Martin Bekkelund

I forrige uke var jeg i Paris for å utarbeide en forretningsmodell for økonomisk verdiskapning for fri programvare. Hvordan kan man tjene penger på programvare basert på åpen kildekode, samtidig som man ivaretar verdiene fri programvare står for? Hvordan lager man god programvare som er gratis, samtidig som produsenten tjener penger på programvaren?

I denne posten vil jeg benytte begrepene “fri programvare” og “åpen kildekode” om hverandre. Hvis du ser det som nødvendig, anbefaler jeg at du leser Wikipedia-artiklene jeg henviser til for bedre forståelse av begrepene.

Min bakgrunn

Jeg jobber for et selskap som lever av å tilby kompetanse og tilleggsfunksjonalitet til programvare bygget på åpen kildekode. Det vil si at vi gir bort programvaren og selger vår kunnskap om hvordan programvaren brukes optimalt i kundens forretningsprosesser. Vi skaper altså verdier for kunden gjennom vår erfaring og kunnskaper om kundens forretningsprosesser.

Valgfrihet

For deg som kunde er dette akkurat hva du ønsker. Dersom du selv besitter kompetanse for å ta i bruk programvaren, kan du laste den ned, implementere og vedlikeholde den selv. Dersom du ikke har kompetanse selv, kan du leie inn den kompetansen du trenger. I alle tilfeller er programvaren gratis, i motsetning til lukket, proprietær programvare. Med fri programvare har du i tillegg fordel av at du er leverandøruavhengig, ettersom du har full innsynsrett og tilgang til kildekoden i programvaren du benytter.

Standardiserte tilleggstjenester

Modellen som ble diskutert i forrige uke, dreide seg om et standardisert sett tilleggstjenester som kan tilbys kunder etter ønske. Som kunde ønsker du eksempelvis tilgang til automatiske oppdateringer, automatiske sikkerhetssjekker, overvåking av tjenester, tilgang til brukestøtte og teknisk support.

Automatiske oppdateringer

En del produsenter tilbyr oppdateringer gratis. For mange typer programvare vil dette være uproblematisk, mens det for andre typer programvare kan medføre endringer i hvordan programvaren brukes, og således påvirke kritiske forretningsprosesser.

Jeg har utarbeidet en modell som både ivaretar kundens ønske om valgfrihet, prinsipper for fri programvare, og samtidig skaper verdier både for kunde og programvareprodusent. Modellen er ikke akkurat revolusjonerende, men den ivaretar alles interesser.

Som kunde ønsker du valgfrihet, det vil si mulighet til å laste ned og installere oppgraderinger selv, eller å automatisere prosessen helt eller delvis. Videre skal den samme programvaren være tilgjengelig både for allmenheten i tråd med gjeldende lisenser, eksempelvis GPL, samtidig som den også må være tilgjengelig via en automatisk oppdateringstjeneste for kunder som abonnerer på tjenesten. Det siste punktet vil redusere kundens behov for egen administrasjon av programvaren, samtidig som programvareleverandøren tjener penger på en abonnementstjeneste.

Modellen fungerer som følger:

1. I kundens installasjon aktiverer man automatiske oppdateringer av programvaren, enten som en heltautomatisk tjeneste, eller som en tjeneste hvor administrator manuelt velger de oppdateringer man ønsker.
2. Kunden oppretter et abonnement på oppdateringer. Leverandøren oppretter tilgang til abonnementstjenesten fra en gitt IP-adresse, og kunden registrerer en abonnementskode i løsningen.
3. Den samme programvaren tilbys også via programvareprodusentens nettsted, for kunder som ikke abonnerer på oppdateringer, men da må kunder laste ned og installere oppdateringene manuelt.
4. For å ikke komme i konflikt med eventuelle endringer i kundens løsning, benyttes sjekksummer for å kontrollere at versjonen som oppdateres ikke er endret av kunden eller tredjepart.

Automatiske sikkerhetssjekker

Som kunde med en løsning med tilgang til internett, bør man sørge for å sikkerhetsteste løsningen med jevne mellomrom. Programvareprodusenten kan tilby kvartalsmessige sikkerhetssjekker av løsningen via internett, eksempelvis mot inntrengning, XSS og andre vanlige sikkerhetsutfordringer.

Overvåking av tjenester

Drifter du tjenesten selv, eller får et driftssenter til å drifte for deg, vil driftsleverandøren sørge for at driftsmiljøet er oppe. Driftsleverandøren har imidlertid få, om ingen forutsetninger for å kontrollere spesifikke deler av tjenesten som driftes. Fungerer kredittkortbetaling? Er tilkobling mot ERP-systemet online? Er det deler av forretningsprosessene som lider av dårlig ytelse? Dette er kun en liten del av hva som kan overvåkes automatisk, og som kan tilbys av programvareprodusenten.

Tilgang til brukerstøtte og teknisk support

Verken når man kjøper en proprietær, lukket programvare, eller benytter fri programvare får man automatisk tilgang til gratis brukerstøtte og support. Som programvareprodusent bør man tilby både brukerstøtte for sluttbrukere eller superbrukere, samt teknisk support for teknikere eller administratorer. Begge deler kan tilbys etter to modeller, avhengig av hva kunden ønsker, og hvor kritisk løsningen er for kunden.

• Forhåndsbetalte timer: Kunden kjøper et forhåndsbetalt antall timer til en avtalt pris. Timene avregnes per påbegynte halvtime. Jo flere timer som kjøpes, jo billigere blir timeprisen.
• Fri tilgang: Kunden betaler en fast månedspris for fri tilgang til brukerstøtte og teknisk support, eksempelvis:
  • 08:00 – 16:00
  • 06:00 – 23:00
  • Hele døgnet

Merk at tilgang til brukerstøtte hele døgnet krever tre skift, og to ansatte i reserve. Det er svært dyrt for leverandøren å tilby brukerstøtte hele døgnet.

Hva med lisensinntektene?

Et vanlig argument for bruk av proprietær, lukket programvare, er at man ved å betale lisens- og vedlikeholdskostnader sikrer programvareleverandørens inntekter bedre enn for fri programvare. I den grad programvareleverandørens inntekter utelukkende kommer fra lisens- og vedlikeholdsinntekter er dette korrekt, men for forretningsprogramvare står lisensinntekten kun for en liten del av den totale inntekten en programvareprodusent mottar.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.