Om Martin
Martin liker
Privat og personlig
21.10.10 • 8 kommentarer
Hvor går egentlig grensen for hvem og hva du er på nett, for hva du publiserer og hvem du kommuniserer med?
Jeg har hatt egne nettsider siden 1995. Det er noen år. Det bør være unødvendig å si at disse 15 årene har gitt meg verdifulle erfaringer, på godt og vondt. Jeg har blitt utskjelt, jeg har fått drapstrusler, jeg har fått ros, konstruktiv kritikk og anerkjennelse. 15 år på nettet har lært meg forskjellen på privat og personlig.
Halvveis og helhjertet
På nett er jeg meg. Å være en annen enn den jeg er, er ikke meg. Men jeg er ikke hele meg — på nett får du kun deler av meg. Du får personlige detaljer, men aldri de private. Den private delen av meg er forbeholdt meg og mine nærmeste. En del jeg er avhengig av for å kunne ha et privatliv, et sted å være alene.
Men den delen du får av meg på nett er helhjertet og ekte.
Personlig
Et suksesskriterium på nett, uansett mål, er at man må kunne være personlig. Jeg følger mange mennesker på nett, for eksempel politikere, journalister, forfattere og beslutningstakere i min egen bransje. Fellesnevneren for de som lykkes med sin tilstedeværelse er at de tør være personlige, å utlevere detaljer som kanskje er uviktige i forhold til sakene de representerer, men allikevel viktige for å skape et helhetlig inntrykk av dem som mennesker.
Privat
Forskjellen på privat og personlig er høyst subjektiv, men er allikevel en grense mange av oss kjenner. Jeg gir av meg selv, men deler sjelden bilder og video av venner, familie og bekjente. De skal ikke ta stilling til hvorvidt de vil utleveres på nett eller ei. Jeg deler heller ikke bilder eller video hjemmefra, jeg slipper ikke hvem som helst inn i hjemmet mitt.
8 kommentarer
-
-
Takk!
-
-
Det var en god oppsummering og noen gode eksempler.
Jeg er helt enig i at det er viktig å ikke ta denne beslutningen for andre. Det er også noe jeg prøver å etterleve.
Jeg synes imidlertid at utfordringen ikke er å være for privat, men å være personlig nok. Det kan nok være journalisten i meg da. Vi skal jo helst ikke framheve oss selv på noen som helst måte og det er alltid noe jeg har satt pris på med denne rollen. På det sosiale nettet er det imidlertid ikke så lett.
-
Takk for hyggelig tilbakemelding!
Tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, uttalte en gang at «den eneste formen for sensur jeg er tilhenger av, er selvsensur». Det er en god linje. Hvis folk vil utlevere seg selv på nettet skal ingen hindre dem i det. Men det må være deres eget valg og eventuelt bli deres egne konsekvenser.
Jeg forstår godt utfordringene journalister, andre arbeidstakere og bedrifter står overfor i disse mediene. De nye mediene er i stor grad tilrettelagt for enkeltindivider og privatpersoner, og levner lite rom for enkeltpersoner med arbeidshatten på. Denne utfordringen merker jeg selv, og den er vanskelig å håndtere.
Straks man har et navn, er man uløselig knyttet til både arbeidsgiver og yrke, selv om man både ønsker og prøver å være privatperson.
Å være journalist i disse mediene har sine utfordringer. På den ene siden skal man formidle nyheter på en nøytral og informerende måte, på den andre siden skal man være meningsbærer og reflektere over saker i større perspektiver. Sånn sett spenner journalistikken fra den ene siden hvor journalistens navn er underordnet, mot det motsatte kan være tilfelle i den andre enden.
Uansett er dette en innkjøringsperiode hvor mediene finner sin form og brukerne akseptable metoder for bruk. Da er det uunngåelig å gå på noen smeller underveis, men det lærer vi av.
-
Ja, det er helt tydelig at det tvinger seg fram en ny formidlingsform på nett. Og at det utfordrer den rådende journalismen. Men det er en trang, trang fødsel.
-
-
-
Forbilledlige avgrensninger.
-
Ufattelig bra innlegg! Jeg kunne ikke vært mer enig og jeg ser mange ganger eksempler på folk som ikke kan skille mellom personlig og privat. Jeg liker at bloggere er personlige, men trenger ikke at de er private.
-
Det er veldig bra at du er bevisst på at du ikke skal legge ut bilder/video av andre uten deres samtykke. Det er en vane jeg håper flere folk adopterer. Det er viktig å respektere at ikke alle ønsker å utlevere seg på nettet.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
prowse
21. oktober 2010 11.42
Ufattelig bra innlegg.