Eller besøk arkivet

Martin på nettet

Med Martins øyne

Halloween

1. November 2006

I går var det Halloween. Inntil det sekund hvor min samboer åpnet døra, hadde dette gått oss begge hus forbi. Ikke har vi barn og ikke har vi tradisjon for å feire Halloween.

Ute stod det en voksen med noen håpefulle som gjorde det man gjør på Halloween. Problemet var at vi ikke hadde noe å gi bort. Ikke fordi vi ikke ville, men fordi det som nevnt hadde gått oss hus forbi at det var Halloween. Det var helt greit for ungene, men for den voksne personen som var med var dette skandale. Hvis ikke vi hadde noe å gi bort kunne vi bare se å skru av utelysene med en eneste gang.

For oss som ikke har vokst opp med Halloween, og som heller ikke har fulgt spesielt med i Halloween-timen, var det inntil i går ukjent at man slukker utelysene hvis man ikke ønsker besøk denne kvelden.

Jeg jobbet sent i går, og var ikke kommet hjem da vi fikk besøk. Spaserturen fra garasjen til huset er ikke lang, men den er særdeles mørkt i et nabolag uten gatelys. Beklager, men utelyset forblir på så lenge en av oss ikke er hjemme, eller dersom vi venter besøk.

Så, til deg, kjære damen som ringte på med de håpefulle i går kveld: Beklager at vi ikke hadde noe snadder til ungene dine. Håper at ungene dine, i motsetning til deg, klarer å tilegne seg nok gangsyn til å se ut av sin egen lille verden. Da vil de kanskje forstå at ikke alle syntes Halloween er stas og at ikke alle er inneforstått med alle uskrevne Halloween-regler. Kanskje de til og med vil vise behørig respekt for mennesker som enten har glemt Halloween eller som ikke ønsker å feire det.

  • Digg
  • del.icio.us
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Reddit
  • TwitThis
  • Google Bookmarks
  • Identi.ca
  • Netvibes
  • Slashdot
  • Technorati

11 kommentarer

  1. Enda mer amerikansk vås som er igangsatt i store trekk av handelsstanden for å tjene mer penger. Det onde er jo at de får med seg en haug med unger som syns det er moro å skremme – og få godteri, så klart.

    Det har ikke vært noen tradisjon for dette i Norge, skjønner ikke hvorfor det skal bli det heller.

  2. Jeg skrev om dette på Rablebloggen på Lørdag: Norsk Halloween feiring.

    Espen: Det er ikke amerikansk feiring, men opprinnelig irsk, men versjonen som er adoptert til Norge er vel mest inspirert av Amerikanske tegneserier.

  3. Ungene er bare uskyldige ofre for noe som er innført av voksne, enten for å tjene penger eller fordi det er de voksne som syntes det er mest stas. Slikt er det mye av, eksempelvis Valentines Day og Santa Lucia.

  4. Den versjonen vi har her til lands er vell ganske greit konstruert av handelsstanden også…? Sammen med Amerikanske tegneserier, men at det var opprinnelig irsk var nytt for meg!

  5. Halloween er irsk/ keltisk, og irlenderne tok skikken med seg når de dro til USA for å starte et bedre liv.

  6. Overrasket over at en voksen person kan reagere slik. Enhver oppegående person vet da vel at Halloween ikke er en skikk som alle er kjent med, eller ønsker å feire. Godt at barna hadde litt vett i skolten da – enn så lenge… Her kom det ingen på døren. Går utifra at Halloween ikke er så utbredt her vi bor (heldigvis).

  7. Enkelte tror åpenbart at verden kretser rundt dem. Et enkelt “Åh, selvfølgelig, ingen fare!” med en påfølgende forklaring om utelyset hadde holdt lenge.

  8. Er i slike tilfeller jeg er glad jeg bor i blokk! :P

  9. Vi fikk ikke besøk, men det er vel fordi jeg ikke har somlet meg til å skru opp utelyset ennå det da.. Var ukjent for meg også. Ble det “knep” på dere? Er ikke det litt av poenget? Knask om man får noe, knep til sånne som deg :-)

  10. Jeg var ute for det samme som deg. Unger med en voksen i bakgrunnen ringer
    på. Men jeg hadde ikke noe å gi da vi vanligvis ikke har godterier liggende.
    Jeg akter heller ikke å kjøpe inn til Halloween selv om jeg hadde visst at det
    var på gang. I de siste årene har noen i nabolaget sendt rundtlapper med en eller
    annen farge som skulle settes opp i vinduet hvis man ønsket besøk. Greit nok. Men
    nå tror visst folk at dette er en innarbeidet tradisjon. La oss stoppe tøvet ved å
    la være å støtte opp om dette.

Si noe du også

Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.

Trackback og Pingback

Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrettRSSKontakt