Eller besøk arkivet
2. April 2008
Den norske prosessen rundt ISO-sertifisering av OOXML har vært så kontroversiell og full av irregulariteter at den har skapt overskrifter verden over. Alle disse artiklene omtaler Norge:
Ord blir fattige.
Ved å trykke Post kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bruk av bekkelund.net.
Opphavsrett Martin Bekkelund © 1995-2009
Informasjon om opphavsrett — RSS — Kontakt
En liten betraktning/anekdote fra sidelinjen:
Om vi nå skulle se litt på folketall representert av de stemmegivende landene, så ser ikke avstemningen særlig demokratisk ut i mine øyne.
Iflg digi.no har følgende land stemt nei: Brasil, Canada, Cuba, Ecuador, India, Iran, Kina, New Zealand, Sør-Afrika og Venezuela.
Disse landene representerer drøye 2,8 mrd mennesker. Av verdens anslåtte inbyggertall på 6,6 mrd er det altså 43% som aktivt har stemt nei!
Og Fiji med 850 000 innbyggere teller like mye som Kina med 1,3 mrd når stemmene telles.
Hmm… Ser ikke dette litt skjevt ut? Dette blir jo en standard enkeltmennesker over hele kloden må forholde seg til.
Kommentar av Karsten Ånestad — 2. April 2008 20:22
Jeg fikk tilsendt denne oversikten tidligere i dag, Karsten. Absolutt interessant.
Kommentar av Martin — 2. April 2008 20:59
Minner om måten valgene i Nord-Irland ble holdt på, man delte inn i valgkretser slik at flertallet ville bli pro Britisk, istedenfor å la en stemme telle som en stemme.
Kommentar av Trond Mæhlum — 2. April 2008 21:16
Karsten skrev:
Norges stemmer teller også like mye som Kina, USA og India sin i ISO. Synes du det er problematisk?
Angående Steve Pepper sin protest har den allerede blitt avvist av ISO. Roger Frost fra ISO er sitert på følgende i artiklen fra NY Times som Martin Bekkelund linker til:
Kommentar av Fredrik E. Nilsen — 2. April 2008 21:23
Fredrik skrev:
Det er nå engang slik ISOs stemmegivning er definert, så rent juridisk er det i orden. Men dersom du legger demokratiske prinsipper til grunn er det definitivt en problematisk skjevhet her. I og med at resultatet i dette tilfellet berører enkeltmenneskers hverdag, burde kanskje et folketallsmessig moment vært med i vurderingen?
Så ja, jeg finner det problematisk. Men jeg ser jo visse utfordringer ved en global folkeavstemning.
Kommentar av Karsten Ånestad — 2. April 2008 21:38
Da er jeg helt uenig med deg i forhold til hvilken type demokrati som bør brukes i slike prosesser. Direkte demokrati (de som har flertallet bak seg bestemmer uansett) egner seg i enkelte sammenhenger men lang fra alle. Jeg vil hevde at den typen demokrati ikke hører hjemme når det gjelder nasjonenes representasjon i ISO. Det er heller ikke den typen demokrati vi bruker ved valg i Norge og de fleste andre land vi liker å sammenlikne oss med.
Kommentar av Fredrik E. Nilsen — 2. April 2008 21:52
Fredrik repliserte:
Jeg er forsåvidt enig i at direkte demokrati ikke lar seg gjennomføre i denne sammenheng, og at stemmegivningen derfor må rasjonaliseres en smule.
Men ser du ingen prinsipielle problemer med at to stemmer med et folketallmessig forhold på 1:1625 skal telle likt?
Kommentar av Karsten Ånestad — 2. April 2008 22:13
Karsten skrev:
I denne sammenhengen: Nei. Her handler det om nasjonenes behov og ønsker og da er det rimelig og prinsippielt riktig med “one nation, one vote”.
Et annet moment er jo at mange av de små nasjonene har gjort en fantastisk jobb med denne standarden, enten de har endt opp med å være for eller mot. Kina sitt bidrag var “vi ønsker lenger frist før vi kan svare med kommentarer”.
Kommentar av Fredrik E. Nilsen — 2. April 2008 22:55
Fredrik, det tar jo litt tid å 1) forklare 1,2 – 1,3 milliarder kinesere hva saken dreier seg om, 2) spørre hva deres mening om saken er og 3) telle/sortere 1,2 – 1,3 milliarder svar.
Neida, mer seriøst så skal du ikke se bort ifra at Kina kan være enda mer omstendlig i sine prosedyrer enn f.eks. Norge.
Kommentar av Thomas Bjørseth — 2. April 2008 23:31