- Meny
- Hovedsiden
- Om Martin
- Ta kontakt
- Foto
- RSS
14 kommentarer til «Lisensiering av tekst for nettaviser»
-
Jeg skrev litt mer om dette på min blogg tidligere i sommer:
http://blogg.abrenna.com/wikipedia-dugnad/Da skrev jeg blant annet:
Alle artikler på digi.no er gratis tilgjengelige, så det dreier seg ikke om tilgang. Hvorfor må alle rettigheter på død og liv være gratis? Som jeg skriver i et annet innlegg så er det fritt frem å bruke opplysningene fra våre artikler til for eksempel Wikipedia.
Den eneste grunnen til å åpne artiklene våre er tilsynelatende for å kopiere de i sin helhet. Jeg klarer ikke å se behovet for en slik generell rettighet, selv om vi har vært borti enkelttilfeller der behovet meldte seg.
I de tilfellene har vi blitt kontaktet direkte, og gitt tillatelse til å bruke artikkelen i en annen publikasjon. Vi har ingen fastlåste regler for hvordan vi gjør dette, men i praksis har vi tatt betalt hvis det var en kommersiell publikasjon og så har vi ved i hvertfall ett tilfelle gitt tilatelse til å bruke artikkelen vederlagsfritt fordi det var snakk om en ideell stiftelse med litt stram økonomi.
Dette er forøvrig en problemstilling vi ofte kommer bort i når vi rapporterer om fri programvare/åpen kildekode. Slagordet i de miljøene er fri som i frihet, men det er noen som også krever fri som i fri bar.
Selv om jeg ikke har åpnet for frie/åpne artikler, så har jeg signalisert at vi ser på muligheten for å dele ut bilder vi tar under en Creative Commons lisens.
Dette er ikke det hele og fulle svaret på spørsmålet. En debatt rundt denne problemstillingen er interessant, og jeg har brukt endel tid på å forsøke å tenke noen skritt fremover for å se hvor dette kan bære av sted - på godt og på vondt.
Jeg skal prøve å skrive litt mer omfattende om det i løpet av dagen, men selv om jeg fortsatt er på ferie så har jeg noen ting som må gjøres først. Som for eksempel å lese siste kapittel i “The Selfish Gene” av Richard Dawkins
-
Hva om vi tar en prat en dag, Anders? Jeg har akkurat diskutert opphavsrett og frie lisenser for magasinbruk og nettpublikasjoner med en god venn av meg som er advokat og som har jobbet mye med fri programvare. Tenk eksempelvis hvor mye cred Digi.no vil få ved å lisensiere arbeidet under en fri lisens, litt som suksessen NRK gjør med NRKbeta.
Skulle du gå tom for lesestoff kan jeg anbefale Det generøse menneske.
-
Sånn i utgangspunktet synes jeg sitatretten er mer enn nok. Og hvis man ønsker å republisere noen artikler i helhet, så spør man pent først.
Men: det er enkelte typer innhold som kanskje kan være greit å gi lov til å kunne republisere og kanskje bearbeide i sin helhet. Da tenker jeg f.eks. på “rettningslinjer for kommentarer”, “Brukerbetingelser” og den type tekster som kan ha en nytteverdi for alle om de kan kopiere og bearbeide uten å måtte gå via. opphavspersonen (politisk korrekt i dag visst
) for å gjøre det.Men en avisartikkel, en unik bloggpost osv, så synes jeg at folk skal få lov til å begrense “gratisbruken” til sitatretten og kreditering.
-
Dette er selvfølgelig et spørsmål enhver må avklare for sin egen del, og når man lever av det man produserer blir spørsmålsstillingen selvfølgelig annerledes enn hva den gjør eksempelvis for meg. Det er også denne problemstillingen jeg tar opp i denne artikkelen.
For min egen del ser jeg absolutt ingen grunn til å begrense mitt arbeid til sitatretten. At jeg ikke klarer å se hva folk måtte ha interesse av, betyr ikke at folk ikke vil kunne ønske å re-publisere det jeg produserer. Dessuten, en lisens som f.eks. CC gir klare retningslinjer for hvordan innhold kan benyttes, hvordan man skal sitere og hvem som kan benytte det.
Eksempelvis har jeg for mitt eget innhold en lisens som gir privatpersoner rettigheter til re-publisering, mens kommersielle aktører ikke kan benytte innholdet uten avtale. Det synes jeg fungerer bra for meg, og jeg har vanskelig å se hvordan det skulle bli et problem for andre, men igjen, det er da muligens begrenset av hva jeg klarer å se.
-
Det finnes haugevis av eksempler på blogger som automatisk agregerer CC innhold og republiserer det uten endringer, for så å legge Google Ads i høyre marg. Gjennom Google Alterts søk på navnet mitt får jeg varsling når slikt skjer, og jeg vat det bloggen min går gjennom minst 5-6 slike automatisk genererte parasitt sider, som ikke tilfører noe annet enn annonser. Om dette bryter med CC non-comercial kan godt tenkes, men det blir fort advokatmat om hvor grensen går.
Selv velger jeg å lisensiere innholdet mitt som CC, siden dette ikke er det dirrekte levebrødet mitt. For meg er blogging en måte å nå nye kunder og kontakter på, som inndirekte da blir en del av jobben min. Men jeg har ingen annonser, og bryr meg ikke om folk kopierer innholdet…
Når det gjelder Digi.no og andre komersielle aktører skjønner jeg de veldig godt. Det er naivt og tro at automatisk aggregering ikke vil skje med tanke på hvor enkelt det er. Digi.no, som de fleste andre komersielle online aviser (db.no, vg.no, computerworld.no) tilgjengeliggjør kun tittel + et par linjer for hver artikkel i RSS feeden sin. Dersom de har en tittel og inro som interesserer meg klikker jeg på lenken og utgiver tjener noen reklamekroner.
Hadde innholdet vært CC lisensiert er noe av det første jeg ville gjort vært å lagd en alternativ RSS feed med fulle artikler. Dette kunne vært gjort på få minutter ved hjelp av online verktøy som Doplr og Yahoo Pipes.
Jeg mener og at valg av lisens har lite og si for kredibilitet (ut over goodwill i visse mindre kretser). Jeg tror ikke Business Week, New York Times, National Geographics eller People Magazine ville fått større kredibilitet av å lisensiere innholdet sitt under CC.
Selv bruker jeg CC mye, både på bloggen min og på bilder jeg legger ut på Flickr. Om jeg trenger bilder til en presentasjon er det veldig praktisk og kunne søke på Flickr etter CC lisensierte bilder, og kunne bruke disse UTEN å måtte kontakte 10-15 opphavsmenn (så lenge jeg sørger for å kreditere fotografen i henhold til lisensen).
-
Og angående NRK beta er det klart litt enklere å ta i bruk frie lisenser når man er finansiert gjennom en horribel TV-skatt… Så det skulle bare mangle at NRK gjør innholdet jeg har vært med å betale for fritt tilgjengelig til meg når jeg ønsker å benytte meg av det.
-
Det første man bør gjøre er å stille seg spørsmålet: Er det viktigst å tjene penger på innholdet, eller er det like viktig å forhindre andre i å aggregere det? For å tjene penger må man ha besøk. Veksten i bruken av sosiale medier viser at distribusjon ikke er hva det var. Vi stoler i større og større grad på delinger og anbefalinger fra kontakter og venner i våre mange nettverk - og mindre og mindre gjennom å oppsøke portalene direkte.
Altså bør medier i større grad gjøre deling på alle tenkelige plattformer mulig. For jo flere lenker, jo flere besøk og jo flere reklameinntekter. Så kan det tenkes at en og annen klarer å tjene litt på det….hva så? Bruk disse folkene aktivt og del annonseinntektene med dem?!
Så lenge ditt medium er best på ditt innhold har du intet å frykte - alle vil komme til deg da. Men folk må jo vite om deg, og da trenger de å kunne distribuere deg til sine lesere, sine venner og sine kontakter. Portalenes tid nærmer seg slutten.
Og i den tidsalderen er det lenkene som utgjør valutaen. De må peke til deg. Dersom digi forventer at jeg skal dele dem med mine lesere, så må de ganske enkelt gjøre noe for meg. De må også dele. Javisst, det er en skjør og ny forretningsmodell - men å tviholde på den gamle er ikke noe sjakktrekk.
-
Jeg vil tro det viktigste er å tjene penger. Schibsted annonserte i går at de får over halvparten av inntektene sine fra nettaviser.
Alle de store har RSS-feeder som tilgjengeliggjør innholdet, men for å lese hele artikkelen MÅ du trykke inn på sidene deres og se annonsene. De fleste har og lagt til “knapper” for å enkelt dele en artikkel på e-post, Facebook, Delicious og lignende. Så de er absolutt ikke fremmed for å gjør deling enklere.
-
Jeg synes Pål tar spissen av brodden på en elegant måte, både med sin kommentar og sin egen artikkel som er tilgjengelig via et trackback til denne artikkelen. Jeg er på ingen måte en mediaviter, men tror at Pål har mange riktige og viktige poeng.
Med all respekt å melde er det enkelte som ikke ser ut til å forstå tankegangen til den oppvoksende generasjon, om hvordan de deler innhold med den største selvfølgelighet. Anders ser i hvert fall ut til å forstå det, om ikke annet.
Det kommer for øvrig en artikkel under tittelen «Delingsgenerasjonen» i kommende nummer av Friprogmagasinet.
Som jeg også skrev er det snakk om tilgjengeliggjøring av ingresser, ikke hele artikler, via RSS.
-
Hvorfor anbefaler du Unported framfor den norske versjonen?
-
Nå heter jo den norske versjonen også Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported), men det er ikke slik at jeg anbefaler den engelske framfor den norske versjonen. Det er en anbefaling, men ikke nødvendigvis en anbefaling framfor en annen versjon. Det må opphavsinnehaveren avgjøre for sin egen del, basert på hvor og hvordan man ser for seg at innholdet kan benyttes.
-
Nå heter jo den norske versjonen også Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported)
Nei, det kan jeg virkelig ikke tro at stemmer. Unported betyr jo nettopp at den ikke har blitt portert til noe bestemt lands jurisdiksjon, slik jeg har forstått det. Om du går inn på CC by-nc-sa-sida står det Unported. Går du inn på den norske oversettelsen er ordet “Unported” byttet ut med ordet “Norge”. Det samme ser du om du bytter ut /no/ med /us/ i URLen. Der står det nå United States istedenfor Unported.
Derfor syns jeg det er merkelig at Friprogmagasinet gies ut under Unported-versjonen og ikke den norske versjonen (som jo noen ildsjeler har jobbet meget lenge for å endelig få til, må huske.. :))
Eller har et eller annet viktig gått meg hus forbi?
Det er en anbefaling, men ikke nødvendigvis en anbefaling framfor en annen versjon.
Dette kan jeg ikke heller ikke helt forstå. Om du sier at du anbefaler noe, så betyr jo det nettopp at du foretrekker det framfor noe annet. Hvis jeg spør om hvilken is jeg bør velge, så kan ikke du si at du anbefaler meg å velge sjokoladeis, men så når jeg spør om hvorfor så sier du at du ikke nødvendigvis anbefalte den framfor vaniljeis. Jeg har nå ihvertfall alltid trodd at en anbefaling betyr at man mener at det man anbefaler er bedre, på en eller annen måte, enn det man ikke anbefaler.
Kommer artikkel om det nye Friprogmagasinet på pcworld.no i morgen, forresten..
-
Børge skrev:
Om du går inn på CC by-nc-sa-sida står det Unported. Går du inn på den norske oversettelsen er ordet “Unported” byttet ut med ordet “Norge”.
Sjekk disse to skjermbildene:
Først besøker vi den originale, som du lenker til:
Deretter kikker vi på «Norsk», slik jeg har ringet rundt. Resultatet ser du her:
Du kan klikke på begge skjermdumpene for en større versjon.
Jeg er ingen juridisk ekspert, men så langt jeg forstår det, finnes det altså en versjon som heter «
Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Unported». Da jeg diskuterte valg av lisens med advokaten vår, mente han at dette var et bra valg, men vi diskuterte da ikke den norske spesielt. Han er for øvrig å regne som en av landets beste jurister innen frie lisenser og fri programvare. Jeg skal uansett ta opp denne spørsmålsstillingen med ham ved første anledning.Eller har et eller annet viktig gått meg hus forbi?
For all del kan noe viktig ha gått meg hus forbi.
Om du sier at du anbefaler noe, så betyr jo det nettopp at du foretrekker det framfor noe annet. Hvis jeg spør om hvilken is jeg bør velge, så kan ikke du si at du anbefaler meg å velge sjokoladeis, men så når jeg spør om hvorfor så sier du at du ikke nødvendigvis anbefalte den framfor vaniljeis. Jeg har nå ihvertfall alltid trodd at en anbefaling betyr at man mener at det man anbefaler er bedre, på en eller annen måte, enn det man ikke anbefaler.
I min verden fungerer det ikke slik at en anbefaling ekskluderer alternativene, fordi det man anbefaler er det beste. Jeg kan gjerne anbefale flere alternativer, men det resulterer ikke i en beslutning.
Kommer artikkel om det nye Friprogmagasinet på pcworld.no i morgen, forresten.
Det ser jeg frem til! Kommer du tilbake med URL?
-
Ah.. Jeg tror kanskje at når du klikker på “Norsk” på den sida, så kommer du bare til en oversatt versjon av “Unported”, altså ikke tilpasset, bare oversatt for å gjøre teksten forståelig for de som ikke leser engelsk. Går du derimot til http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/ står det ikke lenger “Unported” noe sted. Linken nederst på sida til den juridiske teksten fører til en engelsk tekst på den norske “Unported”-sida, og til en norsk tekst på “Norge”-sida. Men spør heller folka på creativecommons.no. De burde ha full oversikt!
Artikkelen om Friprogmagasinet ligger nå her. Jeg ser forresten nå at den siste underoverskriften nok er litt missvisende.. Tilgjengelighet betyr gjerne noe litt annet i slike sammenhenger..
3 trackback / pingback til «Lisensiering av tekst for nettaviser»
-
Sommerjobb for Wikipedia…
Digi.nos Anders Brenna skriver under denne overskriften om den norske utgaven av Wikipedia, som han mener er for dårlig på en rekke områder. Og det kan jeg være enig i….
-
[...] Martin Bekkelund diskuteres “Lisensiering av tekst for nettaviser“, og diskusjonen viser at det eksisterer en frykt for det delte innholdet. Men i Jeff [...]
-
[...] var også det foreløpige svaret jeg la igjen hos Martin Bekkelund da han tok opp igjen temaet i [...]
Legg igjen en kommentar
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.716 minutter.