Eller besøk arkivet

Martin på nettet

Med Martins øyne

Overforbruk

13. Februar 2008

Overforbrukets konsekvenser

Illustrasjon: Maggi A. Machado

Vi hører til stadighet om hvordan vi i vesten har et enormt forbruk, og for en tid tilbake ble det arrangert verdens handlefrie dag. Jeg har ingen problemer med å være enig i at vi har et vanvittig forbruk, men inspirert av en artikkel i Morgenbladet, kom jeg til å tenke på et par ting.

Det er ikke nødvendigvis forbruket alene det er noe galt med, men overskuddet fra forbruket. Gitt at vi ikke kjøper mer enn vi trenger, vil vi heller ikke kaste like mye. Imidlertid er det noe galt med de fleste varene vi kjøper. De er for det meste pakket inn i emballasje, gjerne i flere lag, og alt for mye av det i tillegg.

Utfordringen for fremtiden blir således todelt. Å ikke kjøpe mer enn nødvendig, og kjøpe emballasjefattige produkter. I tillegg bør man ytre seg overfor produsenten om at overemballerte produkter ikke er ønsket.

25 kommentarer

  1. Det med unødvendig emabalsje er jo noe som har vært et problem i lange tider. Maarud har noen veldig store potetgullposer, hvor bare rundt en tredjedel er fylt opp. Etter innspill fra organiasjoner og enkeltpersoner utformet de en ny og mye mindre pose — og salget gikk kraftig ned, fordi folk trodde innholdet i posen var mindre uten at prisen gikk ned… Utfallet av saken ble at Maarud endret posen igjen.

  2. Dette er helt klart et problem, Einar. Normalt sett er jeg ikke tilhenger av tvang og påbud, men i enkelte saker ser det ut til å være den eneste løsningen. Eksempelvis bør det ikke være lov med uhensiktsmessig dobbeltemballering eller at størrelsen på emballasjen overskrider X antall prosent i forhold til innholdet.

  3. Klart unødvendig embalasje er et stort problem, men jeg vil nå si at hvor (lite) miljøvennlig selve produktet er produsert, hvor god holdbarhet det har, og hva som skjer med det når du er ferdig med det (kan det plukkes fra hverandre og delene brukes på nytt, kan det resirkuleres..?) er vel så viktige spørsmål å stille når man skal kjøpe nye varer.

  4. Bare så det er sagt, det finnes mange større problemer å engasjere seg i enn det jeg skal fortelle nå, men det sier noe om generell tankegang og innstilling blant folk flest, og det er vel helst den jeg ønsker var annerledes:

    I dag var Nugatti-boksen på lunsjbordet i kantina borte. I stedet sto det en kartong med porsjonstuber i så tykk plast at det nesten er vanskelig å trykke noe ut. Og ikke får jeg velge mengde heller, noe som gjør at jeg enten får mindre enn jeg ønsker eller må kaste det som er for mye.

    Jeg spurte kantinedama om dette var et engangstilfelle fordi leverandøren manglet de vanlige boksene, men det var det ikke. Det var “så mye klin” med boksen at nå skulle de prøve dette i stedet og se om det bedret seg …

    I samme kantine har de stålkniver og -gafler, men spiseskeier (som mange bruker til youghurt/müsli eller diverse Fjordland-overtidsmat) finnes bare i plast. I et hus med nærmere to hundre mennesker skal det ikke mye ekstra avfall til før søppelberget vokser seg digert.

  5. For øvrig har jeg nylig lest boka The Ultimate Cheapskate’s Road Map to True Riches – A Practocal (and Fun) Guide to Enjoying Life More by Spending Less av Jeff Yeager. Han skriver om “the money step”, eller “pengetrappa”:

    Tjene penger
    — for å bruke penger
    — — for å få det du vil ha
    (eller det du tror du vil ha)
    Rinse and repeat.

    … og dette er vel det illustrasjonen over her handler om også.

    Boka er morsom, billig og anbefales for dem som synes de bruker for mye penger på “ting”. Den handler mye om å leve sparsommelig, men uten å føle at man gir avkall på noe. Ikke alt passer for alle, og ikke alt passer her i Norge, men han har fine innfallsvinkler.

  6. Ikke for å lage full navneforvirring her, Martin, men…. ;)

    Jeg er helt enig. Fikk inn noen harddisker fra Sun i forrige uke.
    2,5″ disk som var pakket inn i en pappeske som så ut til å kunne
    romme 20 av disse. Der inne var det plast som holdt disken på
    plass, samt at disken i seg selv var pakket i papir, plast OG
    antistatisk embalasje. Fantastisk. Den ville overlevd en krig..
    garantert. Det samme gjelder for øvrig minnebrikkene jeg får
    tilsendt… om de ikke er enda værre. Det er greit nok at dette
    bør tåle litt, men det begynner å bli litt sinnsykt :)

  7. Spisestedene ved en større undervisningsinstitusjon i min umiddelbare nærhet har kun engangsbestikk og -service tilgjengelig for sine 6-7000 studenter. Dette for å unngå at studentene stjeler med seg utstyret hjem (som er et helt annet problem igjen).

    Forøvrig er det ganske vanlig rundt forbi med
    - brunost hvor hver enkelt skive er pakket inn i relativt tykk plast
    - Bama-mango pakket i både hardplast (innerst) og mykplast utenpå
    - overdrevet volum på innpakking (f.eks. potetgull, Donald-kjeks osv)

    Ikke bare er dette et miljøproblem, men det er også et logistikkproblem for de som kjøper varene. Man bærer alt for mye med seg hjem, og må sortere og kaste alt for mye etter utpakking. Den eneste som (kanskje) tjener på dette er produsenten, som kan få varene sine til å fremstå større/bedre enn de egentlig er – alle andre, miljøet inkludert, taper.

  8. Filmen på http://www.storyofstuff.com er interessant om man har ~20min til overs.

  9. Helt klart viktige poeng du tar opp, Børge, men personlig har jeg ikke kompetanse nok til å vurdere dette når jeg er ute å handler. Som forbruker er det relativt enkelt å sjekke om produktet har for mye emballasje eller ei.

    Engangsprodukter er helt klart et stort problem, Jørn og Thomas. Spesielt ille er forholdene du beskriver, Thomas, med tanke på hva slags mennesker som studerer der. I mindre kantiner er det vanlig at man setter frem større forpakninger, i stedet for å kjøpe porsjonspakninger.

    Hyggelig å se deg her, Morten! :-) Lenge siden sist. Jeg skrur ikke mye maskiner selv, men kommentaren din minner meg om hjemmeserveren jeg skrudde sammen for et års tid siden. Jeg innbiller meg at maskinvareprodusentene har et godt stykke å gå.

  10. Og takk for tipset om filmen, Øystein! Utrolig bra! :-)

  11. Jeg kan nesten love dere at ingen av dere har opplevd overdrivelse av emballasje før dere har vært borti ansiktkremer for damer. Vi snakker her om et lag plast, en stykk kartong som inneholder et kart med bruksanvisning på tusen språk og så enda litt mer plast som forsegler selve tuben eller krukka kremen kommer i.

    Jeg har absolutt ingen anelse om hvorfor de gjør dette, da alle andre kremer etc greier seg fint med bare denne forseglingsplasten.

  12. Kosmetikkbransjen er vel blant de som bruker mye ressurser på å få ting til å fremstå eksklusivt, vet jeg. Svigermor har apotek, så jeg ser mye av overskuddet der. Selv bare engangsstativene i papp må kreve en liten skog å produsere. Mannekremer er forresten ikke mye bedre. Først plast, så papp og ofte litt plast igjen til slutt, alt sammen kombinert med den samme «bruksanvisningen» du også henviser til.

  13. En god ting er vel å reservere seg mot å motta telefonkatalogen på døra (selv om jeg har hørt om flere som likevel har mottatt)

    Det kan gjøres her :
    https://login.gulesider.no/mypage/flow.c?_flowId=reservationFlow

    Temmelig overflødig.
    Benytt heller Startsiden.no og oppslag mot 1881 :)

  14. God poeng med reservasjon mot telefontakatalogen, Morten, men hos oss hjelper det ikke, dessverre. Vi bor i en firemannsbolig med låst, felles inngangsdør nede. De som leverer telefonkatalogene (idrettslag, annen forening?) slenger fire eksemplarer utenfor døra uten å sjekke annet enn at deres exitmulighet er åpen…

  15. Hva ble egentlig utfallet av denne reservasjonen? Jeg minnes vagt å huske at man kunne reservere seg, men at det ikke var noe system for hvordan reservasjonslistene skulle distribueres til de som delte ut katalogene. Noen som kjenner mer til dette?

  16. Fra Gule Sider sin O.S.S. om reservasjonsregisteret:

    Jeg har reservert meg men har allikevel fått katalogen.
    Årsaken til dette kan være flere.

    Distribusjonen blir ikke utført av profesjonelle, men av medlemmer av idrettslag, foreninger osv. Selv om instruksene er meget tydelige vil det derfor kunne oppstå feil.

    Reservasjonen kan være gjort for sent. Når du reserverer deg skal du få en kvittering som sier fra hvilken katalog reservasjonen gjelder.

    Distributøren må kunne finne din dør. Du må derfor ha reservert deg med fullstendig navn, adresse og etasje og ha samme navn på døra. Hvis du kun har postadresse vil det være meget vanskelig for distributøren å finne deg.

    Så man kan reservere seg, men Gule Sider tar alle forbehold om at de ikke klarer å respektere dette ønsket. Og de legger skylden på de som deler ut katalogene på deres vegne hvis man får katalogen på døra.

    Kjempebra! Eller…?

  17. Ordningen bør snus. Slik at de som ønsker telefonkatalogen må bestille den, gjerne hvert år! Dette bør også gjøres med reservasjonsordningen for uadressert reklame!

  18. Jeg fikk et brev om at de hadde registrert at jeg hadde reservert meg mot katalogen. Men for at dette skulle virke måtte jeg merke både postkasse og dør med navn. Greit nok det. Men nå har de prestert å sende meg et unødvendig brev fordi jeg ikke vil ha katalogen. Pluss at de har dumpet et lass med kataloger i gangen. De blir vel liggende til vaktmesteren kaster dem tenker jeg. En ny distribusjons måte hadde vært fint. Det beste er at telefonkatalogen er “lov” pålagt. Trolig må samferdselsdepartementet endre en forskrift eller to før man kan kreve at folk må bestille katalogen.

  19. Her fungerte iallefall reservasjonen glimrende. På trappa til naboen ligger det fortsatt kataloger som han sikkert kommer til å kaste, hos meg kom det ingen kataloger i år. Tror jeg skal tipse naboen om reservasjonsregisteret :)

  20. Usikker på hvordan dette egentlig fungerer. Jeg fikk IKKE tlf-katalog i min gamle leilighet etter reservasjon, men derimot fikk jeg i forrige uke en ny katalog på trappa i rekkehuset hvor jeg flyttet inn i fjor høst hehe.

  21. Thomas skrev:

    Så man kan reservere seg, men Gule Sider tar alle forbehold om at de ikke klarer å respektere dette ønsket. Og de legger skylden på de som deler ut katalogene på deres vegne hvis man får katalogen på døra.

    Hele poenget forsvinner dersom man ikke klarer å overholde reservasjonslistene. Sånn sett har jeg sansen for Torbjørns forslag om å heller bestille katalogen for de som ønsker den.

  22. Helt enig, Martin. Det må være mye bedre hvis de som vil ha telefonkatalogene kan bestille disse, så kan alle vi andre slippe å bale med reservasjonsløsninger som allikevel ikke respekteres.

    Hvor mange er det ikke som
    A) lar være å plukke opp telefonkatalogene der de ligger innenfor døra i oppgangen,
    B) bærer de rett i søpla,
    C) tar de med seg og lar de ligge uåpnet inntil man kaster alt sammen etter en udefinert tidsperiode,
    D) tar de med seg men brenner de i peisen/ovnen ved første anledning,
    eller på andre måter må bale med noe man overhodet ikke vil ha?

  23. Vi hadde et tilfelle av den samme typen unødvendige innpakkingen på jobb for noen uker siden. Vi hadde bestilt 20 nye bærbare maskiner fra HP. Alle skulle også ha mus levert med. De kom, i en gedigen eske. I den gedigne esken fant vi 20 mindre esker, store nok til å romme 3 slike muser. I hver enkelt av disse eskene fant vi èn manual, èn CD (hva skal man egentlig med slikt?) og musen innpakket i plastikk.

    For både min og miljøets del kunne de puttet alt i en Rema-pose og sendt i posten, makan til sløsing.

  24. Jeg slutter aldri å overraskes over de ekstreme mengdene dobbeltemballering vi ser mange steder, Audun. Spesielt ille synes jeg blant annet elektroprodusentene er, men det er jo like ille — om ikke verre — på forbruksartikler vi bruker hver dag.

    Apropos, jeg håper vi får et forbud mot plastposer i butikkene. Makan til sløsing.

Si noe du også

Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.

Trackback og Pingback

Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrettRSSKontakt