fredag 18. november 2011 • 17 kommentarer
På 1980-tallet så de første CD-ene dagens lys. Gjennom et par tiår ble CD-en den foretrukne måten å selge musikk på.
Men på slutten av 1990-tallet skjedde det noe rart. Da dukket det opp flere nye nettsteder og nettbaserte tjenester, som lot folk laste ned musikk gratis. Det var selvfølgelig ulovlig, men like fullt gratis og ikke minst enkelt.
I mer enn 10 år har musikkbransjen arbeidet intenst for å klare å få bukt med fenomenet ulovlig nedlasting, uten å ta virkelig inn over seg hva dette fenomenet virkelig innebar.
For de som lastet ned musikk ulovlig var det ikke først og fremst prisen som var poenget (selv om det i begynnelsen åpenbart var en medvirkende faktor), men enkelheten og tilgjengeligheten. Søk opp et en låt, et album eller en artist, et par klikk og det hele var lastet ned.
Musikkbransjen har knapt nok akseptert at dette er et irreversibelt fenomen, men de har forstått at de må tilby alternative modeller som sikrer bedre tilgjengelighet og brukervennlighet, kombinert med en betalingsmodell. iTunes og Spotify er to eksempler på slike tjenester (selv om ingen av dem er i regi av musikkbransjen).
I dag, drøye 10 år etter at dette fenomenet oppstod i organiserte former, og 16 år siden jeg kom meg på nett første gang, lanserer nå norsk bokbransje bøker på magnetkort. Bøker kjøper du på små kredittkort og du må kjøpe en leser for å lese bøkene.
Hørt det før?

Faksimile: Kibano
Det er selvfølgelig besnærende å lansere et plastkort som en erstatning for en papirbok, med vekt og plass som argument, men konseptet henger ikke med i tiden. Nedlasting ble etablert på 1990-tallet. Det er lett å tenke på det som et hån mot en stadig mer teknologiorientert kundemasse, men dessverre er det aller mest trist for forfatterne.
Jeg trodde at historien musikkbransjen hadde vist oss at Walkman-en fra 1970-tallet og Discman-en fra 1980-tallet var et avsluttet kapittel. Kassetter er ut. CD-er er ut. Nedlasting eller streaming er in.
Konseptet til den norske bokbransjen er ikke engang nytt. I 2008 forsøkte musikkbransjen seg med et krampaktig alternativ kalt SlotMusic. Det ble en dundrende fiasko. Wikipedia kan opplyse at
As of mid-2011, SanDisk’s website lists a total of 14 albums available in the SlotMusic format.
Årsakene er åpenbare. Når folk først velger vekk det analoge, er de ikke interessert i å velge vekk en analog fysisk ting med en digital fysisk ting. I 2011 laster vi ned ting fra hele verden over nett i løpet av få sekunder. Vi fortsetter ikke å kjøpe fysiske produkter.
Konseptet er, slik jeg ser det, så utdatert at man i et konspiratorisk øyeblikk mistenker bokbransjen for å forsøke å gjøre magnetkort til en ny og trendy greie, kun fordi magnetkort er fritatt moms (slik også papirbøker er), mens e-bøker er underlagt moms.
I et annet konspiratorisk øyeblikk kan bokbransjen, eller mer spesifikt forlagene, mistenkes for å lansere konseptet for å holde liv i en bokhandlerne (som eies av forlagene) som på lang sikt er dømt til å dø en sakte død på lik linje med musikkforretninger og videoutleie.
Minidisc er det dette minner meg mest om.
Dog, med den forskjell at minididsken kom før mp3spillerene..
Martin, jeg tror du har helt rett i at det er større bransjemessige betraktninger bak denne lanseringen. Det handler om å unngå det som har skjedd i USA, der bokhandlere nå går samme vei som platebutikkene gjorde for noen år siden. Hold kundene i den fysiske butikken, så overlever den nok, lizm.
Og det handler om å kunne stå foran Stortingets kulturkomité utpå nyåret år og argumentere for en boklov (google det, og bli sjokkert over stupiditeten) med at man ikke bare redder papirboka ved å innføre lovpålagt fastpris på bøker, men også eboka.
Til dette siste: omtrent alle partier på Stortinget går inn for lovregulering av prisnivået i et ellers velfungerende marked. Også Høyre, FrP og Venstre. Tro det eller ei.
Det siste du skriver synes jeg er mest trist. Skal undersøke nærmere hva som ligger til grunn i partier som ellers er godt ideologisk og prinsipielt forankret.
Regner med at du publiserer svaret her når/hvis du får et?
Må igrunn si at jeg også er ganske overraska over at Venstre stiller seg bak noe slilt. En kamel som måtte svelges? Bokas “særstilling” som kunnskapsbærer og kulturfremmer og “viktigheten av lesing” (på papir)?
Jeg kjenner ikke saken, så det er vanskelig å gjøre noe annet enn å tippe. Politikk består jo av kompromisser, så…
Men jeg skal se hva jeg finner.
Fint. Og det du blant annet vil oppdage er at det ikke er snakk om kompromisser her. Det er snakk om et totalt og uforbeholdent knefall for et forslag lansert av Aps Gunn Karin Gjul, som i sin tur er en direkte avskrift av forlag lansert av bokbransjen opp gjennom årene.
Ikke fremlagt noe konkret forslag i Stortinget ennå, det er under utredning. Og nettopp derfor kan det fremdeles gjøres noe med dette: http://www.nffo.no/storypg.aspx?zone=40&id=517&menunode=
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
[...] Jeg skjønte fort at dette hadde noe med Norli å gjøre og leste litt videre. Jeg leste også Martin Bekkelunds innlegg om [...]
[...] er underlagt moms, bøker på magnetkort er fritatt [...]
[...] Martin Bekkelund om Dyre e-bøker og om Magnetboka. [...]
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Kristoffer Egil Bonarjee
18. november 2011 20.01
Og for å kunne bruke denne fantastisk innovative teknologien må man attpåtil betale prisen av 2.5 Kindler. Med Nesbø oversatt på engelsk er det en dyr pris å betale for å lese en brøkdel av de interessante bøkene på originalspråket. Spesielt når man kan bestille lån på biblioteket fra nettleseren!