Om Martin
Martin liker
I beste mening
06.05.11 • 5 kommentarer
Hvis intensjonen er god, er det greit at gjennomføringen er dårlig? Er alle gode intensjoner også gode ideer? Les om hvorfor vi bør være mer kritiske før vi sier ja i beste mening.
De fleste trafikkulykker som tar menneskeliv skjer i hastigheter over 40 km/t.
Ergo bør makshastigheten på norske veier settes til 40 km/t. For å redde liv.
Ja, for du er vel ikke for dødsfall?
Hvert år dør mennesker i klatreulykker.
Ergo bør vi forby folk å klatre. For å redde liv.
Ja, for du er vel ikke for dødsfall?
Barnepornografi distribueres via internett.
Ergo må vi overvåke alle, også deg som er utenfor mistanke.
Ja, for du er vel ikke for overgrep mot barn?
Man trenger ikke nødvendigvis være være motstander av den gode intensjonen, men det er ofte grunn til å være motstander av gjennomføringen. Og enda oftere ser vi at gode løsninger gjerne ser helt annerledes ut enn hva vi har tenkt oss.
Vi kan ikke regulere oss til et bedre samfunn ved å penetrere det med flere lover, flere regler, flere forbud og mer overvåking. Men vi kan sette solide rammebetingelser for det samfunnet vi ønsker oss.
Vi ser det mange steder i politikken — at de utilsiktede, negative konsekvensene ofte er langt verre enn problemet man forsøker å regulere.
5 kommentarer
-
Nei, det er ikke greit at gjennomføringen er dårlig selv om intensjonen er god. Det er heller ikke greit å penetrere samfunnet med lover og regler, men det er på mange områder nødvendig med reguleringer for å unngå at samfunnet raser sammen – det du kaller rammebetingelser.
Jeg er enig i at det å nedfelle slike radikale restriksjoner som 40 km/t, klatreforbud og overvåking ikke er en god gjennomføring – men dette blir for meg “å blande bart og snørr”. Å ha et datalagringsdirektiv er ikke ekvivalent med overvåking av den norske borger. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tidligere Politiets overvåkingstjeneste (POT) har i en årrekke hatt ansvaret for å overvåke borgernes sikkerhet, så overvåking har lenge vært innført. DLD er altså ikke overvåking, men et hjelpemiddel for å bidra til økt sikkerhet. DLD er heller ingen restriksjon for den norske borger – slik som fartsgrenser eller andre forbud. Det at vi nå har DLD, vil ikke gi deg eller andre borgere restriksjoner for hva du kan gjøre på internett eller via mobiltelefon. Ved å ha DLD har uskyldige borgere intet å frykte – så sant prinsippene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
Da er vi vel enige om at så lenge dette blir gjennomført skikkelig, vil DLD bidra positivt – eller hva?
-
Argumentene du her fremmer er de samme som du la igjen i en kommentar til Åpent brev til Knut Storberget.
Hadde du lest svaret du fikk, hadde vi begge sluppet å bruke tid på å gjenta hverandre.
Datalagringsdirektivet er overvåking, uansett hvordan man forsøker å pakke det inn eller definere seg vekk fra det. Anders Stensolini illustrerer det fint for oss. I dag lagres data for forretningsmessige formål. Med DLD endrer man formålet med lagringen fra forretningsmessige formål til overvåking. Visste du forresten at forløperen til det opprinnelige direktivet hadde ordet surveillance i tittelen?
Jeg forklarte deg også hvorfor DLD bidrar til falsk trygghet, noe som blir spesielt synlig når man leser direktivets ineffektivitet og den dårlige evalueringen.
Når du skriver at DLD ikke vil ha restriksjoner på hva vi utfører på internett, kan du ikke ha fulgt godt med i diskusjonen. Riktignok legger ikke DLD i seg selv restriksjoner på handlinger, men indirekte restriksjoner i form av chilling effekt er godt dokumentert i land som har innført direktivet.
Problemet med DLD, som jeg poengterer med denne artikkelen, er at intensjonen sikkert er god, men at det ikke er mulig å innføre direktivet uten utilsiktede, negative konsekvenser.
DLD er ikke et positivt bidrag, verken til sikkerheten, personvernet eller kriminalitetsoppklaringen.
-
Ved å ha DLD har uskyldige borgere intet å frykte – så sant prinsippene konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
Det aller mest effektive for å oppnå målet med DLD ville vært å merke hver enkelt innbygger med en databrikke som sporet hvor vi befant oss til ethvert tidspunkt. Sålenge prinsippene du nevner over vil være oppfylt – og det regner jeg med du mener de vil være – burde det ikke være noe problem, burde det?
Selvfølgelig – bank i bordet – vil ikke et slikt tiltak bli innført. Det er enormt inngripende.
Men allikevel er det nærmere DLD enn DLD er dagens situasjon.
Både konstant overvåkning og DLD trår nemlig forbi et av de aller mest grunnleggende prinsippene for rettsstaten: Innbyggerne skal være uskyldige til det motsatte er bevist.
DLD lagrer informasjon om hver og en av oss i tilfelle vi begår lovbrudd en gang i fremtiden. Det ville vært det samme for meg om dette skjedde ved overvåkning av mobilen min, om noen satt utenfor huset og noterte når jeg kom og gikk, eller ved en merking av meg og konstant overvåkning. Det er et brudd på den tilliten jeg mener samfunnet bør ha til meg som indidvid, og det er et brudd på den tilliten jeg faktisk har til de andre individene i samfunnet rundt meg.
Med innføringen av DLD innfører Norge – mot min vilje – en mer intensiv overvåkning av mine medborgere enn jeg mener vi er berettiget til eller har behov for.
Jeg tror neppe vi har hatt siste kamp om DLD, og håper på et mer riktig utfall i de neste runder.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] for debattene er at intensjonen er god. Datalagringsdirektivet, for eksempel, skal overvåke elektronisk kommunikasjon, for å forhindre [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Eivind M.
6. mai 2011 16.18
Fra et lovgivningsstandpunkt synes jeg noe av problemet vi stadig oftere havner i er at vi innfører generelle lover for å håndtere individuelle problemer.
For eksempel har vi lover som forbyr barneporno og uforsvarlig høye hastigheter, og som også ilegger straff for brudd på bestemmelsene. Hvis lovene brytes trenger vi ikke nye lover, vi trenger bedre ivaretakelse av de vi allerede har.
I tillegg er koblingsords-debatteringen du nevner også veldig irriterende. Et koblingsord er et i utgangspunktet tomt begrep de fleste assosiserer noe positivt eller negativt med, som overgrep eller menneskerettigheter. Det er jo ganske enkelt: Alle er MOT overgrep og FOR menneskerettigheter.
Men hva er et overgrep? Og hva er en menneskerettighet? Sålenge man ikke definerer hva begrepet inneholder (og det gjøres irriterende sjeldent i politisk debatt), blir begge påstander fullstendig tomme og meningsløse.
Jeg har hørt at et samfunn får de politikerne de fortjener. Men noen ganger synes jeg nesten det begynner å gå litt langt, altså..