Eller besøk arkivet

Martin på nettet

Med Martins øyne

Dieselbløffen

13. June 2007

Tidlig høsten 2006 presenterte regjeringen endringer i bilavgiftssystemet, slik at det fremmet biler med lavere forbruk, samt lavere utslipp av CO2. Mest oppmerksomhet fikk sannsynligvis dieselbilene, da disse fikk et vesentlig avgiftskutt, ettersom dieselbilene slipper ut mindre CO2 enn bensinbilene. Det er i hvert fall hva du har trodd så langt, og jeg vil i denne posten vise at dette ikke nødvendigvis er riktig. Under gitte forhold, slipper dieselbiler i Norge ikke ut mindre CO2 enn bensinbilene.

CO2-utslipp per liter

Det første man må se på er utslipp av CO2 per liter drivstoff. Tallene for bensin og diesel er i følge EnergiLink som følger:

Drivstoff CO2-utslipp i kilo per liter drivstoff
Bensin 2,30
Diesel 2,69

Her har vi noe interessant. I følge tallene vil diesel slippe ut mer CO2 per liter enn bensin. Det betyr at dersom en bensinbil og en dieselbil har likt forbruk, vil CO2-utslippet fra dieselbilen være høyere enn bensinbilen.

Argumentet for å allikevel velge diesel, er naturlig nok at en dieselbil har et mye lavere forbruk enn en bensinbil. Er det faktisk tilfelle?

Kjørelengde

Til Dagbladet har miljøvernminister Helen Bjørnøy uttalt at halvparten av alle norske kjøreturer er under fem kilometer. Dersom du eier en dieselbil utfordrer jeg deg til følgende:

  1. Med kald motor, nullstill snittmåleren for drivstofforbruk.
  2. Kjør fem kilometer og les av måleren.

Hva viser måleren? Hva ville måleren vist med en tilsvarende bensinbil?

Dersom du ikke gidder å gjøre eksperimentet selv, skal jeg her presentere mine målinger.

Jeg eier en Ford Focus, 1,6-liters turbodiesel, kjøpt i 2005. Min far eier en Ford Focus, 1,6-liters bensin, kjøpt i 2006. Med nøyaktig samme bil, med nøyaktig samme spesifikasjoner, men med forskjellig drivstoff, burde sammenligningsgrunnlaget være godt for å foreta en reell test.

Siden 29. januar har jeg vært kollektivreisende med tog. Imidlertid ligger togstasjonen omtrent tre kilometer unna, en avstand som er akkurat for lang til at jeg gidder å gå om vinteren. Avstanden er tilsvarende relevant for en sammenligning, ettersom den er innenfor de tidligere omtalte fem kilometrene.

I en uke i februar brukte min bil i gjennomsnitt 8,7 liter diesel per 100 kilometer.
I en uke i februar brukte min fars bil på tilsvarende kjøring 8,3 liter bensin per 100 kilometer.

Resultatet av denne svært uformelle testen trenger neppe ytterligere utdyping.

Hvorfor er det slik?

Svaret ligger i at dieselmotorer først blir skikkelig effektive på lengre turer, når motoren blir varm. På mindre turer blir motoren aldri varm, og motoren blir aldri effektiv nok til å kunne få et lavt nok forbruk til å være så effektiv som det man har trodd.

I følge instruksjonsboken i bilen, er anbefalt minimumslengde på en kjøretur 16 kilometer. Dette er hva Ford anser som tilstrekkelig lengde for motoren til å bli varm og effektiv, samt for å redusere slitasje på drivverk. Saab har tidligere gått ut med 15 minutter som anbefalt minimumskjøretur, da forbrenningen ikke er optimal før bilen har gått minst 15 minutter.

Skjulte ulemper med diesel

Det få har hørt om når det gjelder dieselbiler, er at de slipper ut nitrogenoksid (NOx) og dieselpartikler. Nitrogenoksid bidrar til produksjon av bakkenær ozon, mens dieselpartikler fører til økt allergi og astma. Jeg siterer DinSide.no:

Med tanke på lokal forurensing er dieselmotoren langt mer miljøfiendtlig enn bensinmotoren. Dieselmotorer slipper nemlig ut såkalte dieselpartikler, som i likhet med asfaltstøv er plagsomt for mennesker med luftveislidelser. Bensinmotorer produserer ikke dieselpartikler. Dieselmotorene produserer i tillegg langt mer nitrogenoksid (NOx) enn bensinmotorene. Nitrogenoksid medvirker til produksjon av bakkenær ozon, som i sin tur kan forverre luftveissykdommer og skader plantevekster gjennom forsuring. […] Selv når diesel-motor-produsentene klarer å oppfylle EU4, vil dieselbiler være en større plage for lokalmiljøet enn bensinbilene. Selv dagens bensinmotorer slipper ut langt mindre NOx enn det dieselbilene vil gjøre etter 2005. Og bensinmotorene produserer altså ikke dieselpartikler.

Dieselpartikler bidrar altså til økt risiko for astma, og en dansk undersøkelse i bladet “Ugeskrift for Læger” antyder alarmerende dødstall som en direkte konsekvens av partikkelutslippene. Riktignok finnes det partikkelfilter for dieselbiler, men de er ikke utbredt annet enn på dyrere biler, biler som myndighetene nå øker avgiftene på.

For ytterligere detaljer anbefaler jeg min egen artikkel om Statsbudsjett, bilavgifter og CO2.

Derfor spør jeg

Hva er fakta? Er målingene mine gode nok til å gi et reelt bilde? Resonnerer jeg feil? Har ikke regjeringen satt seg godt nok inn i tallene? Vil regjeringen øke dieselprisen for å kompensere for det åpenbart økte salget av dieselbiler?

Skal jeg tippe, vil jeg tro at en del av svaret ligger i at bilprodusentenes tall for utslipp er lagt til grunn. Det er for så vidt troverdige tall, men stemmer de overens med norsk kjøremønster?

  • Digg
  • del.icio.us
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Reddit
  • TwitThis
  • Google Bookmarks
  • Identi.ca
  • Netvibes
  • Slashdot
  • Technorati

19 kommentarer

  1. Er målingene mine gode nok til å gi et reelt bilde?

    Det kan jeg ikke svare på, men det som dukker opp som en tanke fra min side er om de utvalgte bilene i “testen” din reflekterer gjennomsnittet av forbruket. Dersom de gjennomsnittlige tallene viser at diesel slipper ut 0.1% mindre CO2 så blir jo skriveriet ditt feil.

  2. Målingen er gjennomsnittsforbruket i fem dager i februar, og ikke kun en enkelttur. Jeg kjører en svært gjennomsnittlig bil, som ligger blant de mest solgte bilene i Norge. Det kvalifiserer så langt jeg kan se til å være en gjennomsnittlig bil.

    Det er selvfølgelig like mange faktorer som det finnes biler, men poenget er i alle tilfeller å påpeke at dieselbiler ikke nødvendigvis har et like lavt forbruk som det man har fått inntrykk av.

  3. Jeg kjører en svært gjennomsnittlig bil, som ligger blant de mest solgte bilene i Norge. Det kvalifiserer så langt jeg kan se til å være en gjennomsnittlig bil.

    Det kan være, men jeg er stygt redd for at teori og praksis ikke hører helt sammen her. Foreldrene til en bekjent av meg kjører også en av de mest solgte bilene i norge (1.4l diesel) og jeg vil også betrakte denne som svært gjennomsnittlig, til tross for at denne har et snittforbruk som ligger akkurat en liter lavere en bilen din pr. mil (målt over litt mer enn et år (dog med bilens egen kjørecomputer)).

    Jeg skriver på ingen måte at jeg hverken mener eller tror at du tar feil, men jeg savner litt bedre grunnlag/dokumentasjon på hva gjennomsnittet av hhv. diesel- og bensin- drevne biler har av forbruk i Norge for å kunne ta det som noe mer enn en ytring.

  4. Først må du huske at bilens kjørecomputer sjelden er til å stole på. Eksempelvis har Toyota et avvik på Avensis på nesten to liter per 100 kilometer! I hvert fall har jeg to eks-kollegaer med så store avvik. Det eneste riktige er å måle antall fylte liter delt på antall kjørte kilometer.

    Hva er gjennomsnittsturen til foreldrene til din bekjentskap? Er den over fem kilometer er den utenfor forutsetningene i denne posten, hvilket var litt av poenget, ettersom halvparten av alle kjøreturer i Norge er under fem kilometer.

    Straks man kjører bilen varm, synker forbruket. Da jeg pendlet t/r Oslo via Norges mest trafikkerte vei i røsjen, hadde jeg et årlig snittforbruk på 5,6 liter per 100 kilometer.

    Dette er ingenting annet enn en ytring. Det er kun en betraktning over følgende:

    • Halvparten av alle norske kjøreturer er under fem kilometer.
    • På korte kjøreturer (les: de under fem kilometer) blir ikke dieselbiler varme nok til få et tilstrekkelig lavt forbruk (les: lavere enn bensin).

    Utover dette står hvem som helst fritt til å etterprøve min påstand. Jeg har prøvd den ut, og viser til resultatet over.

    Sluttpoenget er at man ikke må se seg blind på miljøtrenden om at diesel er det eneste saliggjørende for både miljø og mennesker. Alt passer til sitt bruk, og diesel passer ikke til kortere kjøreturer. For lengre kjøreturer er diesel glimrende. Selv har jeg vært nede i 3,8 liter per 100 kilometer på langkjøring.

  5. Hei.

    Jeg tror du har har truffet flere spikre i denne bloggposten. Jeg var ikke klar over at forskjellene mellom en dieselmotor og en bensinmotor ble så liten på korte avstander, men det forundrer meg egentlig ikke.

    Det jeg var klar over var økt fare for astma og allergi ved utslipp av partikler fra dieselmotorene og dette alene mener jeg at er et så farlig punkt ved dieselmotorene at de burde på ingen måte være et oppfordret valg. Jeg mener også å ha lest i løpet av det siste året at diseleksos har blitt et så stort problem i enkelte Europeiske byer at det der er blitt store restriksjoner på diselmotorer, men jeg finner dessverre ikke kilden på stående fot. Det jeg derimot fant er at AMCAR.no melder at diselbiler er forbudt i California og fire andre amerikanske delstater på grunn av den store mengden sotpartikler de slipper ut, og det er jo en tankevekker.

    I tillegg er det jo billigere å kjøre med diesel som drivstoff og dermed kan man vel anta at antall kjørte kilometer vil øke noe som følge av lavere kostnader. Personlig har jeg hele vegen vært overbevist om at regjeringas dieselpolitikk er fullstendig feil, og jeg blir bare mer og mer sikker i min sak.

  6. Hva er gjennomsnittsturen til foreldrene til din bekjentskap?

    Bussvennlige som de er- og etter å ha snakket med de kjører de tur- retur jobb med bilen hver dag, og en “tur” i helgene. Fra huset til jobben (den som er lengst unna) er det rundt tre km. Med 8 timers arbeidsdag vil jeg tro at motoren er “god og kald” før de skal hjem den samme veien.

    Halvparten av alle norske kjøreturer er under fem kilometer.

    Det vil si at regnestykket ikke fungerer da den andre “halvparten” ikke er gjort rede for og godt kan gi så store avvik i utslipps-utregningen i denne posten at den ikke holder mål.

  7. Det virker som om du misforstår eller overser hovedpoenget mitt, så jeg starter med en oppsummering:

    Dieselbiler har ikke så lavt forbruk som alle tror, straks man ser forbruket i sammenheng med kjøremønsteret. På turer hvor motoren rekker å bli varm, vil forbruket på dieselbiler være betraktelig lavere enn bensinbiler, mens på turer hvor motoren ikke blir varm, vil det ikke være så stort avvik.

    Jeg konkluderer altså ikke med at diesel har høyere forbruk enn bensin, men påpeker at miljøgevinsten på korte kjøreturer, eksempelvis de man tar i byer, er såpass marginal at det for enkelte vil være mer miljøvennlig å kjøre bensin. Bakgrunnen for den påstanden er tidligere henvisninger til dieselbilers utslipp av NOx og dieselpartikler.

    Dersom halvparten er under fem kilometer, er det nærliggende å tro at den andre halvparten ikke befinner seg veldig langt unna, men det blir ren spekulasjon fra min side. Det er imidlertid ingen diskusjon om at på lengre avstander vil diesel selvfølgelig være fordelaktig.

    Hvorfor er Norge det eneste landet som hilser diesel velkommen i storbyene, når resten av Europa går motsatt vei, tro? Svaret ligger på følgende sider:

    Norsk Forskningsråd: “Mer diesel – mer allergi
    Forbruker.no: “Frykter diesel-forurensing
    Aftenposten: “Diesel gir allergi
    Dagens Næringsliv: “Forskere skremt av bølge med dieselbiler

    Strengt tatt kan du bare ta Google fatt og søke selv.

    Hadde det vært noe baller på regjeringspolitikerne, hadde de innført tiltak som virkelig gir effekt. Hva med bilforbud på søndager (som en start)? Privatbilisme forbudt i storbyene mellom 8 og 16? Tvangsinnføring av miljøvennlig drivstoff? Råbillig og effektiv kollektivtrafikk? Jeg kan ramse opp mer eller mindre kreative forslag til krampa tar meg.

    Til slutt vil jeg igjen påpeke at bilenes kjørecomputer sjelden er til å stole på. Toyota har jeg allerede nevnt, min egen bommer med 0,2 til 0,5 liter per 100 kilometer. Audi, Skoda og VW gjør omtrent det samme. Alt sammen i gal retning, altså at bilen tilsynelatende bruker mindre enn hva som er reelt.

  8. Poenget med diesel er drivstofføkonomi. Desto tyngre kjøretøy, desto lengre reiser, desto mer økonomisk. I alle andre sammenheng er diesel en ulempe og en belastning fordi en dieselmotor koster noe mer både i innkjøp og drift, den er bråker mer, slipper ut mer avgasser og partikler (lokal forurensning) og er mindre effektiv på kortere turer, spesielt med lett bil. Den er også mindre villig til å hente ekstra krefter ved behov, ved raskt og villig å kunne øke turtallet. Den har riktignok bra med krefter hele tiden, men man trenger jo ikke det med en småbil, ei heller en sportslig bil (kraftreserven er det som teller, slik at man kan klare seg med en relativt liten motor).

    Men i og med at den er drivstofføkonomisk vil dieselmotoren stå seg godt i CO2-sammenheng, spesielt på lengre turer eller med tung last. Lastebiler for langtransport på landeveien skal selvfølgelig kjøre diesel.

    Det er ennå ikke krav til at dieselbiler ikke skal gi betydelige lokale luftforurensende utslipp (NOx og partikler), mens bensinbiler har hatt strenge krav til dette siden 80-tallet (ved katalysator).

    For byene er derfor økningen av dieselbruken meget uheldig for miljøet.

    Endringen av avgiftssystemet til fordel for diesel skulle ikke ha vært gjennomført for det var strenge krav til lokale utslipp (CO2 er et globalt utslipp uten lokale implikasjoner).

    Det du skriver i artikkelen er det jeg intenst har hevdet i et år nå, og det er den direkte grunnet til at jeg valgte bensinmotor til min nye Focus. Det er neppe noen som plages av utslippet fra den, utenom bidraget til drivhuseffekten. Klimabidraget er så og si det samme som naboen, som kjører tilsvarende diesel. Jeg overraskes ikke av din statistikk og lille test. Det er klimamessig nesten null effekt, kanskje tilmed negativ effekt, av å gå over til mer diesel for små personbiler, de som bare trenger krefter innimellom. Og det er jo nettopp små personbiler vi bør kjøre, vi som kjører mest matpakka eller handleposen.

    Min gjennomsnitlige kjøretur er trolig på omkring 4 km. Såvidt jeg vet blir katalysatoren varm og god etter bare 500 m. Naboens diesel lukter ille, utløser allergi og bråker mer helt til sentrum, og litt til.

  9. Monter motorvarmer, og gjør det samme forsøket neste vinter. Se hva som blir resultatet da..

  10. Moro å se at det er flere som har reflektert over de samme tingene som meg, Knut.

    Jeg har montert motorvarmer, Thorstein. Men den går på diesel, så da forsvinner litt av poenget. :-)

  11. For all del argumenter for høyere bilpriser eller avgifter på fuel i ett land som snart drives av avgifter alene.

    1. Kostnadene ved nye biler er så høye at vi i stedet kjører rundt i gamle biler som forurenser mange ganger mer.

    2. Fuel prisene i norge er lite gunstig for oss som bor på landet, der det finnes en buss som forlater kommunen om morgenen og en som kommer tilbake på ettermiddagen, der nærmeste matbutikk eller bensin stasjon ligger 7km unna og ikke alltid busstidene passer overens med henting i barnehagen eller sfo.

    Tenk også litt på oss som dog ikke bor lengere unna oslo enn 35 minutter, men fortsatt såpass landelig at barna kan leke i skogen uten å være redd for skumle mennesker. Uten fare for svevestøv eller støy. Ja, jeg vet at fler bor mer sentralt, men hvor sentralt er det å bo i asker å bærum eller på andre siden av byen når de bruker dobbelt så lang tid til jobben som det jeg gjør. Vedder på at det i sum forurenser mer de km jeg kjører med en motor som rekker å bli varm.

    Nei, legg til rette for at man kan bo i dirtiktet, det er ikke direkte usentralt, ikke direkte usunt men heller ikke helt billig.

    Legg miljø besparende tiltak på andre ting enn biler eller fueling kostnader.

    O! (så mye rakk jeg i lunsjen før det var tilbake til nye prosjektmøter)

  12. Undre viser til at dieselbiler er forbudt i California. At vi skal følge Schwarzenegger på dette området, er jeg helt enig i. Men da må vi ta inn over oss at også bensinbiler forbys i California. I 1994 (!) ble det vedtatt å forby alle (rene) bensinbiler fra 2014. Videre skal CO2-utslipp fra biler skal reduseres med 30 prosent i perioden 2009 – 2016, mens delstatens CO2-utslipp under ett skal reduseres til 80 prosent av 1990-nivå innen 2050.

    Så når blind høne finner et gullkorn, bør vi andre følge etter.

  13. Vel. I Firenze snakker de om å totalforby biltrafikk [1] i løpet av (jeg tror det var) 3 år og kun tillate “tohjulinger” en periode, før disse også får kjøreforbud etter (igjen tror jeg) nye 1. år.

    Et av skrittene mot en slik løsning er at de nå planlegger en T-bane fra Firenze “sentrum” ut i forstedene for å gjøre det mulig. Her tilrettelegger de for å kunne gjøre en slik plan mulig i stedet for å senke kollektiv-tilbudet til det kjedsommelige. [2]

    [1] EL-biler er selvfølgelig unntaket
    [2] … men det gjenstår å se om det blir noe av.

  14. “Hadde det vært noe baller på regjeringspolitikerne, hadde de innført tiltak som virkelig gir effekt. Hva med bilforbud på søndager (som en start)? Privatbilisme forbudt i storbyene mellom 8 og 16? Tvangsinnføring av miljøvennlig drivstoff? Råbillig og effektiv kollektivtrafikk? Jeg kan ramse opp mer eller mindre kreative forslag til krampa tar meg”

    Eg med fleire er einig i at det er gode tiltak, og at vi alle må bidra til lågare forbruk. Men nesten alle tiltaka du nemner er det så mange som ville protestert kraftig mot at det ville vore politisk sjølvmord å foreslå. Unntaket kan vere råbillig og effektiv kollektivtrafikk, noko som er komplett uforståelig for meg kvifor dei ikkje for lenge sidan har satsa meir på i storbyane. På landsbygda er det nok meir ein utopi, og vi må framleis stole på ordinær biltrafikk. Vi får nytte tida til å heie på Tesla eller andre nye teknologiske påfunn innan bilindustrien

    Forresten, 3km vil eg påstå er litt pinglete å køyre. Kva er gale med å sykle!? Om du er lat finst det andre løysingar ;-)

  15. Jeg må si jeg syns forslaget med bilforbud på søndager var en god ide! Jeg var i Sætre for et par helger siden, da kjørte jeg bil… Det går faktisk bare går to busser fra Sætre til Drammen på søndager… Den første gikk tre timer etter at jeg trengte den, og ikke minst hadde det vært en glede å bære med seg alt ditt.

    Slike tiltak vil alltid ramme feil. Man kunne eksempelvis forby biler med en person i Oslo 08-17, med unntak av lastebiler og budbiler som av en eller annen merkelig grunn faktisk må levere ting i dette tidspunktet. Men dette vil også ramme barneforeldre som skal hente 2 unger i barnehagen 16:00, og som da må dra fra jobben kanskje 45 min tidligere for å rekke det uten for store problemer, og naturligvis samtidig komme 45 min senere på jobb. Det finnes ikke andre håp for dette en faktisk å gjøre kollektivtransport atraktivt, noe det langt i fra er, i hvert fall ikke på pris… Prisen skal ikke stå i forhold til hvor mye det koster å bevege seg samme avstand (på halvparten av tiden) med bil.

    Et virkelig godt miljøtiltak uavhengig av diesel eller bensin kunne jo være å forbedre kollektivtilbudet og innføre en makspris på månedskort på buss, tog, t-bane til eks. 300 kr. Eller enda bedre gjøre lokaltransport gratis! Kan jo kanskje koste 150 kr å ta toget til Trondheim eller Bergen fra Oslo, sånn symbolsk. Det hadde det stått respekt av, og blir lagt merke til i internasjonal sammenheng!

  16. Et forslag om bilforbud på søndager er etter min mening bare tull. Det er en utopi at verden endres hver søndag. Hva med alle oss som jobber annehver søndag? Skal vi flytte fordi det ikke finnes kollektivtilbud som dekker våre behov?

    Jeg støtter heller Kyrres tankegang rundt prosjektene i Italia. Skal man endre vanene må man tilrettelegge og ha et alternativt tilbud. Og hva med etanol som drivstoff på bilen? Hos SAAB for eksempel får du faktisk mer effekt i bilen med etanol på tanken vs bensin.

  17. Det er svært hyggelig å se at denne saken spesielt, og miljøsaken generelt interesserer så mange.

    Jeg vil aller først understreke at forslagene jeg lanserte i forrige kommentar ikke nødvendigvis reflekterer mine egne meninger, eller at det er gode forslag. Det var eksempler på at det er mulig å tenke annerledes, og oppnå store miljøgevinster med det. California har eksempelvis baller nok til å forby både bensin- og dieselbiler. Det store problemet ligger, som Åsmund påpeker, i at upopulære tiltak er likestilt med politisk selvmord. På den ene siden er dette et problem, på den andre siden er det imnsho jobben til miljøpolitikerne å treffe drastiske beslutninger, som naturligvis vil være upopulære for en stor del av dem det rammer.

    Jeg sier heller ikke at kollektivtrafikk er den universale løsningen for Norge. Kollektivtrafikk er en av løsningene på miljøproblemene i de største byene i Norge. Distriktene har helt andre behov, og ikke den samme befolkningstettheten som gjør kollektivtrafikk til en like effektiv greie som den er i byene. Jeg vil videre påpeke at jeg er helt enig i at når man fjerner en ting, må man tilby et alternativ.

    Når det er sagt, jeg har ingen tro på at Norge stopper selv om vi får kjøreforbud for privatbilisme på søndager. Det er bare snakk om å planlegge helgen. Her i huset står bilen stille fra fredag ettermiddag til mandag morgen, så kan vi heller benytte helgen på de tingene som betyr noe.

    Hvorfor kan ikke Norge være den blinde høna som finner gullkorn?

  18. Hei og takk for veldig interessante meningsfulle synspunkt

    Vil tilføye følgende i debatten:
    Har ennå tilgode å høre noe om svovelinnhold i diesel, og SOx-utslipp. Hørt det er mye dårlig diesel, særlig i Norge. Det går rykter om at oljeselskapene ikke gidder å rense den noe spesielt i dette henseende her på berget :(

    Og hvilke effekter har så dette? På 80-tallet ble det snakket mye om sur nedbør…..

    Noen som vet noe om denne saken?

  19. Jeg har hørt det samme, Atle. Årsaken skal visstnok være at vi her i Norge har behov for diesel som tåler kuldegrader langt ned på gradestokken. Dette kan jeg imidlertid for lite om, så ta det for hva et rykte er verdt.

Si noe du også

Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.

Trackback og Pingback

Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrettRSSKontakt