Lisensiering av tekst for nettaviser

14. August 2008

Anders Brenna i Digi.no skrev nylig en artikkel om sommerjobb for Wikipedia, hvor Anders oppfordrer kompetente mennesker med å bidra til Wikipedia med sin kompetanse.

Vi finner alle informasjon på nettet, noe også bedrifter drar stor nytte av. Hvis ingen bidrar med kompetanse ville vi heller ikke hatt muligheten for å oppdatere oss på denne kompetansen. Nettet blir således en svært billig kilde for kompetanseheving. Å bidra til Wikipedia blir således vårt bidrag tilbake til nettsamfunnet, og kan for eksempel påregnes som en kostnad for bedrifter som finner informasjon på nettet og som ønsker å bidra med intellektuell kapital.

I anledning denne artikkelen har Digi.no blitt oppfordret av leserne til å lisensiere sine artikler under en fri lisens, tilsvarende det Wikipedia gjør med GNU Free Documentation License (GFDL). Anders Brenna har kommentert oppfordringen, hvor han som redaksjonssjef for Digi.no lufter sine tanker om potensielle utfordringer en overgang til en fri lisens kan by på. Anders skriver blant annet:

Vi kan ikke slippe artiklene under GFDL eller CC fordi vi er avhengig av reklameinntektene for å finansiere vårt journalistiske arbeide. Dersom vi gjorde det, ville hvilken som helst blogg kunne kopiert alle våre saker og vist de på en annonsefri side.

Anders Brenna påpeker en svært vanlig bekymring jeg ofte møter. Bekymringen møter vi både blant programvareutviklere som vurderer overgang til fri programvare, samt tekstforfattere som lurer på hvordan de kan lisensiere sine verk under en fri lisens, uten å bli kopiert.

Den mest nærliggende problemstillingen for Digi.no, som lever av annonseinntekter, er å forhindre direkte re-publisering av innholdet på et annet nettsted, hvor annonsene er fjernet. En Creative Commons-lisens vil legge føringer på hvordan innholdet kan benyttes av andre. Lisensen Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse 3.0 Unported, som er en av de strengeste Creative Commons-lisensene, sier at man står fritt til å kopiere, distribuere og spre verket under forutsetning at man navngir opphavspersonen og / eller lisensgiveren på den måte som denne angir, at man videre ikke benytter verket til kommersielle formål og ikke endrer det.

Som privatperson vil man kunne sette opp et eget nettsted som tråler nyhetssider som Digi.no for oppdateringer, hvorpå man re-publiserer de på nettstedet. Det er selvfølgelig en viss risiko for at dette kan skje, men jeg anser denne som ubetydelig av to årsaker:

Digi.no leverer allerede en RSS-kanal hvor leserne får servert nyhetsingresser uten annonser. RSS-kanalen er lesernes beste og raskeste tilgang til de siste nyhetene fra Digi.no. Leserne vil med liten sannsynlighet ikke benytte en aggregert nyhetstjeneste som et forsinkende mellomledd når RSS fungerer etter tilsvarende prinsipp. Ved å kun servere ingresser i sin RSS-kanal, unngår dermed Digi.no umiddelbar plagiering, og arbeidet med re-publisering vil bli langt mer omfattende.
Blir nyhetsaggregatoren for plagierende eller etisk ukorrekt i sin re-publisering av innholdet, har vi i Norge et svært sterkt nettsamfunn som bedriver sterk selvjustis. Vi har gjentatte ganger sett hvordan det norske nettsamfunnet kan ta livet av nettjenester fordi de plagierer.

Ved å lisensiere sitt innhold under en fri lisens, vil Digi.no blant annet kunne få en mer utbredt anerkjennelse for artiklene de skriver.

I denne anledning vil jeg slutte meg til oppfordringen om lisensiering av Digi.nos artikler under en fri lisens. Deling, gjenbruk og samarbeid har historisk sett alltid vært lønnsomt for alle.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Jeg skrev litt mer om dette på min blogg tidligere i sommer:
http://blogg.abrenna.com/wikipedia-dugnad/

Da skrev jeg blant annet:

Alle artikler på digi.no er gratis tilgjengelige, så det dreier seg ikke om tilgang. Hvorfor må alle rettigheter på død og liv være gratis? Som jeg skriver i et annet innlegg så er det fritt frem å bruke opplysningene fra våre artikler til for eksempel Wikipedia.

Den eneste grunnen til å åpne artiklene våre er tilsynelatende for å kopiere de i sin helhet. Jeg klarer ikke å se behovet for en slik generell rettighet, selv om vi har vært borti enkelttilfeller der behovet meldte seg.

I de tilfellene har vi blitt kontaktet direkte, og gitt tillatelse til å bruke artikkelen i en annen publikasjon. Vi har ingen fastlåste regler for hvordan vi gjør dette, men i praksis har vi tatt betalt hvis det var en kommersiell publikasjon og så har vi ved i hvertfall ett tilfelle gitt tilatelse til å bruke artikkelen vederlagsfritt fordi det var snakk om en ideell stiftelse med litt stram økonomi.

Dette er forøvrig en problemstilling vi ofte kommer bort i når vi rapporterer om fri programvare/åpen kildekode. Slagordet i de miljøene er fri som i frihet, men det er noen som også krever fri som i fri bar.

Selv om jeg ikke har åpnet for frie/åpne artikler, så har jeg signalisert at vi ser på muligheten for å dele ut bilder vi tar under en Creative Commons lisens.

Dette er ikke det hele og fulle svaret på spørsmålet. En debatt rundt denne problemstillingen er interessant, og jeg har brukt endel tid på å forsøke å tenke noen skritt fremover for å se hvor dette kan bære av sted – på godt og på vondt.

Jeg skal prøve å skrive litt mer omfattende om det i løpet av dagen, men selv om jeg fortsatt er på ferie så har jeg noen ting som må gjøres først. Som for eksempel å lese siste kapittel i “The Selfish Gene” av Richard Dawkins

Kommentar av Anders Brenna — 14. August 2008 17:16

Hva om vi tar en prat en dag, Anders? Jeg har akkurat diskutert opphavsrett og frie lisenser for magasinbruk og nettpublikasjoner med en god venn av meg som er advokat og som har jobbet mye med fri programvare. Tenk eksempelvis hvor mye cred Digi.no vil få ved å lisensiere arbeidet under en fri lisens, litt som suksessen NRK gjør med NRKbeta.

Skulle du gå tom for lesestoff kan jeg anbefale Det generøse menneske.

Kommentar av Martin — 14. August 2008 18:39

Sånn i utgangspunktet synes jeg sitatretten er mer enn nok. Og hvis man ønsker å republisere noen artikler i helhet, så spør man pent først.

Men: det er enkelte typer innhold som kanskje kan være greit å gi lov til å kunne republisere og kanskje bearbeide i sin helhet. Da tenker jeg f.eks. på “rettningslinjer for kommentarer”, “Brukerbetingelser” og den type tekster som kan ha en nytteverdi for alle om de kan kopiere og bearbeide uten å måtte gå via. opphavspersonen (politisk korrekt i dag visst ) for å gjøre det.

Men en avisartikkel, en unik bloggpost osv, så synes jeg at folk skal få lov til å begrense “gratisbruken” til sitatretten og kreditering.

Kommentar av Kristin — 14. August 2008 18:45

Dette er selvfølgelig et spørsmål enhver må avklare for sin egen del, og når man lever av det man produserer blir spørsmålsstillingen selvfølgelig annerledes enn hva den gjør eksempelvis for meg. Det er også denne problemstillingen jeg tar opp i denne artikkelen.

For min egen del ser jeg absolutt ingen grunn til å begrense mitt arbeid til sitatretten. At jeg ikke klarer å se hva folk måtte ha interesse av, betyr ikke at folk ikke vil kunne ønske å re-publisere det jeg produserer. Dessuten, en lisens som f.eks. CC gir klare retningslinjer for hvordan innhold kan benyttes, hvordan man skal sitere og hvem som kan benytte det.

Eksempelvis har jeg for mitt eget innhold en lisens som gir privatpersoner rettigheter til re-publisering, mens kommersielle aktører ikke kan benytte innholdet uten avtale. Det synes jeg fungerer bra for meg, og jeg har vanskelig å se hvordan det skulle bli et problem for andre, men igjen, det er da muligens begrenset av hva jeg klarer å se.

Kommentar av Martin — 14. August 2008 19:25

Det finnes haugevis av eksempler på blogger som automatisk agregerer CC innhold og republiserer det uten endringer, for så å legge Google Ads i høyre marg. Gjennom Google Alterts søk på navnet mitt får jeg varsling når slikt skjer, og jeg vat det bloggen min går gjennom minst 5-6 slike automatisk genererte parasitt sider, som ikke tilfører noe annet enn annonser. Om dette bryter med CC non-comercial kan godt tenkes, men det blir fort advokatmat om hvor grensen går.

Selv velger jeg å lisensiere innholdet mitt som CC, siden dette ikke er det dirrekte levebrødet mitt. For meg er blogging en måte å nå nye kunder og kontakter på, som inndirekte da blir en del av jobben min. Men jeg har ingen annonser, og bryr meg ikke om folk kopierer innholdet…

Når det gjelder Digi.no og andre komersielle aktører skjønner jeg de veldig godt. Det er naivt og tro at automatisk aggregering ikke vil skje med tanke på hvor enkelt det er. Digi.no, som de fleste andre komersielle online aviser (db.no, vg.no, computerworld.no) tilgjengeliggjør kun tittel + et par linjer for hver artikkel i RSS feeden sin. Dersom de har en tittel og inro som interesserer meg klikker jeg på lenken og utgiver tjener noen reklamekroner.

Hadde innholdet vært CC lisensiert er noe av det første jeg ville gjort vært å lagd en alternativ RSS feed med fulle artikler. Dette kunne vært gjort på få minutter ved hjelp av online verktøy som Doplr og Yahoo Pipes.

Jeg mener og at valg av lisens har lite og si for kredibilitet (ut over goodwill i visse mindre kretser). Jeg tror ikke Business Week, New York Times, National Geographics eller People Magazine ville fått større kredibilitet av å lisensiere innholdet sitt under CC.

Selv bruker jeg CC mye, både på bloggen min og på bilder jeg legger ut på Flickr. Om jeg trenger bilder til en presentasjon er det veldig praktisk og kunne søke på Flickr etter CC lisensierte bilder, og kunne bruke disse UTEN å måtte kontakte 10-15 opphavsmenn (så lenge jeg sørger for å kreditere fotografen i henhold til lisensen).

Kommentar av Jonas Follesø — 14. August 2008 22:50

Og angående NRK beta er det klart litt enklere å ta i bruk frie lisenser når man er finansiert gjennom en horribel TV-skatt… Så det skulle bare mangle at NRK gjør innholdet jeg har vært med å betale for fritt tilgjengelig til meg når jeg ønsker å benytte meg av det.

Kommentar av Jonas Follesø — 14. August 2008 22:54

Det første man bør gjøre er å stille seg spørsmålet: Er det viktigst å tjene penger på innholdet, eller er det like viktig å forhindre andre i å aggregere det? For å tjene penger må man ha besøk. Veksten i bruken av sosiale medier viser at distribusjon ikke er hva det var. Vi stoler i større og større grad på delinger og anbefalinger fra kontakter og venner i våre mange nettverk – og mindre og mindre gjennom å oppsøke portalene direkte.

Altså bør medier i større grad gjøre deling på alle tenkelige plattformer mulig. For jo flere lenker, jo flere besøk og jo flere reklameinntekter. Så kan det tenkes at en og annen klarer å tjene litt på det….hva så? Bruk disse folkene aktivt og del annonseinntektene med dem?!

Så lenge ditt medium er best på ditt innhold har du intet å frykte – alle vil komme til deg da. Men folk må jo vite om deg, og da trenger de å kunne distribuere deg til sine lesere, sine venner og sine kontakter. Portalenes tid nærmer seg slutten.

Og i den tidsalderen er det lenkene som utgjør valutaen. De må peke til deg. Dersom digi forventer at jeg skal dele dem med mine lesere, så må de ganske enkelt gjøre noe for meg. De må også dele. Javisst, det er en skjør og ny forretningsmodell – men å tviholde på den gamle er ikke noe sjakktrekk.

Kommentar av Pål H — 15. August 2008 8:51

Jeg vil tro det viktigste er å tjene penger. Schibsted annonserte i går at de får over halvparten av inntektene sine fra nettaviser.

Alle de store har RSS-feeder som tilgjengeliggjør innholdet, men for å lese hele artikkelen MÅ du trykke inn på sidene deres og se annonsene. De fleste har og lagt til “knapper” for å enkelt dele en artikkel på e-post, Facebook, Delicious og lignende. Så de er absolutt ikke fremmed for å gjør deling enklere.

Kommentar av Jonas Follesø — 16. August 2008 3:12

Jeg synes Pål tar spissen av brodden på en elegant måte, både med sin kommentar og sin egen artikkel som er tilgjengelig via et trackback til denne artikkelen. Jeg er på ingen måte en mediaviter, men tror at Pål har mange riktige og viktige poeng.

Med all respekt å melde er det enkelte som ikke ser ut til å forstå tankegangen til den oppvoksende generasjon, om hvordan de deler innhold med den største selvfølgelighet. Anders ser i hvert fall ut til å forstå det, om ikke annet.

Det kommer for øvrig en artikkel under tittelen «Delingsgenerasjonen» i kommende nummer av Friprogmagasinet.

Som jeg også skrev er det snakk om tilgjengeliggjøring av ingresser, ikke hele artikler, via RSS.

Kommentar av Martin — 18. August 2008 12:55

Hvorfor anbefaler du Unported framfor den norske versjonen?

Kommentar av børge — 24. August 2008 15:36

Nå heter jo den norske versjonen også Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported), men det er ikke slik at jeg anbefaler den engelske framfor den norske versjonen. Det er en anbefaling, men ikke nødvendigvis en anbefaling framfor en annen versjon. Det må opphavsinnehaveren avgjøre for sin egen del, basert på hvor og hvordan man ser for seg at innholdet kan benyttes.

Kommentar av Martin — 28. August 2008 10:48

Nå heter jo den norske versjonen også Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported)

Nei, det kan jeg virkelig ikke tro at stemmer. Unported betyr jo nettopp at den ikke har blitt portert til noe bestemt lands jurisdiksjon, slik jeg har forstått det. Om du går inn på CC by-nc-sa-sida står det Unported. Går du inn på den norske oversettelsen er ordet “Unported” byttet ut med ordet “Norge”. Det samme ser du om du bytter ut /no/ med /us/ i URLen. Der står det nå United States istedenfor Unported.

Derfor syns jeg det er merkelig at Friprogmagasinet gies ut under Unported-versjonen og ikke den norske versjonen (som jo noen ildsjeler har jobbet meget lenge for å endelig få til, må huske.. )

Eller har et eller annet viktig gått meg hus forbi?

Det er en anbefaling, men ikke nødvendigvis en anbefaling framfor en annen versjon.

Dette kan jeg ikke heller ikke helt forstå. Om du sier at du anbefaler noe, så betyr jo det nettopp at du foretrekker det framfor noe annet. Hvis jeg spør om hvilken is jeg bør velge, så kan ikke du si at du anbefaler meg å velge sjokoladeis, men så når jeg spør om hvorfor så sier du at du ikke nødvendigvis anbefalte den framfor vaniljeis. Jeg har nå ihvertfall alltid trodd at en anbefaling betyr at man mener at det man anbefaler er bedre, på en eller annen måte, enn det man ikke anbefaler.

Kommer artikkel om det nye Friprogmagasinet på pcworld.no i morgen, forresten..

Kommentar av børge — 25. September 2008 2:58

Børge skrev:

Om du går inn på CC by-nc-sa-sida står det Unported. Går du inn på den norske oversettelsen er ordet “Unported” byttet ut med ordet “Norge”.

Sjekk disse to skjermbildene:

Først besøker vi den originale, som du lenker til:

Deretter kikker vi på «Norsk», slik jeg har ringet rundt. Resultatet ser du her:

Du kan klikke på begge skjermdumpene for en større versjon.

Jeg er ingen juridisk ekspert, men så langt jeg forstår det, finnes det altså en versjon som heter «
Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported». Da jeg diskuterte valg av lisens med advokaten vår, mente han at dette var et bra valg, men vi diskuterte da ikke den norske spesielt. Han er for øvrig å regne som en av landets beste jurister innen frie lisenser og fri programvare. Jeg skal uansett ta opp denne spørsmålsstillingen med ham ved første anledning.

For all del kan noe viktig ha gått meg hus forbi.

Om du sier at du anbefaler noe, så betyr jo det nettopp at du foretrekker det framfor noe annet. Hvis jeg spør om hvilken is jeg bør velge, så kan ikke du si at du anbefaler meg å velge sjokoladeis, men så når jeg spør om hvorfor så sier du at du ikke nødvendigvis anbefalte den framfor vaniljeis. Jeg har nå ihvertfall alltid trodd at en anbefaling betyr at man mener at det man anbefaler er bedre, på en eller annen måte, enn det man ikke anbefaler.

I min verden fungerer det ikke slik at en anbefaling ekskluderer alternativene, fordi det man anbefaler er det beste. Jeg kan gjerne anbefale flere alternativer, men det resulterer ikke i en beslutning.

Kommer artikkel om det nye Friprogmagasinet på pcworld.no i morgen, forresten.

Det ser jeg frem til! Kommer du tilbake med URL?

Kommentar av Martin — 25. September 2008 12:21

Ah.. Jeg tror kanskje at når du klikker på “Norsk” på den sida, så kommer du bare til en oversatt versjon av “Unported”, altså ikke tilpasset, bare oversatt for å gjøre teksten forståelig for de som ikke leser engelsk. Går du derimot til http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ står det ikke lenger “Unported” noe sted. Linken nederst på sida til den juridiske teksten fører til en engelsk tekst på den norske “Unported”-sida, og til en norsk tekst på “Norge”-sida. Men spør heller folka på creativecommons.no. De burde ha full oversikt!

Artikkelen om Friprogmagasinet ligger nå her. Jeg ser forresten nå at den siste underoverskriften nok er litt missvisende.. Tilgjengelighet betyr gjerne noe litt annet i slike sammenhenger..

Kommentar av børge — 25. September 2008 17:37

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste

Lisensiering av tekst for nettaviser

17 kommentarer

Si noe du også

Trackback og Pingback