Eller besøk arkivet
Abonner
Siste fem kommentarer
Med Martins øyne
Leseliste
- Anders Brenna
- Anne Siri Koksrud
- Are Slettan
- Arnstein Larsen
- Audun Sæther
- Audun Wangen
- Bjørn Venn
- Carsten Pihl
- Cavey
- Christer Gundersen
- Eirik Helland Urke
- Eirik Newth
- Eirik Solheim
- Eskil Åsmul
- Espen Andersson
- Espen Willersrud
- Even Sandvold Roland
- Hans Petter Fosseng
- Ida Jackson
- Jan Frode Haugseth
- Jarle Dahl Bergersen
- Jo Christian Oterhals
- Kristin Clemet
- Kristin K. Wangen
- Kuttisme
- Lasse G. Dahl
- Martin Gjesdal
- Mia Holte
- NetLife Research
- NRKbeta
- Per-Erik Skramstad
- Petter Nordby
- Pål Hivand
- Steinar J. Olsen
- Svend Andreas Horgen
- Thomas Bjørseth
- Vegard A. Johansen
- Yngve Thoresen
Skatt på privat mobilbruk
27. February 2006
Mobiltelefoner er en flott oppfinnelse, syntes min arbeidsgiver. Ja, det er faktisk en så god oppfinnelse at vi har byttet ut alle fastttelefonene med mobiltelefoner. Dette fordi min arbeidsgiver er så glad i å høre stemmen min, og vil ha muligheten til å ha meg på øret til alle døgnets tider.
Ettersom min arbeidsgiver er så glad i å høre stemmen min, viser arbeidsgiver også storsinn ved å betale alle mine private samtaler. Og så jeg som snakker som en foss, da. Dette er rause greier, altså.
Derimot finnes det ei dame som heter Kristin, og Kristin bestemmer over alle pengene våre. Dette er visstnok ikke bra, skal man forstå kvalifiserte rikssynsere. Men hva vet jeg, jeg er jo bare en enkel gutt.
Kristin syntes derimot det er ille at arbeidsgiveren viser meg storsinn ved å betale de private telefonsamtalene jeg måtte ha med mobiltelefonen min. Ja, faktisk er det så ille at hun vil ha betalt for det. Kristin vil altså at jeg skal betale gamle Norge en god slant penger hver måned, som takk for at jeg får betalt mine private telefonsamtaler. Innkasseringen rettferdiggjøres med ord som “solidaritet”, “rettferdighet”, “likhet” og “bidrag til samfunnet”. (Legg eventuelt til det som har gått meg hus forbi.)
Da jeg var liten gutt, og gikk på barneskolen, lot jeg meg overbevise om at skatt var noe man betalte for å tjene et bestemt formål. For eksempel betaler jeg veiavgift for å betale for slitasjen på veiene. Nå er jeg jammen ikke sikker lenger, for Kristin klarer ikke å overbevise meg om at hun har et godt formål med pengene hun vil ha for all denne ringingen min. Arbeidsgiveren min betaler jo for både abonnementet og ringingen, og denne er jo momsbelagt, så Kristin får jo penger uansett.
Nei, det er nok bare meg det er noe galt med. Jeg er nok en enkel gutt fra landet som ikke klarer å regne skikkelig, og forstå hvorfor det er så galt å ha en gode her i livet. Skjønt, jeg lurer noen ganger på om kanskje ikke Kristin kan regne hun heller, for på radioen for noen dager siden hørte jeg en av hennes disipler lure på hvorfor staten skal subsidiere private telefonsamtaler. Så vidt jeg kan forstå gjør de heller ikke det, all den tid staten ikke har noen utgifter eller kostnader forbundet med all pratingen min.
Men lese kan jeg, og jeg har lest et godt sitat av en som het Ludwig von Mises:
“Sosialisme er intet annet enn storslagen rettferdiggjørelse av smålig misunnelse”
Heldigvis finnes det ikke problemer, kun utfordringer, og denne utfordringen lar seg også løse på magisk vis. 
59 kommentarer
Si noe du også
Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.
Trackback og Pingback
Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrett — RSS — Kontakt
Fin artikkel. Det var en annen måte å uttrykke hvorfor jeg ikke liker sosialisme på. Bare du gjorde det for meg. Var heller ikke klar over dette påfunnet om skatt på mobil. Du bringte meg nyheten.
Sender til slutt noen tanker til favorittideologien min, nemlig sosialliberalismen.
Kommentar av Thomas — 27. February 2006 23:07
Og at man må skatte av ADSL betalt av jobben for å kunne jobbe hjemmefra, er også helt meningsløst. Noen vil sikkert si at jeg også bruker det privat, noe som er riktig. Men, det hender også at jeg leser privat e-post på jobb. Burde alle som har tilgang til internett på jobb skatte av dette, ettersom de faktisk har mulighet til å bruke dette til privat virksomhet.?
Andre eksempler til å gråte av:
http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=137194
Kommentar av Thorstein — 28. February 2006 8:27
Jeg er jo så priviligert at jeg må ha både mobiltelefon og ADSL for å få gjort min jobb, og ingen av delene blir betalt av min arbeidsgiver. Burde ikke da min arbeidsgiver betale skatt av at de “utnytter” mine tjenester som jeg betaler for?
Hvis det skal være retferdig…
Kommentar av Espen — 28. February 2006 10:40
Det er ikke Kristin som “har funnet ut” at du skal betale skatt, hun har funnet ut at alle dere som har hatt denne fordelen har latt være å betale den skatten dere er pålagt, og derfor er det innført et påslag, slik at dere slipper å fortsette å snyte på skatten.
For det er vel bare dårlig kjennskap til reglene som gjør at du hittil har vært skattesnyter?
Eller blir det sånn “Jeg jobber på en skole der rektor synes arbeid er en god oppfinnelse. Ja, faktisk synes rektor det er en så god oppfinnelse at hun betaler meg for å jobbe der! Men så kommer slemme staten og tar pengene mine …” og så videre.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 28. February 2006 12:14
Enig at dette IKKE bør innføres, selv om jeg aldri i mine år i arbeidslivet har hatt en mobil betalt av min abeidsgiver.
Når skal disse rikspoltikerene våre begynne å bruke tiden sin på noe fornuftig som å fikse problemer som eksisterer? Sitte å dille med hvilkem skatt skal vi innføre idag da er sløsing med ressureser. Når ska dem begynne å tenke på ting som verdiskapning mao nye ting Norge kan leve av i fremtiden?
Kommentar av Terje Pedersen — 28. February 2006 15:55
Lasse skriver:
Det er direkte feil. Jeg har alltid skattet av den private fordelen.
Dessuten trenger jeg ikke ufine påstander om at jeg er skattesnyter fra en SV-er som føler seg tråkket på tærne. Jeg betaler skatt. Med glede. Det er derimot trist å se at denne småligheten fra sosialistisk hold skal ødelegge denne gleden, ved å misbruke den.
Kommentar av Martin — 28. February 2006 21:46
Hvis du alltid har skattet av den private fordelen, da må jeg tilstå at jeg ikke helt forstår hva du blogger om, her. Jeg er nok litt tett. MEn jeg prøver:
Er det slik at det var greit å betale pengene da det var Per Kristian som ville ha dem for å gi Rimi-Hagen skattelette, men feil å betale de samme pengene når Kristin vil bruke dem til å gi deg skattelette – og meg billigere barnehageplass?
Kommentar av Lasse G. Dahl — 28. February 2006 22:50
Nå er det ikke for å være snill, og gi meg fordeler at min arbeidsgiver (staten), betaler for mitt bredbånd hjemme. Det er ene og alene for at jeg skal kunne løse problemer hjemmefra når det oppstår problemer på kveldstid og i helger. For å rettferdigjøre denne skatten burde jeg kunne dokumentere hvor mye jeg bruker bredbåndet privat, og kun skatte av dette forbruket. Jeg regner ikke med at man har den muligheten, og i så tilfelle er denne skatten latterlig.
Kommentar av Thorstein — 28. February 2006 23:21
Thorstein: På siden Omlegging og forenkling av beskatningen av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon mv kan du lese om endringene.
Dersom du betaler ekstremt mye skatt – 50% – vil arbeidsgiverdekt bredbånd føre til at du må betale 166 kroner i måneden i ekstra skatt for denne fordelen. Det vil si, å kalle det “ekstra” skatt bli jo feil, fordi det ikke er noen ny skatt, så det må sees i forhold til hvor mye du betalte i skatt for denne fordelen før. Hvis arbeidsgiveren din også dekker mobil- og/eller fasttelefon, vil det samlede beløpet komme opp i 250 kroner – fremdeles med ekstrem inntektsskatt på 50%. Og det forutsetter at de reelle årlige utgiftene til disse abonnementene er over 5000 for et abonnement eller 7000 for to eller flere abonnement.
Jeg betaler selv ca. 30% skatt, og betaler selv 350 kroner i måneden for bredbånd. Dette er imidlertid penger jeg allerede har skattet av, så min faktisk utgift blir i akkurat dette regnestykket – siden vi hele tiden snakker om endringer i skattbar inntekt – fem hundre kroner.
Dersom arbeidsgiveren min hadde betalt bredbåndet mitt, ville jeg altså fått en årlig økning i skattbar inntekt på 4000 kroner. Dette ville ikke i mitt tilfelle hatt noen innvirkning på skatteprosenten, så min årlige utgift på bredbånd ville da blitt 30% av 4000, som er 1200 kroner. Dette er ekstra skatt, så de trekkes da fra bruttolønna.
Så, jeg måtte ha betalt 100 kroner i måneden for noe jeg i dag betaler 500 for. Eller hvis vi regner nettolønn, 70 for noe som i dag koster meg 350. Og jeg tviler på at jeg kunne ha dokumentert mindre privat bruk enn det.
Hvis man derimot har bortimot 100% arbeidsbruk av bredbåndet, bør man jo heller se på mulighetene for å komme under reglene for hjemmekontor. Dersom hjemmet faktisk i realiteten er arbeidsstedet, er det jo en rekke skattemessige fordeler å hente derfra. Og de er så vidt som jeg vet ikke endret.
Alle utregninger og slutninger med samme forbehold som over, at jeg muligens er litt tett.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 1. March 2006 10:38
Lasse: Om den som styrer pengebingen heter Kristin eller Per Kristian er rystende likegyldig. Thorstein påpeker nemlig det mest interessante, og som også var poenget i min post, nemlig at det skapes ekstremt mye unødig byråkrati og vrangvilje ut av denne ekstraskatten.
Jeg syntes for øvrig det er ille at man forsvarer en slik håpløs gammeldags skatt (selv om den er ny) når den åpenbart gir store, negative samfunnsmessige konsekvenser.
Etter så mye motstand som dette forslaget har fått, bør Kristin vurdere om denne skatten i det hele tatt tjener noe godt, både for samfunnet, så vel som for parti og regjering. Jeg syntes ikke det, og det bør du som politiker ta til deg!
Kommentar av Martin — 1. March 2006 16:12
Martin: Kristin har fjernet masse byråkrati med sjablonberegningen. Du trenger ikke å dokumentere hva som er privat bruk, arbeidsgiveren din trenger ikke å innrapportere denne private bruken, skattemyndighetene trenger ikke å ha noen individuell utregning, det er enkelt og greit: Gratis telefon til privat bruk – betal noen kroner i skatt. Så ditt første argument faller bort, dette fjerner byråkrati – både privat og offentlig.
De store, negative samfunnsmessige konsekvensene er jo bare sludder og vås. Er det noen som tror at alle politimenn sitter hjemme, edrue, våkne og klare til uttrykning fordi de har arbeidsgiverbetalt telefon, og at de vil skaffe seg hemmelig nummer og plutselig begynne å gjøre slik som andre folk og reise på hytta i helgene og slikt hvis de ikke lenger får lov til å unndra beskatningen av denne fordelen? Det tror ikke jeg.
Hvis politifolk har bakvakt, kan de jo bare ta med seg en vakttelefon hjem, slik mange andre ordner det, og så kan de jo velge å betale privatabonnement og private samtaler fullt ut. Jeg tror ikke mange av dem kommer bedre ut av det på den måten.
Men uansett, hvis politifolk og andre beredskapsyrker holder seg våken, til stede, edru og i beredskap 24/7 på grunn av at de får dekket en tusenlapp i året i tellerskritt, er de så billige i drift at det gjør meg skeptisk. Og hvis de ikke gjør det, kan vi jo få atk i dem på samme måte som vi får tak i alle andre – ved å ringe dem hjemme, på privattelefonen. Så argumentet om store negative samfunnsmessige konsekvenser holder heller ikke vann, jeg vil tro at det er en (helt legitim) oppladning til vårens lønnsoppgjør.
At du ikke mener dette er et bra forslag, har jeg fått med meg, og det respekterer jeg selvfølgelig. Men jeg har ikke fått et eneste argument mot dette forslaget som jeg kan si meg enig i – og jeg synes det er litt for mye forlangt at jeg skal skifte mening bare fordi noen mener noe annet enn meg …
Kommentar av Lasse G. Dahl — 1. March 2006 23:09
Lasse: Jeg forventer selvfølgelig ikke at du skal endre mening bare fordi jeg mener noe annet. I så fall er det jeg som skulle vært politiker.
Argumentet ditt om at byråkratiet reduseres faller på sin egen urimelighet. Hadde ikke denne skatten vært innført i det hele tatt, hadde vi vært foruten en masse byråkrati, så vel som misnøyen den har skapt i befolkningen. Din forrige kommentar med utregning av ADSL-fordelen er et bevis i seg selv.
Å ikke innse at det faktisk kommer noe negativt ut av denne skatten, vil jeg nesten si er litt frekt overfor de yrkesgruppene som faktisk markerer sin motstand. Å si at de må ta med seg en vakttelefon hjem er håpløst gammeldags. Her på kontoret hadde vi tidligere en egen vakttelefon, men den forsvant fort da NetCom lanserte nettbasert telefonkø.
En kammerat av meg påpekte for øvrig at du ikke har det helt store flertallet med deg i denne diskusjonen. Jeg kan for øvrig ikke huske å ha møtt andre enn deg som forsvarer denne skatten.
Jeg ser ingen vits i å diskutere denne saken videre, ettersom ingen av oss vil skifte mening. Jeg mener denne skatten er håpløs gammeldags, byråkratisk og tjener ikke et formål. Du mener noe annet, og skal få lov til å mene det.
Kommentar av Martin — 2. March 2006 13:34
Hvis man kritiserer reduksjon i byråkratiet med begrunnelse i at det egentlig ikke skulle ha vært der i det hele tatt, driver man retorikk på “Har De sluttet å slå Deres kone?”-nivå, og da blir en debatt ganske så meningsløs.
Selvfølgelig innser jeg at det er noe negativt ved denne skatten. Men det er, fremdeles, feil å argumentere som om denne skatten er en ny skatt. Det må jo du huske, du som alltid har betalt den? Dersom noen ikke har betalt den før, har de snytt på skatten. Noe jeg vil synes er merkelig dersom arbeidsgiverne er offentlige, de bruker å ha dette på stell. I alle fall er det slik i den kommunen jeg bor i.
Jeg har nok langt flere med meg enn du aner, for eksempel stort sett alle de som jobber for lønn og betaler regningene sine selv for penger de har tjent, istedet for å trikse med telefongodtgjørelser, avtaler, opsjoner og andre mer eller mindre oversiktlige ytelser. Men det er ikke alle som er enige med meg som gidder å forsvare flertallsavgjørelser i nasjonalforsamlingen. Da har man jo egentlig sagt hva man mener på forhånd.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 2. March 2006 14:26
Lasse: Du skriver følgende:
Det må du selvfølgelig bare tro, men jeg vet at det slett ikke er tilfelle.
Jeg henviser til det tidligere omtalte sitatet av Ludwig von Mises:
Så kan du tolke, hinte og generalisere så mye du bare ønsker.
Kommentar av Martin — 2. March 2006 15:01
Vel. Jeg er en av de som er helt på Lasse sin side her så han står ikke helt for seg selv
Nå er det nok enkelt for meg å “synse” om både det ene og det andre “i gamlelandet”, men jeg _er_ norsk statsborger og har fremdeles stemmerett 
Kommentar av Kyrre Baker — 2. March 2006 16:08
Da tar vi en enkel oppsummering. Basert på diskusjonene her og hos Lasse teller jeg 8 mot og 3 for.
Kommentar av Martin — 2. March 2006 16:13
Joda. Men vi vet jo alle at det er _kvalitet_ og ikke _kvantitet_ som gjelder
Kommentar av Kyrre Baker — 2. March 2006 21:33
Martin: Avstemningene i VG forteller jo temmelig klart i hvilken politisk leir flertallet av de som mener noe på webben tilhører. Den som vanligvis stemmer mot all form for offentlig innkreving av penger, men for all bruk av offentlige midler – særlig på seg selv …
Kommentar av Lasse G. Dahl — 2. March 2006 21:46
For å si som du pleier, Lasse, er smileyene mine usynlige? Hvorvidt jeg tilhører et flertall eller et mindretall er likegyldig for meg. Selv om jeg skulle være den eneste i verden med en mening, betyr ikke det at den er gal.
Det skal legges til at jeg ikke tilhører leiren du omtaler. Skal det benyttes offentlige midler må det kreves inn penger. Sånn er det bare, og det syntes jeg er rett og riktig. Jeg er derimot tilhenger av å kunne forvalte mine egne penger selv.
Kommentar av Martin — 3. March 2006 9:24
Neida, Martin, Smileyene er ikke usynlige. Virker det slik?
Når det gjelder det nevnte sitatet, er det imidlertid ikke annet enn en provokasjon å gjenta dette som argument mot en sosialist. Det er ikke begrunnet eller forklart i det hele tatt, og da fremstår det mer som uthenging enn argument. Det er derfor sitater er svært dårlige retoriske virkemidler
Dersom du hadde forklart hva du mener med det, hadde det blitt noe annet. Jeg kan for eksempel si noe slikt som at “Det markedsliberalistiske økonomiske systemet er basert på at enhvers fremste motivasjon for samfunnsdeltagelse er å maksimere sin egen profitt. Slik sett kan man vanskelig være uenig i at ‘Markedsliberalisme er grådighet og glupskhet opphøyet til politisk ideologi’”.
[sett inn passe smiley her]
Kommentar av Lasse G. Dahl — 3. March 2006 11:45
Inntrykket jeg ofte sitter igjen med er nettopp en slags smålig misunnelse for eventuelle fordeler en måtte tilegne seg i samfunnet. Dette inntrykket er for øvrig ikke skapt av deg, men er et generelt inntrykk.
Jeg har (som nevnt) ingen problemer med å betale skatt, men når det skal spikkes og pirkes ned på hver eneste krone (spesielt når man ser konsekvensene av det – uansett hvor idiotisk man syntes det er), syntes jeg man kan gå i seg selv og se om det egentlig var et smart forslag. Dette er et slikt forslag.
Kommentar av Martin — 3. March 2006 16:09
Neida, Martin, ingen misunnelse. Jeg regner med at de fleste i finansdepartementet også betaler denne skatten. Og, som nevnt betaler jeg den selv, også.
Problemet er at dersom man ikke skattelegger de private fordelene man kan få fra arbeidsgiver, vil man fort miste oversikten. Derfor skal man betale skatt selv om det ikke er rene penger arbeidsgiver leverer ut.
Slik er det for sko og skjorter for servitører, firmabil til privat disposisjon, privat uttak av materiale for en snekker … Det skal skattes av det hvis man tar det ut som en del av lønna.
http://www.aftenposten.no/forbruker/pengenedine/skattogpensjon/article1239309.ece
Kommentar av Lasse G. Dahl — 3. March 2006 17:21
Jeg vet utmerket godt hvordan systemet fungerer, men det betyr (som nevnt) ikke at jeg trenger å like det av den grunn.
Det er snakk om å bruke fornuften, ikke prinsippet.
Kommentar av Martin — 3. March 2006 17:36
Jeg sitter akkurat nå på et foredrag med en statssekretær fra Finansdepartementet. Hun tror ikke at skattesystemet vil fungere særlig godt uten prinsipper.
Og samme hvor lite økonomi jeg kan, så kan jeg ikke annet enn å si meg enig med henne. Det er nok andre politikkområder hvor slingringsmonn og gode ønsker har bedre kår enn der.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 3. March 2006 18:09
At du sitter på foredrag med statssekretærer fra Finansdepartementet styrker på ingen måte verken din mening eller dette forslaget. Du kunne ha sittet sammen med Kristin for den saks skyld, uten at jeg hadde blitt enig.
Hva skal jeg si, da? “Svigerfar sier at dette er et dumt forslag!” (Ettersom svigerfar er skatteadvokat.) Nei, det blir ikke bedre av å forsøke å dra autoriteter inn i diskusjonen.
Jeg vil påstå at man har tapt når man helt ukritisk lar prinsippene styre, fremfor å tenke kreativt. Skjønt, kreativt er vel akkurat hva man må tenke for å lire av seg tåplige skatteforslag som dette.
Kommentar av Martin — 3. March 2006 18:27
Jeg trenger ikke noen styrking av min mening, jeg står støtt og trygt på egne ben. Det var mer en litt morsom anektode, men jeg skjønner at denne saken er alt for alvorlig til at det er rom for slike.
Og som SVer må jeg jo egentlig si meg fornøyd med at det er flere som står opp mot urettferdighet enn vi på venstresiden selv om jeg er uenig med deg, og bare ønske deg lykke til i denne solidaritetsaksjonen for mobilskattesystemsendringsofrene over det ganske land. Aksjonsdemokrati skal man respektere!
Kommentar av Lasse G. Dahl — 4. March 2006 10:53
Denne diskusjonen har Lasse G. Dahl vunnet overlegent så lang!
Jeg ønsker imidlertid å gi bloggeier mulighet til i det minste å få inn ett lite poeng på tampen ved å svare på følgende spørsmål:
Mener du at lønnsinntekt fra arbeidsgiver i form av kontanter og naturalytelser (tjenester og gjenstander) skal beskattes forskjellig?
Hvis Ja: hvorfor?
Kommentar av Gunnar — 5. March 2006 1:05
“Gunnar”: Du kan ikke si at Lasse har vunnet en diskusjon. Jeg har heller ikke vunnet den. Når vi snakker om meninger finnes det ingenting som er rett eller galt.
Før du poster videre må du lese retningslinjene for kommentarposting.
Jeg har for øvrig akkurat avsluttet en lang samtale med hun som har ansvar for lønn og innberetning hos min arbeidsgiver, og hun er svært fortvilet over situasjonen.
For det første, hun sier det blir mer byråkrati og mer arbeid, og at de ansvarlige for forslaget garantert ikke har sett konsekvensen av dette forslaget. Som hun sier, de kan aldri ha hørt om NetCom trådløs bedrift og mulighetene det tilbyr. Verden har gått et langt steg videre siden fasttelefonen. Spesielt for oss som hadde et tilnærmet helautomatisk system tidligere, er det siste forslaget nesten så omfattende å både gjennomføre og vedlikeholde, at det vurderes å ansette en egen person for dette. Klart det er jo i god, sosialistisk ånd; alle i arbeid.
Det er også totalt idiotisk at jeg som arbeidstaker må legge igjen telefonen min fysisk på kontoret for ikke å bli beskattet. Hvis jeg eksempelvis er hos en kunde i Vestfold en dag, må jeg kjøre inn til Oslo etter endt arbeidsdag, omtrent 90 kilometer t/r, for å legge igjen telefonen. Det er ikke akkurat forenelig med verken økonomiske idealer eller miljøpolitikk.
Jeg tror samtlige politikere som forsvarer denne skatten trenger en innføring i virkeligheten for bedrifter med litt mer enn tre ansatte.
Jeg har forresten tenkt litt mer på denne saken i helgen. Det er jo mange fordeler man har ved å være i jobb, foruten selve jobben, som ikke beskattes. Jeg nevner for eksempel gratis parkeringsplass, gratis melk, te og kaffe, gratis kredittkort, samt mange andre fordeler man får ved å være i arbeid. Disse beskattes ikke.
Ta for eksempel parkeringsplassen. En parkeringsplass i Oslo koster fort 20,- kroner timen, eller 160,- kroner dagen gitt en gjennomsnittlig arbeidsdag. Det er jo mye mer enn hva jeg ville betalt for telefonen.
Nei, fordelsbeskatning er verken konsekvent eller gjennomtenkt, og bør avskaffes inntil det eksisterer et system som fungerer.
Kommentar av Martin — 5. March 2006 18:06
Jeg mener at ADSL i mitt tilfelle ikke er gitt meg som et gode til privat forbruk, men kun for at jeg skal kunne jobbe hjemmefra ved behov. Og om jeg bruker det privat, eller ikke, bryr ikke staten seg om. Ekstra skatt blir det uansett.
Kommentar av Thorstein — 5. March 2006 22:29
Hvis noen må ansette en ekstra person for å plusse på 4000 i innrapportert årlig inntekt for de som bruker jobbetelefonen som privattelefon, lurer jeg åp om de ikke burde forenkle systemene sine aldri så lite? Fauske kommune begynte med dette systemet for et par år siden, etter som det som jeg forstår lenge har vært mulig å bruke sjablonbeskatningen for telefondekning ut over 5000/7000 kroner, og de innførte det samtidig som de reduserte arbeidsstokken. Det er nok noe sant i at offentlige bedrifter er bedre på omstilling enn private.
Og du har rett, man skattes ikke av gratis melk, kaffe og parkeringsplass på jobben. Akkurat som man ikke skattes av gratis telefon på jobben. Hvis du derimot tar med deg melka hjem, eller jobben betaler for garasjen din hjemme, er dette ytelser med innrapporteringsplikt, og hvis du kan handle middag på Rema 1000 og sende regningen til arbeidsgiver, skal du skatte av dette.
Og hvis du daglig kommer til å kjøre 90 kilometer tur-retur for å unngå fordelsbeskatningen, som altså er en andel lik din skatteprosent av 4000 kroner årlig, så er det neppe finansdepartementet som prinsipprir kjepphester her.
Men som jeg har sagt før, et bedre skattesystem kan være interessant å diskutere. Det blir bare så hult når utgangspunktet for å diskutere det alltid blir den ene skatten som til en hver tid irriterer en eller annen …
Kommentar av Lasse G. Dahl — 6. March 2006 21:08
Du unngår å diskutere de åpenbare utfordringene dette innbyr til, men det er ingen overraskelse.
Si at jeg skaffer meg en privat mobiltelefon, og inngår en avtale med arbeidsgiver om at telefonen må legges igjen på kontoret hver dag. Hvis jeg skal få skattefritak de dagene jeg ikke er på kontoret må jeg kjøre 90 kilometer t/r for å legge igjen telefonen. Hvordan har SV tenkt at jeg skal unngå dette samtidig som jeg skal unngå skatt?
Videre drar du med deg et moment i diskusjonen, som ikke er relevant, samtidig som det er gammeldags, nemlig stedsavhengigheten. Det forbauser meg at en teknologisk oppegående person som deg ikke forstår dette, men jeg mistenker deg at det er bevisst fordi det er en svakhet ved forslaget.
Det er altså OK med skattefri parkering, melk, te, kaffe og kredittkort. (Sistnevnte tar jeg for øvrig med meg hjem, og har muligheten til å benytte det døgnet rundt, helt skattefritt.) Hvis jeg foretar mine private telefonsamtaler med mobiltelefonen, på kontoret, men legger den igjen på kontoret når jeg går, er det OK? Jeg har som nevnt ikke annen telefon på kontoret, kanskje jeg kan trekke dette fra som en tapt gode, da?
Systemet var fint, det. Inntil dette endringsforslaget kom. Som nevnt var det så godt som helautomatisk, og ikke minst dønn rettferdig og korrekt. Du burde ikke uttale deg om ting du ikke har greie på!
Nei, jeg sier det igjen: SV klarer ikke (deg inkludert) å se konsekvensen av forslaget. Du beviser det åpenbart ved å ikke kommentere blant annet løsningene jeg har presentert deg fra NetCom. Hva Telenor tilbyr vet jeg ikke, men det forbauser meg om det er noe dårligere.
Jeg gjentar meg selv, fordelsbeskatning er verken konsekvent eller gjennomtenkt, og bør avskaffes inntil det eksisterer et gjennomtenkt system som fungerer.
Kommentar av Martin — 6. March 2006 21:34
Martin: Skattereglene omfatter privat bruk av telefonen. Hvis du slår den av når du er ferdig på jobben og arbeidsgiveren din kan dokumentere at den ikke er i bruk utenom arbeidstid, noe de kan med spesifiserte fakturaer, kan jeg ikke se at de skulle være tvunget til å innrapportere noe skattefordel, uansett hvor telefonen fysisk befinner seg.
Og det er ikke jeg som drar med meg stedsavhengighet som et moment, jeg bare forteller hvordan det fungerer. Og jeg mener, det ville vært litt rart hvis den du jobber for dekker bilhold og parkering dersom du har hjemmekontor, synes du ikke?
Jeg synes at det er OK at du får bruke fasiliteter på jobben mens du er på jobben uten å betale skatt av det. Akkurat på samme måte som jeg synes det er OK at man har egne regler for de som har hjemmekontor, og egne skatteregler for den som utøver jobben sin på veien. Når det gjelder kredittkortordningen din, forutsetter jeg at du faktisk betaler privat bruk av kortet med egne penger, i motsatt fall får du muligens en overraskelse dersom noen ser nøyere på bruken av dette. Og da er det ikke større fordel enn den jeg får fra gebyrfri.no, og således ikke mye å skattlegge deg for.
Som det står på den siden jeg har linket til tidligere i denne tråden:
(Min uthevelse.) Om du har lov til å ringe privatsamtaler i arbeidstiden, og hvilken telefon du evt. må bruke, er en sak mellom deg og arbeidsgiver, og ikke noe skatteetaten beskjeftiger seg med.
Og det hadde vært fint om du hadde lest den siden før vi eventuelt fortsetter debatten – både siden til Finansdepartementet og siden på forbruker.no.
Systemet fungerte ikke slik det var før. Hadde du lest mer enn VGs oppslag om det, ville du forstått at der er hovedgrunnen til endringen. Veldig få arbeidsgivere innrapporterte privat bruk av telefonen, da det kostet mye tid og energi å få dette på plass. At du jobber i en bedrift som har investert i løsninger for å gjøre dette enklere, betyr ikke at alle kan eller vil det, og heller ikke at det er gratis å gjøre det. Du burde ikke uttale deg om ting du ikke har greie på!
Kommentar av Lasse G. Dahl — 6. March 2006 23:32
Nemlig! Og akkurat slik fungerte det gamle systemet, ref. min tidligere kommentar. Når dette i tillegg skal forenes med det nye systemet kan jeg ikke se annet enn at det innbyr til mer administrasjon.
Hvorfor det? Jeg tilbys en glimrende hjemmekontorløsning og den fleksibiliteten det gir. En veldig vanlig arbeidssituasjon for mange i dag. Det ene utelukker absolutt ikke det andre. Snål retorikk.
Jeg henviste for øvrig i en annen kommentar til en artikkel i Dagens Næringsliv, vedrørende skatt på gratis parkering. Tenker dere ikke konsekvent?
Jeg kan ikke forstå at du ikke leser hva jeg skriver. Systemet fungerte fint tidligere, selv om jeg heller ikke da syntes det var konsekvent sett opp mot andre fordeler som ikke beskattes. Jeg leser for ordens skyld ikke VG.
Du beviser min forrige kommentar til fulle, nemlig at du ikke kjenner de tekniske løsningene som benyttes, og kostnadene tilknyttet disse. Løsningene som benyttes innebærer ingen ytterligere investeringer, men er en del av abonnementet. I tillegg sparer man utgifter til fasttelefoner.
Jeg konstanterer at vi er grunnleggende uenige i denne saken. Du har fått presentert flere løsninger du ikke kjenner til, og håndfaste eksempler på at det nye forslaget faktisk vil innebære mer arbeid og administrasjon, uten at det ser ut til å påvirke deg nevneverdig.
Dersom du ikke klarer å presentere nye, ukjente argumenter for saken ser jeg ingen grunn til å diskutere lenger, da du på ingen måte har klart å styrke din sak.
Kommentar av Martin — 7. March 2006 9:13
Med det nye systemet slipper man å sitte og telle minutter. Bilagene blir kun relevante ved bokettersyn.
Når det gjelder “retorikken” vedrørende arbeidsgivers dekning av parkering ved hjemmekontor, tenkte jeg mer på dekning av hjemmegarasje med skattefradrag og slikt. Dersom du trodde jeg mente at den som hadde hjemmekontor skulle betale parkeringsavgift dersom han eller hun besøkte hovedkontoret eller lignende, skjønner jeg undringen din.
Den artikkelen du refererer til sier blant annet:
Torild Skogsholm er fra Venstre, og var samferdselsminister i den regjeringen som gikk av for noen måneder siden. Jeg skjønner ikke helt hvilken konsekvent tenkning det er du etterlyser?
Og videre, når du viser til at systemet fungerte for bedriften du viser til, mens Finansdepartementet viser til at det ikke fungerte for Norge AS, så synes jeg du skulle respektere at det muligens er noen som ser denne saken fra et litt annet ståsted enn det du gjør.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 7. March 2006 9:53
Interessant diskusjon (bare synd at de vanlige sosialist-beskyldningene skal fly fram og tilbake), men uansett så er det ikke noe tvil om at de nye reglene slår feil ut i forhold til intensjonen.
Det er en grunn til at alle foreningene i skatteetaten samt mange LO-forbund akkurat NÅ jobber intenst mot regjeringen for å få denne nye ordningen bort før den har trått i kraft. Og her snakker vi om de som faktisk sitter og krever inn skatten og _vet_ hva som er tungvint og ikke.
Kommentar av Elf — 7. March 2006 10:07
Godt sagt, Elf. Du påpeker et av mine poeng, nemlig at de som faktisk arbeider med dette sier at det blir mer arbeid og administrasjon.
PS. Ingenting er som en disusjon med beskyldninger. Ingenting vondt i det, i hvert fall ikke fra min side.
Kommentar av Martin — 7. March 2006 11:55
Lasse: Jeg kan ikke forstå annet enn at du har et noe feilaktig inntrykk av hvordan status faktisk er i Norge AS, men jeg kan jo ta feil. Jeg har jo presentert løsninger for deg som faktisk er allment tilgjengelige, enkle å benytte og best av alt ikke spesielt dyre. Hva med å sjekke ut noen av disse før det foreslås endringer som helt klart innbyr til mye diskusjon og uenighet?
Elf har påpekt det, og jeg har påpekt det faktum vi er uenige i. Jeg liker ikke å dra inn autoriteter, men den tidligere omtalte skatteadvokaten er helt enig. Vi snakker om en person som ikke arbeider med annet enn skatter og avgifter, og som underbygger min påstand om økt administrasjon.
Jeg ser ellers at jeg utrykket meg noe klossete i min forrige kommentar. Når jeg spurte om dere tenkte kosekvent mente jeg hvorvidt de rød-grønne tenker konsekvent. Det vil si om det skal betales skatt av en fordel, mens en annen ikke skal beskattes. Poenget med henvisningen til DN var nemlig at det finnes politikere som faktisk mener parkeringsplasser skal beskattes, og således er mer konsekvente enn det de rød-grønne ser ut til å være.
Kommentar av Martin — 7. March 2006 14:52
Jeg må si meg enig med Martin at denne skatten ikke fører noe godt med seg! Jeg skjønner videre Lasse sine visjoner om likhet og rettferdighet i samfunnet. Man skal skatte at de “goder” man mottar i arbeidssituasjonen, men jeg mener at dette et MEGET stor skritt tilbake til fremtiden. For i dagens samfunn er skillelinjene mellom jobb og fritid ofte ganske så uklare for mange arbeidsgrupper. For min egendel har det ingen ting å si om jeg jobber hjemmefra eller på kontoret. Jobben kommer ofte til all verdens tid på døgnet. Nå har ikke jeg hverken mobil eller ADSL betalt av arbeidsgiver, men jeg hadde synes det hadde vært meget uheldig, og veldig lite effektivt for min arbeidssituasjon, om klare linjer skulle trekkes opp mellom fritid og arbeidstid. Et annet lite synespunkt på siden er problemet med at alle mobilnummere snart er brukt opp. Hva skjer når mange arbeidstakere skal ha et privatnummer i tillegg? Og som Martin nevner tør jeg ikke tenke tanken på byråkartiet som skal bli enda tregere, da tenker jeg både på i statlig sektor og privat sektor. Videre vil jeg ikke tro at denne skatten blir så veldig vanskelig å omgå. Det finnes allerede flere løsninger på dette. Denne skatten fører ikke noe godt med seg. Jeg tror en evt. innføring vil bli mer byrdefull enn positiv. Under kan dere lese en e-post som jeg mottok fra en større organisasjon idag. Jeg har anonymistert den, men den finnes tilgjengelig på nettet. Ikke min jobb å henge ut noe, bare et eksempel på hvilke hjul som er igang for å motarbeide denne skatten.
“Hvordan unngå den nye mobilskatten?
De nye reglene for beskatning av kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver har skapt sterke reaksjoner. Mange finner det urimelig å bli tillagt inntekten inntil kr 4000,- for mobiltelefon eller inntil kr 6000,- hvis man for eksempel får dekket både mobiltelefon og bredbånd fra arbeidsgiver.
Ønsker du ikke å legge igjen mobiltelefonen på arbeidsstedet, bør du vurdere å tegne et privat abonnement for å unngå ekstrabeskatning. Med toppskatt kan du i praksis velge om du vil betale kr 1800,- i ekstra skatt eller tegne et ekstra abonnement privat.
XXX er gratis å etablere og månedsavgiften for hele året koster ca halvparten av det du må betale i ekstra skatt.
Ønsker du ny subsidiert mobiltelefon kan du bestille XXX som også er gratis å etablere. Subsidien på mobiltelefonen overstiger månedsavgiften for hele året med flere hundre kroner + at du slipper å betale kr 1800,- i ekstra skatt.
I tillegg har begge abonnementene lavere startpris enn noe annet abonnement i Norge og du kan ringe venner og familie gratis så lenge du vil internt på XXX-avtalen.”
Kommentar av Ove — 7. March 2006 16:11
Psst: Det er ingen “ny skatt”, Ove. Den som har dekket telefon i dag skal allerede skatte av denne fordelen. Mange jukser med dette i dag, og mange vil sikkert jukse i fremtiden, også, samt at det vil finnes smutthull. Men slik er det med all beskatning, denne nye beregningsmåten av skatt på privat fordel av arbeidsgiverbetalt mobiltelefon vil nok ikke endre tilstrekkelig på det.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 7. March 2006 22:19
Og Martin: Jeg har vært en stund i AS Norge, så jeg har nok fått med meg litt av det som foregår. Og jeg tror nok oversikten min er evl så bra som mange andres.
Jeg har ikke behov for å prøve ut noen andre løsninger. Jeg betaler mobilskatetn min, og er fornøyd med det. Og når det gjelder AS Norges syn på dette, så tviler jeg på om det ville sett særlig lurt ut hvis finansdepartementet hadde begynt å detaljstyre hvilke kommunikasjonsløsninger folk her til lands skulle bruke. Det er ikke deres jobb.
Dersom flertallet av norske bedrifter hadde gjort som din arbeidsgiver, er det godt mulig at den gamle modellen for innkreving hadde blitt stående. Slik er det altså ikke. Da er det noen som får svi for at andre ødelegger – omtrent som når vi alle må betale kartongavgift fordi noen ikke gidder å skylle og brette melkekartonger. Det kan virke urettferdig, men det er begrenset hvilke maktmidler man har.
Og du må gjerne dra inn autoriteter, men jeg er forsiktig med å stole på advokater generelt, og skatteadvokater spesielt, av flere grunner. Og jeg har selvfølgelig mine autoriteter, økonomene og statssekretærene i finansdepartementet, så jeg tror ikke vi kommer noe lengre ved å måle disse – bortsett fra å peke på det faktum at din autoritet tjener på et komplisert system, mens mine kilder får en lettere hverdag med et enklere.
Ad konsekvensen, så følger jeg ikke helt tankegangen din. Parkeringsplassen legger du igjen på jobb. Det samme kan du gjøre med telefonen. Da slipper du skattlegging av begge.
Så kan vi vel slå fast at parkeringsplassallegorier ikke nødvendigvis trenger å fungere svært mye bedre enn bilallegorier …
Kommentar av Lasse G. Dahl — 7. March 2006 22:34
Lasse: Hvis du har vært lenge i AS Norge er det på tide å få opp øynene, for i denne saken er du utrolig trangsynt. På Kanal 24 i dag morges kunne vi høre hvordan både HSH, NJ og YS mener det nye forslaget både er gammeldags, provoserende og likestillingsfiendlig. Faktisk. Jeg merker meg at de påpeker de samme svakhetene som meg, i tillegg til noen flere.
At du i tillegg trekker en av samfunnets mest kompetente yrkesgruppers troverdighet i tvil finner jeg bare arrogant og er et signal om at du ikke klarer å innse at det faktisk er idioti å forsvare dette forslaget.
Det er på tide at du innser noen realiteter, Lasse!
Uten å ha lest alle artiklene i detalj refererer jeg ukritisk fra et Google-søk:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=114396
http://www.dinside.no/php/art.php?id=293160
http://forbruker.no/pengenedine/skattogpensjon/article1233450.ece
http://forbruker.no/pengenedine/teleoginternett/article1194520.ece
http://www.amobil.no/nyheter/samfunnet/politiet_imot_mobilskatt/23699
Kommentar av Martin — 8. March 2006 8:43
Begreper som “samfunnets mest kompetente yrkesgrupper” blir litt feil å bruke i diskusjoner. Det er ikke hvem du er, men hva du sier som betyr noe i en debatt.
At deler av fagbevegelsen protesterer mot dette, er ikke noen overraskelse. Men fagbevegelsen er nok ikke like representativ for arbeiderklassen og solidaritetsarbeidet i dag, som for noen tiår siden, så det er ikke alle på venstresiden som øyeblikkelig hopper når fagbevegelsen sier “hopp”.
Og når det gjelder både store deler av fagbevegelsen og de linkene du ramser opp, er dette saker hvor det argumenteres for en reduksjon eller aller helst fjerning av hele skatten. Du har tidligere sagt at det ikke er skatten du er i mot, men utregningsmåten. Sannhetsvitnene dise er uenige med deg.
Kan du klargjøre om du ønsker å fjerne beskatning av fordelen med privat bruk, eller om det bare er utregningsmåten du er uenig i?
Kommentar av Lasse G. Dahl — 8. March 2006 9:28
Du bagatelliserer altså advokaters, fagbevegelsers og regnskapspersonales erfaring, kompetanse og meninger i denne saken. Imponerende at du vet bedre.
Når det gjelder mitt ståsted i saken er det todelt: Aller først er jeg for en fjerning av hele skatten fordi det ikke er en konsekvent fordelsbeskatning av de fordeler man har som arbeidstaker. Skal man først ha denne skatten mener jeg den gamle utregningsmåten var bedre, og har en betydelig støtte i saken, ref. forrige avsnitt. I tillegg syntes jeg det er et håpløst gammeldags forslag.
Kommentar av Martin — 8. March 2006 15:02
Eg er tidvis innom hovuddeltakerane sine bloggar av di eg tykkjer om begge. Men saklighetsnivået på _denne_ diskusjonen er skuffande låg, medan testosteronnivået eller noko virker heller høgt. Riktignok nokre gode poeng innimellom, men ærleg talt, skjerpings!
Med fare for å hamne på samme nivå (har eg gjort det allereie?) skal eg seie mi meining.
Eit gode som gratis telefon og gratis breidband kjem pr. i dag berre “dresskledde menn” til gode. Typiske kvinneyrker som sjukepleiarar, lærarar, samt typiske lågtlønsyrker, vert såleis skatta høgare enn dei “dresskledde menna”. Dei må nemlig betale sitt eige breidband og si eiga mobilrekning. I praksis er det jo nemlig ingen som oppgir skattefordelen (utanom Lasse sjølvsagt). Så langt er eg enig i raudgrønt resonnement. Kvifor skal enkelte arbeidstakargrupper ha fordelen av gratis mobil/breidband, men andre ikkje?
BTW: Utspelet som vart lenka til (http://www.hsh-org.no/eway/default.aspx?pid=274&trg=MainLeft_5841&MainLeft_5841=5868:289684::0:5843:2:::0:0) om likestillingsfiendtleg forslag høyrast for meg såleis heilt snudd på hovudet ut. Det må då vere mannfolka som tener mest på dagens ordning!(?)
Men, korleis skal mobilskatten utførast? Permanent meirarbeid for skatteetaten og arbeidsgivar ser eg på som heilt håplaust. Det er allereie alt for mykje byråkrati og skjemvelde rundt det å drive bissniss allereie. Å springe rundt med to ulike mobiltelefonar og to ulike nummer blir på grensa til idioti. Det blir stress utan like og miljøureining/ressurssløsing på kjøpet. Eg håper at det på sikt tvinger seg igjennom løysingar i marknaden som eit resultat av lova. For nokre skulle det ikkje by på problem for arbeidsgivar og -takar å einast om eit arbeidstidsrom kvar veke. La oss seie mandag-fredag 08-18. Alt innafor denne perioden fakturerast arbeidsgivar, alt utanom dette fakturerast arb.takar. Give some take some. For dei som ikkje passar inn i den måten å gjere det på, kan ein berre plusse på skatten med ca 1000-1800, alt etter skatteprosent, som forslaget inneber. Det er unektelet ein fair deal for fri bruk av mobil. Evt. 1500-2700 for fri bruk av breiband og mobil (og evt. telefon) samla. Ikkje heilt urimeleg. Som Lasse påpeiker, for hjelpepleiaren og vaskehjelpen er prisen kanskje 4000 for breidband, 2000 for mobil. Dette er netto, total sum (brutto) kanskje 8000 årleg? Meir om fasttelefonkostnad inkluderast.
Eg bør kanskje nevne at eg har hatt firmabetalt mobil siste 6-7 år, der har vi ført 70% på firmaet, resten på meg, om eg ikkje hugsar feil. Heilt sikkert ikkje korrekt fordeling, menmen… av mangel på lettvint løysing har vi gjort det slik.
Kommentar av Åsmund — 9. March 2006 0:56
Åsmund: Takk for at du tar deg tid til å kommentere posten min. Du har mange gode poeng, noen er jeg enig i, andre ikke. Spesielt dine poeng rundt miljøhensyn, administrasjon og rapportering syntes jeg er gode. Jeg innser i etterkant at irritasjonen min til tider tar mer overhånd enn den burde, dog ikke overfor noen av debatantene, men overfor forslaget generelt. Hvis Lasse evt. tolker det slik beklager jeg selvfølgelig! Han nyter for øvrig stor respekt hos meg som en faglig dyktig person.
Jeg er på ingen måte dresskledd og kan heller ikke se at denne fordelen kun tilfaller de såkalte dresskledde. Selv er jeg konsulent og tilbringer mesteparten av tiden min på reisefot. Da er det naturlig med mobiltelefon og bredbånd dekket av arbeidsgiver. Jeg kan se ditt argument om at jeg burde skatte av dette, men for så mange bransjer som opererer omtrent som meg er skillene mellom arbeidstid og fritid såpass vage at det skaper for mye administrasjon.
For to dager siden ble jeg bedt om å beskrive en typisk arbeidsdag eller arbeidsuke, hvorpå mitt svar er at det kan jeg ikke. En dag arbeider jeg fra 8 til 16, en annen fra 8 til 20, så en hel helg for så å ta fri på mandag og tirsdag. Så er jeg på kontoret, neste dag hos en kunde, så hjemmekontor. Eksemplene er like mange som det er arbeidsdager i året. Det sier seg selv at det å forholde seg til et byråkratisk system med tanke på skatten vil være håpløst. Dette i seg selv er god nok grunn til å avskaffe den.
Når det gjelder utspillet fra HSH, YS og NJ ønsker jeg ikke å kommentere dette ytterligere, jeg konstanterer kun at det er flere store fagforeninger og yrkesgrupper som er i mot forslaget.
Kommentar av Martin — 9. March 2006 11:09
I dag skriver Digi.no om saken:
http://www.digi.no/php/art.php?id=295017
Kommentar av Martin — 9. March 2006 12:47
Dresskledd eller ei, poenget er at fordelen fordelast ujamnt blant arbeidstakarar. Og på samme måte som firmabil, skattefrie gåver etc, i dei seinare åra er blitt skjerpa inn på, blitt strengare, kvifor skulle mobil og breidband vere annleis?
Eg er uansett heilt klar på at framgangsmåten i alle tilfelle må vere svært varsam. Det må ikkje bli paragrafrytteri og så komplekst reglement at det berre er “dei dresskledde menna” som klarer å komme seg utanom reglementet. (OK, innser at det er eit dårleg uttrykk…) Og oppstår ein slik situasjon, vert eit rigid regelverk, som allereie er avskydd, endå meir hata fordi det ikkje nødvendigvis er med på å skape eit meir rettferdig samfunn. Og då er samfunnet betre tent utan mobilskattelegging i det heile tatt. Det er alereie nokså låg terskel i Norge for bruk av svart arbeid og andre verkemiddel for å unngå skattelegging. Gjer det enklare for å unngå ytterlegare senkning av skattemoralen. Kanskje er mobilskatten nok ein forvanskande detalj.
Med andre ord, mi rettferdssans tilseier at det (i teorien) bør vere skattlegging på fordelen av fri mobil frå arbeidsgivar. På den andre sida – ikkje til einkvar pris. Eg har ikkje sett meg godt nok inn i detaljane i forslaget, og eg har difor ikkje teke endeleg standpunkt til saka.
Kommentar av Åsmund — 10. March 2006 16:23
Poenget i min forrige kommentar er at det uklare skillet mellom arbeid og fritid ofte gjør det svært vanskelig å sette både mobil- og bredbåndsbruk i et system for å kontrollere. Systemet blir som du sier en byrde pålagt den enkelte arbeidsgiver, og som medfører mye ekstraarbeid.
Skal man innkreve en skatt som medfører mye ekstraarbeid bør det også tilrettelegges for at innkrevingen skjer uten særlige ekstrakostnader for arbeidsgiver. Det er slett ikke tilfelle i denne saken.
I tillegg har jeg påpekt at jeg syntes det er smålig å jage hvert eneste øre som kan vris ut av skattebetalerne. Selv om jeg er enig i at det er prinsippet som teller, skal ikke prinsippet følges slavisk. Da blir prinsipper en tvangstrøye fremfor en veiledende retningslinje, noe jeg syntes det blir i alt for stor grad i denne saken. Det bidrar kun til forakt for systemet. Resultatet er ikke vanskelig å tenke seg.
Kommentar av Martin — 13. March 2006 0:28
“Eit gode som gratis telefon og gratis breidband kjem pr. i dag berre “dresskledde menn” til gode. Typiske kvinneyrker som sjukepleiarar, lærarar, samt typiske lågtlønsyrker, vert såleis skatta høgare enn dei “dresskledde menna”. Dei må nemlig betale sitt eige breidband og si eiga mobilrekning.”
Poenget er jo at disse yrkensgruppene stort sett ikke har behov for bredbånd (eller mobil) for å utføre jobben sin. Det blir helt feil å sammeligne med disse arbeidsgruppene. Og poenget mitt, som jeg kanskje har gjentatt mange ganger, er at jeg ikke ser på betalt bredbånd hjemme som en privat fordel, men som en mulighet til å kunne jobbe hjemmefra ved behov. Derfor blir det også helt feil å skatte av det.
Kommentar av Thorstein — 13. March 2006 15:01
Thorstein: Jeg vet ikke om du har jobbet som lærer eller sykepleier? De har gjerne både behov for bredbånd og mobiltelefon. Men uansett er det ikke arbeidsbehovet du skatter av, men den private fordelen, så egentlig er det irrelevant om du trenger telefonen i jobben eller ikke – jobbruk skal det ikke skattes for, uansett.
Og som tidligere nevnt, det blir litt feil hvis hjemmekontorløsninger kun skal finansieres med billig bredbånd og skatterabatt på PC’er. Dersom arbeidsgiver har behov for arbeidstakere med hjemmekontor, bør arbeidstakeren få skikkelig hjemmekontor.
Men selv bruker jeg også hjemmebredbåndet mitt når det er noe pressende på jobb, mailer som må leses, maskiner som må fjernstyres og så videre, men i og med at det ikke påfører meg kostnader utover de jeg likevel har til bredbånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke skulle skatte av pengene jeg betaler dette med.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 13. March 2006 22:00
Lasse: Du viste tidligere til en “formel” for utregning av den private fordelen av ADSL-forbindelsen. En av kjepphestene mine i denne diskusjonen har vært at det ekstra arbeidet arbeidsgiver påføres som følger av dette forslaget ikke står i stil til inntekten. Som både Johan og jeg tidligere har påpekt må det tilrettelegges for arbeidsgiver, i slik at det ikke bare blir “enda en skatt” som skaper merarbeid.
En annen kjepphest er at det er så mange andre fordeler som ikke beskattes, og at denne inntekten tross alt er svært marginal, slik at den like gjerne kunne droppes.
Resten av argumentene mine kjenner du jo.
Kommentar av Martin — 13. March 2006 22:10
Martin: Med gammelt system må arbeidstaker dokumentere overfor arbeidsgiver hva som er privat og hva som er jobbmessig bruk. Arbeidsgiver må gå gjennom denne dokumentasjonen og gå god for utregningen. Dokumentasjonen må arkiveres og beløpet må innrapporteres. Den samme mølla måtte settes igang når det gjelder mobil- og fasttelefon.
Med det nye systemet innrapporteres 4000 dersom man har et arbeidsgiverbetalt mobiltelefon- telefon eller bredbåndsabonnement, 6000 dersom man har to eller flere.
De arbeidsgiverne jeg kjenner, pålegges mindre arbeid med det nye systemet i forhold til det gamle. Å innrapportere 4000 er minst like enkelt, og i de fleste tilfellene enklere enn å innrapportere et beløp som ikke er kjent, eller som varierer fra gang til gang.
Som vi tidligere har vært inne på, vil en fjerning av skatten selvfølgelig føre til en enda større forenkling, men det er vi vel enige om er en annen diskusjon? Innrapportering av et fast beløp på 4000 er minst like enkelt som innrapportering av et hvilket som helst annet beløp.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 14. March 2006 15:42
Lasse: Det er klart at en flat beskatning vil medføre mindre arbeid enn eksakt kontroll, men jeg tror verken det blir eller føles rettferdig for arbeidstaker.
Som tidligere nevnt finnes det tekniske løsninger som lar arbeidsgiver følge opp og rapportere eksakt forbruk, uten at det verken koster mye eller er vanskelig å bruke eller administrere. At disse løsningene koster mindre enn hva det vil koste å følge opp det nye forslaget er jeg ikke i tvil om, gitt at man da faller inn under neste avsnitt.
Jeg hører og leser at intensjonen er god, og det skal man ha for, men jeg ser i praksis at dette slår så galt ut for veldig mange bransjer og bedrifter at det ikke tjener forslaget noe godt. De lidende blir de som faller uten for 8-16-jobben, ikke har fasttelefon eller på annen måte faller utenfor systemet det så trangsynt har vært fokusert på (ikke nødvendigvis fra deg).
Kommentar av Martin — 14. March 2006 17:22
“Thorstein: Jeg vet ikke om du har jobbet som lærer eller sykepleier? De har gjerne både behov for bredbånd og mobiltelefon. Men uansett er det ikke arbeidsbehovet du skatter av, men den private fordelen, så egentlig er det irrelevant om du trenger telefonen i jobben eller ikke – jobbruk skal det ikke skattes for, uansett.”
Lasse: Jeg jobber faktisk på et sykehus nå, og sykepleierene her trenger ikke bredbånd hjemme for å gjøre jobben sin. Men det er heller ikke poenget mitt. Jeg får det betalt av jobben for å gjøre en jobb, ikke fordi det er en privat fordel..
Der jeg jobbet før, måtte vi streke under alle jobbrelaterte samtaler i en spesifisert faktura, og vi fikk da bare dekket disse. Dette syntes jeg var en grei ordning, selv om det tok endel tid. Men denne muligheten har man ikke med bredbånd.
Kommentar av Thorstein — 17. March 2006 9:15
Thorstein: Men sykepleierne har sikkert ikke arbeidsgiverbetalt bredbånd heller? I så fall er jo hele dette totalt irrelevant, de betaler skatt av alle kronene de betaler for bredbåndet, akkurat som jeg selv gjør, og de nye skattereglene er totalt irrelevante. Jeg så heller for meg at det kunne hende at sykepleiere trengte vakttelefon, og derfor fikk dekket mobiltelefonabonnement.
Og hvis du har bredbånd hjemme kun for å gjøre en jobb og ikke bruker det privat, er jeg enig i at de nye beregningsreglene for skatt av denne fordelen slår negativt ut for deg.
Kommentar av Lasse G. Dahl — 17. March 2006 12:16
http://www.digi.no/php/art.php?id=301730
“Bruk av elektronisk kommunikasjon i et kunnskapsbasert arbeidsliv er ikke en frynsegode, men en nødvendighet for å kunne uføre sine arbeidsoppgaver, mener IKT-Norge, YS, NJ og HSH.”
Akkurat det mener jeg også!
Kommentar av Thorstein — 2. May 2006 15:11
Jeg er helt enig, Thorstein. Denne smålige grådigheten fra rød-grønt hold er fullstendig uten bakkekontakt og totalt uspiselig.
Kommentar av Martin — 2. May 2006 15:26