- Meny
- Hovedsiden
- Om Martin
- Ta kontakt
- Foto
- RSS
Bruk av blitz
En klassiker når man ser bilder sammen med familie, venner og bekjente, er bleke ansikter, røde øyne og hvit hud - et resultat av den utstrakte bruken av blitz. Det er helt naturlig på kompaktkamera hvor automatikken styrer alt selv, men trenger det å være slik?
Jeg viser her to bilder som illustrerer hvor godt et bilde kan bli dersom man skrur av blitzen. Det er faktisk mulig å ta gode bilder uten blitz, selv med et kompaktkamera.
Til formålet har jeg valgt et motiv av to av de beste menneskene i verden, mine foreldre. Først avbildet med blitz:
Deretter avbildet uten blitz:
Bildene taler for seg selv. Ikke nok med at bildet er varmere og mykere, de ser heller ikke like forskrekket ut. Hvis ikke man har er goth-er og har en syk fetisj etter blek hud, er det siste bildet klart å foretrekke. Dette krever litt mer av deg som fotograf, og du gjør som følger:
- Har du kamera med optisk zoom, zoomer du helt ut for å slippe inn mest mulig lys. Gå så nær motivet som mulig.
- Har du kamera hvor du kan justere ISO-verdien, skal du ikke justere denne. Bruk alltid laveste verdi, gjerne 100.
- Still deg opp i en stødig posisjon. Hold beina litt spredt og armene inntil kroppen, hvilende på hoftene.
- Fyr av
Resultatet illustreres godt over. 
Hele denne kvelden tok jeg bilder uten blitz. Av totalt 333 bilder satt jeg igjen med 55. En av årsakene til at det ble så mange bilder, er at det ikke bare krever litt av fotografen, men også av motivet. Det må stå stille.
17 kommentarer til «Bruk av blitz»
-
Du skriver mye bra her. Jeg er også stort sett enig. Når det er skrevet.
Det ser ut som om at du bruker blitsen litt “feil” og det er helt klart mulig å få bedre blitsbilder enn det øverste eksempelet. Dog fordrer dette nesten at du har en ekstern blits og i alle fall en blits der du kan “styre lyset”.
Jeg bruker blitsen, når jeg bruker den, stort sett til å “lette opp” et bilde. I tillegg er det veldig sjelden jeg har blitsen “satt på kameraet” da det da ofte genererer skygger jeg ikke er interessert i å ha. Den “interne” blitsen bruker jeg aldri, bortsett fra å fjernstyre SB-800en eller å “trigge” studiolampene mine.
For de med Flash installert på maskinen kan jeg anbefale denne siden fra Nikon for å få en slags forståelse av hva en blits kan- og ikke kan. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare Nikon-blitser selv om det myntet på oss “Nikonister”.
Som med alt annet innen fotografi er det ingen “feil” eller “rett” når det kommer til hvordan et bilde “skal” tas, og det gjelder selvfølgelig også her i “blitsverdenen”.
-
Jeg må bare poengtere at jeg brukte den innebygde blitzen for illustrasjonen skyld. Jeg bruker den aldri ellers, ettersom linsa klarer seg med lite lys. Dessuten har jeg ikke kjøpt meg ekstern blitz enda.
Bruk av den innebygde blitzen vil også være det som er mest relevant for de med kompaktkamera, hvor man ikke har noen justeringsmuligheter, annet enn bliz vs. ikke blitz.Ellers likte jeg Nikon-demoen hvor man kan prøve ut forskjellige lyssettinger selv.
-
Joda. Og for veldig mange med systemkamera vil nok også den innebygde blitsen være et raskt- og det eneste alternativet. Og det er i disse tilfellene jeg er veldig enig i hva du skriver. De innebygde blitsene er oftest, og uansett kamera, for “dårlige”. Én av grunnene er jo at de er plassert akkurat der de er. For “lavt” og for “sentrert” i forhold til objektivet, som jo skal samle lyset som kommer inn.
-
Jeg har også noen eksempler på når blits er nødvendig. På fotosiden min i “taggen” natur har jeg følgende bilder.
Bilde nr. 9: Nikon D200 + Nikon SB-800 der blitsen ble holdt “ovenfra og ned” av den bedre halvdelen for å lette opp lyset i noe som ellers ville blitt alt for mørkt.
Bilde nr. 10: Samme kombinasjon, men blitsen ble holdt ca. 10cm over kameraet og justert kun for å “lette opp” selve blomsten.
Bilde nr. 11: Samme som bilde nr. 9. Blitsen ble brukt for å gi litt “liv” til bildet, som ellers ville blitt for “flatt” på grunn av manglende lys.
Bilde nr. 12: Også samme kombinasjon, men her er hele bildet lyst opp av blitsen. Det var sort i rommet, og blomsten stod ut mot “natten” i et åpent vindu. For mørkt til å fotograferes ellers.
Jeg regner med (og håper) at du skriver om innlegget en smule (les sletter linker) eller sletter det i sin helhet dersom det er for mange egenreklamerende pekere her.
-
pst. Trackbacken din er fremdeles død
-
“Har du kamera hvor du kan justere ISO-verdien, skal du ikke justere denne. Bruk alltid laveste verdi, gjerne 100.”
Kan ikkje seie meg heilt enig. Svært mange bilete vert øydelagte då kompaktkameraene ved låg ISO-verdi automatisk bruker lang lukkartid. Då vert biletene fort uskarpe. Dette gjeld spesielt om vinteren/innebilete. Sjekk f.eks. Fujifilm F30 sin kvalitet på litt høgare ISO. http://www.akam.no/test/digitalkamera/test_av_fujifilm_finepix_f30/28372/2
Etter mi meining er opp til ISO 400 høgst akseptabelt for det kameraet, ISO 800-1600 går til nøds. Heilt uvurderleg om du skal knipse levande motiv i farta…
-
Som de andre, må jeg si meg enig. Når jeg selv bruker blitz (innebygget), skrur jeg ofte ned blitz styrken noe. Dette hjelper endel med å myke opp bildene litt, og en slipper noe av de skarpe kontrastene.
Ellers er jeg fortsatt misunnelig, skulle gjerne hatt ett nytt kamera…
-
Egenreklame er helt OK, Kyrre. Og, ja. Tilbaketråkket er fortsatt et mysterium. Har dessverre ikke hatt tid til å feilsøke veldig i detalj.
Når det gjelder ISO-verdi var jeg også lenge i den villfarelse at man måtte opp med ISO-verdien for å kompensere for dårlig lys. Den samme kvelden hvor bildene i denne posten ble tatt, snakket jeg lenge med fotograf Knut Hoftun Knudsen. Han fortalte meg at det eneste man oppnår med høyere ISO-verdi er marginalt kortere lukkertid, samt et mye grovere bilde. Hans anbefaling var alltid å bruke ISO 100, sikre et stødig grep og om mulig et stillestående motiv. Motiv i rask bevegelse får jeg diskutere med ham senere.
Bor ikke du i USA, Ivar? Der koster jo fotoustyr 2/3 av hva det gjør i Norge.
-
Jeg har i dag snakke med noen fotografer angående akkurat ISO-tallet på grunn av en artikkel hos Bilde og Foto og det er, om ikke annet, forvirrende å se at ingen av de er helt enige med fotografen du snakket med.
Dette betyr dog ikke at noen av de har mer rett en andre, men jeg aner en slags “personlig preferanse” som går igjen hos de fleste fotografer (og på de fleste punkter). Fotografi er- og vil nok aldri bli en nøyaktig vitenskap. Noe som igjen gjør at begrepet “villfarelse” du bruker ikke helt “fungerer” sett med mine øyne. Sånn sett har jo alle feil og alle rett på én og samme tid.
-
Det beste tipset når det kommer til blitsbruk for amatørfotografer fant jeg i et tipshefte fra Kodak: Bruk i regelen blits bare når du tror det ikke trengs, og la være når du tror du trenger det.
-
Kanskje det merkeligste tipset jeg noen sinne har lest :-/
Altså. “Man” tror “man” ikke trenger blitsen, og da skal “man” skru den på? Og “man” tror “man” trenger blitsen skal man skru den av?
Om ikke annet så er det en god huskeliste for å være sikker på at bildet blir enten over- eller under-eksponert. Om man er “amatør” eller “proff”.
Det kan være jeg misforstår “tipset”, men slik jeg leser det er det jo oppskriften på et “galt bilde”.
-
Det er enklere enn som så, Kyrre. Et “Tipshefte” henvender seg i regelen til nybegynnere og amatører, og der adresserer det to vanlige problemer som amatører/nybegynnere gjerne gjør:
Det ene er det problemet som Martin peker på i denne bloggingsen, at man alltid slår på blitsen når man er innendørs, og det per definisjon er “mørkt”. Da slår vi så godt som alltid på blitsen, men som eksemplet over her viser, kan vi gjerne ofte la det være.
Det andre problemet er utendørsfotografering, hvor vi portrettfotograferer villig vekk. Vi er overbevist om at det er godt nok lys, og lar blitsen være. Men et smilende barneansikt mot en klar blå himmel kan fort ende opp som en uventet silhuett!
Så tipset er egentlig: Ikke tro at blitsen kan lyse opp en innendørsscene på en god måte, men husk hvor mye en utfyllingsblits kan gjøre med et godt motiv! Det er i alle fall min oversettelse av det.
-
Mm. Ja. Da skjønner jeg “hvor du vil”. Eller Kodak, med sin, for meg, noe knotete formulering.
Altså. For å prøve å beskrive det jeg mener. Jeg slår ikke alltid på blitsen når jeg er innendørs og det pr. definisjon er “mørkt”. Jeg tror heller ikke det er godt nok lys selv om jeg er utendørs. Begrepene “inne og ute” finnes strengt tatt ikke når jeg fotograferer, men begrepene eller konseptene om du vil, “avstand til …, lysstyrke og temperatur” gjør.
Bruken av kameraet i seg selv kan i mange tilfeller også “forhindre” at man må bruke blitsen. Eksempelvis kan en “punktmåling” av lyset i stedet for en “matrisemåling” gjøre underverker i akkurat de tilfellene der “ansikter blir mørke”. De fleste kameraer kan godt “lures” ganske så mye før de feiler. Og et smilende barneansikt mot en klar blå himmel kan også godt ende opp som en overeksponert “flekk” ved feil bruk av blitsen.
Samtidig så kan jo faktisk en god blits, eller en serie gode blitser godt lyse opp en innendørscene på en glitrende god måte, dog helt avhengig av “scenen” og “motivet”. En utfyllingsblits som ikke blir brukt “rett” kan også være minst like ødeleggende som å ikke bruke blits i det hele tatt.
Det er strengt tatt “dødfødt” å “diskutere” akkurat dette da du har ganske så rett i det du skriver (synes i alle fall jeg). Det var mest den noe klønete formuleringen til Kodak jeg reagerte på, noe jeg strengt tatt fremdeles gjør da jeg nok ikke er den eneste som vil misforstå den.
Jeg er faktisk ganske sikker på at mange av de “man” ser “ta bilde med blits gjennom et flyvindu midt på natten over åpent hav ned mot en båt” har lest akkurat en slik “formulering” eller har valgt å stole for mye på kameraet sitt.
… og så har man jo Photoshop
-
Det går nok mye på personlige preferanser, ja. Jeg har imidlertid holdt meg til ISO 100 siden jeg fikk tipset, og syntes det har fungert fint i de sammenhengene jeg har erfart så langt. Som du også skriver i artikkelen på Bilde og Foto, tror jeg fint at forsiktig økning av ISO-verdien kan gi et godt resultat.
Når det gjelder bruk av blitz, slik jeg omtaler det i denne artikkelen, er poenget at jeg alt for ofte ser konsekvent bruk av blitz under forhold med litt dårlig belysning. I stedet for overeksponerte ansikter og mørke bakgrunner, lager man et mykere bilde med varmere, lunere og mer levende farger.
Det finnes selvfølgelig ikke et godt svar på når man bør og ikke bør bruke blitz. Det er bedre å ta et par bilder for å evaluere resultatet. For min egen del bruker jeg det svært, svært sjelden. Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at jeg snakker om kameraets innebygde blitz, da eksterne eller påmonterte blitzer gir helt andre resultater.
Når skal det forresten bli mulig å kommentere artikler på Bilde og Foto? Jeg tror det hadde skapt nærhet til leserne ved å involvere de i fagdiskusjonene.
-
Det er bedre å ta et par bilder for å evaluere resultatet
Helt klart. Og det er jo kanskje den største fordelen med digital fotografering.
Kommentarer på B&F er på vei sammen med trackbacks og bør være ferdige om “kun kort tid”.
-
Kommentarer på B&F er på vei sammen med trackbacks og bør være ferdige om “kun kort tid.
Veldig bra! Jeg har i tillegg noen andre innspill. Kanskje vi kan ta det over IM en dag?
-
Veldig bra! Jeg har i tillegg noen andre innspill. Kanskje vi kan ta det over IM en dag?
Selvfølgelig. Innspill er alltid velkomne. Trackbacks og kommentarer er forøvrig på plass “as we speak”. I alle fall tilsynelatende, og … utestet.
Ett trackback / pingback til «Bruk av blitz»
Legg igjen en kommentar
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.391 minutter.