Privatliv

13. Januar 2009

zero privacy

Av og til leser jeg blogger hvor forfatteren skriver rett ut at blogging føles som en invadering av privatlivet, at leserne får innblikk i noe man egentlig ikke ville delt med andre i den virkelige verden. Når mengden lesere vokser, følger også en variert leserskare som igjen fører med seg kommentarer, meninger og debatter man kanskje ikke hadde tenkt seg da man startet å blogge.

Internett er et offentlig sted. Det kan sammenlignes med Karl Johan eller downtown Manhattan, litt avhengig av hvor mange lesere man har. Det du publiserer på internett blir offentlig tilgjengelig for absolutt alle. Hyggelig er det at familie og venner kan få tilgang til biter av din hverdag, når du ikke er sammen med dem. Mindre hyggelig er det at det blant tilskuerne også lusker pedofile, voldtektsforbrytere, mordere og andre mennesker du helst ikke har lyst til å omgå i det virkelige liv.

Jeg skriver ikke dette for å skremme vannet av deg. Jeg skriver det for å gjøre deg oppmerksom på at det kanskje kan være en idé å gjøre en grundig avveining i forhold til hva du publiserer på nettet. I denne anledning har jeg laget en særdeles kort liste over ting du bør ta i betraktning før du publiserer noe på nettet.

Hvilke bilder publiserer du av deg selv, din familie og dine venner? Verden titter!
Hvilke tanker og meninger publiserer du? Ikke publiser noe du ikke kan stå inne for senere.
Privat er privat, blogg er offentlig.

Selv har jeg med tiden blitt en offentlig person, med omtale i media, avisdebatter og artikler på trykk. Å være en offentlig person medfører også at folk har meninger om deg, eller setter deg i bås på feilaktig grunnlag, på bakgrunn av dine meninger eller din karakter. Dette er medaljens bakside, og liker du den ikke bør du la være. Er man en offentlig person, enten man er kjendis, har en blogg med mange besøkende, eller i det hele tatt er en kjent skikkelse, er det ekstra viktig å verne om privatlivet. Det er også derfor du kun unntaksvis ser bilder av samboer, familie og venner på denne bloggen. Også jeg har fått min dose skruer på besøk. Å ferdes på Usenet på 90-tallet var heller ikke for de med tynn hud.

Før eller siden vil du oppleve kritikk, både saklig og usaklig. Når man mottar kritikk er det ekstra lett å bli satt ut. Da er det ekstra viktig å ha fokus på hvorvidt kritikken er berettiget, eller hvorvidt den kan avvises som sjøsprøyt. Jeg kommer senere til å skrive en egen artikkel spesielt rundt håndtering av kritikk. Dersom du ikke allerede gjør det, er kanskje dette tidspunktet for å abonnere på det jeg skriver.

For meg er det private et sted hvor jeg trekker meg tilbake og kan glemme det offentlige meg, enten det er bloggen eller jobben. Hjemme snakker vi lite eller ingenting om jobb, ikke fordi vi ikke vil, men fordi det faller seg mer naturlig å snakke om helt andre ting.

Liker du ikke at folk får innblikk i livet ditt, bør du slutte å skrive om det.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Det meste burde være åpenlyst for de aller fleste, men det er alltid noen som klarer snike seg unna. En flott refleksjon, Martin.

Kommentar av Joakim — 13. Januar 2009 22:30

Takk for det, Joakim! Dette er noe alle vet, eller burde vite, men av og til kan det være bra å få det skrevet i klartekst, som her.

Kommentar av Martin — 14. Januar 2009 11:02

Ikke publiser noe du ikke kan stå inne for senere.

Eller eventuelt lag en oppfølgingspost hvis du skulle skifte mening, finner ny informasjon osv osv.

Kommentar av Kristin — 14. Januar 2009 13:58

Fin refleksjon Martin. En ting er hva man selv publiserer, men hva med det alle andre publiserer? Alle de sosiale nettverkene (nettby, facebook, biip osv) har ført til at man ikke lenger har kontroll over hvor store deler av privatlivet som blir spredt på nettet, da som oftest i form av bilder. Jeg er absolutt enig i at man bør tenke seg om før man publiserer noe, men det er ofte ikke nok.

Kommentar av Thomas Karlsen — 14. Januar 2009 16:26

Kristin skrev:

Godt poeng! Jeg har publisert nærmere 1000 artikler her på bekkelund.net, hvorav noen er skrevet så langt tilbake som i 1994. Skal ikke se bort i fra at jeg har endret en mening eller to siden den gang.

En ting er hva man selv publiserer, men hva med det alle andre publiserer?

Ingen tvil om at det er en stor utfordring for fremtiden, men jeg håper og tror at folk har vett nok til å snakke sammen dersom det publiseres materiale som aldri burde funnet veien på nett.

Flesteparten av bildene av meg på Facebook er tatt og publisert av andre. Her er det heldigvis enkelt å fjerne etiketten med mitt navn, men det er ikke alle tjenester som tilbyr denne funksjonen.

Kommentar av Martin — 14. Januar 2009 21:16

Man har flere roller i livet. Jeg er far, sønn, arbeidstaker, venn, ektefelle og nabo, blant annet. Hovedregelen bør vel være at man oppfører seg sømmelig på nett for alle disse rollene, også framtidige roller. Kanskje du en gang har lyst til å jobbe i et annet firma, og da kan alt plutselig få en helt annen betydning.

Personlig skjønte jeg tegninga når mor mi meldte seg inn på Facebook

Når det gjelder andre som publiserer bilder av personer som ikke har gitt sitt samtykke, så er det bare å kaste Norges lover på bordet. Personopplysningsloven og åndsverkloven regulerer hvordan man skal håndtere bilder av personer på nettet. Datatilsynet sier forøvrig også noe om hvordan man skal gå fram for å få fjernet uønsket informasjon om seg selv.

Kommentar av Audun Wangen — 14. Januar 2009 21:42