Martin Bekkelund » Fri programvare og personlige valg

Martin Bekkelund

Meny: Hovedsiden; Om Martin; Ta kontakt; Foto; RSS

Fri programvare og personlige valg

Stadig får jeg spørsmål om hvorfor jeg, som ansatt i Friprog, ikke benytter et operativsystem som er fri programvare, eller hvorfor jeg benytter proprietære programvarepakker. Det passer jo ikke med misjonen, får jeg høre.

Det er flere årsaker som jeg redegjør for i denne artikkelen.

Riktig verktøy til jobben

Håndverkere snakker om å velge riktig verktøy til jobben. Man benytter ikke hammer for å banke inn skruer, eller motorsag til til å kappe planker. Selv om både hammeren får inn skruen og motorsagen får kappet planker, vil sannsynligvis alle være enige med meg i at det ikke er riktige verktøy for jobben.

På samme måte må man også velge riktig programvare. Imidlertid er det ikke like enkelt å velge riktig programvare som det er å velge riktig verktøy til å sage planker.

Programvare må, uavhengig av om den er fri eller proprietær, løse de behovene man har, og ikke være tuftet på ideologiske overbevisninger om at fri programvare er det riktige valget uansett. Programvare som ikke løser behovet vil aldri være det riktige valget, uavhengig av om programvaren er fri eller proprietær.

Plattformen er underordnet programmene

Det er selvfølgelig et poeng i seg selv å benytte et fritt operativsystem. Det er allikevel ikke operativsystemet i seg selv som gir maksimal verdi av løsningene man benytter, men programmene som kjører oppå operativsystemet. Disse programmene genererer som regel data. Billedbehandlingsprogrammet lagrer billedfiler, kontorpakken lagrer tekstdokumenter, regneark og presentasjoner, nettleseren lagrer bokmerker, e-postklienten din lagrer e-post og medieavspilleren din spiller av film og musikk du har lagret på maskinen din.

Det virkelige problemet oppstår når du gjør deg avhengig av programvare som ikke lar deg migrere data på tvers av plattformer eller utveksle data med andre applikasjoner. Da er du plutselig avhengig av både program og operativsystem. Du har med andre ord skapt din egen digitale akilleshæl. Som et godt eksempel har StatoilHydro mer enn 20 millioner regneark lagret i binærformatet Microsoft Excel. For optimal tilgang til denne enorme mengden regneark er StatoilHydro fullstendig prisgitt Microsoft og vilkårene de setter i sin programvare.

La meg ta noen eksempler på hvordan programvare og tilhørende data kan flyte på tvers av plattformer.

Ved å benytte Firefox som nettleser kan du migrere data mellom Windows, Mac og Linux.
Ved å benytte OpenOffice kan du migrere data mellom blant annet Windows, Mac og Linux.
Ved å benytte Thunderbird kan du migrere e-postboksene dine mellom Windows, Mac og Linux.
Ved å benytte åpne standarder for lyd og bilde kan du migrere mediafilene dine mellom Windows, Mac og Linux.

For meg handler det altså ikke først og fremst om operativsystemet, men opp programmene jeg kjører oppå og data som lagres av disse. I skrivende stund er Adobe Photoshop og Lightroom hovedårsaken til at jeg benytter Mac OS X fremfor Linux, ettersom verken Photoshop eller Lightroom er tilgjengelig på denne plattformen. Jeg er smertelig klar over hva dette innebærer, men det bunner igjen ut i valg av riktig verktøy til jobben.

Sett et eksempel (for deg selv)

For enkelte er endringer forbundet med noe negativt. Det medfører enten endrede oppgaver eller endring i vaner. Alt for ofte hører jeg ubegrunnede utsagn om at Mac eller Linux er dårlig, fordi disse plattformene er ukjente for den som ytrer utsagnet. Ukjent blir altså dårlig. Andre igjen prøver for eksempel Linux i et halvhjertet forsøk, bare for å konstantere det de ønsket å få ut av forsøket, nemlig en konklusjon om at Linux er dårlig og at Windows er det eneste saliggjørende.

Bjørn Venn er også inne på dette i sin siste artikkel. Jeg siterer Bjørn:

IT-folk derimot har mer meninger om fri programvare. Noen jubler og sier «endelig, dette har vi ventet på!», andre rynker på nesen og er svært skeptiske til fri programvare. Skepsisen munner vanligvis ut i mangel på kunnskap. Det er synd. Det er synd å se IT-folk som er oppvokst i en Microsoft Windows-verden, og som tror at det er det eneste som duger. Informasjonsteknologien er i kontinuerlig utvikling, og å tro at noe varer evig er i beste fall et selvbedrag.

For halvannet år siden fikk jeg nok av Windows. Jeg var lei av dårlig sikkerhet, ditto ytelse, plunder og heft. Dette har selvfølgelig ingenting med produsenten av operativsystemet å gjøre, men om et personlig ønske om å prøve ut et alternativ fordi Windows ikke var optimalt for meg.

Selv startet jeg med å se på hvilke programmer jeg hadde installert, og så at jeg hadde behov for følgende:

Et billedbehandlingsprogram
Et billedorganiseringsprogram
En FTP-klient
En mediaavspiller
En nettleser
Et program for å rippe og encode / transcode CD-er og DVD-er
En kontorpakke for dokumenter, regneark og presentasjoner
En e-postklient
Mulighet til å kjøre Apache, MySQL og PHP
En teksteditor

I tillegg måtte jeg forvisse meg om at maskinvaren jeg benytter er kompatibel med operativsystemet jeg valgte. På hjemmekontoret har jeg en god del maskinvare som kvalte Windows. Ville den gjøre det samme på Linux eller Mac?

Gjennom denne prosessen ble det klart at jeg ikke fikk dekket alle mine behov på Linux, dessverre. Programmene fantes, men det manglet fortsatt funksjonalitet jeg var avhengig av. Valget falt derfor på en Mac. Hadde funksjonaliteten vært tilgjengelig i programmene på Linux, ville valget vært enkelt.

Samtidig er det viktig for meg å påpeke at valg av plattform ikke bunner ut i udefinerbare argumenter som er vanskelige å etterprøve. Greit nok, jeg er av en personlig oppfatning av at Mac OS X er mer brukervennlig enn både Windows og en gjennomsnittlig Linux-distribusjon, men samtidig tror jeg også at Linux er sikrere enn både Windows og Mac OS X. Dette har imidlertid ikke vært avgjørende for valg av plattform, og slik bør det også være. Alle plattformer har sine styrker, svakheter og feil.

For meg ble det viktig å sette et eksempel for meg selv. Å gjøre en analyse for så å erkjenne at valget var feil etter tre måneder ville ikke være akseptabelt. Å benytte Mac OS X er en annerledes opplevelse, som i stor grad innebar endringer i inngrodde vaner. Ikke minst var tastaturlayouten en utfordring det tok tre måneder å komme over. I dag banner jeg hver gang jeg låner et PC-tastatur.

Poenget er altså at annerledes ikke betyr dårligere. Bytter du operativsystem eller programvare må du være mentalt forberedt på at dette er din nye hverdag, og at du har valgt den av en grunn. Etter kort tid vil man oppleve at det kanskje ikke er så annerledes likevel, og at det kanskje til og med gir noen gevinster i form av ny funksjonalitet, bedre sikkerhet, bedre ytelse, bedre stabilitet eller liknende.

Hva med deg? Har du reflektert over den digitale hverdagen du befinner deg i? Det er så mange ting vi tar for gitt at vi ikke finner det naturlig å sette kritiske spørsmålstegn ved de. Virus er et godt eksempel, og jeg er overrasket over at virus etter over 20 år fortsatt er et problem. Er alt som det bør være i din digitale hverdag?

Dato:	Tuesday 20. May 2008
Kategorier:	Apple & Mac • Linux • Programvare • Standarder
RSS:	Abonner på kommentarer til denne artikkelen eller nye artikler fra Martin
Trackback:	Du kan legge igjen trackback fra din egen side.

15 kommentarer til «Fri programvare og personlige valg»

Atle
20. May 2008 klokken 17:06

Du har mange gode poenger, jeg har skrevet om noe av det samme her: http://folk.ntnu.no/atlefren/?p=59 Jeg synes man burde vektlegge åpne formater mer enn åpen kildekode, det er jo her det store skillet ligger. Selvfølgelig har man jo stor korrelasjon mellom åpen kildekode og åpne formater, så i det henseendet blir det aldri “feil” å velge åpen kildekode.

Det er som du sier, så lenge ikke programvaren løser de behovene den skal er den til lite bruk. På den annen side, jeg synes ikke OpenOffice var det store på Windows, og gruet meg litt til å gi slipp på MS Word. Vel over i Linux opdaget jeg LaTeX, og har brukt OpenOffice minimalt. Dermed er det et poeng at selv om funksjonaliteten du (tilsynelatende) trenger ikke finnes på en annen platform kan det hende det er andre måter å gjøre ting på. Der tror jeg folk må være åpne, og tidsaspektet er vikitg! Man kan ikke konkludere om hverken Linux eller OSX etter en dag (selv om jeg må si OSX er mye eyecandy :p)

Karsten
20. May 2008 klokken 23:21

Hehe! Det er ikke alltid samsvar med det man ideologisk ser på som Det Rette, og det man ender opp med faktisk å bruke! Selv er jeg pro-FOSS og selvfølgelig for åpne standarder, og mener i likhet med Atle at sistnevnte er det viktigste.

Har brukt Linux som sekundært OS de siste 8 årene, og har prøvd utallige distroer (mest av ren nyskjerrighet). Svært mye er i dag bra, og jeg lar meg imponere av alle de dyktige utviklerne som lager fri programvare. Fri programvare er svært nær å dekke alle mine behov i så måte.

Likevel trekkes jeg alltid tilbake til mine kjære Macer. Der er alt så glatt og velfungerende, det føles alltid som å komme hjem på en måte..! Man blir litt bortskjemt etter 11 år på Mac, og min tålmodighet med enkelte andre OS blir bare mindre og mindre med tiden. Fri programvare er en selvfølge der det dekker behovet, og det er sant å si lenge siden jeg måtte kjøpe progranvare til Macen. Ikke for å skryte, men jeg har i dag ingen crackede/ulovlige programmer i bruk. Det er jeg en smule stolt av!

Og jeg lar meg frustrere av andre (Folk Flest) som overhodet ikke reflekterer over at det finnes frie alternative OS, og ikke har fnugg av interesse for å sette seg inn i hva feks. åpne standarder har av innvirkning liv og lagnad.

Men alle kan ikke vite alt om alt, og noen liker endatil å brodere Hardangersøm. Helt ubegripelig spør du meg!

Håvard Pedersen
21. May 2008 klokken 0:18

Denne artikkelen har jeg ventet på i spenning, og jeg må si meg helt enig med det du sier. Og det er også befriende at selv du (i kraft av din stilling) kan tilstå at fri programvare ikke kunne dekke alle dine behov.

Selv byttet jeg til Linux for cirka 2 år siden. Men etter å ha jobbet med en kollega med Mac i 1 år byttet jeg deretter til OS X.

For min del fikk jeg faktisk dekket alle mine softwarebehov under Linux, men jeg møtte for ofte på ting som ikke fungerte som de skulle uten knoting med config-filer i hytt og pine. Jeg nevner ting som Samba, synkronisering av mobil via bluetooth, dualscreen på skjermkort (ATI bl.a) og webcam. Støtten fantes, men det var ikke plug’n'play. Og det er akkurat det jeg mener Linux mangler for å få bred appell som skrivebords-OS.

Nå er sikkert mye forbedret på Linux, men min personlige terskel er også hevet tilsvarende. Er man vant til noe så tett sammensydd som OS X blir det meste å se ut som det er tapet sammen i sammenligning. At iChat, iCal, Mail.app, Safari og Spotlight kommuniserer sammen alle veier gir meg en powercombo jeg kan se langt etter andre steder (med mulig unntak av Googles produkter eller en full Exchange-løsning). For ikke å snakke om at jeg ikke trengte å installere NOE som helst for å få full synkronisering mot mobilen. Alt bare fungerte.

Det er forøvrig også litt av grunnen til at jeg ikke bruker så mye åpen programvare til OS X som jeg kanskje kunne gjort. Hvis jeg f.eks dytter Thunderbird inn istedenfor Mail.app mister jeg plutselig deler av den tette integrasjonen som jeg er så glad i (todo-lister i mailer, notes som synces via .Mac, adressebok delt med iCal og så videre). Og det har jeg mistanke om at jeg kommer til å bli enda mer hekta på når jeg kjøper meg en iPhone i løpet av sommeren.

Audun Wangen
21. May 2008 klokken 10:01

Det er selvfølgelig et poeng i seg selv å benytte et fritt operativsystem. Det er allikevel ikke operativsystemet i seg selv som gir maksimal verdi av løsningene man benytter, men programmene som kjører oppå operativsystemet.

Dette tror jeg er kjernen. Trender tilsier at valget av løsning vil bli både vanskeligere og enklere framover, i forhold til hvilket operativsystem og produkter man velger. Alt kan jo snart emuleres eller virtualiseres, slik at mange av de tradisjonelle kriterier for valg av OS og løsning ikke er gjeldende lenger. Valgmulighetene begynner å bli utallige der man tidligere kun i praksis har hatt tre (Windows, MacOS og Linux).

Wine blir for eksempel bedre og bedre for hver måned. Hvordan man forholder seg til sikkerheten i applikasjonene da vil være helt annerledes. VMWare og andre former for operativsystem-virtualisering er kanskje en av de størst voksende teknologiene som finnes. Det gjør at blant annet valget av maskinvare blir så og si irrelevant i forhold til OS. Samtidig har vi ikke sett enden på visa når det gjelder nettbaserte løsninger. Både applikasjoner som kan startes direkte via nettleseren og andre kryssplattform-løsninger (f.eks. Citrix) gjør at valget av OS blir mindre relevant.

Martin
22. May 2008 klokken 10:50

Håvard skrev:

[...] det er også befriende at selv du (i kraft av din stilling) kan tilstå at fri programvare ikke kunne dekke alle dine behov.

Du får det til å låte så dramatisk, Håvard.

La meg snu det på hodet: Hvor mange proprietære programvarepakker dekker alle dine / mine behov? Jeg har flere behov som ikke lar seg dekke med proprietær programvare, enn jeg har behov som ikke lar seg dekke med fri programvare.

Ellers påpeker du utfordringene i Linux på en god måte. Det er fortsatt for mye knot til at den store migreringen av brukere vil skje. Det ironiske er jo at det ofte er en del småknot for eksempel også i Windows, men det er man så vant til at man ikke reflekterer nevneverdig over det.

Når det gjelder Mac OS X, er alle i-programmene ikke en kurv jeg ønsker å legge eggene mine i.

Til slutt er det moro at du nevner Wine, Audun. På Mac er det noe som heter Darwin, som er det laveste nivået av OS X. Som en morsom gest, finnes nå Darwine, som er en Mac OS X-implementering av Wine. Her kjører blant annet IE, som jeg har nevnt tidligere.

Christian
24. May 2008 klokken 9:27

Kom tilfeldigvis over en relatert artikkel der forfatteren gjorde motsatt valg. Fant spesielt følgende observasjon interessant:

[...] it IS particularly galling to realize that if I bought a new Mac, I would be subsidizing the development of an operating system that contains code whose sole purpose IS to lock me into a specific hardware platform. I realize that most people don’t look at it that way, but there it IS.

Martin
26. May 2008 klokken 16:23

Som nevnt er det selvfølgelig et poeng i seg selv å benytte et operativsystem lisensiert under en fri lisens, blant annet av de årsaker du trekker frem her, Christian. Jeg ble for øvrig litt inspirert av ekvivalentene som trekkes frem i artikkelen du linker til, så kanskje jeg lager en tilsvarende en dag.

Asbjørn Ulsberg
26. May 2008 klokken 23:55

Jeg tør påstå at den eneste grunnen til at OS X og Windows i dag er enklere å bruke enn Linux er fordi maskinvareprodusentene absolutt skal beskytte driverne sine som om dem bestod av industrihemmeligheter som ville ruinert dem om ble oppdaget. Som at driverne var dét de tjente penger på og ikke tilgjengeligheten av maskinvaren og at denne fungerer godt uansett i hva eller hvor du plugger den inn.

Når nå maskinvareprodusentene med tid og stunder;

1. får et nakkeskudd fordi de ikke følger med i timen og dermed går konkurs pga manglende salgsinntekter av maskinvare som ikke fungerer skikkelig på noen plattformer,

2. skjønner at de må åpne opp grensesnittene sine og spesifisere dem skikkelig slik at andre enn dem selv kan lage drivere

3. åpner opp driverne slik at andre kan lage tilsvarende til andre plattformer og i tillegg forbedre dem som finnes til eksisterende plattformer

så vil både Linux, OS X og ikke mins Linux bli bedre operativsystemer. Og da vil Linux også kunne konkurrere på lik linje med de proprietære og lukkede operativsystemene med de samme premissene. Når Linux fortsatt da henger etter på “plug’n'play” kan man kritisere.

Foruten dette gjelder det selvføgelig at programvareprodusenter blir mer plattformagnostiske (spesielt spillindistrien), men det tror jeg kommer som en følge av at all maskinvare fungerer bra (og kanskje til og med best) på Linux.

Audun Wangen
27. May 2008 klokken 17:48

Der traff du spikeren på hodet, Asbjørn. Forøvrig vil jeg påstå at Linux har mye bedre driverstøtte enn Windows på mange områder. Et par eksempler er på sin plass:

Jeg har laget for en evighet siden en sammenligning av installasjonen av Kubuntu 7.04 og Windows XP. Den taler for seg når det gjelder driverstøtte, og jeg tror ikke ting har forandret seg så voldsomt mye, selv om Vista har noen forbedringer.
Senest i dag holdt en kollega av meg på med å lage oppstart-CD-er for å rulle ut Ghost-image. Han prøvde både Windows 95, Windows XP og DOS disketter, og ingen av dem fungerte med bladeserverne vi bruker. Windows XP brukte blant annet 40 minutter på å starte. I Ubuntu 8.10 fungerte alt ut av boksen, og vi bruker nå clonezilla i stedet.

Asbjørn Ulsberg
27. May 2008 klokken 21:53

Mine erfaringer med innstallasjon av Linux og Windows den siste tiden er helt tilsvarende, Audun. Jeg innstallerte nettopp Windows XP på en ganske splitter ny PC, men med en CD-ROM-spiller som halter litt. Spilleren fungerer helt fint i Windows, men til innstallasjon viste den seg å bli en utfordring. Flere ganger klagde Windows over at filer ikke lot seg kopiere fra CD-en hvorpå hele innstallasjonen måtte startes på nytt.

Etter å ha gått gjennom fire ulike Windows-CD-er var jeg endelig etter over 5 timer med knoting ferdig med innstallasjon av selve Windows. Så var det å gå i gang med oppdateringer, konfigurering, tilpasning og programvareinnstallasjoner. Etter åtte sammenhengende timer der jeg ikke kunne være fra PC-en i mer enn 12 sammenhengende minutter, var Windows XP endelig ferdig innstallert. Og fremdeles er det én maskinvareenhet i “Device Management” som står oppført med varseltrekant og som jeg ikke aner hva er for noe.

Sist jeg innstallerte Ubuntu på tilsvarende maskinvare var utgangspunktet en minnepinne med et boot image (Unetbootin), som lastet ned nødvendige filer over internett og et fullstendig ferdig og oppdatert operativsystem med all programvare innstallert etter under én time.

Håvard Pedersen
28. May 2008 klokken 12:34

Det hørtes nok mer dramatisk ut enn det var ment.

Og som Atle påpeker i første kommentaren… Av og til kan det hende at man ved å finne en litt annen måte å gjøre ting på får dekt behovet sitt likevel selv om det ikke er en 1:1 mapping av applikasjoner. Men der regner jeg med du har leitet grundig. Forøvrig er det en skam at Gimp skal være Photoshop-erstatning for Linux…

Martin
28. May 2008 klokken 22:19

Jeg vet ikke om jeg kan være enig i at Windows og Mac OS X er enklere å bruke utelukkende på grunn av bedre driverkompatibilitet, Asbjørn. At det er en vesentlig faktor er jeg selvfølgelig enig i, men det er ikke den eneste.

Personlig mener jeg at Mac OS X scorer et par poeng hos meg ved å ha et polert grensesnitt som holder kjeft. Med det mener jeg at operativsystemet ikke på liv og død skal informere meg om alt som skjer under panseret. Riktignok kan mye av dette justeres på i andre operativsystemer, men poenget er jo nettopp opplevelsen man får uten å jukke på disse innstillingene. Her mener jeg både Windows og en del Linux-distribusjoner har et stykke vei å gå.

Ellers er jeg enig i dine betraktninger om drivere. Jeg har selv opplevd forskjellige drivere for samme maskinvare som fungerer langt bedre under Mac OS X.

Audun Wangen
29. May 2008 klokken 21:30

Sist jeg innstallerte Ubuntu på tilsvarende maskinvare var utgangspunktet en minnepinne med et boot image (Unetbootin), som lastet ned nødvendige filer over internett og et fullstendig ferdig og oppdatert operativsystem med all programvare innstallert etter under én time.

Oppgradering går enda kjappere, i alle fall om du har /home på en egen partisjon. Installerte Ubuntu 8.04 over versjon 7.10 for noen dager siden, og det tok ca. 30 minutter. Og da oppgraderte jeg også all programvare til siste versjon og la inn all ekstra programvare jeg trenger. All konfigurasjon var gjort på forhånd, ettersom disse ligger lagret på /home-partisjonen, som ikke ble formatert.

Tja
25. September 2008 klokken 22:41

http://bluemarine.tidalwave.it/home.html kanskje noe som kan dekke oppe litt for lightroom.

Martin
25. September 2008 klokken 22:51

Jeg vurderte faktisk blueMarine for ikke veldig lenge siden, men konkluderte med at så lenge RAW-støtten ikke er optimal, avventer jeg. Jeg siterer blueMarine:

blueMarine, in addition to the common image formats such as JPEG and TIFF, also supports RAW formats from most manufacturers: CR2, CRW, DNG, MRW, NEF, PEF, SRF. The support IS still partial, as image quality IS not guaranteed at the moment (e.g. colors aren’t reproduced accurately).

Imidlertid ser det ut til at det er full støtte for DNG, så det er da noe.

Ett trackback / pingback til «Fri programvare og personlige valg»

Legg igjen en kommentar

Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.

Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.

Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.

Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.646 minutter.

Informasjon om opphavsrett og lisensiering 1995 - 2008 Martin Bekkelund