Amerikanerne har vel strengt tatt vært for frempå, og har vel til tider alt for stor tro på seg selv. En mellom ting er kanskje greia.. Men selvsagt, man skal ha tro på seg selv, og støtte andre, det er slik man får utvikling. At man nok er mer forsiktige her til lands enn i de forente stater av amerikaland stemmer nok, men jeg klarer ikke helt å se at vi nordmenn er gjevnt over så fordømt feige som du påstår her.
Hvordan man fremstår er også avhengig av hvilke metoder man bruke for å selge. Jeg vet ikke om det jeg nå sier er sant, men jeg har en tendens til å tro at jo mer selvsikker personen bak et produkt er, jo mer skeptisk er vi. I motsetning til amerika hvor man er sikret suksess hvis man skryter vilt og hemningsløst over det man har skapt.
Men som sagt, alt med måte. Skepsis er både nødvendig og sunt, men det samme er også tro.
Hvis jeg spør deg hvilke suksesser som har blitt funnet opp av en nordmann, vil du sannsynligvis svare ostehøvel og binders.
Et noe “snevert syn” på leserne dine synes jeg. Spør du meg (som i “hvis jeg spør deg“) så vil du sannsynligvis få et helt annet svar. Noe jeg håper også gjelder de andre- selvtenkende individene som leser det du skriver.
Hvis en nordmann derimot lager noe han eller hun synes er bra, står nordmannen sjelden like selvsikkert frem som amerikaneren.
Nordmenn har for vane å overdrive selvskryt langt forbi hva mange andre nasjonaliteter gjør. Det er forskjell på å “stikke frem nesen” og å bli for selvsentrert og “best i alt”; og jeg vil påstå at alt for mange nordmenn går over grensen.
Og hva gjelder selvsikkerhet, troen på egne løsninger og støtte fra egne, er amerikanerne lysår foran nordmenn.
Jeg vet ikke om jeg vil være enig i at de er “lysår” foran nordmenn, men de har i alle fall en tendens til å ha litt av den egeninnsikten alt for mange nordmenn mangler. Og nå ser jeg bort fra at de amerikanerne jeg kjenner alle har det til felles at de tror de er bedre enn alle andre i den egenskap av at de er født i USA.
Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, og det er ikke rart hodene ruller når nordmenn forventer å få bøtter av skryt for å finne opp hjulet på nytt; eller andre helt ubetydelige ting de selv mener er en stor bragd. Det samme gjelder mange nordmenn sin evne til å ta imot kritikk. Denne synes å mangle totalt hos enkelte, og jeg er overbevist om at denne mangelen har en sammenheng med at de samme menneskene ofte tror de er “verdens midtpunkt”.
Godt sagt.
I Norge er det kun et område man stolt kan stå frem og skryte av sin prestasjon: idrett. Det blir ikke mye kreative, innovative og lønnsomme oppfinnelser av det.
Idrett er så viktig at vi har et eget idrettsgymnas for sportseliten. I et land der eliteskoler blir sett på som det ondeste onde.
Hvis jeg spør deg hvilke suksesser som har blitt funnet opp av en nordmann, vil du sannsynligvis svare ostehøvel og binders.
Vel … Jeg vil først nevne Simula og Kristen Nygaard, tror jeg. Og skreimølje. Og så vil jeg kanskje gå på nett for å finne litt av det som NTH/NTNU og derivater derfra har bidratt med i verdensutviklingen.
Men selvfølgelig er det lett å dra fram janteloven. Jeg tror bare ikke at den lengre er så relevant som mange ser ut til å tro. Etter Gro Harlem Brundtland har det snarere vært tvert i mot, «det er typisk norsk å være god», de som gjør raske penger på mer eller oftest mindre bærekraftige måter har blitt våre nye, liberalistiske idoler.
Du kan ikke si at janteloven er den viktigste drivkraften når en bedrageridømt fisker som har tømt halvparten av verdenshavene fremdeles fremstår som en helt fordi han selger reker på Aker brygge. Og han er ikke det eneste eksemplet, på langt nær - det er enkelt å knuse glasstaket i Norge. Jeg tror problemet ligger et annet sted.
Hvis en amerikaner lager noe han eller hun synes er bra, står amerikaneren frem og sier «Dette har jeg laget, og jeg er stolt av det»
Det har jeg også et inntrykk av. Men er det det vi nordmenn gjør? Eller sier vi «Dette har jeg laget, hvor mye får jeg for det?».
Jeg tror ikke det er janteloven som er vårt største problem i dag. Da ville i så fall «Idol» og «Dansefeber» vært håpløse programkonsept. Jeg tror heller at problemet ligger i en overdreven tro på egen verdi, og en fullstendig fraværende fellesskapsfølelse. «Det heter ikke “vi” lenger, men “jeg” …»
Så - kanskje er amerikanerne foran oss på mange måter. Kanskje dyrker de milliardærene sine enda mer intenst enn hva vi gjør. Men egentlig tror jeg både vi og amerikanerne holder på å miste de samme verdiene: Fellesskapsfølelsen.
For egentlig har vel dugnadsprosjekter skapt vel så viktige nyvinninger som bindersen og ostehøvelen? Og dugnad fordrer fellesskap!
Og dugnad fordrer fellesskap!
… eller dårlig samvittighet, press og egeninteresse.
Ordet “dugnad” finnes forøvrig tilsynelatende ikke på svensk (ikke i dette området i alle fall); og jeg måtte spørre mange om de hadde et tilsvarende ord; hvorpå svaret fremdeles er “nei”. Svenskene kaller i alle fall en spade for en spade når de beskriver ordet slik de har opplevd det i Norge.
Men att sätta orden dugnad och frivillig intill varandra är ett stort brott. Det finns få saker som är mindre frivilliga än dugnad.
Ja, vi er et lite land! Det kommer tydelig frem på TV…
Haha… morsomme er jo klimatankene til folk her i Norge! ![]()
For å si det med en gang, jeg er ikke enig, hva er dette annet enn anglofili ispedd en liten dæsj av pessimisme?
Først av alt om janteloven, er den sterk i dagens Norge, nei, det tror jeg ikke, skepsis til nye ting og påstander, ja, det vil jeg si, men ikke janteloven. Og jeg mener det at skepsis er en dyd, jeg velger å si som Carl Sagan gjorde “Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis”.
Så hva mener jeg med dette?
Jo det jeg mener er det at det kan være vanskligere å slå igjennom med en idé i Norge enn i for eksempel over i “junaiten” men at dette så absolutt ikke er en dårlig ting, ihvertfall hvis du som meg verdsetter kvalitet over kvantitet.
“i dagens informasjonsteknologiske samfunn er det strengt tatt lite som skiller nordmenn fra andre nasjonaliteter.” sier Martin, (med utheving og greier og greier). Og det er delvis sant, men er dette en ille ting. Hvorfor skal vi gå rundt å mene vi er bedre enn alle andre? Holder det ikke med å vite hvor vi har våre gode og dårlige sider, og heller utnytte det? Det å angripe et annet land for å skape patriotisme i sitt eget land og for å fremme innovasjon funker bedre enn u-hjelp og human hjelp, men er det dermed sagt at dette er bra?
Martin setter også amerikansk pågangsmot og selvsikkerhet på en pidestall og mener at det er en bra ting. Vel å stå og slå seg selv på brystet gjør vel ikke idéen din noe bedre? Gjør det? Det er vel å bra å ha tro på idéen sin, en annen ting er det å si at den er “Det beste siden skivet brød” Er det ikke da en minst like stor motivasjon det å bevise at den er verdt det du mener at den er?
“Så kommer alle unnskyldningene og forklaringene. «Amerikanerne er så falske, det ligger i tykke lag utenpå dem.» «Amerikanerne er så selvgode at det er kvalmt.» «Hvorfor skal vi bli som amerikanerne?»” sier Martin, og nok en gang er jeg uenig, denne gangen mener jeg at han ikke en gang er på et jorde han kjenner, grunnene til at vi ikke vil bli som amerikanerene er ikke dette. Det å bygge opp en stråmann av meg og slå ham ned gjør ikke at man vinner kampen. Hvis man ser litt på hvor godt fotfeste religion og pseudovitenskap har i USA så har vi en liten pekepinn på hvor godtroende mange av dem er, og når man i tillegg ser hvor overpatriotistiske de er, så ser vi en overlegenhet som fordrer nettopp det idéer om at et amerikanskoppfunnet hjul, det er saken. Som en kontrast kan en Nordmann gå og si, hmm så flott en Zambier (tilfeldig valgt nasjonalitet) har funnet opp et hjul, la oss bruke det, det fremmer kansje ikke innovasjon i eget land, men det kommer oss til gode når vi kan stå på skuldrene til kjemper, samarbeid slår alltid blind egoisme.
Martin avslutter med “Jeg sier ikke at vi skal bli som amerikanerne. Absolutt ikke. Derimot er det lov å lære av de som er bedre enn oss. Og hva gjelder selvsikkerhet, troen på egne løsninger og støtte fra egne, er amerikanerne lysår foran nordmenn.” Her forhelliger Martin USA og viser at det er ihvertfall en ting amerikanere har som han ikke har, nemlig patriotisme, eller innsikt i hva det er som gjør norge til det det er. Ser vi på den Norske og Amerikanske seksualundervisningen ser vi at de er milevis fra hverandre, mange steder i USA er det “Kun avhold” som gjelder, mens her lærer man faktisk av andre. Det er forskjell på lære av andre og det å opphøye dem på en pidestall, og troen på egne løsninger og selvsikkerhet kan være like mye en hemmer av hva vi får ut av livet i enden.
Norge og USA er to veldig forskjellige steder på dette punktet, jeg skal ikke komme med andre påstander, men før man får en diger kul på buksa over hvordan man klarer å se noe andre landsmenn ikke klarer, så mener jeg at det er bra å se på sine egne tanker i praksis, det kan være at det er noen gode ting ved sånn det er som faktisk overskygger din fantastiske idé, lenge leve fremgang, men jeg mener at man vinner mer på å stå sammen enn det at alle skal stå på hver sin haug og slå seg selv på brystet.
Audun skrev:
Amerikanerne har vel strengt tatt vært for frempå, og har vel til tider alt for stor tro på seg selv.
Ingen tvil om det, Audun. Som jeg skrev, jeg sier ikke at vi skal bli som amerikanerne, men at vi har noe å lære.
Det bringer meg for øvrig inn på en annen paragraf i Janteloven, uten at den har noe med din kommentar å gjøre, Audun: «Du skal ikke tro at du kan lære oss noe».
[...] jeg klarer ikke helt å se at vi nordmenn er gjevnt over så fordømt feige som du påstår her.
Selvsagt overdramatiserer jeg en smule, men vi bør ta til ettertanke at hvis vi skal produsere noe med substans når oljen tar slutt, bør vi klare å stå frem med rakere rygg enn hva vi har klart hittil.
Kyrre skrev:
Et noe “snevert syn” på leserne dine synes jeg. Spør du meg (som i “hvis jeg spør deg“) så vil du sannsynligvis få et helt annet svar. Noe jeg håper også gjelder de andre- selvtenkende individene som leser det du skriver.
Vel, som det selvtenkende individet jeg vet du er, regner jeg med at du forstår at ostehøvelen og bindersen ble brukt som eksempler på klassiske norske oppfinnelser. At forskjellige mennesker vil produsere forskjellige svar, gir nærmest seg selv.
Nordmenn har for vane å overdrive selvskryt langt forbi hva mange andre nasjonaliteter gjør.
Ja, men på en helt annen måte enn hva jeg tenker på i denne artikkelen. Slik jeg tolker deg, trekker du frem en slags negativ selvgodhet, helt i tråd med Jantelovens paragraf fire: «Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss».
Det jeg savner, er den positive selvsikkerheten som kan ta enkle produkter eller tjenester til store verdenssuksesser. Jeg er helt overbevist om at dersom enkelte norske produkter med liten grad av suksess hadde blitt utviklet av en amerikaner, så ville de vært verdenssuksesser.
Eirik skrev:
Godt sagt.
Takk!
Idrett er så viktig at vi har et eget idrettsgymnas for sportseliten. I et land der eliteskoler blir sett på som det ondeste onde.
Ja, man må for Guds skyld ikke skille seg ut, vet du.
Lasse skrev:
Jeg vil først nevne Simula og Kristen Nygaard, tror jeg.
Simu-hvaffornoe og Kristen hvem? Spøk til side, det er ikke akkurat Coca Cola eller Google, uten sammenligning for øvrig. Jeg er selvsagt klar over Simulas betydning for objektorienterte språk, men dog.
Når det gjelder dugnadsprosjekter setter Kyrre gode ord på dette særnorske fenomenet.
Tor Erling skrev:
For å si det med en gang, jeg er ikke enig, hva er dette annet enn anglofili ispedd en liten dæsj av pessimisme?
Du har lest det siste avsnittet i hovedartikkelen. Jeg håper du forstod det.
Ellers er det interessant hvordan du benytter den velkjente hersketeknikken med å omtale meg i tredje person. Den er heldigvis særdeles lett å gjenkjenne og avslører lite annet enn en overivrig provokatør som gjør sitt beste for å bygge en troverdig stråmann. I dette tilfellet, altså.
Som sluttkommentar vil jeg understreke at USA ble trukket frem som et eksempel. Det er tilsvarende enkelt å trekke frem andre nasjoner. Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritania, for å nevne noen.
Slik jeg tolker deg, trekker du frem en slags negativ selvgodhet, helt i tråd med Jantelovens paragraf fire: «Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss».
Da tolker du meg feil. Men svaret får meg til å tenke om den “negative selvgodheten” faktisk trenger en jantelov. Kanskje det til og med er idiotisk å dekke seg med janteloven som “skjold” hver gang man ikke får det skrytet man, ofte på grunn av manglende selvinnsikt, selv tror man skal få. Janteloven fremstår kun for meg som enda en hersketeknikk. Noe negativt mange tror de subtilt kan legge over på en annen kun på grunn av at de ikke liker svaret.
Hvis jeg spør deg hvilke suksesser som har blitt funnet opp av en nordmann, vil du sannsynligvis svare ostehøvel og binders.
Bortsett fra at bindersen som vi kjenner den i dag ikke er funnet opp av en nordmann.
Se Wikipedias artikkel om emnet.
Kyrre skrev:
Kanskje det til og med er idiotisk å dekke seg med janteloven som “skjold” hver gang man ikke får det skrytet man, ofte på grunn av manglende selvinnsikt, selv tror man skal få.
Jeg mener at dersom det var slik, ville vi sett langt flere suksesser enn det vi gjør i dag. Var det slik ville det alltid vært noen som klarte seg. Problemet, for å kalle det et problem, tror jeg bunner ut i at nordmenn også ofte er alt for beskjedne i hva man får til.
Vi har mange suksesshistorier hvor de involverte knapt nok løfter et øyebryn, til tross for at det som er gjennomført virkelig er verdt å skryte av. Men, og det er poenget, det er ingen som heier dem frem. Tvert i mot.
Vegar skrev:
Bortsett fra at bindersen som vi kjenner den i dag ikke er funnet opp av en nordmann.
Det fant jeg også ut da jeg tittet innom Wikipedia i forbindelse med denne artikkelen. Vurderte å bruke en ostehøvel og binders som illustrasjonsbilde. Faktisk synes jeg den originale bindersen var langt stiligere enn dagens.
Idrett er så viktig at vi har et eget idrettsgymnas for sportseliten. I et land der eliteskoler blir sett på som det ondeste onde.
Som lektor i grunnskolen er dette et noe som opptar meg. Jeg syns det er greit med idrettsgymnas, men samtidig er det etter min mening merkelig at ikke intellektuelle talenter skal kunne dyrkes frem på lik linje med idrettstalenter. Det er tross alt førstnevnte vi skal leve av fremover og det er ikke alle som får nødvendige faglige utfordringer i skoleverket.
“… dette noe som opptar meg”. Jeg hadde opprinnelig skrevet et fenomen som opptar meg, men glemte dessverre å fjerne “et” her. Beklager så meget.
Spøk til side, det er ikke akkurat Coca Cola eller Google
Du nevnte ikke noe om omsetningstallene når du spurte etter suksesser. I så fall ville jeg nok sett på offshorenæringen. Men hverken konseptet leskedrikk eller søkemotor har nødvendigvis «sprunget ut av» USA, da.
Men uansett står det ikke så ille til i Norge som du hevder - hvilket faktisk paradoksalt nok gjør deg selv til en del av det problemet du hevder at du ønsker å bekjempe. Hvorfor skal ikke vi være stolt over våre nyvinninger? Sier du virkelig til salig Kristen Nygaards minne, at han «skal ikke tro han er noe», siden han ikke er like populær som karbonisert sukkervann?
Når det gjelder dugnadsprosjekter setter Kyrre gode ord på dette særnorske fenomenet.
Kanskje ordet er særnorsk, men arbeidsformen er veldig utbredt. Jeg skriver dette i Firefox i bakgrunnen snurrer OpenOffice, maskinen kjører Ubuntu - tre gode eksempler på dugnadsprosjekter som driver nyvinninger. Og det uten at noen stadig vekk står å slår seg på brystet og sier «se her, dette har jeg laget». Det er også litt morsomt — eller rettere sagt, nok en gang paradoksalt — at man kritiserer dugnadsprosjekter som fenomen i samme tråd som man viser til Wikipedia for faktainformasjon …
Det største problemet med innlegget ditt, er fullstendig mangel på dokumentasjon.
Det andre er en mangel på definisjon: Hva kan regnes som en suksess, og hva faller utenfor.
Det tredje er en mangel på refleksjon over rammer: Ta f.eks. hensyn til folketall, og spørr deg selv hvor mange suksesshistorie du har fra f.eks. Finland, Island, Østerrike osv.
Det er helt fint med sterke meninger, men de blir mer spennende når man tar utgangspunkt i vel dokumenterte fakta.
Lasse skrev:
Hvorfor skal ikke vi være stolt over våre nyvinninger?
Jeg sier at man skal være stolt over våre nyvinninger. Det er jo akkurat det som er poenget. Hvis vi i tillegg klarer å få andre til å være stolte, også, har vi en sikker vinner.
Det er også litt morsomt — eller rettere sagt, nok en gang paradoksalt — at man kritiserer dugnadsprosjekter som fenomen i samme tråd som man viser til Wikipedia for faktainformasjon
Jeg tror ikke vi skal gå nærmere inn på definisjonen av dugnad her, eller hvordan den enkelte person oppfatter dette begrepet, ettersom det åpenbart er forskjellig. Kyrre nevner ordene «dårlig samvittighet», «press» og «egeninteresse», og følger videre opp med et ukjent sitat, «Men att sätta orden dugnad och frivillig intill varandra är ett stort brott. Det finns få saker som är mindre frivilliga än dugnad.
Derfor benytter jeg aldri ordet dugnad om fri programvare, ettersom det er en forretningsmodell man tjener penger på.
Geir skrev:
Det største problemet med innlegget ditt, er fullstendig mangel på dokumentasjon.
Dette er en påstand som bunner ut i en subjektiv oppfattelse av en samtale jeg hadde på fredag. Den verken kan eller trenger å dokumenteres, men her kommer en godbit som er vel verdt å merke seg.
Fredag i forrige uke var jeg hos Forskningsrådet. Som nevnt innledningsvis i artikkelen, hadde jeg en samtale om hvorfor så få suksesser har sprunget ut av Norge. Påstanden er ikke en gang min egen. Forskningsrådet hevdet det som fikk meg til å skrive denne artikkelen — med min egen tolkning, selvfølgelig — at Janteloven for mange oppleves som et hinder i forskningsarbeidet. Det er jo et tankekors å ta med seg.
Jeg er enig i mye som skrives her. Men jeg tror også mye av grunnen til at det er lite god innovasjon i Norge kommer av at Innovasjon Norge bruker over 70 prosent av bevilgningene til jordbruk og fiske og mellom 0 og 3 prosent på energi/miljø, olje/gass, maritim sektor og IKT. Når selve instansen for norsk innovasjon ikke skjønner hva ordet “innovasjon” betyr, kan man ikke regne med at det skjer mye innovativt i landet, eller at det lille som skjer får den støtten det trenger.
I Nederland defineres innovasjon i suksessraten til idéene som blir utprøvd. Hvis mer enn 10% av idéene går med overskudd og lykkes, så gjør de noe galt. Da er de ikke innovative nok. Innovasjon Norge fremmer derimot kun idéer som det er lett å se at lønner seg. Det er flere gode grunner til at vi ikke lykkes med mange innovative idéer i Norge og Innovasjon Norge er etter min mening en av dem.
Janteloven kan selvsagt også ha noe å si, men før den norske stat selv kan være et godt forbilde for hvordan norsk innovasjon skal fremmes, kan man vel ikke forvente at den norske borger skal vite det heller?
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 1.033 minutter.