Martin Bekkelund

Man hører jo så mye om piratkopiering. Det har man alltid gjort og man kommer nok til å høre om det i uoverskuelig fremtid. Lasse drodler litt over tallene programvarebransjen taper på piratkopiering hvert år og og konkluderer med at programvarebransjen naturlig nok informerer for lite om hva piratkopiering er og hvilke alternativer man har.

Piratkopiering per definisjon

Man kan diskutere vidt og bredt om hva piratkopiering er og hvordan man definerer begrepet. I aller enkleste form kan det forklares som at man i denne sammenhengen lager en elektronisk kopi av et opphavsbeskyttet materiale, for eksempel programvare, musikk, film eller bøker. Kopien distribueres så videre til tredjepart, enten gratis eller ved salg. Wikipedia har en omfattende artikkel om temaet piratkopiering av programvare.

La det også være sagt: Jeg er imot enhver form for piratkopiering!

Hvilke alternativer har du?

Som nevnt er programvarebransjen lite flinke til å informere om alternativene. Ganske naturlig, ettersom de selvfølgelig ønsker å selge sitt eget produkt.

Er du derimot klar over at omtrent alle programmer du har betalt penger for (eller har piratkopiert) og benytter i dag kan byttes ut med tilsvarende programmer som er gratis? Ta for eksempel Microsofts Office-pakke med Word, Excel og PowerPoint. Alle må da ha Word? Visste du at det finnes programvarepakker som er gratis, som gjør akkurat det samme og som er fullstendig kompatible med Microsoft Office?

Les videre, så kanskje du finner et gratis alternativ som til og med kanskje er bedre enn den betalte programvaren du benytter i dag.

Begreper: Åpen kildekode og GPL

Åpen kildekode (eng: Open Source) betyr at programvarekoden er tilgjengelig for alle. Det vil si at du kan gjøre endringer i koden etter eget forgodtbefinnende. Som regel er kildekoden lisensiert under GPL, hvilket blant annet innebærer at dersom du gjør endringer i koden er du forpliktet til å gjøre endringene tilgjengelige for andre.

Merk at åpen kildekode og gratis programvare ikke nødvendigvis er det samme. Programvare kan godt være gratis selv om kildekoden ikke er åpen for alle, eller omvendt.

Lettforklarlige detaljer om GPL hos Wikipedia.
Lettforklarlige detaljer om Open Source hos WikiPedia.

Operativsystemet: Linux vs. Microsoft Windows

De fleste har hørt om Linux og kjenner kanskje en nerd som bruker det. De fleste har sikkert også hørt nerden fortelle om hvor bra Linux er i forhold til Windows. Jeg er den nerden, men ønsker å presisere at alt har sine bruksområder. Linux er ikke nødvendigvis det naturlige valget for alle. Følger det en Windows-lisens med PC-en du har kjøpt ser jeg ingen grunn til å bytte ut Windows med Linux, forutsatt at du ikke har spesielle behov.

Hvis du derimot ikke har en Windows-lisens, og ikke ønsker å bruke penger på en, finnes det mange forskjellige Linux-varianter å velge mellom. For den gjennomsnittlige Windows-bruker finnes det derimot kun én Windows-variant.

En vanlig Microsoft Windows XP Pro-lisens koster 3395,- kroner hos Komplett.no. Linux er basert på åpen kildekode og er som regel lisensiert under GPL.

Noen aktuelle Linux-varianter

Jeg vil ikke gå i detalj omkring de forskjellige variantene. En variant kalles også gjerne distribusjon.

Et utvalg brukervennlige Linux-distribusjoner:

• Fedora
• Linspire
• Mandriva (tidligere Mandrake)
• Suse
• Ubuntu
• Gentoo

Du kan laste ned ferdige installasjonsfiler fra produsentenes sider, helt gratis. Alt du behøver å gjøre er å brenne installasjonsfilen(e) til en CD eller DVD som du så installerer Linux-distribusjonen fra.

Ønsker du en gjennomgang av de forskjellige variantene kan du lese PC World Norge nummer 6, 2005. Du kan også besøke Linux-skolen på deres nettsider. Personlig har jeg god erfaring med Mandriva og kjenner flere som har god erfaring med både Ubuntu og Gentoo.

Penger spart: 3395,- kroner.

Kontorpakken: OpenOffice vs. Microsoft Office

Benytter du Microsoft Windows er det nesten garantert at du har stiftet bekjentskap med Word, Excel og PowerPoint for henholdsvis tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Prisen på Microsoft Office er for tiden 4350,- kroner hos Komplett.no. Er du student slipper du unna med 1195,- kroner hos samme forhandler.

Alternativet til Microsoft Office heter OpenOffice. OpenOffice er en programvarepakke som finnes både på engelsk, norsk bokmål og nynorsk, samt en rekke andre språk dersom du har andre preferanser. OpenOffice er basert på åpen kildekode og er tilgjengelig for både Windows, Mac og en rekke Linux- og Unix-varianter.

Følgende tabell viser det alternative produktnavnet i de to kontorpakkene:

Microsoft Office vs. OpenOffice

Microsoft Office	OpenOffice
Word	Writer
PowerPoint	Impress
Excel	Calc
Equation	Math
PhotoEditor	Draw
Access	Base

Etterlyser du gruppevarefunksjonalitet (som f.eks. Outlook) er det et eget kapittel som omhandler dette.

Min samboer Elisabeth og mine foreldre har benyttet OpenOffice i en periode. Ingen av de har hatt preferanser til noen av kontorpakkene fra før, og de trives meget godt med OpenOffice.

De fleste Linux-distribusjoner leverer OpenOffice med distribusjonen.

OpenOffice laster du ned fra http://www.openoffice.org/.

Gruppevare: alternativer til Microsoft Outlook

En gruppevareklient er et program som lar deg dele informasjon og samarbeide med andre, for eksempel ansatte i et firma. Det kan være deling av oppgaver, organisering av møter, kalenderfunksjoner, osv. Med Microsoft Office følger Outlook. Merk at Outlook ikke er det samme som Outlook Express. Det følger derimot ingen gruppevareklient med OpenOffice, men frykt ei, gode alternativer finnes.

Dersom du har behov for en alternativ gruppevareklient, eller en gruppevareklient for alternative plattformer bør du besøke Wikipedia for en liste over gruppevaresystemer for forskjellige behov, enten det er klient-tjener (som Outlook) eller webbaserte løsninger.

Ønsker du å lese mer om gruppevare kan du besøke Wikipedia.

Penger spart: 4350,- kroner.

Nettleseren: Firefox vs. Microsoft Internet Explorer

Internet Explorer er gratis og følger med Microsoft Windows. Det hjelper deg derimot lite hvis du allerede har valgt å bytte ut Windows med Linux, ettersom Internet Explorer ikke er tilgjengelig for Linux.

Uavhengig av om du bruker Windows, Linux eller Mac vil nettleseren Firefox fra organisasjonen Mozilla være det beste valg av nettleser. Firefox er sikrere, raskere og mer brukervennlig.

Flere større Linux-distribusjoner leverer Firefox med distribusjonen.

Firefox laster du ned fra http://www.mozilla.org/products/firefox/.

Penger spart: 0,- kroner

E-post: Thunderbird vs. Microsoft Outlook Express

På samme måte som Internet Explorer er Outlook Express gratis og følger med Windows. Også her kommer du til kort hvis du benytter et annet operativsystem enn Windows. Thunderbird er en gratis e-postklient, news-klient og RSS-leser fra samme produsent som Firefox; Mozilla. Thunderbird er en sikker, enkel og brukervennlig e-postklient med støtte for filtrering av uønsket e-post (spam) global innboks (om ønskelig) og avansert søking, gruppering og filtrering.

Thunderbird laster du ned fra http://www.mozilla.org/products/thunderbird/.

Penger spart: 0,- kroner.

Billedbehandling: Gimp vs. Adobe Photoshop

De fleste med eget digitalkamera har behov for å redigere bildene i etterkant. Enten det er beskjæring, justering av lys, kontrast eller skarphet, trenger du et billedbehandlingsprogram for etterbehandlingen. Det finnes billedredigeringsprogrammer i mange varianter, et av dem heter Photoshop Elements produsert av Adobe og er deres produkt for billedbehandling for privatmarkedet. Photoshop Elements er koster for tiden 895,- kroner hos Komplett.no.

Et godt alternativ til Photoshop Elements er Gimp og er et gratis billedbehandlingsprogram som er konkurransedyktig selv mot fullversjonen av Photoshop. (Det finnes sikkert fotografer som er uenige med meg, men det får så være.)

Gimp er åpen kildekode under GPL og er tilgjengelig for Linux, Unix, Mac og Windows.

Flere større Linux-distribusjoner leverer Gimp med distribusjonen.

Gimp laster du ned fra http://www.gimp.org/.

Penger spart: 895,- kroner.

Penger å spare

Med de få eksemplene på nødvendig programvare som er nevnt over kan du spare den nette sum av 8640,- kroner. 8640,- kroner er et relativt beskjedent beløp, men allikevel en stor sum for en vanlig privatperson. Med tanke på at denne summen kanskje må ganges opp med antall PC-er programvaren skal installeres på kan beløpet fort mangedobles. I tillegg kan du ha behov utover de alternativene jeg har nevnt her, hvilket vil sørge for at prisen øker ved å velge betalingsprogramvare fremfor gratis programvare.

Jeg ser ingen grunn til å gjøre seg til kjeltring ved å piratkopiere programvare når det finnes så mye god programvare som er gratis og fritt tilgjengelig for nedlasting fra internett. Gjør du?

Når skal jeg kjøpe programvare?

Etter å ha lest denne artikkelen tror du nå kanskje at jeg er enda en fanatiker som uten unntak hevder at gratis programvare basert på åpen kildekode er det eneste saliggjørende for både bruker og lommebok. Det er det ikke!

Dersom du har spesielle behov for brukerstøtte, tilpasninger i programvaren eller ønsker forsikringer om at programvaren du kjøper skal bli ivaretatt med tanke på videre utvikling, kan det være verdt å vurdere hvorvidt du skal kjøpe programvaren. Jeg sier ikke at gratis programvare basert på åpen kildekode ikke videreutvikles, det er Mozilla et meget godt eksempel på, men du har ingen forpliktende avtale med programvareleverandøren om videreutvikling og / eller feilretting dersom du har behov for det. Er du riktig uheldig velger du feil gratis-programvare og kan risikere å sitte med et produkt som ikke videreutvikles, hvorpå dyre konverteringsprosesser kan være eneste utvei.

Ved å betale for programvare kan du inngå en kontrakt med programvareleverandøren som sikrer deg tilgang til brukerstøtte, feilrettinger og avtale om oppgradering.

Til slutt

Jeg har utelatt programvare for multimedia og CD- / DVD-brenning da dette som regel følger med fra PC-produsenten og i enkelte tilfeller er tilpasset maskinvaren i PC-en. Jeg har også utelatt litt mer spesiell programvare, som for eksempel tjenerprogramvare og webredigeringsverktøy, da det ikke favner den gjennomsnittlige bruker. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes gratis programvare for formålet.

Internett rommer en stor mengde gratis programvare. Søker du spesielle programmer kan jeg anbefale søketjenesten Google.

Merk for øvrig at dette ikke er et forum for å diskutere hvorvidt det ene produktet er bedre enn det andre. Jeg har listet noen alternativer, så får den enkelte gjøre seg opp sin egen mening.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.