Martin Bekkelund

Torsdag 21.06 kunne man i Computerworld under overskriften «Global standard er en utopi», lese det som tilsynelatende er IT-gründer, konsulent og Aftenposten-spaltist Shazad Ranas personlige tanker om en global standard for dokumenter. Rana hevder at det er utopisk med en global, åpen standard for dokumentlagring.

Det eneste som gjør dette til en utopi for Shazad Rana, er at han får betalt av Microsoft for å ha denne meningen. Microsoft har siden februar betalt Shazad Rana per time for å misjonere Microsofts sak. Dette er en godt bevart hemmelighet, som verken Microsoft eller Shazad Rana snakker høyt om, og som heller ikke fremgår av torsdagens artikkel.

Shazad Rana hevder at det er Sun, IBM og Microsoft som setter premissene for dokumentstandarder. I et markedsorientert samfunn er det markedet, altså kundene, som setter premissene, ikke leverandørene. Slik bør det også være med dokumentstandarder.

Ingen er tjent med en proprietær, lukket standard som kontrolleres av én leverandør, hvor leverandøren selv står fritt til å endre standarden, eller betingelsene tilknyttet standarden. Microsoft legger i disse dager ned stor innsats i å promotere sitt dokumentformat, OOXML (Office Open XML), som et åpent format. Det er ingenting annet enn navnet som er åpent ved formatet, ettersom det er Microsoft som bestemmer hvordan standarden ser ut, hvem som kan få lov til å bidra til den, eller hvem som kan benytte den. OOXML er, og vil alltid være, et lukket, proprietært og leverandøreid format.

Shazad Rana engster seg også over prosessen rundt ISO-sertifiseringen av OOXML som dokumentformat, hvor han blant annet hevder at prosessen er for treg. Han har all grunn til å være engstelig, for Microsoft er smertelig klar over at ISO ikke tillater sertifisering av konkurrerende standarder, samt at ODF (Open Dokument Format) allerede er en sertifisert dokumentstandard. Rana fremhever også viktigheten av at ISO-prosessen gjennomføres på en ryddig måte. I så fall bør Rana og Microsoft først og fremst feie for egen dør. Via intens lobbyvirksomhet har Microsoft fått innvilget at godkjenning av OOXML skal gjennomføres i det som kalles en «Fast Track» hos ISO, det vil si en hurtigarbeidende komité som skal gjennomføre vurderingen i løpet av seks måneder. Enda mer spesielt er det at denne ISO-komiteen ledes av en Microsoft-ansatt. Microsoft forsøker altså å presse igjennom OOXML som en standard, før ISO eller resten av bransjen forstår hva som har skjedd.

Rana har imidlertid rett i at det pågår en intens politisk drakamp i begge retninger. På den ene siden står Microsoft og deres allierte, på den andre siden står uavhengige aktører, utviklere og leverandører av fri programvare.

Videre hevder Rana at ODF ikke er i stand til å ivareta de store mengder data som ligger lagret i Microsofts gamle dokumentformater, Word, Excel, PowerPoint, med flere. Den eneste årsaken som gir ham rett i dette, er Microsofts manglende evne til å kunne følge egne dokumentformater. Når ikke en gang Microsoft klarer å følge egne dokumentformater, kan man heller ikke forvente at en konvertering av denne informasjonen til andre formater blir en enkel oppgave. Rana forsøker altså å undergrave ODFs kvaliteter, med Microsofts mangel på sådan, som argumenter. Det er intet annet enn imponerende, og det er sannsynligvis også derfor Microsoft betaler Shazad Rana godt for jobben.

Det er svært viktig, og det kan ikke understrekes nok, at fremtidens dokumentstandarder blir åpne og leverandøruavhengige. Med en fri dokumentstandard risikerer man ikke endringer i lisensvilkårene, man risikerer ikke at leverandøren uten forvarsel endrer spesifikasjonen, det finnes ingen kostnader for å åpne, redigere eller lagre dokumenter, og man er juridisk sikret tilgang til egen informasjon for all fremtid.

Denne artikkelen er også publisert i Computerworld.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.