Frihet til å velge

6. Mai 2007

Mennesker ønsker valgfrihet. Ingen liker at produkter de kjøper, eller meninger de har skal være definert og begrenset av andre. Det forbauser meg at en politiker på den ene siden syntes fri programvare er en god ting, men samtidig ikke forstår viktigheten i å la folk selv få velge sin egen hverdag.

Valgfrihet handler ikke bare om politikk. Det handler både om hverdagen i livet du lever, i tillegg til vår felles fremtid. Valg vi foretar i dag, kan ha stor betydning for hvordan fremtiden vil se ut. Ettersom dette i stor grad er et teknologisk fokusert nettsted, vil også denne posten ha teknisk fokus, med innslag av politikk.

Politikk

Innledningsvis skriver jeg at mennesker ønsker valgfrihet. Graden av valgfrihet velger man selv, ved å stemme på det partiet man tror gir den frihet man trenger og ønsker. Tradisjonelt sett har det vært en vanlig oppfatning at venstresiden av politikken har gitt liten valgfrihet, mens høyresiden gir økt frihet. Jeg ser ingen grunn til å verken diskutere eller betvile denne oppfattelsen her.

Programvare

Ved å ta i bruk en lukket, proprietær programvare velger du bort din egen frihet i forhold til programvaren du har anskaffet. Dette gjør du i det øyeblikket du bryter programvarens forsegling, samt aksepterer lisensvilkårene du garantert ikke har giddet å lese.

Du velger bort muligheten til å ta i bruk programvaren på flere maskiner. Du velger bort muligheten til å gi bort programvaren til dine venner og bekjente. Du velger i bort muligheten til å påvirke hvordan programvaren fungerer. Du velger også bort muligheten til å endre på måten programvaren fungerer på. I verste fall velger du til og med bort muligheten til å benytte konkurrerende programvare på samme maskin.

Du er med andre ord prisgitt programvaren du har tatt i bruk. Er programvaren lukket og proprietær er du prisgitt leverandørens evne til å skape kompatibilitet mellom versjoner og andre formater programvaren måtte ha støtte for. Du er prisgitt leverandørens evne og vilje til å videreutvikle programvaren, samt lage sikkerhetsfikser innen rimelig tid.

Har du problemer med å forholde deg til fri programvare som begrep? Du er i så fall ikke alene. NUUG har tatt konsekvensen av dette, og laget en enkel brosjyre som kort forklarer hva fri programvare er.

Produkter

Når du kjøper et produkt ønsker du å ha frihet til å velge hvordan du skal bruke produktet. Kjøper du eksempelvis en mobiltelefon, ønsker du selv å velge hvem som skal være din operatør. Kjøper du en harddiskopptaker ønsker du å kunne vise innholdet du tar opp på forskjellige maskiner eller fjernsyn, konvertere innholdet til andre formater, samt ta med deg opptakene på en iPod eller mobiltelefon.

Innhold

Har du handlet film og musikk på nettet? Har du i så fall sjekket ut hva du har lov til å gjøre med det du har kjøpt? Har du lov til å flytte innholdet mellom forskjellige maskiner? Har du lov til å konvertere innholdet til andre formater? Har du lov til å brenne innholdet på en CD for å ta med deg i bilen? Har du lov til å ta med deg innholdet på en musikkspiller eller mobiltelefon?

Alt dette er vanlige behov du normalt sett blir nektet, dersom du kjøper DRM-beskyttet innhold. Derfor kjøper jeg utelukkende vanlige CD-er, uten kopibeskyttelse. Disse sikkerhetskopierer jeg i FLAC-formatet, slik at jeg kan konvertere det videre til det formatet jeg måtte ha bruk for.

Hva er poenget?

Poenget er svært enkelt. Som forbruker bør du benytte deg av den makten din rolle som forbruker innehar, for å ivareta den grad av frihet du anser som nødvendig for dine meninger, programvare, produkter og innhold. Kjøp produkter som tilfredsstiller dine krav til funksjonalitet og valgfrihet, og si i fra om produkter som ikke gjør det. Videre kan du gjør andre oppmerksom på verdien som ligger i selv å kunne velge, uavhengig av om det er politikere, programvare, innhold eller produkter.

Som et reelt eksempel vil jeg illustrere med mitt siste kjøp av mobiltelefon. Jeg kikket på en Blackberry, og var i kontakt med to selgere som langt på vei fikk overbevist meg om at funksjonaliteten dekket mine behov. Imidlertid måtte jeg binde meg til Trigcom som operatør så lenge jeg eide telefonen. Bruker man hodet sier det seg selv at det er en uholdbar forutsetning.

Individuelle behov

Til slutt er det viktig å forstå at folk har forskjellige behov. Det som er tilstrekkelig for meg, vil kanskje ikke være tilstrekkelig for deg, og omvendt. Det er blant annet også derfor folk stemmer på forskjellige partier. Samtidig er det også viktig å være bevisst på dette med valgfrihet. Hvis ikke kan du komme i skade for å foreta et dårlig valg, som både vil påvirke deg selv og andre, samt påvirke vår felles fremtid.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser sammenhengen mellom ingressen, hvor jeg blir brukt som et skrekkeksempel på en som virkelig ikke har forstått det, og resten av artikkelen, men jeg antar at hele hensikten med det er å provosere meg til å kommentere, så jeg får vel gjøre det, da.

Hvis du leser bloggingsen min “frihet til å velge” uten BI-briller på, ser du at grunnen til at jeg er skeptisk til liberalistenes ønske om voldsom, individuell valgfrihet i alt vi trenger – også der det er storsamfunnet som blir sittende med regninga – til syvende og sist gir mindre valgfrihet, i og med at det da kun vil være ett kriterie – pris – som er avgjørende for valget for de aller fleste av oss. Om dette er riktig eller ikke, er en lang debatt som vi ikke trenger å ta her. Men å bruke det innlegget som et bevis på at jeg “ikke forstår viktigheten i å la folk selv få velge”, tyder enten på at du ikke har lest innlegget, eller at du ikke har forstått det som du har lest. I og med at jeg tviler på at det er det siste som er tilfellet her, synes jeg du opptrer en smule udannet.

Når det gjelder resten av innlegget, synes jeg du blir rimelig fundamentalistisk i din tilnærming, noe som aldri bringer noe godt med seg. En selger som hadde argumentert på den måten du her gjør, ville aldri fått solgt meg noe som helst.

“Ved å ta i bruk en lukket, proprietær programvare velger du bort din egen frihet i forhold til programvaren du har anskaffet.”

Dette er selvfølgelig helt riktig. Men slike valg gjør stort sett alle sammen det meste av tiden. Det er ikke alle situasjoner hvor denne friheten er det viktigste kriteriet. Jeg vet for eksempel om mange som bruker Adobe Photoshop selv om det er lukket og ufritt, fordi det er det eneste programmet som er godt nok til sitt bruk. Kvalitet er viktigere enn frihet. Jeg kjenner også til mange som velger operativsystem og kontorstøttepakke fra Microsoft selv om det er lukket og ufritt fordi det er det eneste man kan få driftsavtaler på hos lokalt næringsliv. Driftssikkerhet og tilhørlighet er viktigere enn frihet til å kunne videredistribuere programvaren. Slik kan vi fortsette en temmelig lang stund.

Denne valgfriheten, altså friheten til å velge den under de gitte forutsetningene mest rasjonelle løsningen vil du altså at folk skal la være å bruke. De skal heller velge en løsning som er mindre optimal for seg selv, fordi det er det du mener er riktig. Synes du ikke at det er noe som skurrer her?

Jeg antar at det du egentlig mener å si, er at det er viktig å være klar over hva man velger, og hva man samtidig velger bort. Men i en artikkel hvor man henvender seg til leserne med beskyldninger som “… lisensvilkårene du garantert ikke har giddet å lese”, og fremsetter påstander som “Når du kjøper et produkt ønsker du å ha frihet til å velge hvordan du skal bruke produktet” som om det skulle være uomtvistelige sannheter (noen ganger, for eksempel, kjøper man produkter som kun skal brukes til det man kjøpte det til – også når det gjelder programvare), kan du lett komme i skade for å provosere de som egentlig er enig med deg, mens du ignoreres av de som det egentlig hadde vært mest interessant å bryne meningene sine mot.

Da blir det egentlig mest støy ut av det. Og det er litt synd, for det kunne vært en interessant debatt.

Kommentar av Lasse G. Dahl — 7. Mai 2007 7:07

Og PS: Trackbackspesifikasjonen er åpen og fri – så det er mulig å implementere fungerende funksjonalitet …

Kommentar av Lasse G. Dahl — 7. Mai 2007 7:21

Okey, jeg skal ikke kaste meg hodestups inn i denne debatten, men jeg vil bare poengtere en ting; Når jeg valgte Ubuntu og dermed Linux som operativsystem, så valgte jeg vekk en hel del gøyale spillopplevelser.. og Office-pakken.. og en del andre programmer jeg er glad. Den pendelen slår begge veier.

Kommentar av Martin Gjesdal — 7. Mai 2007 7:45

Jeg må si meg enig med Martin Gjesdal her, jeg har etter en del plunder i helgen slengt inn Ubuntu på min stasjonære maskin. Dette betydde at jeg måtte gi avkall på det meste av programvaren jeg normalt bruker, fordi denne kun finnes til Windows og MacOS… Frihet til å velge kalles det vist!

Nå skal det jo også sies at jeg vet at det finnes løsninger som “Winie” eller hva det heter som vistnok skal løse dette, men det er jo ikke helt en ting jeg tør stole helt på…

Kommentar av Espen Willersrud — 7. Mai 2007 12:17

På generelt grunnlag henviser jeg til følgende sitat fra den opprinnelige posten:

Som forbruker bør du benytte deg av den makten din rolle som forbruker innehar, for å ivareta den grad av frihet du anser som nødvendig for dine meninger, programvare, produkter og innhold.

For å utdype dette, mener jeg ikke at man skal benytte fri programvare, eller kjøpe DRM-fri musikk, dersom dette ikke passer din livsstil eller dine behov. Poenget som nevnt å ha et bevisst forhold til hva du faktisk velger, og hva du velger bort. Det er altså ikke friheten i seg selv som er poenget, men friheten til å velge selv.

Selv benytter jeg mye proprietær programvare, som eksempelvis Photoshop, Lightroom og en rekke av Apples programvare. Ingen av Adobe-programmene finnes for Linux, så for meg som er mange-årig Photoshop-bruker var det et av argumentene for å velge Mac.

Når det gjelder spill, har jeg dessverre lite grunnlag for å uttale meg, ettersom jeg ikke spiller. Kontorstøtte fungerer imidlertid glimrende med OpenOffice / NeoOffice, hvor forskjellen til Microsoft Office funksjonalitetsmessig er så minimal at det for meg ikke spiller noen praktisk betydning. Jeg bruker for eksempel Impress for wireframing.

Kommentar av Martin — 7. Mai 2007 14:35

Espen Willersrud:
Løsningen du tenker på heter “wine” [1] og er, i likhet med mange andre tilsvarende forsøk ikke i nærheten av å fungere på en tilfredsstillende [2] måte. Frem til noen revolusjonerer emulator / OS-i-OS – systemene er Windows for meg det eneste som fungerer.

[1] http://www.winehq.org/
[2] Med dette mener jeg at programmet bør dekke et minimum av programvare og ikke noen få utvalgte pakker.

… men det er ikke sikkert det er dette Martin vil diskutere i dette skriveriet (men rett meg dersom jeg tar feil).

Kommentar av Kyrre Baker — 7. Mai 2007 14:37

Du har rett i at Wine er ikke poenget her, Kyrre. Jeg kan for øvrig selv skrive under på at Wine ikke er i nærheten av å fungere optimalt under noen sammenheng jeg har erfart.

Kommentar av Martin — 7. Mai 2007 15:31

Jeg regnet også med at det var litt på kanten av hva som var relevant, men så begynte nå ballen å rulle litt, og da er det ikke greit å stoppe den.

Kommentar av Espen Willersrud — 7. Mai 2007 15:34

Kristin Clemet har for øvrig en relatert kommentar på baksiden av siste nummer av Morgenbladet.

Kommentar av Martin — 8. Mai 2007 14:59

Lasse skrev:

En selger som hadde argumentert på den måten du her gjør, ville aldri fått solgt meg noe som helst.

Argumentene jeg bruker her er ikke veldig ulike de jeg bruker når jeg snakker med kunder. De har blant annet skaffet oss den største kontrakten i firmaets historie, så spørsmålet er om det er du eller kundene som har manglende forståelse.

Det er ikke jeg som er fundamentalistisk i min argumentasjon, men du som er det i din tolkning av den.

Kommentar av Martin — 10. Mai 2007 13:39

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste