Narvesen. Jeg kan likevel validere kortet første gangen på tbanen eller bussen. MEN; om jeg kjøper kortet på nett, må jeg bruke nsb.no og da må jeg førstegangsvalidere på en togstasjon. Veldig praktisk…
-
Dette er vi helt enige om.
Poenget mitt var førstegangsvalideringen, eller prosessen med å hente den elektroniske billetten. Den må, som du også skriver, hentes på en automat på en stasjon.
-
Sånn som jeg har forstått det da så er det mest praktisk å ha Flexus-kort fra Ruter?
-
Det avhenger av om du reiser mest med Ruter eller NSB, eller hva som er mest praktisk for deg når du handler og validerer nye billetter.
-
-
-
-
Et par misforståelser her.
Handler du billetten over disk (hos Narvesen, Trafikanten, NSB, osv.) får du den rett på e-kortet, uavhengig av om det er Ruter- eller NSB-kort.
Handler du på nett må du hente på stasjon (dvs. lese av kortet på validator) enten du handler på ruter.no eller nsb.no. Ruter har ikke noe spesiell magi som gjør at du får billetten automagisk over på kortet
-
Det er ingen uenighet om dette. Jeg har selv kjøpt billettene til mitt NSB-kort på Narvesen, før jeg nylig kjøpte på NSB.no for første og siste gang.
Men takk for at du bekrefter at problemet også eksisterer for billetter kjøpt på ruter.no.
Rent teknologisk sett er det ikke mulig å overføre billetten til Flexus-kortet før det puttes i en validator eller automat. Flexus-kortet er et passivt RFID-kort som må innom en validator eller automat for å bli tilført ny informasjon. Det betyr derimot ikke at det ikke er mulig å overføre billetten til mitt kundenummer. Når jeg kjøper billett på NSB.no blir ikke billetten synlig før kortet valideres, det må gjøres noe med.
-
-
-
-
Du får heller ikke validert Ruter-kortet ditt på NSBs avlesere utenfor Oslo. På samme måte som du ikke får validert NSB-kortet ditt i Oslo( hvis jeg ikke har blitt feilinformert). Men siden siste nytt var at man egentlig ikke trenger å validere kortene annet enn første gang man validerer ny billett så spiller det kanskje ingen rolle lenger likevel.
-
Jeg har foreløpig ikke validert Ruter-kortet mitt utenfor Oslo, så det skal jeg ikke uttale meg om. Men NSB-kortet validerer fint på Ruter-automatene, så det er nærliggende å tro at det også fungerer omvendt.
Men det er helt riktig som du nevner, man må ikke validere kortet for hver reise. Selv om Flexus har fått forbedret personvernpolitikk siden jeg kritiserte den for et år siden, lar jeg allikevel være å validere. Personvernpolitikken har fortsatt for store huller til at jeg ønsker å validere.
-
Det stemmer ikke. Kortene fungerer om hverandre på de forskjellige validatorene. Men om du får validert utenfor eller innenfor Oslo avhenger jo selfølgelig av hva slags billetter du har på kortet
-
-
Har riktignok ikke hatt like dårlig erfaring som deg med Flexus, men ja, det er et alt for dårlig system spør du meg. Jeg har flere ganger opplevd å validere kortet, få melding om at det ikke er gyldig, for så å få beskjed om at det er det på den vedsidenav.
-
For ikke å snakke om hvor ofte det står «Ute av drift» på validatorene. Så lenge problemene vedvarer på denne måten kan Ruter aldri kreve validering, slik de ønsker.
-
-
Hør, hør… Du treffer godt!
Artig innlegg som jeg kommer til å spre videre til venner og kjente
Jeg håper de en vakker dag får endret dette til det bedre, men jeg har mine tvil.
-
Takk for hyggelig tilbakemelding, Ine!
Spre det gjerne videre. Mitt mål med å skrive om Flexus-problemene er å skape bevissthet hos kundene, slik at vi sakte men sikkert kan få gjennomført små men viktige endringer i systemet.
-
-
Kanskje et Flexus-kort kan være ett Flexus-kort når de ny blir bestilt inn?
http://www.digi.no/853414/flexuskort-dor-paa-mystisk-visDette sammensurium av regler for noe som skulle være ensartet er forvirrende for oss. Hvordan er det da for eldre, turister, fremmedarbeidere, utenlandske studenter? For ikke å glemme synshemmede? Er Flexus slik det i dag fremstår i tråd med krav om universell utforming?
-
Jeg kjenner ikke Flexus-prosjektet, men jeg tror da virkelig at menneskene som arbeider i prosjektet oppriktig vil noe godt med løsningen. Når det er sagt er det mye som kan kritiseres, både med tanke på manglende interoperabilitet, teknologiske barrierer (ref. denne artikkelen) og krav til universell utforming.
Når jeg leser slike artikler som den du henviser til, blir jeg oppriktig bekymret for rettssikkerheten til de som har gyldig billett, men sliter med å få bevist det i en eventuell kontroll. Alle som har opplevd kontroller kan se at det er en ubehagelig affære for de som ikke har gyldig billett. For ikke å snakke om den høyst tvilsomme praksisen kalt terrorbussen.
-
-
Når vi først er inne på Flexus:
http://www.digi.no/853414/flexuskort-dor-paa-mystisk-vis
De vet ikke engang hvem som har produsert kortene de selv har bestilt og bruker.
-
Jeg kan anbefale Ruter og NSB et ERP-system som lar dem spore både batch- og serienummer på alle kort de får produsert. Private selskaper gjør dette av kvalitetsmessige årsaker, nettopp for å kunne spore slike problemer og minimere omfanget av dem.
-
-
En annen fun fact: Jeg har registrert mitt fleksus-kort (av typen Ruter) på minruter.no slik at jeg kan sperre det hvis jeg mister det. Og det gjorde jeg, og jeg fikk sperret det. MEN nå kan jeg ikke registrere det nye kortet mitt på minruter.no for man kan bare registerer ETT kort per person…
-
Så utrolig at det nesten blir morsomt! Det føyer seg inn i rekken av problemer som må fikses. For øvrig moro at de kaller det minruter.no. Det skulle jo vært mineruter.no eller minrute.no, for å gjort det språklig korrekt.
-
Det meste om dette fordervede amatørprosjektet er allerede sagt i denne artikkelen med tilhørende kommentarer, så jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Kunne bare ikke helt dy meg for å påpeke at språkelig sett ville det riktige her vært mittruter.no. Det refererer til ruter.no som nettsted, og det heter et nettsted, ergo… De har vel tenkt at det er en webside, og da blir det riktig. Så spørs det bare om et nettsted og en webside er synonymer eller om det eneste riktige er at et nettsted består av én eller flere websider. Sannsynligvis er minruter.no riktig.
-
Hadde nettstedet vært formålet til nettstedet, hadde jeg vært enig…
-
-
-
-
Huff, jeg kjenner godt igjen ditt vrede. Selv har jeg bare møtt dette nye systemet, og selv uten flexus kort synes jeg det var problematisk å få kjøpt meg en t-banebillett. Her er resultatet av min frustrasjon tidligere i høst:
-
For en fantastisk overskrift! Og jeg er jo helt enig. Jeg har selv tenkt over hvor intetsigende selve navnet Flexus er. I Danmark kaller de det Rejsekort. Ikke at det gjør systemet bedre, men det er da en start.
Universell utforming og brukervennlighet rundt IT-løsninger er et helt eget fagområde. Som nevnt i en tidligere kommentar er det mye som kan kritiseres rundt Flexus også på disse områdene.
-
-
Vi vet jo alle hvordan flexus systemet burde være og burde fungere. Hvorfor gjør det ikke det? Hvorfor fungerer det ikke sånn? Hvem er det som arbeider med flexus systemet og hva har de gjort? Hvorfor får de så mye betalt når løsningene de har levert ikke fungerer. Mye er nok pga dårlig sammarbeid mellom de ulike etatene/enhetene, forstår de ikke hvilket utopi de kan skape med et godt fungerende elektronisk system? Skjønner de ikke at de kommer til å få flere reisende med et system som fungerer bra overalt? Hva er strategien dems? Hvordan har de håndtert utrullingen? Skjønner de ikke at flere vil velge kollektiv når det er lett.
Hvem har ansvar?
-
Det er mange spørsmål du stiller, Anders. Og vi er nok like nysgjerrige på svarene alle sammen. Å prøve å besvare dem vil bare bli spekulasjoner fra min side, så det skal jeg avstå fra. Jeg prøver å nøye meg med det åpenbare, det som ikke er gjenstand fra spekulasjon, selv om det selvfølgelig er vanskelig nok i seg selv.
Det man imidlertid kan tolke av alt man leser, og den lille informasjonen man får fra Ruter og NSB, er at mye av problemet sannsynligvis kan spores til at løsningen skal ivareta Ruter og NSB sine eksisterende forretningsmodeller og strukturer. Problemet jeg omtaler i denne artikkelen kan i følge NSB spores manglende kommunikasjon mellom de forskjellige IT-løsningene deres.
Det overordnede problemet, som selvfølgelig er spekulasjoner fra min side, er manglende insentiver fra Ruter og NSB. De har ikke konkurranse, ergo er de heller ikke presset til å levere en konkurransedyktig løsning. Folk kan klage, slik jeg gjør her, men jeg har ingen alternativer enn bil, sykkel og føtter. Til Ruters forsvar skal det sies at selve transporten for meg fungerer smertefritt, men at problemet ligger i Flexus.
-
-
Har ikke ord for min irritasjon overfor Ruter. De har ikke orden på noen ting. Og flexusen? Den fungerer 1 av 5 tilfeller. I tillegg så må jeg til sentrum for å fylle på, og det tar meg minst en time. Det funker ikke hvis det ligger i plastikmappen som man får på trafikanten, så kortet må være løst. I tillegg tar det sykt lang tid når 90 elever skal validere flexusen på skolebussen. Papirbillettene var faktisk mye, mye bedre..
-
At Ruter ikke har orden på noen ting kan jeg ikke si meg enig i. Som oftest er selve transporten i rute, men administrasjonen rundt kan kritiseres for mye. Blant annet for Flexus.
Selv har jeg Flexus-kortet i lommeboken, og de gangene jeg skal validere et nytt kort fungerer det fint uten å ta det ut.
Hvorfor må du til sentrum for å fylle på, forresten? Er det for å fremvise studentbevis? I så fall er vel det bare første gangen du skal handle billett?
Men du har et poeng. Papirbillettene var på ingen måte dårligere enn Flexus og Flexus gir heller ingen fordeler fremfor papirbillett.
-
Du kan nå fylle på studentflexusen på alle narvesen og de luca. Men før så var det bare trafikanten, maja, nathional og et par andre steder du kunne ordne det.
-
-
På flexus.no er det ikke mulig å finne verken informasjon eller kjøpe billetter. Man blir i stedet henvist til Ruter eller NSB.
Man blir henvist ja, men ikke på en god måte:
NSB sier: “Siden du prøvde å vise, kunne ikke vises.”
Ruter sier: “The system cannot find the path specified. ”http://www.nsb.no/flexus/
http://ruter.no/Billetter-og-priser/Elektroniske-reisekort/-
Overrasket? Nei. Oppgitt? Ja.
-
-
Har hatt et par merkelige saker rundt flexus selv (http://www.chrissearle.org/technical/flexus).
Men – det som har vært mest interessant for meg var kommentarene jeg fikk. For eksempel under Fun with Flexus – en som har samme issue med en NSB kort som kun kan aktiveres på stasjon som han ikke lenger bor i nærheten av.
Spennende å følge med hva skjer videre.
Lurer litt på det med ruter sin versjon og mulighet å laste på nett. Vet at man kan bestille et kort på nett – men påfyll? Har jeg oversett noe eller misforstått? Ser ingenting på minruter annet enn historikk og mulighet for å sperre.
-
Takk for lenken, Chris!
Jeg har akkurat kjøpt mitt første Flexus-kort fra Ruter, så jeg er ikke kjent med all funksjonaliteten som Ruter tilbyr ennå. Men slik jeg forstår det skal det være mulig å kjøpe billetter på nett, men akkurat som med NSB-billettene må man også validere Ruter-kortet for at billetten skal dukke opp.
-
Si ifra om du klarer å bestille på nett slik at den lastes opp til ruter kortet etterpå – vil gjerne vite hvordan
-
-
-
Er tydelig tre operasjoner som kan utføres ved å presentere kortet på en validator:
a) Oppdatere kortet (Laste ned ny billett)
b) Starte en periode på allerede nedlastet billett
c) Validere (Registrere en reise)b) og c) går det tydeligvis ann å gjøre samtidig. a) Krever en separat handling.
ruter.no og nsb.no tilbyr forskjellige tjenester for sine kort; ruter.no tilbyr abonnement på månedskort og ikke noe annet. nsb.no har funksjon slik at man kan vekselvis kjøpe måneds- eller ukesperiode på samme flexus kort. En bekjent med måneds-flexus var innom trafikanten får å få ukeskort siste uke før ferie. Han endte da opp med papirbillett!
Imidlertid; jeg hadde over et år et ruter-flexus med abonnement og brukte det hovedsakelig på NSB-validatorer. Det var ingen problemer å laste (ruter)billetten til kortet på en NSB-validator.
-
Tydelig er vel ikke riktig valg av ord hvis man titter på en Flexus-validator?
Jeg har ingen erfaring med opplasting av Ruter-billetter på NSB-validatorer Det kan jo være verdt å prøve ut.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] At et problem er komplisert betyr ikke at løsningen trenger å være det. Tvert imot, at et problem er komplisert fordrer en desto enklere løsning for at problemet eller løsningen skal bli forstått. Den største utfordringen med kompliserte problemer, er at vi bruker alt for mye tid på å lage en like komplisert. Problemet er at det i denne prosessen ikke skjer noe i det hele tatt, og når det først skjer kan du være sikker på at noe går galt. Historien er gjennomsyret med eksempler. [...]
-
[...] stiller nok mange kollektivreisende seg daglig og les Martin Bekkelunds artikkel om Flexus. Den beroliget ikke akkurat. Rapport fra en sniker spør om det samme som jeg etterspør, [...]
-
[...] ganger har jeg klaget over offentlige IT-prosjekter som feiler. Altinn, NAV, Politiet, Flexus, pasientjournaler har alle fått gjennomgå. Gigantprosjektenes tid bør være over. Nå er det [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Håkon
12. oktober 2010 11.31
Det høres ganske utrolig ut, ja, men det er klart at det også koster utrolig mye å utvikle så dårlige systemer.