Fri programvare i hjemmet

Mandag 7. april kunne du høre et innslag om fri programvare på Kanal 24. I innslaget ble det fortalt at du som forbruker kunne finne mer informasjon om fri programvare på friprog.no. I denne anledning har Friprog skrevet denne veiledningen som kort beskriver hvilke programmer som kan være mest aktuelle for deg. Jeg har med tillatelse fra Friprog gjengitt denne veiledningen som dekker:

  • Kontorpakke for dokumenter, regneark og presentasjoner
  • Nettleser
  • E-post
  • Billedredigeringsprogram
  • Musikk- og medieavspiller
  • Chatteprogram
  • Operativsystem

På sikt vil det også komme et eget menypunkt på friprog.no, spesielt rettet mot deg som forbruker. Der vil de utvide denne listen ytterligere, blant annet med hvor mye du sparer på å benytte fri programvare, så ta gjerne turen innom friprog.no ved en senere anledning.

Ikke bare er det tusenvis av kroner å spare. Med fri programvare trenger du ikke lenger å bekymre deg om å kjøpe inn flere lisenser, dersom flere i husstanden får behov for de samme programmene på andre maskiner. Du kan gi de en kopi — helt lovlig. All programvare som omtales i denne veiledningen kan kopieres og distribueres til venner, familie og bekjente så mange ganger du selv ønsker.

Kontorpakke

Du er sannsynligvis kjent med Microsoft Office. Visste du at du kan laste ned en tilsvarende kontorpakke, med omtrent den samme funksjonaliteten, helt gratis? OpenOffice finnes også på norsk og nynorsk, med tilhørende norske og nynorske ordbøker og stavekontroller, og er en svært god programpakke som finnes både for Windows, Mac og Linux. Benytter du Mac må du bruke en versjon av OpenOffice som kalles NeoOffice.

OpenOffice for Windows og Linux laster du ned fra http://no.openoffice.org/.
NeoOffice for Mac laster du ned fra http://www.neooffice.org/neojava/no/.

Nettleser

Surfer du på nettet kjenner du helt sikkert Internet Explorer. Over de siste årene har nettleseren Mozilla Firefox blitt svært utbredt og godt likt både for sin brukervennlighet, funksjonalitet, hurtighet og mulighet for å installere tillegg. Firefox finnes også på norsk og nynorsk for både Windows, Mac og Linux.

Firefox laster du ned fra http://www.mozilla.com/en-US/firefox/.
For en oversikt over alt det spennende du kan utvide Firefox med, besøk https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/.

E-post

På jobben har du kanskje benyttet Outlook eller Outlook Express? Fra selskapet som utvikler Firefox får du e-postklienten Mozilla Thunderbird. Akkurat som Firefox har Thunderbird blitt svært utbredt på grunn av sin brukervennlighet, funksjonalitet, hurtighet og mulighet for å installere tillegg. Thunderbird finnes på norsk og nynorsk for både Windows, Mac og Linux.

Thunderbird laster du ned fra http://www.mozilla.com/en-US/thunderbird/.
For en oversikt over alt det spennende du kan utvide Thunderbird med, besøk https://addons.mozilla.org/en-US/thunderbird/. Spesielt kalendertillegget Lightning er mye brukt, og kan lastes ned fra https://addons.mozilla.org/en-US/thunderbird/addon/2313.

Billedredigeringsprogram

Arbeider du med bilder vil du finne mye glede i billedbehandlingsprogrammet GIMP. GIMP minner til forveksling om Adobe Photoshop, og kan benyttes på både Windows, Mac og Linux.

GIMP laster du ned fra http://www.gimp.org/.
Benytter du Mac må du ha installert X11 for å bruke GIMP. X11 installerer du enkelt fra DVD-en som fulgte med din Mac.

Musikk- og medieavspiller

Er du glad i å spille musikk, filmer og se TV på maskinen din er Miro et program du vil elske. Med Miro kan du både spille av din musikk, filmer du har liggende på maskinen og DVD-er. Videre kan du se TV-sendinger og video fra YouTube, i tillegg til å laste ned film, musikk og TV-serier med BitTorrent. Visste du at NRK tilbyr gratis nedlasting av hele TV-serier via BitTorrent?

Miro finnes for både Windows, Mac og Linux, og lastes ned fra http://www.getmiro.com/.
For mer informasjon om nedlasting av NRKs TV-serier, besøk hos NRK http://nrkbeta.no/bittorrent/.

Chatteprogram

Du har kanskje et chatteprogram, hvor du chatter med venner og bekjente på MSN? Med programmet aMSN får du en enkel, men samtidig svært avansert klient som også finnes på norsk for både Windows, Mac og Linux.

aMSN laster du ned fra http://www.amsn-project.net/.

Operativsystem

For deg som ønsker å ta skrittet helt ut, og bytte ut Windows med et fritt og åpent operativsystem, er Linux det naturlige valget. Imidlertid finnes det en lang rekke forskjellige Linux-versjoner — såkalte distribusjoner — å velge mellom, avhengig av hvilket behov man har. For den gjennomsnittlige bruker vil vi anbefale Linux-distribusjonen Ubuntu, som blant annet inneholder programmer for alle behovene vi har omtalt i denne veiledningen.

Visste du forresten at du kan prøve Ubuntu på din maskin, uten å installere det? Dette er en glimrende måte å prøve Ubuntu på, før du bestemmer deg for å installere. Skulle du i tillegg være ekstra nysgjerrig, ta en titt på noen skjermbilder http://www.ubuntu.com/products/whatisubuntu/screenshots-710.

Ubuntu finnes på norsk og kan lastes ned fra http://www.ubuntu.com/. Er du usikker på hvordan du installerer og kommer i gang med Ubuntu, besøk Ubuntus hjelpeside https://help.ubuntu.com/ og https://help.ubuntu.com/community/Installation.

Dette er på ingen måte en fasit over hvilken programvare du bør benytte deg av. Smak og behov er forskjellig, og vil være gyldige faktorer for å velge noe annet. Har du tips til fri programvare som dekker ett eller flere av ovennevnte behov, del de i en kommentar! :-)

17 kommentarer til «Fri programvare i hjemmet»

  1. Martin, ta med Pidgin i listen din. Det er et mye mer interssant chatte-program siden det støtter så mye mer enn bare MSN. http://www.pidgin.im/

    For norske brukere er nok Google Talk og MSN de mest interessante. Men den har også støtte for AIM, Yahoo, ICQ, IRC med mere. Tilgjengelig for både Windows og Linux. Skulle ønske de også lagde en OS-X versjon, for jeg er langtifra fornøyd med iChat + Adium som chatteløsning her.

    Dette er en kommentar

  2. Pidgin følger også med i Ubuntu. Den fungerer helt fint.

    Til musikk kan man også neve Rhythmbox som ligner på iTunes, og kommende Mozilla Songbird, som også ligner på iTunes, og (spår jeg) kommer til å få en anselig del av markedet på sikt.

    Dette er en kommentar

  3. Er enig med Jarle om Pidgin. Skambra!

    I tillegg synes jeg GIMP er møkkaprogram. Jeg selv sverger til Paint.NET, som også er gratis og litt mer likt konvennsjoner i andre grafikkprogram en måtte være vant til.

    Jeg er veldig for initiativet til OpenOffice, men selve programmet er ikke så kjekt å jobbe med. Dessverre betyr utseende for mye for meg - jeg sverger ennå til MS Office. Skulle gjerne brukt OO, men det faller gjennom på enkelte punkter.

    Dette er en kommentar

  4. Angående GIMP: Liker du ikke defaultoppsettet kan du alltids prøve GIMP Shop, som er en Photoshop-aktig variant av GIMP. Legger du litt innsats i å sette deg inn i det tipper jeg det er få ting Photoshop kan som absolutt ikke er mulig i GIMP. Eneste jeg misliker er at det er umulig å samle GIMP i ett enkelt vindu på Linux.

    Selv foretrekker jeg OpenOffice over MS Office. Det nye grensesnittet på Office er jo helt latterlig, og du skal være bra interessert i å tviholde på den pakka for å gidde å sette deg inn i hvordan det funker. Syns dessuten OpenOffice er litt mer snappy og raskere.

    Dette er en kommentar

  5. Christian: Fargeprofiler? Og mer trykk-typiske ting er det vel så som så med i GIMP - eller har de fått dette på plass?

    Dette er en kommentar

  6. Det finnes en fin liste på Linux Alternative Project over ekvivalenter til proprietær programvare.

    Amarok er helt fantastisk for musikkavspilling, og VLC og mplayer er veldig gode alternativer for video.

    Når vi først er inne på multimedia bør man kanskje ikke glemme de mange variantene til mediasentre som finnes innen fri programvare, for eksempel elisa, mythtv, freevo og LinuxMCE. Elisa er like enkelt å installere som et hvilket som helst program i Linux, og det jobbes også med en Windows-versjon.

    Dette er en kommentar

  7. En veldig fin liste, så absolutt. Det fine er at det finnes mange likeverdige alternativer, slik at man kan velge fritt. En annen ting som man også kanskje kan informere om i tillegg til fri programvare, er åpne formater. Mange vet nok ikke hvilke formater som finnes der ute til samme og forskjellig bruk, ei heller at mange av disse kan benyttes fritt på flere plattformer, mens andre er lukket (slik som doc vs ODF, MPEG vs wmv etc). Man kan jo bruke Microsoft Office, og likevel bruke åpne formater, og det betyr jo at man ikke nødvendigvis trenger å bytte ut den programvaren man foretrekker bare for å bruke formater alle andre også kan benytte!

    Dette er en kommentar

  8. Jarle: Ok, jeg er ikke noen trykkdesigner, jeg innrømmer det :) Er dette i nærheten av hva du etterlyser?

    Dette er en kommentar

  9. Tror jeg har spurt om det samme tidligere her på bekkelund.net, men siden denne posten er om akkuratt temaet:

    Finnes det noe fritt (dvs linux) program som kan matche adobe acrobat? Jeg er kjent med KPDF og evince, men savner muligheten til å kombinere PDF’er og den type funksjonalitet. Noen som har noen tips her?

    Og når vi er inne på temaet: amarok overrasket meg fra første stund, genialt program! (og jeg som før keg bytta mislikte iTunes-”layouten” og sverget til winamp)

    av andre favoritter kan nevnes LaTeX-frotenden Kile!

    Dette er en kommentar

  10. Pidgin bør med ja. Og Adium (Pidgins OS X-fetter). Og artikkelen på friprog.no bør få litt mer luft. Fikk litt pusteproblemer når jeg leste den der. :-) Kanskje en idé å gjøre URL-ene i artikkelen der klikkbare også?

    Dette er en kommentar

  11. Noen burde kanskje editere formatet på FriProg-artikkelen en smule, ja. Blant annet erstatte endel harde linjeskift med myke linjeskift (i tillegg til linjeavstanden som Asbjørn er inne på).

    Dette er en kommentar

  12. Takk for mange, gode og konstruktive tilbakemeldinger, folkens! :-)

    Hovedårsaken til at jeg omtalte aMSN fremfor Pidgin var støtte for Windows, Mac og Linux. Når det er sagt benytter jeg ikke aMSN selv, men Adium som er Pidgins OS X-fetter, slik Asbjørn nevner.

    Når det gjelder GIMP har det vært mangler i funksjonaliteten som har gjort at jeg har valgt å kjøpe min egen, private Photoshop-lisens. For folk flest vil disse manglene være ubetydelig, men for oss som arbeider halvseriøst med bilder er manglene vesentlige. Dette er faktisk en av hovedårsakene til at jeg benytter Mac fremfor f.eks. Ubuntu. Grensesnittet blir en smakssak, men jeg synes faktisk GIMP-grensesnittet fungerer utmerket. Jeg både håper og tror at GIMP kommer til å implementere disse manglene i fremtiden, slik de har gjort med fargeprofiler i versjon 2.4.

    På friprog.no er det en egen seksjon for forbrukermarkedet. Denne seksjonen skal inneholde programvare, tips og triks som forbrukere kan dra nytte av i hjemmet. De innspill dere kommer med her vil derfor være svært verdifulle i forbindelse med utarbeidelse av denne seksjonen. Høres det ut som en god idé?

    For øvrig ser friprog.no ikke særlig lekkert ut i skrivende stund. Det ble lansert alt for tidlig, men vi måtte på lufta med et nettsted innen GoOpen. Imidlertid arbeides det videre med design og innhold, og jeg kan love dere at resultatet skal bli bra. Sidene utvikles heller ikke av oss selv, det skulle tatt seg ut.

    Dette er en kommentar

  13. Du kjenner ikke noen bedrifter som utvikler nettsteder basert på EZ Publish, kanskje? De kunne muligens hjelpe dere… ;-)

    Dette er en kommentar

  14. He he. Jeg må bare komme skikkelig i gang først, så skal det bli orden på sidene. Først og fremst er det greit å få min egen maskin. Den skal etter planen komme med epletransport om en uke.

    Dette er en kommentar

  15. Sjå http://www.opendisc.com/ og http://www.theopendisc.com/education/

    Vi treng norske versjonar av desse CDane eller tilsvarande med norske versjonar av programma. Både på nynorsk og bokmål. Gjerne DVDar med direkte køyrbare program, utan installasjon på lokal disk. Utvalet kan gjerne justerast litt. Til dømes er gcompris brukt ein del i småskulen og finst på norsk. Miro kan gå inn og enkelte av programma, til dømes filezilla, trur eg er for spesielt interesserte og kan fjernast.

    Ein CD eller DVD som dette er perfekt til utdeling til lærarar, elevar, foreldre, kommunalt tilsette, statlege tilsette og andre. Flerie etatar må skifte til OpenOffice fordi Microsoft ikkje støttar ODF. Fleire og fleire skular går over til fri programvare. Skulane køyrer OpenOffice og foreldre må få vite at dei ikkje treng å legge ut for dyr programvare eller akseptere piratkopiering for at podane skal kunne gjere skulearbeid heime. Ein enkel CD eller DVD til utdeling på informasjonsmøte og anna er akkurat det vi manglar. Noko for friprog-sentret?

    Dette er en kommentar

  16. Audacity for lydredigering er et must. Mye brukt i skoleverket blant annet.

    Hvordan blir det med rødvinen forresten? ;)

    Dette er en kommentar

  17. Utdeling av informasjonsmateriell som brosjyrer og CD- / DVD-er kan være aktuelt, men det er samtidig viktig for Friprog-senteret å holde en nøytral profil, slik at vi ikke favoriserer enkelte aktører i fri programvaremarkedet. Jeg skal ta det opp ASAP. Godt innspill, Sturle!

    Audacity er notert, Fredrik. Rødvinen ligger fortsatt i hylla, selv om det har minket litt siden sist. ;-)

    Dette er en kommentar

Ett trackback / pingback til «Fri programvare i hjemmet»

Legg igjen en kommentar

Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.

Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.

Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.

Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.795 minutter.

Copyright 1995 - 2008 Martin Bekkelund
xhtml
css
rss
cc
508
aaa
v6.08b