Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Litt om søk

18.11.21

Jeg har sluttet å bruke Google til søk. Det er lenge siden Google var min foretrukne søkemotor og her leser du hvorfor og hvordan du bytter til et bedre alternativ.

Jeg har lenge hatt et saktegående prosjekt om å slutte å bruke Google-tjenester. Jeg liker ikke Google sin forretningsmodell som enkelt forklart baserer seg på å samle så mye informasjon om deg som mulig, for så å auksjonere vekk informasjonen til annonsører. Denne modellen er ikke tydelig for brukerne, og det er enda mindre tydelig hva Google gjør med den innsamlede informasjonen. Det er ikke bra for personvernet til deg som bruker Google og det er ikke bra for bedriftene som annonserer der.

Når Google ikke har noen nettverkseffekt, altså ikke har et nettverk med andre mennesker eller tjenester som holder meg igjen der, er det heller ikke vanskelig å slutte å bruke Googles tjenester. Tidligere i år skrev jeg om hvordan jeg sluttet å bruke Gmail. Omtrent på samme tid sluttet jeg også å bruke søkemotoren deres. Jeg har ventet med å skrive om dette byttet, slik at jeg kunne få et godt erfaringsgrunnlag for å skrive denne artikkelen.

«Don’t be evil greedy»

I mer enn 20 år har søk på internett vært synonymt med Google. Det har således blitt et verb, «å google». Google har hatt denne posisjonen med rette. Søkemotorene fra den tiden, AltaVista, Yahoo!, Copernic, Fast, Lycos, Infoseek, Excite, MetaCrawler, var ikke spesielt smarte og forbedringspotensialet stort. Google bygget en svært god søkemotor i en tid hvor alternativene var tilnærmet ubrukelige.

Den senere tiden føler jeg trenden har snudd. Når jeg har søkt på Google har det vært åpenbart at søkeresultatene gjenspeiler hva som er viktigst for Google, og ikke hva som er viktigst for å gi meg det mest relevante søket. Et eksempel er et produkt jeg søkte etter, der jeg var ute etter å komme til produsentens produktside for å lese spesifikasjonene om produktet. Men i søkeresultatene i Google ble jeg først vist to sider med annonser fra nettbutikker som selger dette produktet, før produsentens nettside kom godt ned på side to i søkeresultatene. Ingen leser side to av søkeresultatene. For Google har det blitt langt viktigere å vise meg annonser de tjener penger på, fremfor å gi meg det mest relevante søkeresultatet.

Dette vil si at Google organiserer søkeresultatene ut i fra hva som er best for dem og ikke hva som er best for deg. Hvorfor skulle jeg ønske å bruke en slik søkemotor lenger?

Det samme er for øvrig problemet med Facebook. De viser ikke innhold basert på hva som er bra for deg, men for hva som er bra for dem. Men det er verdt en egen artikkel.

Før man ukritisk tar i bruk alternative søkemotorer er det vesentlig å forstå hva som er prinsippene til selskapet bak og hvordan forretningsmodellen deres fungerer. Hvordan tjener selskapet penger? Dette er viktig å forstå for å unngå å bruke alternativer som minner om Google, der de samler inn personopplysninger som selges til tredjeparter. Jeg har i videre omtale av alternativene kun tatt med søkemotorer der personvernet er det førende prinsippet til selskapet bak.

Hva er alternativene?

Da jeg sluttet å bruke Google tidligere i år, var det to alternativer jeg benyttet i starten.

Startpage

En av mine gode lesere tipset meg om Startpage som markedsfører seg som «verdens mest private søkemotor». De siterer både Edward Snowden og Max Schrems i sin markedsføring. Startpage eies av det nederlandske selskapet Startpage BV og tjener penger på kontekstavhengige annonser som respekterer personvernet. Det vil si at dersom du søker på «vaskemaskin» så ser du annonser for vaskemaskiner, men informasjonen om at akkurat du søkte på vaskemaskin lagres ikke og knyttes ikke til en personprofil.

Jeg har god erfaring med å bruke Startpage som søkemotor. Relevansen på resultatene er bra, hvilket er det viktigste for meg.

DuckDuckGo

Søkemotoren med det besynderlige navnet DuckDuckGo har vært på markedet lenge. Jeg har testet den flere ganger tidligere, men konkludert med at relevansen på søkeresultatene har vært for dårlig. Men sakte men sikkert har DuckDuckGo blitt en god og relevant søkemotor og den er i dag min foretrukne søkemotor. Erfaringen etter mange måneder med DuckDuckGo er at den gir meg bedre søkeresultater enn Google, nettopp fordi DuckDuckGo viser meg søkeresultater som er relevant for meg og ikke hva som er relevant for dem. Organiseringen av søkeresultatene er altså bedre hos DuckDuckGo enn hos Google etter min erfaring.

Akkurat som for Startpage skriver DuckDuckGo at «vi samler eller deler ingenting av din personlige informasjon». Bak søkemotoren står det amerikanske selskapet Duck Duck Go Inc. Forretningsmodellen tilsvarer Startpage sin, med kontekstavhengige annonser og affiliate-lenker.

DuckDuckGo har også en egen nettleser for iOS og Android. Jeg bruker ikke denne da jeg bruker Firefox på desktop og Safari på iOS som begge har akseptabelt personvern. Men jeg liker konseptet og synes det er verdt omtalen.

Når bruker jeg Google?

Fra tid til annen tyr jeg allikevel til Google. Det er fordi Google har sin styrke i å vise annonser, og når det er produkter jeg er ute etter bruker jeg Google for å finne hvilke butikker som forhandler produktet. Google har blitt en slags annonsesøkemotor.

Hvordan bytte ut Google?

Å bytte Googles søkemotor med et av alternativene omtalt over er den enkleste sak i verden. Du skriver inn startpage.com eller duckduckgo.com i stedet og søker der. Du bør gjøre en av disse til standard søkemotor i nettleseren din, slik at du enkelt søker fra adresselinjen.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Omtrent en gang i året gjennomgår jeg nettbanken på jakt etter lommetyver. En lommetyv i denne sammenheng er automatiske trekk som går direkte fra kredittkort eller bankkonto uten en aktiv handling fra meg. Det kan være diverse abonnement eller avtaler eller medlemskap jeg har gjort det siste året.

Kvitt deg med AvtaleGiro

AvtaleGiro fremstår som forlokkende. Bare gi kreditor anledning til å sende fakturaer direkte til din nettbank, og de trekkes automatisk uten at du trenger å godkjenne dem.

Jeg prøver å unngå AvtaleGiro fordi jeg liker å få en påminnelse om hvilke avtaler og abonnement jeg har gående til enhver tid. Det er ikke sikkert at medlemskapet jeg inngikk i fjor er like interessant i år. Eller at et abonnement jeg startet skal videreføres.

Når det er sagt er det også kreditorer jeg har AvtaleGiro med. Det er typisk avtaler jeg vet jeg skal ha, slik som strøm, bompenger, kommunale avgifter, boliglån og liknende. Det viktige er at jeg har definert for meg selv hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha AvtaleGiro på.

Den årlige høstjakten

Når jeg har et aktivt forhold til hva jeg har AvtaleGiro på, er det greit å gå over kontoutskriftene for det siste året. Måned for måned, konto for konto titter jeg over og ser at det ikke er transaksjoner hvor jeg tenker at her har vi et abonnement eller et medlemskap som ikke skal videreføres.

Det er utrolig hvor mange steder man legger igjen kortet sitt. Familieabonnement hos Apple. Backup hos Homey. AWS hos Amazon. Droplets hos DigitalOcean. Og så videre. Isolert sett er beløpene gjerne små, men i sum utgjør de nok til at det er viktig å ta en høstjakt på lommetyvene. Forhåpentligvis skal du beholde de faste trekkene dine, men skal du ikke er det vel verdt å bruke 15 minutter en gang i året på å kvitte deg med de uønskede lommetyvene.

God jakt!

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg diskusjonene om de høye strømprisene denne høsten. Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg mitt smarthusprosjekt, og i denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker smarthuset til å kutte i strømforbruket.

Intensjonen med et smarthus er ikke først og fremst å spare strøm, siden det vil ta lang tid å spare inn igjen utstyret man trenger for å styre strømforbruket. Men når man først har utstyret er det ingen grunn til å kaste vekk muligheten til å spare strøm når man kan.

Målet er å spare strøm i perioder hvor strømmen er dyr, typisk ved å skru av apparater og tekniske installasjoner som det faktisk er mulig å skru av.

Dette trenger du

Akkurat som i artikkelen om lading av elbil når strømmen er billigst, legger også denne artikkelen Tibber til grunn. Jeg har integrert Tibber i Homey som jeg bruker i smarthuset og basert på informasjonen jeg får via denne integrasjonen kan jeg bruke Homey til å utføre bestemte handlinger under visse kriterier.

Er du ennå ikke kunde av Tibber benytter du denne lenken, så får vi begge 500,- kroner av Tibber og du kan bruke dem i nettbutikken deres.

Utover dette trenger du også kontakter eller termostater du kan fjernstyre via Homey. Jeg har blant annet skrevet om Aeotec Heavy Duty Smart Switch som jeg bruker til å fjernstyre varmtvannsberederen, jeg benytter Develco Smart Plug Mini for å fjernstyre stikkontakter og jeg benytter termostater fra ELKO til varmegulvene.

Hva bruker du strøm på?

I følge Enova går 55 % av strømforbruket til oppvarming og 20 % til varmtvann. Bare 10 % går til belysning og de siste 15 % går til diverse annet.

Tar man dette i betraktning, er det åpenbart mest å hente på å kutte i oppvarming og varmtvann.

Hva bør fjernstyres?

Selv om det meste i dag kan fjernstyres, er det ikke alt som bør fjernstyres.

Varmtvannsberederen er en gjenganger i mange smarthus. Den har potensial for høy effekt og er på papiret en kandidat for å spare penger. Men i praksis bruker ikke berederen mye strøm, noe som både understøttes i tallene fra Enova og i følgende skjermbilde fra Homey. Øverst ser du effekten berederen trekker gjennom hele september, nederst ser du akkumulert forbruk i kilowattimer. Den bruker under 200 kilowattimer i september.

Effekt og forbruk varmtvannsbereder

Jeg hadde en Aeotec Heavy Duty Smart Switch til overs, og siden jeg allikevel hadde elektrikker på besøk for blant annet å fastkoble varmtvannsberederen, fikk jeg ham til å sette inn denne der. Jeg hadde ikke kjøpt en Aeotec Heavy Duty Smart Switch kun for dette formålet, da det vil ta lang tid før kostnaden er tjent inn.

Du skal også være forsiktig med å ha varmtvannsberederen for lenge avslått, slik at du ikke får oppvekst av legionella og bakterier.

Varmegulv og panelovner er en typisk installasjon du kan skru av uten andre konsekvenser enn at det blir kaldt. Det kan selvfølgelig bli for kaldt og ting fryser, men så gjerrig er du forhåpentligvis ikke på strømmen.

Basert på ovennevnte har jeg i vårt hus konsentrert meg om varmegulvene og varmtvannsberederen.

Slik gjør du det

Automatikken for å avgjøre når strømmen er dyr eller billig, og bygge automatikk basert på denne kunnskapen, bygger vi med flows i Homey. Er du ikke kjent med flows er dette Homey sin funksjonalitet for automatiserte oppgaver.

Først har jeg en flow for å sjekke strømprisen. Logikken er som følger:

Flow for å sjekke strømpris

Deretter har jeg en flow som aktiveres når strømmen er dyr. Logikken er som følger:

Hva gjør vi hvis strømmen er dyr?

Og når strømprisen blir normal igjen:

Og når strømmen ikke lenger er dyr?

Og så er spørsmålet: Er det verdt det? Er det noen merkbar effekt? La oss se på to skjermbilder.

Først ser vi hvordan denne logikken slår ut i hjemmet. Nederst ser du strømprisen. Når den blir høy slår logikken inn og skrur av berederen og varmegulvene, her vist med effekten berederen trekker øverst. I midten ser du den totale effekten som huset bruker i disse periodene, og som du ser går forbruket betraktelig ned når logikken slår inn.

Resultat av peak shaving

La oss se på et annet skjermbilde, her fra Tibber-appen:

Forbruk og strømpris i Tibber

Som man ser faller forbruket fra et snitt omkring 3 kWh før og etter perioden med høy strømpris ned til under 1 kWh per time. I dette tilfellet har jeg spart omkring 8 kWh × ca. 3,- kroner per kilowattime, altså drøyt 20,- kroner bare denne dagen.

Konklusjonen er at 20,- kroner isolert sett ikke velter noe budsjett. Det viser også at det vil ta lang tid å tjene inn igjen utstyret man bruker i et smarthus.

Men over tid akkumulerer selvfølgelig besparelsene seg. Det er umulig å regne på, siden ingen dager er like. Noen dager er strømmen bare dyr generelt. Andre dager er den dyr bare i en kort periode. Andre dager er den ekstremt mye dyrere enn snittet i en kort periode. Og så videre.

Hvis jeg skulle gjette ville jeg tippet at vi kanskje sparer en tusenlapp i året med denne logikken. Igjen ingen budsjettvelter, men penger er penger.

Men man har altså ikke et smarthus for å spare penger.

Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler