Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Arbeidsflyt for foto

07.10.11

Liker du å ta bilder, men har litt dårlig samvittighet for at de skrangler rundt på en ekstern harddisk? Eller har du ingen god måte å håndtere bildene dine på? Da bør du lese videre.

Viktigheten av en konsistent arbeidsflyt

Mange av oss tar tusenvis av digitale bilder hvert år. Men ofte er rutinen for hvordan bildene håndteres ubevisst, lite gjennomtenkt og forskjellig fra gang til gang. Resultatet av manglende rutine er liten oversikt over bildene, og i verste fall risikerer du å miste verdifulle bilder.

Derfor er det viktig å ha en god arbeidsflyt for hvordan du håndterer og lagrer bildene dine. Med en god arbeidsflyt får du maksimalt ut av bildene dine, enten du skal henge dem på veggen, publisere dem på nett, sende dem via e-post eller vise frem på TV-en eller datamaskinen. I tillegg sikrer en god arbeidsflyt at ingen bilder forsvinner og at de er enkle å søke etter.

Prosessen

Jeg håndterer bilder som følger:

  1. Ta bilder med et kamera
  2. Import av bilder fra kameraet
  3. Etterbehandling og arkivering
  4. Distribusjon

Først henter jeg bildene fra kameraets minnekort. Deretter arkiveres og etterbehandles de med et bildebehandlingsprogram, før de publiseres på nett, skrives ut, sendes til venner og familie eller klargjøres for visning på TV, datamaskin eller mobiltelefon.

Detaljene

Her følger en detaljert beskrivelse av min arbeidsflyt. Den er utarbeidet for å ta bilder i råformat (RAW), hvilket gir langt bedre muligheter for etterbehandling.

Visualisert ser prosessen ut som følger. Det er mange detaljer, men ingen grunn til panikk. Detaljene får du ved å lese videre. Du kan trykke på illustrasjonen for en større utgave.

Arbeidsflyt for foto

1. Synkroniserte klokker

Før du tar et eneste bilde må du være sikker på at klokkene dine går korrekt. Sjekk klokken på både kamera og alle datamaskiner som bildene skal innom på veien. Hvis en av klokkene går feil vil blant annet geotaggingen vise feil sted på kartet.

2. Import fra kamera eller minnekort

Straks jeg kommer hjem kopieres alle bildene fra minnekortet. Jeg tar minnekortet ut av kameraet og benytter en minnekortleser som plugges i USB-porten. Bildene blir ikke slettet fra minnekortet før jeg skal ta nye bilder. Dette som en ekstra sikkerhetskopi.

Jeg starter med å opprette en mappe på skrivebordet på formatet ÅÅÅÅ-MM-DD – Beskrivelse, for eksempel 2011-01-02 – Nyttårsfeiring. Til denne mappen kopieres alle bildene. Har jeg bilder fra flere kamera, kopieres alle bildene inn i samme mappe.

3. Utvalg med Bridge

Med Adobe Photoshop følger Bridge, et enkelt program for blant annet å kikke på og slette bilder. Jeg gjennomgår bildene i mappen med Bridge og sletter de bildene jeg ikke vil ha. Det kan være uskarpe bilder, nesten identiske bilder eller liknende. Går man hardt til verks er det mange megabyte å spare ved å slette bilder uten verdi.

5. Duplikat for arkivering

Etter å ha gjennomgått mappen med bilder med Bridge, lager jeg en kopi av mappen. Dette for å ha en urørt kopi av alle bildene til arkiveringsformål. Denne kopien foretas kun dersom bildene skal geotagges.

6. Geotagging

Før bildene håndteres videre skal de geotagges. Det vil si at jeg sammenstiller kamerainformasjonen med informasjon fra GPS-en, dersom den har vært på under turen. Jeg benytter programmet GPSPhotoLinker og har tidligere skrevet en detaljert artikkel om geotagging.

7. Arkivering med Lightroom

Når bilder er valgt ut og eventuelt geotagget skal de importeres til Lightroom for arkivering og etterbehandling. I denne prosessen tar Lightroom hånd om følgende:

  1. Opprettelse av mappe med samme navn på hjemmeserveren.
  2. Omdøping av filnavn og konvertering til DNG.
  3. Påføring av ytterligere metadata.

Lightroom er satt opp til å organisere bilder «By original folders». Det vil si at når mappen på skrivebordet heter 2011-01-02 – Nyttårsfeiring blir mappen på hjemmeserveren hetende det samme.

Filene konverteres fra kameraets råformat (RAW) til DNG, med originalfilen innebygget. I denne prosessen blir også filene omdøpt fra for eksempel _MG_0213.CR2 til 2010-12-10 200153 – 0211.dng etter formatet ÅÅÅÅ-MM-DD klokkeslett – løpenummer.

I prosessen påfører Lightroom metadata jeg ønsker i tillegg til den eksisterende. Det inkluderer:

  • Copyright, altså navn på opphavsmannen, det vil si meg.
  • Copyright Status, det vil si at bildet er beskyttet av opphavsrett.
  • Rights Usage Term, her har jeg laget en lenke til siden om opphavsrett.

Til slutt merker jeg bildene med nøkkelord («Keywords» i Lightroom). Det gjør det enkelt å søke etter bildene senere. Lightroom lagrer nøkkelordene, slik at det er lett å standardisere å gjenbruke dem.

Selv stjernemerker jeg ikke bilder. Ennå. Men jeg har en plan om å lage meg et system.

8. Etterbehandling med Lightroom

Etter import skal bildene etterbehandles. I Lightroom har jeg laget egne standardjusteringer som jeg kjører bildene igjennom. Deretter vurderer jeg hvert enkelt bilde for seg, og foretar nødvendige justeringer. I Lightroom er det latterlig enkelt å kopiere innstillinger mellom bilder, hvilket reduserer tidsbruken dramatisk.

Lightroom fungerer til de aller fleste justeringer, enten det er oppskarping, korrigering av farger, lys og hvitbalanse eller beskjæring eller fjerning av flekker og røde øyne. For mer avanserte behov bruker jeg Photoshop.

9. Eksport med Lightroom

Når jeg er fornøyd med bildene, eksporteres de til en egen mappe på hjemmeserveren. Fra denne er det enkelt å hente dem frem, for eksempel for visning på TV-en, eller for laste dem opp på nett eller sende dem med e-post.

Bildene eksporteres som JPEG i minimum 1920 x 1280 piksler, med sRGB fargerom og en komprimeringsgrad på 70.

10. Deling av bilder

Bilder kan deles på mange måter. Bilder som skal være offentlig tilgjengelig lastes opp på Flickr med Flickr Uploadr.

Dessverre har jeg ingen fullgod løsning for deling av private bilder som kun skal være tilgjengelig for venner og familie. Men det kommer.

Eksporterte bilder kan importeres i andre programmer, enten manuelt eller automagisk. Det kan for eksempel være til iPhoto for visning på iPhone og iPad, eller Plex for visning på TV.

11. Backup

Hele prosessen beskrevet over blir overflødig hvis bildene forsvinner ved et uhell. Det har skjedd (eller vil skje) oss alle. Da er det viktig med gode backuprutiner.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg tar backup av hjemmeserveren opp i nettskyen, til Amazon S3. Hva enn du gjør, hold deg unna CD-er og DVD-er, og tar du backup til eksterne harddisker bør du ta backup til minst to og plassere den ene et annet sted.

Annet å tenke på

Hele prosessen involverer også annet utstyr og bevissthet om standarder for metadata, fargerom og filformater. Jeg skal ikke beskrive alt i detalj, men det kan være smart å lære seg mer om følgende.

Gråkort for å sikre riktig hvitbalanse.

EXIF er en metadatastandard. Lær deg betydningen av den og hvilke data du bør lagre i EXIF.

Etterbehandler du bilder utenfor Lightroom? Da bør du lære mer om hvilke lagringsformater du har tilgjengelig og hvilke du bør benytte. PSD og TIFF er blant de mer benyttede. Sørg for at du benytter tapsfrie formater.

Har du noen gang lurt på hvorfor bildene du tar ser forskjellig ut på forskjellige skjermer eller utskrift? Da bør du lese mer om fargekalibrering.

Fargene du ser i et bilde skal lagres i et såkalt fargerom. Du kan like gjerne lære deg betydningen av forskjellige fargerom med én gang, samt hvordan forskjellige programmer har støtte for forskjellige fargerom, noe som gjerne kommer til uttrykk i forskjellige nettlesere. Selv lagrer jeg bilder med ProPhoto internt og med sRGB for nett. Tilsvarende bør du lese om fargedybde.

Til slutt er det greit å huske at man lærer ikke alt på én gang. Få kontroll over litt om gangen, så blir prosessen stadig bedre. Samtidig er det viktig å huske at dette er en prosess i stadig utvikling, basert på dine egne behov.

Dessuten har jeg helt sikkert ikke tenkt på alt selv. Bruk kommentarfeltet til å komme med tips og forslag til forbedringer!

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt