Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Hva er en algoritme?

I følge Wikipedia er en algoritme i matematikk og informatikk

[…] en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk, kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger.

Når du besøker Facebook er det en algoritme som bestemmer hva du skal se.

Når du søker på Google er det en algoritme som bestemmer hva du skal se.

Når du har sett en video på YouTube er det en algoritme som bestemmer forslag til flere videoer du bør se.

Kaninhullproblemet

Algoritmene gjør at du ser mer av det du engasjerer deg i. Klikker du på en Facebook-gruppe om kortreist mat så får du mer om kortreist mat. Ser du en video på YouTube om elsykler, så får du forslag om å se mer om elsykler. Søker du på Google etter barnevogner får du se annonser og søkeresultater med barnevogner. Algoritmene er utformet for å gi deg mer av det du ber om.

Det er lett å tenke at det er bra. At det du allerede interesserer deg for og ber om gjøres tilgjengelig for deg. Men det er flere problemer med algoritmer som fungerer på denne måten.

Hva om du søker etter temaer det lett knytter seg kontroverser til?

Umiddelbart fremstår det som bra, men det utfordrer aldri din kritiske sans. Du får aldri motstridende påstander men i stedet forsterkes meningene dine og ekkokammerne blir reelle.

Problemet med algoritmer er at de aldri utfordrer deg.

Trollfabrikker

Det har lenge vært kjent at Russland har en strategi om å splitte Vesten. Jo mer splittet vestlige land blir, jo sterkere blir Russland som nasjon. Et av Russlands middel har vært de såkalte trollfabrikkene, som har produsert falske nyheter og kontroversielt innhold, bevisst utformet for å skape motsetninger mellom land eller internt i et land. Igjen, målet er å skape splittelse og uorden, slik at Russland selv kan fremstå som sterke og trygge.

Facebook

Trollfabrikker har betalt for distribusjon av falske nyheter, blant annet på Facebook. Og det fortsetter uten at styret eller ledelsen bryr seg. Facebook skjuler eller reduserer spredningen av negative saker om dem selv, men spredningen av negative saker for samfunnet bryr de seg mindre om. Betalte saker som skaper splittelse skaper klikk og besøk for Facebook, det er viktigere enn samfunnsansvaret de har. Dette er ikke min påstand, det har kommet frem i varslersaker.

I lys av dette er Facebook et forferdelig sted. De lar fremmede makter spre destabiliserende informasjon på plattformen. Det er viktig å ha i bakhodet når du ser annonser på Facebook, eller får forslag om grupper eller leser «nyheter» på slike grupper. Vær kritisk til informasjon du får formidlet og oppsøk anerkjente og velrenomerte nyhetskilder.

Google

Betalte resultater prioriteres alltid. Men hva med resten? Hvem velger hva du blir vist? Hvilke interesser styrer? Google sine interesser eller dine? Igjen er det Googles egeninteresser som styrer søkeresultatene. De viser deg resultater basert på hva som er best for dem, og ikke hva som er mest relevant for deg. Jeg har skrevet en lengre sak om dette tidligere.

På samme måte som at trollfabrikker kan kjøpe plass på Facebook, er det også mulig for dem å kjøpe plass i søkeresultatene til Google. Greit å ha i bakhodet når du ser over søkeresultatene.

Enda bedre er å bytte til en annen søkemotor. Jeg synes helt ærlig at DuckDuckGo gir meg bedre søkeresultater enn Google.

YouTube

Så du denne? Da vil du sikkert se denne? Og hva med mer av dette? Har du tittet på videoer på YouTube forstår du hva jeg mener. Modellen er ganske lik Google sin. Ikke overraskende siden Google eier YouTube. Det er et stort kaninhull hvor algoritmene ikke utfordrer deg, men jobber for å beholde deg på plattformen og se stadig mer ekstreme varianter av det du allerede har sett.

Det finnes alternativer til YouTube, for eksempel Vimeo, men som plattform er YouTube dessverre ganske enerådende. Selv savner jeg et godt gratisalternativ til YouTube, men det er klart det er vanskelig å oppdrive når personopplysninger ikke er valutaen. Tips meg gjerne om en god videoplattform.

Tilbake til problemet

Eksemplene med Facebook, Google og YouTube er plukket nettopp for å være eksempler. Men de er ikke alene. De fleste plattformer eller tjenester styres av algoritmer som jobber for eiernes interesser og ikke nødvendigvis dine interesser. Det er, for å bruke flere eksempler, derfor de billigste produktene ligger nederst i søkeresultatene i de nettbaserte dagligvarebutikkene til Oda og Meny. Eller derfor Finn.no viser annonser fra dem som betaler mer først.

Ikke aksepter alt du blir presentert på nett. Et søkeresultat gir ikke nødvendigvis det du er ute etter. Slå deg ikke til ro med det du blir presentert på første forsøk, dersom det ikke svarer til dine forventninger.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Etter å ha hatt en billig ringeklokke fra Kina i flere år, fant jeg ut at det var på tide å oppgradere til noe bedre, en Eufy Video Doorbell 2K.

Bakgrunnen for oppgraderingen var som følger:

  • Folk ringer faktisk på døra. Jeg kunne levd med den gamle dersom den sjelden var i bruk. Men med barn og naboer og bud og matleveranser blir den faktisk brukt ofte.
  • Den gamle var for treg. Det vil si at folk ofte var på vei vekk, uansett hvor rask jeg var til å svare. Da forsvinner liksom hele poenget.
  • Den gamle hadde lite og dårlig funksjonalitet.
  • Den gamle var fra Kina. I en tid hvor informasjonssikkerhet blir stadig viktigere, føles det ikke bra å ha et kinesisk Wi-Fi-tilkoblet produkt uansett hvor gode avgrensninger jeg hadde gjort i brannmuren.

Med dette utgangspunktet brukte jeg noen måneder på å se etter et alternativ med bedre funksjonalitet og bedre personvern, og før Black Friday konkluderte jeg med et Eufy Video Doorbell 2K.

Eufy og personvern

Jeg kunne knapt ha valgt et dårligere tidspunkt å handle på. Selv om jeg fikk det til 1299,- kroner på Black Friday, kom det et par dager senere en YouTube-video som hevdet at Eufy lagret bilder og video ukryptert i skyen, til tross for at de reklamerte med det motsatte. Det var også påstander om at videostrømmen var tilgjengelig for alle, uten brukernavn og passord. Saken fikk oppmerksomhet i både internasjonale og norske nettaviser.

Jeg vurderte nå om jeg skulle returnere produktet på angreretten, men flere elementer i påstandene fikk meg til å stille spørsmålstegn ved om det var riktig det som ble påstått.

Kortversjonen er at jeg leste samtlige vilkår fra Eufy og tilhørende personvernerklæringer, med mer. Selv om jeg ikke er jurist, klarer jeg ikke å se at Eufy gjør noe de ikke har dekning for i vilkårene. Det er en hel del andre elementer i vilkårene jeg synes er kritikkverdig, men påstanden om at Eufy lastet opp bilder og video uten samtykke klarte jeg ikke å finne dekning for. Jeg testet også tilkobling til videostrømmen, men fikk ikke tilgang uten brukernavn og passord.

Eufy kan kritiseres for overdreven markedsføring, men påstander om både ulovligheter, brudd på samtykker eller GDPR og andre sikkerhetshull klarer jeg ikke finne. Kan hende skriver jeg en egen artikkel om testene jeg gjennomførte, men siden jeg ikke klarte å komme til samme konklusjon som påstandene, så valgte jeg å beholde både ringeklokken og tre kamera fra Eufy som jeg kjøpte samtidig. Det kommer en egen omtale av kameraene.

Hvorfor Eufy

Her er noen av argumentene som appellerte til meg:

  • Eufy markedsfører seg som en personvernvennlig produsent, der du ikke trenger verken en skyløsning eller et abonnement fra produsenten for å bruke produktene deres. Mer om det senere.
  • Den kan gå på batterier eller nettilkoblet strøm. De reklamerer med 180 dager på batteri. Selv tviler jeg, men oppdaterer artikkelen om noen måneder.
  • Den har 2K-video (2560 x 1920) med WDR og tilbyr såkalt «head-to-toe»-visning av den som ringer på, det vil si at du ser personen i en vertikal video i stedet for horisontal.
  • Den har bevegelsessensor slik at den kan gjøre opptak og varsle selv uten at noen ringer på. Man kan angi hvor i bildet det skal være bevegelse, så man unngår steder der det forventes bevegelse.
  • Den har ansiktsgjenkjenning, noe som kan gi deg varsler om hvem som ringer på.
  • Den har en lokal basestasjon som både fungerer som ringeklokke innendørs, i tillegg til at basestasjonen tilbyr 16 GB lokal lagring av bilder og video.
  • Man kan lage forhåndslagrede hurtigresponser, slik at den som ringer på alltid får et standardisert svar.
  • Den er låst til veggen så ingen enkelt kan stikke av med den.
  • Eufy har en app for Homey, så den integreres i smarthuset.

I esken

Emballasje

Basestasjon og ringeklokke

I esken

Innpakningen er fin og forseggjort. I esken får du:

  • Ringeklokken, selvfølgelig.
  • Veggfeste, inkludert valgfritt feste med 15° skråstilling.
  • Valgfri overgang til strømforsyning.
  • Skruer for montering av veggfeste.
  • Nøkkel for å ta ut ringeklokken av veggfestet.
  • Basestasjon til å sette inne, med tilhørende strømforsyning og nettverkskabel.
  • Brukermanual og klistremerker til å sette ved døra.

Installasjon og oppsett

Installasjon og oppsett av Eufy Video Doorbell 2K var enkelt og uproblematisk. Man følger instruksjonene i brukerveiledningen, laster ned appen og gjør oppsettet der.

Basestasjonen kobles til nettverket med kabel og så kobles ringeklokken til basestasjonen.

I bruk

Ideelt sett skulle jeg vist deg noen opptak fra mitt eget kamera, men jeg er glad i privatlivet, så jeg vil heller anbefale deg å søke opp noen på tuben eller din foretrukne videoplattform. Men sånn ser det ut på veggen.

Eufy Video Doorbell 2K

Man merker umiddelbart at det er et gjennomarbeidet produkt. Alt for ofte opplever jeg at hardware-produsenter tar for lett på software og app, men Eufy har tatt seg flid med begge deler.

Appen er brukervennlig og har alle innstillinger jeg umiddelbart ønsker meg.

Ringeklokken er raskere enn den gamle, men når varsel skal sendes fra ringeklokken til telefonen over mobilnettet tar det fortsatt 13-15 sekunder fra det trykkes til varslet når meg. Etter dette flyter tale og video bra og uten for mye forsinkelse. Når telefonen er hjemme og tilkoblet samme nettverk, er varselet mottatt på under 3 sekunder.

Basestasjonen lagrer bilder og opptak og strømmer dem uten problemer. Jeg liker godt at det er her alt lagres, og ikke i en sky.

Er man flere i husstanden deler man enkelt tilgang til kontoen, og man kan velge om den man deler med skal ha administrative rettigheter, eller bare være bruker.

Det eneste jeg savner er ONVIF-støtte, slik at man kunne hentet stillbilder på forespørsel. Det er rett og slett skikkelig teit, og jeg håper produsenten tar innspillene de har fått om dette.

Batterilevetid

Jeg har som nevnt ikke hatt produktet lenge nok til å kunne gi et eksakt svar, men i skrivende stund har det holdt seg oppsiktsvekkende bra gjennom kuldeperioden i starten av desember. At det kan holde med de reklamerte 180 dagene er faktisk ikke helt utenkelig.

Eufy og Homey

Det finnes som nevnt en app for Eufy for Homey. Perfekt for automatisering av handlinger, for eksempel å skru av og på bevegelsessensor avhengig av om man er hjemme eller bortreist.

For å koble Eufy til Homey, trenger du å opprette en egen bruker til dette formålet. I praksis trenger du en separat e-postadresse som ikke er den samme som du selv benyttet da du opprettet kontoen. Denne brukeren må ikke ha tofaktorautentisering (2FA) aktivert, og brukeren bør derfor ikke ha administrative rettigheter.

Kritikk

Eufy reklamerer med at de lagrer alt lokalt, og det ser ut til å stemme. De lagrer noen miniatyrbilder i skyen for å ha bedre ytelse på push-varsler enn om de skulle sendes fra basestasjonen, men utover det ser jeg ingen tegn til at noe havner utilsiktet i skyen.

Som et supplement tilbyr Eufy også skylagring til tre dollar i måneden, og her lønner det seg å lese vilkårene godt. Der står det at:

You grant to us a worldwide, irrevocable, non-exclusive, royalty-free license to use, reproduce, adapt, publish, translate and distribute your user content in any existing or future media. You also grant to us the right to sub-license these rights […]

Laster du opp bilder og video til skyen gir du dem vekk gratis til Eufy og gir dem fri anledning til å bruke det til hva de måtte ønske. Hvem vet, kanskje Eufy bruker et bilde av naboens barn i sin neste markedsføringskampanje? Tar du i bruk skyen deres gir du dem juridisk anledning til det, selv om det neppe kommer til å skje i praksis.

Hadde Eufy vært seriøse i sin markedsføring om personvern, ville de latt innholdet vært ditt, spesielt med tanke på at du betaler for et slikt abonnement.

Min vurdering er å holde seg unna skyen til Eufy.

Konklusjon

Utover kritikken av skytjenesten til Eufy, som jeg ikke tenker å bruke, har jeg lite å sette fingeren på. Jeg er glad jeg beholdt produktet, for det er et kvalitetsprodukt.

Fordeler

  • Gjennomarbeidet produkt
  • Akseptabel ytelse
  • Fremstår som solid
  • God app
  • Mye for pengene
  • App for Homey
  • God bilde- og videokvalitet

Ulemper

  • Mangler ONVIF
  • Eufy tar seg til rette med data du har i deres sky
  • Faktiske forhold rundt sikkerhetskritikken er fortsatt ukjent

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Wearables

27.12.22

Vi er godt på vei inn i den kaldeste årstiden. Hvordan kan teknologi øke komforten på tur og trening?

Du har sikkert hørt uttrykket før. Wearables. Teknologi du kler på deg. Nå tenker du kanskje umiddelbart på noe internettilkoblet fancy shit som loser deg som en uovervinnelig cyborg gjennom naturen. I så fall må jeg skuffe deg. Mitt bruksområde er langt mer praktisk enn som så.

Jeg er usikker på om vi har noen god oversettelse av wearable technology. Vi kunne kanskje kalt det bærbar teknologi, men siden det her er snakk om noe vi skal kle på oss er det ikke like presist. Jeg holder meg til engelske wearables inntil videre.

Strengt tatt har jeg brukt wearables i over 12 år allerede. Først pulsklokke fra Garmin, senere Apple Watch. Interessant nok har teknologi som blir tilgjengelig for alle det med å bli mindre interessant nettopp idet den blir tilgjengelig for alle. Wearables høres liksom så spektakulært ut, men en Apple Watch er ikke hva man tenker på som spektakulært. Men, som Arthur C. Clarke så velkjent har formulert som Clarkes tredje lov:

Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.

Hva er behovet?

Jeg har passert midten av 40-årene, og er det noe 40-årene har lært meg, er det at kroppen ikke lenger er den samme som da den var 20 år. En av konsekvensene av dette er at jeg lettere fryser på utsatte kroppsdeler. Ikke plagsomt mye, men merkbart.

Typisk har jeg merket det på skitur, ved at jeg kjapt blir iskald hvis jeg tar av meg på hendene, selv når det ikke er spesielt mange minusgrader. Eller, for å dele noe langt mer personlig, blir kald på nøttene, eller underlivet som det mer korrekt kalles.

Så, hvorfor fryse når man kan bruke lett tilgjengelig teknologi for å holde varmen? I fjor handlet jeg fire forskjellige produkter fra AliExpress:

Fellesnevneren er at alle henter varme via USB. I stedet for å kjøpe produkter med innebygget eller medfølgende batteri, valgte jeg produkter som henter varme via USB slik at jeg selv kan stå for batteribanken. Skulle batteriet bli ødelagt eller oppbrukt er det enklere med en separat batteribank. Selv har jeg mange forskjellige varianter, men de mest pålitelige er to stykker fra Andersson.

Varmesålene

Varmesåler med strømforsyning har eksistert i hvert fall i 25 år, så det er ikke noe nytt. De er også lett tilgjengelig her hjemme, men da koster de typisk en formue og de har et medfølgende batteri som ikke kan byttes. Det jeg gikk for her var et par varmesåler med lange ledninger, slik at jeg kunne koble dem til en batteribank som ligger i ryggsekken. Hver såle kobles til en forgrenerledning, som i den andre enden kobles til strøm med USB.

Erfaringen er at varmesålene gir akkurat den lunken man trenger for å holde seg god og varm på tærne. De trekker en del strøm, typisk tømmer de en liten batteribank på halvannen time. Men det er ikke nødvendig å ha strømmen på hele tiden, man kan ha den på hvis man blir kald. De tidligere nevnte Andersson-bankene varer kanskje fem timer.

Nøttene

Jeg kjøpte en tynn varmepute på ca 10 x 20 centimeter med lang ledning. Ledningen trekkes opp til en batteribank i sekken. Varmeputen plasseres mellom undertøyet og utenpåliggende plagg, enten det er stillongs med bukse, eller tights på utsiden.

Erfaringen er at puten faktisk kan bli litt i varmeste laget, så det er viktig at den ikke ligger inntil huden. Videre gir den deg en flyktig følelse av å ha tisset i buksa, siden det blir unaturlig varmt. Men komforten er det ingenting å si på.

Varmehansker

Dette er strengt tatt ikke hansker, for du skal ikke tre hånda inni noe. Men de er utformet som hansker, og intensjonen er at du skal tre dem inni en tynn ulliner, for eksempel, som du igjen har inni en vott eller annen hanske. Selv sverger jeg til votter, hansker har jeg aldri forstått poenget med. Også disse skal ha hver sin ledning, tredd gjennom ermene og opp i ryggsekken.

Erfaringen er at jeg sjelden blir kald på henda med mindre jeg tar av meg. Men da blir jeg til gjengjeld raskt kald. Med disse hanskene kan jeg velge en tynn ulliner og tynne skivotter. Jeg har begge deler fra Lillsport

Varmevest

Denne vesten er kanskje det mest eksperimentelle jeg har kjøpt. Størrelsen er ikke alt for presis, og den blir ikke alt for varm, men den er deilig å ha på, den har lomme til batteribank og man kan velge om den skal varme bak, foran eller begge deler. Den mangler strikk nederst, slik at man holder varmen inne, men det er detaljer. Poenget er å ha noe til å ha som mellomplagg eller utenpå ved korte pauser. Enten hvis jeg er på ski med barna, eller hvis jeg stopper på min egen skitur. Da drar jeg uansett som oftest på en tynn dunjakke.

Erfaringen er at den er mer eksperimentell enn funksjonell. Den gir ikke for mye varme, men det merkes. Passformen er litt romslig, et klassisk paradoks for meg som er høy og tynn.

Noen tips

Det viktigste tipset er at du aldri skal gjøre deg avhengig av teknologi av noen form når du er ute på tur. Ting kan gå tom for strøm eller bli ødelagt.

Et annet vesentlig tips er at du bør unngå å koble flere enheter til samme batteribank. Da blir batteribanken overbelastet og gir ikke strøm i det hele tatt. Hver enhet bør få sin batteribank. Litt uhensiktsmessig med tanke vekt og volum, men i en ryggsekk er det umerkelig.

Et annet spørsmål er også hvor batteriene bør ligge med tanke på at det går mange ledninger på forskjellige steder. Jeg prøver å ha dem oppi sekken, inntil ryggen, så de ikke blir iskalde.

Ledningene prøver jeg å samle så alle får utgang mellom buksa og jakka. Derfra kan de tres videre opp i sekken. En åpenbar utfordring er at det er klønete å passe på at ikke ledningne dras rundt når man tar sekken av og på, men med litt trening og bevissthet går det greit.

Noe jeg skal vurdere er å skaffe noen skjøteledninger som jeg kan koble av og på akkurat der de forlater kroppen, altså mellom jakka og buksa, og går over i sekken. Da kan jeg koble av alt på ett sted og frikoble sekken, uten at det strekkes ledninger rundt omkring.

I tråd med Arthur C. Clarkes tredje lov trenger det altså ikke være mer avansert for at teknologi skal utgjøre en vesentlig forskjell for dem som bruker den.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er SVP Business Development, International Growth hos Documaster. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2023 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler