Eller besøk arkivet

Martin på nettet

Med Martins øyne

Hva er en åpen standard?

14. October 2007

Jeg har skrevet følgende tekst som et førsteutkast til NUUGs folder om åpne standarder.

Hva er en standard?

En standard er en definisjon på noe, og det meste vi omgir oss med er definert av standarder. Eksempelvis har vi i Norge 230 volt i stikkontakten. Det er en standard. Innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi finnes også en rekke standarder, både proprietære standarder og åpne standarder. Proprietære standarder er spesifisert og eid av en eller flere kommersielle aktører, mens åpne standarder vanligvis er spesifisert og eid av uavhengige standardiseringsorganisasjoner som eksempelvis ISO og IETF. Man har standarder som dekker alt fra dokumentformater til kontaktene du bruker for å koble til eksternt utstyr som mus, ekstern harddisk og MP3-spiller.

Hva er en åpen standard?

For å vite noe om hva en åpen standard er bør man først forstå hva en proprietær standard er. En proprietær standard er utviklet av et selskap, hvor det kun er dette selskapet som har tilgang til å lese spesifikasjonen på standarden.

En åpen standard er tilgjengelig for offentligheten. Hvem som helst kan få tilgang til å lese standarden, bidra til den og få mulighet til å implementere den i løsninger man leverer, uten kostnader.

Se på melkekartonger som et dokumentformat og melken som informasjonen du putter inn i dokumentene dine. Hvordan hadde du reagert hvis du plutselig måtte kjøpe en egen melkekartongåpner fra Tine for å åpne kartongen og få tilgang til melken? Eksemplet visualiserer godt forskjellen på åpne og proprietære standarder, hvor man må benytte spesielle verktøy for å få tilgang til innholdet.

Et eksempel på en proprietær standard er dokumentformatet produsert av Microsoft Word (DOC). Et eksempel på en åpen standard er Open Document Format (ODF). I praksis løser disse to standardene det samme formålet. Forskjellen er imidlertid at det kun er Microsoft Word som kan lagre og åpne dokumentformatet DOC, mens hvem som helst kan lagre og åpne ODF.

Hvorfor skal vi bruke åpne standarder?

Den åpenbare fordelen med et åpent format, er at du uproblematisk kan ta med deg dine data dersom du skulle bytte maskin, operativsystem eller programvare. Videre kan du uproblematisk også utveksle data med personer som benytter andre plattformer. Du trenger heller ikke tillatelse fra noen for å benytte deg av den åpne standarden.

Hvilke fortrinn gir bruk av åpne standarder?

  • Leverandøruavhengighet
  • Sikkerhet mot uønskede endringer i standarder som benyttes
  • Mer robuste standarder — hvor er logikken i at et tekstdokument skal være virusspreder?
  • Ingen kostnader tilknyttet bruk av åpne standarder
  • Bedre, raskere og sikrere integrasjon mot andre systemer
  • Interoperabilitet
  • Økt konkurranse i markedet
  • Økt sikkerhet — du vet hva standarden inneholder og ikke minst ikke inneholder
  • Gjenbruk av komponenter som allerede er oppfunnet

7 kommentarer

  1. Godt skrevet! Jeg føler at du har fått meg deg det viktigste samtidig som du ikke har gjort det for avansert. :)

  2. Takk for det, Einar. Dette dokumentet skal ut til ikke-tekniske beslutningstakere og politikere i hele Norge, derfor er det viktig at det treffer målgruppen og benytter metaforer og eksempler de kan relatere seg til.

  3. Jeg er enig med Einar i at dette et bra utkast, du ser ut til å ha tilrettelagt innholdet godt i forhold til ditt publikum.

    Jeg stusser ved et par ting, men det kan godt være fordi jeg er teknolog og derfor ikke tekstens primære publikum. I de to første avsnittene under “Hva er en åpen standard?” oppfatter jeg det som at du hopper bukk over standarder som er proprietære, men tilgjengelig for andre, det vil si at de kan implementeres ut fra en spec. Såvidt meg bekjent er PDF en slik.

    I punktlisten din påstår du at åpne standarder har sikkerhet mot uønskede endringer. Det sliter jeg med å være enig i, du vil alltid kunne stå overfor en endring du er uenig i, og dermed er uønsket, men fremgangsmåten for å komme dit vil nok være annerledes.

    Det siste er kanskje mer flisespikking enn det første, og dermed mindre viktig. Metaforene dine oppklarer mye av den forvirringen jeg satt igjen med etter de første to avsnittene.

  4. Takk for bra tilbakemeldinger, Morten! Jeg har forsøkt å ikke skape forskjellige nyanser av de to standardvariantene som omtales i dokumentet. Resultatet er at jeg har delt det opp i proprietære og åpne standarder, selv om det finnes svært mange nyanser i mellom. Vi har diskutert dette en del før dokumentet ble gitt ut, hvor begreper som «de-facto-standard» og «industristandard» også ble nevnt. Proprietære standarder kan også være åpne, slik du nevner, men jeg tror det forvirrer mer enn det informerer ved å gå inn på disse nyansene i detalj.

    Uønskede endringer kunne kanskje vært formulert som uforutsette, selv om det er en risiko for begge deler. Poenget er at man som integrator eller kunde ikke er tvunget til å implementere endringene i standarden, dersom man ikke ønsker det. Det er man strengt tatt ikke med proprietære standarder heller, men det er en langt større risiko for at man må det. Et godt eksempel er hvordan nye versjoner av Microsoft Office Word ikke klarer å åpne dokumenter produsert av gamle Word-versjoner.

  5. Synes dette er en god innføring, men vet ikke helt om jeg liker eksempelet ditt med “melkekartongåpneren”. Hadde det ikke vært bedre med et eksempel der bruk av “informasjonen” i begge tilfeller hadde vært avhengig av bruk av et verktøy, men der det ene verktøyet var låst til en produsent?

    For eksempel kun lyspærer fra Orsam i en gitt lampe fra IKEA (håper ikke det finnes noen proprietær standard på lyspæresokkler?). Tror dette hadde vært litt nærmere virkeligheten da hovedpoenget med åpne standarder (for de aller fleste) betyr at man kan velge HVEM som leverer programmet for å lese en gitt fil, ikke at man selv har muligheten til å lage et program som gjør dette.

  6. Metaforen med melkekartongen ble brukt fordi vi fikk gode tilbakemeldinger på en artikkel i Aftenposten, hvor den ble brukt. Ellers er lyspæreeksemplet ditt bra.

    Det vil alltid være noen som er uenige i det som skrives, uansett hvor bra eller dårlig det er. :-)

Si noe du også

Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.

Trackback og Pingback

Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrettRSSKontakt