En evig diskusjon på de fleste større arbeidsplasser dreier seg om hvorvidt man foretrekker eget kontor eller å sitte i et åpent kontorlandskap. Jeg har forsøkt begge deler over lengre perioder og har noen synspunkter på argumenter som gjerne kommer opp i en diskusjon om temaet.

Kontoret

Jeg har sittet på eget kontor i en lengre periode. La det være sagt med én gang: jeg elsket det! På kontoret var det stille og rolig, og med et vindu med utsikt hadde jeg inspirasjon en og avslappende atmosfære. Med et eget kontor unngår man hyppige forstyrrelser og kjappe replikker som gjerne kastes ut i et landskap. Veggene mellom kontorene utgjør en barriere som må forseres hvis man ønsker kontakt med naboen, så kan man la dette være et argument for eller i mot, avhengig av hva man foretrekker.

Det er ingen tvil om at de gangene jeg sitter hjemme og arbeider gjerne er de mest effektive. Der kan jeg sitte uforstyrret og grave meg ned i komplekse problemstillinger og prosesser som krever dyp konsentrasjon. Med en kopp nytrukket appelsinskall-te liker jeg å sitte på kontoret hjemme i uformelle omgivelser og arbeide. Som regel innebærer høykonsentrert arbeid for meg design og spesifikasjon av ny funksjonalitet i ERP-programvare. Da skal én tanke gjøres uavbrutt fra start til mål. Hvis ikke kan funksjonaliteten få logiske brister og medføre at den er utilstrekkelig for kunden.

Det skal riktignok sies at vi tilbys egne “tenkerom” på jobben. Disse har en dør, fire vegger (hvorav den ene er av glass så man sitter der som en papegøye på utstilling), en kontorstol og -pult, et nettverkspunkt og en stikkontakt. At det ikke er vinduer på tenkerommene gjør at ingen bruker de til annet enn å ta private telefoner.

Landskapet

Størsteparten av min yrkesaktive karriere er tilbrakt i et åpent landskap. Jeg har sittet i landskap hvor vi har vært alt fra to til seks personer per landskap. Et åpent landskap innbyr til direktekommunikasjon med kollegene, hvilket vil si at man kan komme med kommentarer eller stille spontane spørsmål, kanskje uten å tenke over hvorvidt det er passende for omgivelsene. Det kan derimot være fint hvis man har et kreativt miljø som skal utveksle idéer og erfaring. Slik fungerer det godt for meg i dag, ettersom jeg er vant til landskapet og trives med kollegene. Hos min nåværende arbeidsgiver er vi gruppert etter funksjonen vi utfører. Konsulenter og utviklere sitter adskilt, naturligvis, ettersom konsulenter har en lei tendens til å snakke høyt i telefonen og forstyrre utviklerne. Alle som har skrevet noen kodelinjer forstår hvor nødvendig det er med uabrutt konsentrasjon.

Selv klarer jeg meg godt i fellesskapet, men ser at enkelte har problemer med andres uvaner. Enkelte trommer med både bein og armer, småsnakker med seg selv, biter negler (så det høres), spiser, snakker i telefon eller på annen måte irriterer omgivelsene.

Til slutt kan man si hva man vil om både kontorer og landskap, men at det finnes for- og motargumenter for begge kan ingen benekte. Jeg ser at det er trender som gjerne styrer hvorvidt vi har kontorer eller sitter i landskap, men er usikker på hvorvidt man bør la den ansatte få velge selv.

Martin