Hva kommer?

Friprogmagasinet

Undertegnede har dedikert sommeren til arbeid med det kommende nummeret av Friprogmagasinet. I mai startet jeg med blanke ark, men etter en telefonrunde og noen e-post hadde jeg plutselig nok materiale til å fylle et magasin fire ganger så stort som det som var planlagt. Derfor har vi plukket det vi mener er de beste godbitene, for å gi deg en svært god førsteutgave av Friprogmagasinet i Friprogsenterets regi.

Bidragsviljen er overveldende. Samtlige jeg har vært i kontakt med har takket ja til å bidra på stående fot. For å finansiere bladet må vi ha en del annonser, men konsentrerer oss om annonser relatert til fri programvare. Også her er bidragsviljen overveldende. Samtlige jeg har vært i kontakt med har ønsket en annonse i Friprogmagasinet.

Jeg vil selvfølgelig ikke røpe alt som kommer, men i den kommende utgaven av Friprogmagasinet vil du blant annet kunne lese om:

  • Intervju med en av gutta bak NRKbeta
  • Kvalitetssikring av fri programvare
  • Advokaten forklarer: Hvordan kjøper man noe som er gratis?

Friprogmagasinet er gratis og distribueres hovedsaklig til bedrifter, kommuner, fylkeskommuner og etater i offentlig sektor. Vi har dessverre ikke økonomi og kapasitet til distribusjon til privatpersoner, men frykt ikke, Friprogmagasinet legger vi selvfølgelig også ut for nedlastingvåre nettsider.

Friprogmagasinet blir selvfølgelig lisensiert under en fri lisens. Jeg har ikke helt avgjort hvilken enda, men kommer til å ta stilling til dette i løpet av uken.

18 kommentarer til «Hva kommer?»

  1. Fantastisk! Gleder meg!

    Dette er en kommentar

  2. *klappklapp*

    Dette er en kommentar

  3. Dette må absolutt leses. Hva hvis man ønsker at ens arbeidsgiver skal komme på distribusjonslisten? :)

    Dette er en kommentar

  4. Hipp hipp, jeg gleder meg! Sørg for å send en kopi til IT-sjefen i STFK, han trenger en god dose av friprog-ånden, *humre* ;)

    Dette er en kommentar

  5. Gleder meg! Godt å høre at det er mange som ville bidra til Friprogmagasinet.

    Dette er en kommentar

  6. På sikt vil vi la mottakere kunne administrere sitt «abonnement» på Friprogmagasinet via Friprogsenterets nettsider, men det blir nok litt frem i tid. Inntil da benytter vi en manuell distribusjonsliste i et regneark. Bedrifter eller etater som ønsker å motta magasinet kan sende en e-post til Friprogsenteret på post@friprog.no.

    Audun, sender du meg adressen til IT-sjefen i STFK? Jeg har ikke distribusjonslisten her, så hvis du sender meg adressen skal jeg sjekke det ut og putte vedkommende inn der hvis adressen ikke er registrert. :-)

    Dette er en kommentar

  7. Hvem har du hyret inn til design og layout - eller fikser du det selv?

    Dette er en kommentar

  8. Det skulle tatt seg ut om jeg gjorde designet selv. ;-)

    Design er satt vekk til PLAY Reklamebyrå.

    Dette er en kommentar

  9. Høres genialt ut. Dette gleder jeg meg til!

    Dette er en kommentar

  10. Martin: PLAY Reklamebyrå brukar sjølvsagt fri programvare i sitt arbeid? ;)

    Dette er en kommentar

  11. Selvfølgelig, tanketom. Friprogsenteret stiller krav til alle underleverandører om at de skal kommunisere med oss via åpne standarder. All tekst oversendes som ODF, da ODT, og annonsene som trykklar PDF. I tillegg blir Friprogmagasinet publisert som PDF.

    Dette er en kommentar

  12. Høres bra ut. Send gjerne et blad til Innit AS :)

    Dette er en kommentar

  13. Martin, om STFK ikke står på listen kan du godt sende magasinet til følgende addresse:

    Glenn Paulsen v/ IKT-tjenesten
    Sør-Trøndelag fylkeskommune
    Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset
    7004 TRONDHEIM

    Dette er en kommentar

  14. Jeg vet ikke om logo og forside er laget ennå, men jeg ville bare komme med en kommentar etter å ha sett illustrasjonsgrafikken til denne bloggposten. Jeg la merke til at i grafikken var det skrevet «friprog magasinet».

    Det syndes altfor ofte med uriktig deling av sammensatte ord på norsk. På engelsk slipper man som kjent sammenstilling av ord (evt med bindestrek) for å skrive sammensatte ord, slik man derimot gjør på norsk. På engelsk passer det dermed ypperlig å brekke opp sammensatte ord til flere linjer i en logo eller en forside. På norsk derimot skal ordet skrives i ett. I en logo eller på forsiden av et blad kan det derfor være fristende å droppe bindestreken (hvorfor er den så hatet av typografene, egentlig?). Jeg vil slå et slag FOR bindestreken. Etter min mening er det MER skjemmende å brekke norske ord med særskriving enn å ha en bindestrek på slutten av linja, også i en logo. (Hører dere PLAY?)

    Om det ikke er for sent kunne det vært utrolig fint om Friprogmagasinet slapp å havne i samme klubb som «Norsk hage tidend», «Murer kompaniet as» og «Eple juice». (Flere “morsom heter” her)

    Kall meg pirkete, men det er i hvert fall min lille bønn. :-)

    Ellers er det veldig bra med et _norsk_ magasin om fri programvare. En svært gledelig nyhet, dette vil leses så fort det kommer ut, og det er fint å kunne henvise andre til litt norsk litteratur for å lære dem opp på temaet.

    Nå hadde man jo samme problemet med FriProg-magasinet 1/2007, men jeg lot absolutt ikke det stoppe meg fra å lese det. Jeg kjenner flere som hadde godt utbytte av selv dette ene nummeret.

    Martin: Vet du hvor stort opplag 1/2007-nummeret hadde (på papir) i forhold til det dere planlegger nå? Jeg ser forøvrig at der ble det brukt GNU GPL(v2).

    Dette lover bra!

    Dette er en kommentar

  15. Jeg unnlot bevisst å påpeke både orddelingen og skrivefeilen i firmanavnet. Først og fremst fordi jeg er klar over det, dernest fordi jeg ikke har lest korrektur enda, men også fordi jeg ikke ønsket at det skulle få fokus i denne saken. Uansett setter jeg svært stor pris på at det er våkne mennesker som legger merke til det og gir tilbakemelding. :-)

    Når det gjelder selve bindestreken, er jeg enig med deg, men klarer allikevel ikke å ta stilling til hva jeg synes er verst. Bindestreken som ødelegger det visuelle eller særskrivingen? Pest eller kolera?

    Den første utgaven, nummer 1 2007, hadde 6000 i opplag. Det var i overkant av hva man hadde behov for den gangen, så nå forsøker vi en omvendt tilpasning med kun 2000. Blir det for lite, er det selvfølgelig bare å justere opp til neste nummer, samt laste ned Friprogmagasinet fra nettsidene til Friprogsenteret. Jeg tror det er mest fornuftig å gjøre det på denne måten, slik at vi kan tilpasse kostnadene til opplag og annonseprisene deretter.

    Jeg har også tatt en prat med en dyktig advokat jeg kjenner, som for øvrig har en artikkel på trykk i Friprogmagasinet, som anbefaler en Creative Commons-lisens. Jeg ser det da som naturlig å velge Creative Commons Attribution-Noncommercial-Share Alike 3.0 Unported.

    Dette er en kommentar

  16. Dette er utrolig. Jeg har åpenbart langt flere lesere som ikke kommenterer enn de som kommenterer. Siden jeg skrev denne artikkelen har Friprogsenteret mottatt e-post fra en lang rekke mennesker og bedrifter som ønsker et eksemplar, hvor de henviser til denne artikkelen.

    Takk for alle gode, konstruktive og hyggelige tilbakemeldinger! :-)

    Dette er en kommentar

  17. Mitt tips er å sende magasinet til dei politiske partia og ungdomsorganisasjonane deira :-)

    Dette er en kommentar

  18. Det er et godt tips, Mads. Jeg har akkurat mottatt distribusjonslisten som ble brukt til den første utgaven av Friprogmagasinet, og skal nå i gang med oppdatering av denne.

    Dette er en kommentar

Ett trackback / pingback til «Hva kommer?»

Legg igjen en kommentar

Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.

Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.

Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.

Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.667 minutter.

Informasjon om opphavsrett og lisensiering 1995 - 2008 Martin Bekkelund
xhtml
css
rss
cc
508
aaa
v6.09