Fri programvare lønner seg
Fra kritikere av fri programvare hører man gjerne at fri programvare er minst like kostbart som proprietær programvare, fordi det koster så mye mer å skaffe kompetente mennesker til anskaffelse, implementering, drift og brukerstøtte av systemer basert på fri programvare. Jeg vil i denne artikkelen påpeke hvorfor jeg mener denne påstanden er feil, i tillegg til at jeg følger opp med noen konkrete suksesshistorier.
Generelle kostnader
Enhver IT-løsning som skal administreres fra sentralt hold har kostnader i forbindelse med anskaffelse, implementering, drift og brukerstøtte, uavhengig av om løsningen er proprietær eller fri programvare. Man trenger noen til å kartlegge og beskrive behovet, programvaren skal anskaffes og implementeres, rulles ut, driftes og supporteres. Ofte kan man gjøre denne jobben selv, gitt at man har visse grunnleggende forutsetninger og kompetanse om IT.
For enkle løsninger, ofte kalt hyllevare, vil kompleksiteten være lav og tilgangen på kompetanse enkel og billig. For mer komplekse løsninger, som for eksempel et ERP-system, er prosessen gjerne langt mer kompleks og tar ofte mange år å gjennomføre. Denne jobben bør man som regel sette vekk til spesialiserte konsulentselskaper, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.
Kostnadene med å benytte eksterne konsulenter er vanligvis uavhengig av hvilken modell programvaren er lisensiert under. Det er bransjen som helhet som er førende for timepriser, og ikke programvarens lisens.
Den «lille» forskjellen
Poenget er at det tilkommer kostnader til alle IT-anskaffelser, uavhengig av om de er proprietære eller basert på fri programvare. Det er allikevel noen vesentlige argumenter for å velge fri programvare:
- Man sparer lisensutgiftene
- Man eier programvaren man anskaffer
- Man står fritt til å velge leverandør
Dette er bare noen av fordelene. Det andre punktet er noe unyansert, da man formelt sett er utvikleren som har eierskap til åndsverket. Imidlertid kan utvikleren gjerne være kunden, selv om kunden setter vekk selve utviklingsarbeidet til en tredjepart. Så lenge programvaren er lisensiert under en fri lisens som for eksempel GPL, vil man uansett være sikret følgende:
- Å kunne bruke programvaren slik man selv ønsker
- Å kunne studere programvarens virkemåte
- Å kunne gjøre endringer i programvaren
- Å kunne distribuere programvaren til andre
Disse fire punktene gir proprietær programvare deg ikke anledning til å gjøre. Enkelte leverandører av propritær programvare tilbyr deg endringer i programvaren, men du får da ikke eierskap til de endringene du selv ber om. Den dagen dette faktisk går opp for de som sitter på styrerommene verden rundt, blir den dagen fri programvare får sitt gjennomslag. Man trenger ikke være blåruss for å se lønnsomheten i denne modellen.
Suksesshistorier
Dagens Næringsliv har i dag skrevet flere artikler om norske bedrifter som sparer penger på å innføre fri programvare. Jeg presenterer essensen i den enkelte artikkel her, så kan du besøke Dagens Næringsliv for utfyllende informasjon.
Statens kartverk
Under tittelen Fjernet Microsoft fra kartet kan vi lese følgende:
Beslutningen om å droppe Microsoft og gå over på fri programvare har spart Kartverket for opp mot to millioner kroner i år. Besparelsene neste år blir enda større.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Under tittelen Millioner spart på fri programvare kan vi lese følgende:
Fylkeskommunen har greid seg med et årlig it-budsjett på cirka to millioner kroner de siste ti årene, samtidig som antall servere og tjenester er mangedoblet. Også det takket være bruk av fri programvare, mener it-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal.
Debatten om hvorvidt fri programvare er lønnsom eller ei er herved lagt død!
Sitter du på flere suksesshistorier om innføring av fri programvare, setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar, uavhengig av om prosjektet er stort eller lite. 
11 kommentarer til «Fri programvare lønner seg»
-
Debatten om hvorvidt fri programvare er lønnsom eller ei er herved lagt død!
Så vidt jeg leser er den bare “lagt død” i disse to; tildels udokumenterte; artiklene fra Dagens IT. Jeg tviler ikke på at det er slik de sier, men jeg har sett så mange regnestykker som har slått feil begge veier at jeg ikke på noen måte vil la to (eller ti) artikler som dette være nok til å legge en debatt død.
Et eksempel der tingene utarter seg den andre veien:
//
Fotograf Hansen bestemmer seg for å ikke kjøpe en ny versjon av Adobe Photoshop etter som han synes det blir for dyrt; og på grunn av at en bekjent av han har anbefalt han å bruke Gimp. Dette er jo et fritt program; og da må det jo bli billigere.
Etter hvert som Hansen skal redigere- og levere bildene han har tatt for Olsen ser han at han bruker mye lengre tid pr. bilde enn han tidligere hadde gjort. Dette gjør han da brukergrensesnittet er anderledes, og det viser seg at Gimp gjør alt på en litt annen måte. Oppskarping av bilder fungerer ikke som han hadde tenkt osv. osv.
Hansen bruker 30% lengre tid pr. bilde på denne jobben av ovennevnte grunner, noe som direkte innvirker på fortjenesten hans. Han gav jo en fast pris på jobben, og hadde regnet 30 timer totalt i redigering og klargjøring.
Ved neste jobb har hansen lært seg noen av forskjellene og det går litt raskere, men det tar han et halvt år å bli “komfortabel” med den nye arbeidsflyten.
Scriptene som han fikk en ekstern konsulent til å skrive for en “standardisert arbeidsflyt” i Adobe Photoshop fungerer heller ikke. Dermed må han igjen se for seg et nytt utlegg. Et utlegg som i utganspunktet nesten vil bli like høyt som den gamle programvaren i seg selv da utvikleren for disse scriptene ikke jobber gratis; og beregner seg samme lønn som “resten av bransjen”.
//
Jeg ser månedlig flere tilfeller som ikke er så veldig anderledes enn f.eks. dette eksemplet. Bytt ut navn, yrke og programvare; og sett inn (for) mange enkeltmannsforetak (eller firmaer med ytterst få ansatte).
Igjen. Jeg vet også at firmaer (både store og små) kan tjene på å gå “open source”; men å legge en “debatt død” uten å se på hvert enkelt tilfelle er så alt for enkelt; og så vanvittig feil.
-
Kyrre: dette er en aktuell problemstilling: opplæring er alltid en kostnad. Men la oss bytte ut fotografen med en stor bedrift, photoshop med office og gimp med office 2007. I dette tilfellet vil overheaden være minst like stor. Opplæring er ikke noe som er unikt for open source.
-
@ Christian: Og akkurat på grunn av at det er forskjeller på bedrifter og programvare kan ikke denne debatten legges død.
-
Kyrre, det dømet ditt er heilt kunstig. Det har uskrivne og urealistiske føresetnadar.
Dersom fotografen allereie har betalt for ein versjon av Adobe Photoshop som fungerer betre for han enn Gimp, kvifor vil han byte då? Det må vere fordi siste versjon av Gimp er betre eller har funksjonar som manglar i den versjonen av Photoshop han har. Då kan han framleis bruke Photoshop til det meste og Gimp der han sparar på å bruke Gimp fordi Gimp er betre. Det er ingenting i Gimp som låser fotografen til å berre bruke Gimp.
Kanskje Photoshop har innelåsingsmekanismar som hindrar fotografen i å bruke Photoshop på bilete som er lagra av Gimp. Isofall er reknestykkjet ditt litt meir relevant, men då må du ta inn ulempene med låsinga i reknestykkjet ditt. Han må kanskje vente lenge på at Photoshop får dei same funksjonane som Gimp har hatt lenge, og at det kostar mykje pengar å få funksjonane i Photoshop. I mellomtida har kanskje den same funksjonen i Gimp vorte enno betre. Fotografen er låst fast i ein kostbar fortidsversjon.
-
@Sturle:
Det kan rett og slett være på grunn av at han bruker en gammel versjon av Photoshop; og ikke ønsker å bruke penger for å oppgradere programvaren. Eksempelvis nytt kamera med nye råformater som ikke er støttet i PS6 eller andre- eldre versjoner uten Bridge og CR.
Det kan til og med være på grunn av at han har en bekjent som sier at “han trenger ikke, for Gimp er så mye- mye bedre; og gratis”. Selv eksempler tilsvarende dette har jeg sett; og brukt tid på for å gi personen/firmaet en bedre løsning.
Jeg hadde selv mange (men andre) grunner til å oppgradere Photoshop. Selv fra CS2 til CS3. Jeg valgte dog å betale for pakken i stedet for å gå til opensource-siden. Mest på grunn av at jeg personlig synes PS er et vanvittig mye bedre produkt enn Gimp.
Et av problemene er muligens å få folk til å se litt utenfor boksen. Det sitter “uendelig mange” brukere rundt i verden som ikke vet hva de snakker om i det hele tatt. Mennesker som bruker programvare kun på grunn av at “noen har fortalt”; og blir sittende litt fastlåst i situasjonen.
Uten å nevne navn vet jeg om flere; selv i relativt nær omgangskrets; som ikke vet at det finnes alternativer til de fleste programmene. Mennesker som tror Google er den eneste søkemotoren. Mennesker som tror PDF er den eneste metoden de kan bruke for å sende bilder. Mennesker som tror man må ha Photoshop for å redigere bilder. Osv. osv.
For de av oss som daglig ser at ikke alle sitter på kunnskap nok til å ta egne- og godt vurderte valg når det gjelder programvare, er- og blir det farlig å låse seg inn i et “bur” og ikke tørre å se ut nå og da. Trangsynthet kan fort koste mer enn det smaker.
At et firma med 200 lisenser for MS Office (mer eller mindre) garantert kan tjene stort på å gå over til OpenSource er hevet over enhver tvil. At et annet firma (mer eller mindre) garantert kan kopiere overgangsmetodikken til det første og få like bra resultat er også høyst trolig. Fakta er dog at hvert eneste tilfelle er unikt; og må få unike løsninger.
-
Jeg er nok enig med Kyrre i at debatten ikke er død. Det finnes mange slike eksempler på situasjoner der dagens utvalg av fri programvare ikke strekker til, og slik blir det nok værende en god stund fremover. Men det er iallefall ikke idèen om fri programvare som ikke holder mål, men selskaper som må tjene penger. Det betyr at det ikke er noe i veien for at det kan dukke opp flere og flere frie produkter som med tiden blir like brukbare som de produktene man må kjøpe. Jeg tror nok vi bare ser begynnelsen av begrepet fri programvare, og at det med tiden blir mer et utgangspunkt enn en frikete, sær greie som noen kanskje opplever idag.
-
Det kan tyde på at jeg har uttrykt meg noe ukart, så jeg skal prøve å korrigere det her.
Når jeg mener at debatten er død, er det fordi jeg mener at det faktisk er mulig å spare penger på å innføre fri programvare. Men — og det er viktig å notere seg — det er ingen automatikk i at man sparer penger ved å innføre fri programvare, dersom programvaren ikke løser behovet eller prosjektgjennomføringen ikke er lønnsom. Hovedpoenget er altså at, ja, det er mulig å spare penger på å innføre fri programvare. Jeg har i flere sammenhenger møtt mennesker som konsekvent mener at fri programvare er en ulønnsom investering, og det var denne myten jeg ville avlive med denne artikkelen. Fra prosjekt til prosjekt vil det selvfølgelig være en diskusjon hvorvidt det er lønnsomt eller ei.
De som har vært blåruss har blant annet lært om ROI, som står for «Return on Investment». Svært forenklet er ROI en måte å måle om, og i så fall når, en investering vil være lønnsom. I alle IT-prosjekter skal det, uten unntak, gjennomføres en ROI-analyse, forutsatt at økonomi er et tema for prosjektet eller prosjekteieren. En slik analyse vil blant annet gjennomgå hvilke kostnader som påløper for eksempel et prosjekt for å bytte ut en programvarepakke, det kan være termineringskostnader for den eksisterende programvaren, utskifting av maskinvare, opplæring, drift og brukerstøtte.
Å ukritisk ta i bruk et annet verktøy, slik fotograf Hansen her har gjort, og tro at det er en lønnsom investering fra første dag, er selvfølgelig uheldig.
-
Jeg kom i utgangspunktet bare innom siden jeg så du hadde fått jobb hos friprog (grattis!), men jeg leste bloggen din og den er interessant. Jeg tror jeg blir en tilbakevenden leser, men nå til saken.
I går skrev jeg en kommentar til innlegget “Litt om fremtiden”, da først og fremst om at innholdet i en blogg på friprog sitt nettsted må være veloverveid og basert på fakta. Nå er jo dette din private blogg og jeg bør vel klare å skille mellom jobb og privat, men nå kjenner jeg bare til deg som friprog-Martin, så det er litt vanskelig. Du får ha meg unskyldt, men jeg reagerte som et par andre her på at “diskusjonen nå er lagt død”.
Jeg støtter fri programvare fult ut, jeg er enig i argumentene dine, og jeg er overbevist om at fri programvare kan bidra til å redusere kostnader både for privatpersoner, bedrifter, og offentlig sektor. Er lagt død, nei! Jeg kan ikke under noen omstendigheter forstå at alle, i alle sammenhenger tjener på å gå for fri programvare. Jeg tror heller ikke at det var dette du mente, men det er viktig å være litt forsiktig når man ordlegger seg. Friprog, vi som er opptatt av fri programvare, og it-bransjens kanskje viktigste funksjon i denne sammenhengen må være å utdanne og lære opp privat og offentlig sektor slik at de bedre er i stand til å ta beslutninger som gagner den enkelte og fellesskapet. En slik opplæring må skje basert på fakta, ikke propaganda. Fri programvare er fantastisk, men det er ikke nødvendigvis ”den endelige løsningen” i alle tilfeller.
Samtidig som det er forholdsvis lett å plukke fra hverandre deler av argumentasjonen din, kan det feiloppfattes hvis man hører at kompetansesenteret for fri programvare sier at fri programvare alltid er lurt.
”Ofte kan man gjøre denne jobben selv, gitt at man har visse grunnleggende forutsetninger og kompetanse om IT.”
Mange bedrifter og institusjoner innen offentlig sektor sitter i dag på forholdsvis lav kompetanse på dette området [se for eksempel friprog/Nuug-undersøkelsen] og er avhengig av konsulenter som kan gjøre denne jobben for dem. Ergo, de må betale for denne tjenesten.
”Man sparer lisensutgiftene”
Dette kan være en stor besparelse i mange sammenhenger, men hva er ofte dyrest: lisensen eller den medfølgende supportavtalen? Jeg tror de fleste bedrifter og offentlige instanser ønsker å betale for en leverandør de kan skylde på når ting ikke fungerer. Det viktigste er at ting ikke fungerer. Ta for eksempel Komplett.no hva er viktigst for dem, lisenskostnaden eller at nettbutikken deres fungerer? Med tanke på at de i fjor hadde en daglig omsetning på over 3,5 millioner er det ikke så veldig mye nedetid som skal til før det lønner seg å betale hva det koster for å ha et system med høy oppetid. Om man da betaler for lisens og drifting eller kun drifting av fri programvare tror Komplett bryr seg mindre om. Det kan godt hende Komplett kjører fri programvare, for eksempel Amazon gjør jo det, men det er ikke poenget. Poenget er bare at lisenskostnader spiller forholdsvis liten rolle i mange sammenhenger.
Videre baserer du deg på to suksesshistorier og konkluderer at ballen er lagt død. Hvor mange suksesshistorier kan ikke Microsoft trekke opp av ermet? Ingen av disse suksesshistoriene kan legge diskusjonen død. Det de viser er at de er mulig å spare penger på fri programvare, det er mulig å spare store penger på det også. Det er imidlertid som du sier, ingen automatikk i at hvis man går for fri programvare så sparer man penger.
For å øke utbredelsen av fri programvare må vi informere og øke kunnskapen blant potensielle brukere slik at de bedre er i stand til å vurdere når der er riktig å ta i bruk fri programvare. Vi kan ikke gå ut med bombastiske uttalleser som om at fri programvare er ”the silver bullet” og vil løse alle it-problemer. Dette vil bare skape misforståelser og sterke motreaksjoner fra den proprietære verden.
-
Leste du den forrige kommentaren min, Øyvind?
Hvis ikke, les den. Hvis du allerede har gjort det, bit deg merke i følgende, som var mitt hovedpoeng med artikkelen:Jeg har i flere sammenhenger møtt mennesker som konsekvent mener at fri programvare er en ulønnsom investering, og det var denne myten jeg ville avlive med denne artikkelen.
Denne myten har jeg i artikkelen erklært død, og det står jeg fortsatt ved. Videre ligger det ikke noe implisitt i denne konklusjonen. Jeg hevder ikke at fri programvare alltid er det beste alternativet. Jeg hevder ikke at fri programvare alltid er lønnsomt. Jeg hevder ikke at fri programvare alltid er bedre en proprietær programvare. Og så videre. Jeg hevder kun at det er mulig å gjennomføre en lønnsom programvareimplementering basert på fri programvare, og viser til to artikler i Dagens Næringsliv som underbygger min påstand.
Resten av det du skriver er jeg stort sett enig i, bortsett fra at Komplett omsetter for 3,5 milliarder hvert år, ikke millioner.
Og, ja, dette er mitt private nettsted. Her uttaler jeg personlige meninger som ikke nødvendigvis harmoniserer med Friprogs offisielle syn. Eller med fri programvarebransjens syn, for den saks skyld. Jeg ser at dette skillet, eller mangel på sådan, kan bli en utfordring for meg i fremtiden, så hvis noen har tips og erfaringer, er det bare å komme med de.
-
Jeg leste kommentaren din og jeg forstod poenget ditt og jeg er 100 % enig i konklusjonen om at fri programvare veldig ofte lønner seg. Jeg er sikker på at vi spiller på samme lag i denne saken.
Det jeg derimot ønsket å kommentere var at konklusjonen i det opprinnelige innlegget kunne feiltolkes dithen at du mente at fri programvare alltid lønner seg. Hvis folk leser det slik kan det medføre (1) at de tar belutninger på feil grunnlag eller (2) at “motstandere av saken” reiser seg på bakbeinene og gjør alt de kan for å motarbeide deg.
Jeg har personlig stor tro på at det er riktig å ta i bruk fri programvare i langt større grad enn i dag. Det virker det som om også du også har, spesielt gjennom din nye jobb. Den beste måten å gjøre dette på er å opplyse folk slik at de selv kan ta riktig avgjørelser basert på egen og andres kunnskap. Dette kan vi gjøre ved å opplyse om både fordelene og utfordringene ved å ta i bruk fri programvare.
Jeg skrev at Komplett.no omsetter for 3.5 mill daglig :p
-
Daglig? Årlig? Marginale forskjeller.
Enda verre blir det når jeg ikke leser kommentarene. Beklager det. Uansett, takk for tilbakemelding, Øyvind! Jeg er enig i at poenget ikke kom godt nok frem, og det blir selvfølgelig nyttig når jeg skal snakke eller skrive om dette i andre sammenhenger.
Når det gjelder de omtalte motstanderne, vet vi jo at enkelte går over lik for å oppnå sine mål, så jeg tror ikke det nødvendigvis er noe som kommer av mine uttalelser alene. Jeg skal om ikke annet tilstrebe å ikke bevisst provosere motstanderne, det er ingen tjent med. Når det er sagt har jeg for øvrig få betenkeligheter med å uttale meg, selv om jeg vet det er folk der ute som er uenige i det jeg sier eller skriver. Slik vil det jo alltid være.
Ett trackback / pingback til «Fri programvare lønner seg»
-
Fritt og lønnsomt…
En interessant bloggartikkel fra c|net omtaler en rapport fra ?The Standish Group? der den konkluderer med at opensource programvare haier det kommersielle programvaremarkedet for over 60 milliarder dollar i tapt inntekt, årlig.
…
Legg igjen en kommentar
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.556 minutter.