Twitter-kotyme

2. June 2009

Twitter-logo

I kjølvannet av artikkelen om hvordan man oppfører seg på nett i 2009, følger jeg her opp med et par tips for hva som er ansett som god Twitter-kotyme.

Følg de som følger deg

Når en person starter å følge deg, er det ansett som en hyggelig gest å følge vedkommende tilbake. Det er en slags anerkjennelse på at jeg setter pris på at du som følger meg faktisk vil lytte til det jeg har å meddele. Legg merke til hvordan de mest populære brukerne på Twitter gjør dette. Jeg følger alle, uansett om det er norske eller utenlandske brukere, bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner. De eneste jeg ikke følger er det som er åpenbare spam-konti.

I tillegg har Twitter en teknisk grense som gjør at dette ikke lenger bare blir en hyggelig gest, men en direkte pådriver for at Twitter som verktøy skal fungere når man følger mer enn 2000 personer.

The art of RT

RT står for re-tweet, og betyr at du gjentar det en annen har sagt, fordi du finner det spennende, interessant eller morsomt. Et eksempel er en melding jeg sendte ut nylig, som følger:

MartinBekkelund: Dette er hysterisk. Feilsøking alá Microsoft. Se «Method 2»: http://support.microsoft.com/kb/168702

Som respons sendte omlag 25 personer denne videre med RT, noe som er en god indikasjon til meg på hva som fungerer og ikke fungerer av det jeg skriver. En typisk RT ser ut som følger:

AudunS: Enormt bra! RT @MartinBekkelund: Dette er hysterisk. Feilsøking alá Microsoft. Se «Method 2»: http://support.microsoft.com/kb/168702

En RT fungerer også som et slags barometer i forhold til ting jeg selv publiserer på nett. Populære saker om aktuelle tema får massiv respons.

Thou shall not spam

Selv om det ikke er ment slik fra deg, kan mange meldinger rett etter hverandre lett oppfattes som inntrengende for den som følger deg. Gull er et verdifullt og ettertraktet metall fordi det er sjelden. Anse dine gullkorn som det samme. Blir det for mye gull, mister det sin verdi.

Hold deg oppdatert

For å få dette på stell bør du abonnere på e-posten Twitter sender ut, som gir deg beskjed om nye følgesvenner. Det kan bli mange av dem, så bruk gjerne et filter for å putte dem i en egen mappe, eller opprett en egen e-postkonto for formålet. Denne e-posten er den enkleste måten å holde deg oppdatert på nye følgesvenner på.

Sett det i system

Når mengden følgesvenner øker, reduseres samtidig oversikten. Det er begrenset hva du klarer å følge med på i det tradisjonelle webgrensesnittet til Twitter.

Derfor må du skaffe deg et godt verktøy for å filtrere, sortere og kategorisere alle meldingene. Selv benytter jeg TweetDeck som har blitt helt uvurderlig for å kunne klare å følge med på det som skrives. Her har jeg opprettet forskjellige kategorier og søkefraser jeg vil følge med på. For eksempel har jeg en kategori hvor jeg putter alle venner, en kategori hvor jeg samler på tips og smarte triks, og så videre.

Logg av!

Det viktigste du gjør er å logge av og gjøre noe annet. Twitter er vår tids IRC. Samtalen går uavbrutt hele døgnet, og det er begrenset hva du kan og bør bruke tid på. Bruk tid på det som virkelig engasjerer deg og til å dele gode opplevelser og kunnskap.

Til slutt faller det seg helt naturlig å svare når man blir tilsnakket.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Takk, gode regler dette. Skal RTe dem…

Kommentar av Jonny Eriksen — 2. June 2009 22:59

Tror nok jeg er fæl til å spamme, spesielt hvis det er noe slikt som #mgp involvert

Kommentar av Kristin — 2. June 2009 23:01

Ryddig og oversiktlig. Vil dog nevne at jeg nettopp installerte Tweetdeck, og at jeg raskt ble begrenset av limiten på 100 API-requests uten å poste så mye som en dot. Det er mulig at Tweetdeck brukte mange API-requests på min første innlogging.

For brukere som vil administrere flere twitter-kontoer med samme grensesnitt, ta en titt på Seesmic Desktop.

Kommentar av Jan Frode Haugseth — 2. June 2009 23:07

Veldig bra oppsummert Martin. Men er litt uenig i forhold til at man skal følge dem som følger deg. Det er altfor mange som utnytter dette og således blir “store” på twitter bare ved å drive med dette og ikke dele relevant innhold. Noe som gjør det til en uting, men ellers en veldig bra oppsummering

Kommentar av Thomas — 2. June 2009 23:17

Enig med Thomas, mener jeg har lest en artikkel med tips om hvem som ikke er verd å følge. F.eks. 100 following og 0 updates. Noen som har en link til den?

Jeg sjekker profilen til alle som følger meg, og dropper de som kun skriver om katter og vær – eller andre ting som ikke interesserer meg. Til gjengjeld leser jeg alt som står i strømmen min, og sjekker spennende linker, når jeg er online (noen få timer om dagen).

Kommentar av Jonny Eriksen — 2. June 2009 23:25

Jeg bryter og den første regelen og følger ikke automatisk de som følger meg. Jeg følger de jeg synes har noe interessant å melde. Resten kan følge meg hvis de vil eller la være hvis de ikke vil. Jeg synes faktisk det er en av styrkene til Twitter, asynkron følging.

Dog, Twitter mistet litt av styrken sin når de tok vek meldinger fra folk du følger til folk du ikke følger. Jeg synes jeg snappet opp flere interessante samtaler og fant flere interessante folk før. Jeg sammenlignet tidligere twitter med en fest hvor du drar fra den ene samtalen til den andre men nå har den blitt mer “klikkete” og du hører bare på de du kjenner fra før.

Ser at flere har begynt å svare med “R @mottaker …” nå, rett og slett for å svare offentlig.

For øvrig kunne det godt vært et punkt om å ikke bli med på idiotiske spill som spammer twitter, f.eks. #spymaster…

Kommentar av Glenn F. Henriksen — 2. June 2009 23:27

Jonny skrev

Takk, gode regler dette. Skal RTe dem

Takk!

[...] mener jeg har lest en artikkel med tips om hvem som ikke er verd å følge. F.eks. 100 following og 0 updates. Noen som har en link til den?

Har lest artikkelen, men har den dessverre ikke for hånden. Jeg er selvsagt enig, man må selv gjøre en individuell vurdering av hver eneste man vil følge, men som en tommelfingerregel følger jeg alle. Brukere med 0 followers og 2001 following lukter spam og lite genuin interesse i verktøyet.

Jeg sjekker profilen til alle som følger meg, og dropper de som kun skriver om katter [...]

Du visste kanskje ikke at katten min er på Twitter?

Kristin skrev:

Jeg tror nok de fleste klarer å se gjennom fingrene i slike spesielle tilfeller. Vi har vel alle vært litt overivrige om noe som opptar oss. Verre er det hvis man konstant lar tankene flyte utover Twitter uten å la dem ta en tur innom toppetasjen først.

Jan Frode skrev:

Vil dog nevne at jeg nettopp installerte Tweetdeck, og at jeg raskt ble begrenset av limiten på 100 API-requests uten å poste så mye som en dot.

Det første jeg gjorde var å justere ned på antallet API-kall i TweetDeck. Det gir meg en del mer handlingsrom. Spesielt når det er #ffnor brukes disse raskt opp.

Fantastisk tips! Selv administrerer jeg ikke mindre enn fire konti og har lenge tenkt på et slikt verktøy. Det skal sjekkes ut nærmere. Takk!

Thomas skrev:

Veldig bra oppsummert Martin.

Men er litt uenig i forhold til at man skal følge dem som følger deg. Det er altfor mange som utnytter dette og således blir “store” på twitter bare ved å drive med dette og ikke dele relevant innhold.

Helt klart, Thomas! Jeg burde ha utdypet at dette selvsagt ikke skal utnyttes i tvilsom hensikt, men som et verktøy for å bygge et nettverk og utveksle kunnskap. Selv har jeg stiftet svært mange nye bekjentskaper på Twitter.

Glenn skrev:

Det er uten tvil et omdiskutert punkt hvor hver og en må gjøre seg opp en mening for seg selv. Personlig tror jeg en av de fungerende mekanismene til Twitter ligger nettopp i det å følge folk som følger deg. Under gitte premisser, selvsagt. På denne måten fungerer det ypperlig som nettverksbygger også.

Dog, Twitter mistet litt av styrken sin når de tok vek meldinger fra folk du følger til folk du ikke følger.

Helt klart en ulempe, men det er neppe vanskelig å tenke seg hvordan spammere laget en konto og misbrukte den i stor skala før den ble stengt.

Jeg synes jeg snappet opp flere interessante samtaler og fant flere interessante folk før. Jeg sammenlignet tidligere twitter med en fest hvor du drar fra den ene samtalen til den andre men nå har den blitt mer “klikkete” og du hører bare på de du kjenner fra før.

Det blir lett slik, i hvert fall hvis man ikke har gode verktøy.

Kommentar av Martin — 2. June 2009 23:43

Jeg er helt enig her. Jeg følger alle som følger meg.

De som ikke gidder å følge meg etter en stund, rydder jeg bort, Dersom de åpenbart er flittige twitter brukere og jeg ikke har noe større interesse for å følge de enn andre.

Jeg legger stadig til brukere, som jeg ikke har peiling på hvem er, men oppdager etterhvert at dette er folk som har mye kult å melde. Det er veldig stas.

Folk jeg liker å følge ekstra godt, har jeg lagt til på lagret search liste.

Kommentar av Eigil Moe — 2. June 2009 23:54

Bruksmønsteret ditt er ikke helt ulikt mitt, Eigil. Litt av sjarmen med Twitter er å knytte nye kontakter, da ligger dette med gjensidig følging til grunn som en viktig premiss.

Kommentar av Martin — 3. June 2009 0:24

Som flere har sagt: God oppsummering, men er uenig i første punktet ditt. Jeg føler ingen forpliktelse til å følge de som følger meg. Jeg er på twitter for å få med meg ting jeg synes er intressant. Det at noen synes det jeg skriver er interessant betyr ikke nødvendigvis at jeg synes det de skriver er spennende.

Ved notifikasjoner om nye followers sjekker jeg de siste tweetene deres, ser om de er av interesse og legger dem isåfall til. Sender disse meg noen @-replies er oddsen større for at jeg vil følge dem.

Kommentar av Atle Frenvik Sveen — 3. June 2009 8:39

Twitter er dagens IRC, men det som faktisk er enda bedre, er at du på en indirekte måte får deg “nye venner” via twitter.
En person legger deg til, du legger han til, og så har det oppstått en kommunikasjon mellom deg og han/henne som du mest sannsynlig aldri ville gått bort og pratet til i den virkelige verden

Kommentar av Roger Bekk — 3. June 2009 11:09

Selv er jeg veldig fokusert på å kutte ned signal/støy-ratioen i alt jeg gjør på nett (epost, nyheter, Twitter osv) og av nettopp denne grunn bryter jeg (i likhet med flere andre ser jeg) regel nummer 1 hele tiden.

Om folk poster om katta si, frokosten sin og bussturen til jobb og lite annet følger jeg dem ikke tilbake. Jeg ser ikke noe poeng i å følge noen hvis jeg ikke har til hensikt å lese dem. Jeg leser nemlig alle jeg følger. Og jeg har absolutt ikke behov for å lese at en villt fremmed person må vente på neste buss til jobben sin.

Kommentar av Håvard Pedersen — 3. June 2009 11:28

Takk for fin oppsummering av Kotyme! Lettet over å lese kommentarer som går på at man ikke må følge alle som henger seg på. Selv er jeg opptatt av å få med meg det som blir sagt i twitverket mitt, og jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er så viktig å ha flest mulig følgere når man ikke får med seg det de sier uansett. Jeg har derfor fra dag èn bevisst gjort en sortering (er jeg en kontrollfreak?).

Jeg synes det er helt naturlig at proffe twitrere som deg Martin, har flere følgere enn du følger.

Ellers synes jeg det er vanskelig å forholde meg til RT fordi jeg er redd for å spamme, da jeg følger flest proffe spurver som jeg regner med mine følgere også følger med på. Derfor fokuserer jeg mer på å gi tilbakemeldinger, finne min stemme og produsere interessant innhold som jeg håper på å få tilbakemeldinger på. Men så er jeg en nybegynner enda.

Flott at du oppfordrer til å logge av! Viktig med en balanse så man ikke ender opp med digital adhd.

Kommentar av Beate V. Kittelsen — 3. June 2009 11:44

Jeg tror det blir galt å kalle punkt en her for twitter-kotyme, all den tid de fleste ikke forventer at de de legger til skal legge til en selv. (Jeg finner desverre ikke linken til dette, men det blie gjort en undersøkelse der svært få anså det som feil å ikke legge til folk som fulgte en.)

Ellers er det alltid hyggelig å få svar tilbake, men jeg tenker ikke på det som galt om jeg slenger ut et svar, og den ikke får respons. Tvert imot så har jeg tenkt at det fører til mindre støy. Det er hyggelig å få en takk – men jeg regner med at folk er taknemmelige okke som. Selv har jeg også unnlatt å svare når jeg ikke ha rmer å komme med enn et “nikk” av den enkelgrunn at jeg ikke vil lage mer støy enn nødvendig.

Kommentar av Beate — 3. June 2009 13:05

Takk for god skikk & bruk på Twitter. Er litt einig med dei som har eit litt meir avslappa forhold til regel nr. 1. I utg.pkt følgjer eg alle som følgjer meg, men eg kuttar også raskt ut dei som er hyperaktive og ikkje har veldig mykje å melda.

Har prøvt TweetDeck, men fann den for tung og ressurskrevjande.

Kommentar av Svein Ølnes — 3. June 2009 13:18

Martin, jeg følger deg ikke her. Det er ingen grunn til å følge folk som ikke har noe å bidra med eller som tvitrer altfor mye (og dem er det mange av). Selv om min norske Twitter-konto stort sett følger ressurssterke og faglig interessante personer, er minst 80 % søppel eller totalt irrelevant. Skal se på TweetDeck om den kan endre mitt syn på Twitter som en søppelbøtte.

Kommentar av Wagneropera.net — 3. June 2009 16:40

Hvor mye hadde det kostet deg å kalle denne posten “Mikrobloggin-kotyme”? Tror jeg skal gå og skrive en bloggpost om at DBS-brukere er duster, om Volvo-reglene, eller om Google-optimisering.. Eller hva med å snakke om Internet Explorer istedenfor om nettlesere, om Word og .doc istedenfor om skrivebehandlingsprogrammer og tekstdokumenter, om Windows istedenfor om Operativsystemer, Gmail istedenfor om e-post (når det ikke gjelder ting som utelukkende har med det ene programmet/systemet å gjøre, selvsagt).

“Alle” bruker IE fordi de ikke vet at det finnes noe annet. Kan det være litt sånn med Twitter og, mon tro? (Jada, det viktigste er at det er der det er flest folk, jeg skjønner det, men…)

Ugh, jeg begynner å bli lei. Hvorfor er det så fint å bygge opp om nesten-monopoler, når det er så lett å la være..?

Kommentar av børge — 3. June 2009 17:07

Er enig i det meste her, med unntak av første regel. Jeg synes et ryddig twitter-forhold ligger i det at man følger de som har noe interessant for seg. Mitt håp er at de som følger meg fordi jeg finner de interessante, ikke fordi jeg en gang valgte å følge dem? Er det ikke det twitter bygger på?

Kommentar av Lasse Reiersen-Gravdal — 3. June 2009 17:11

Sorry om jeg høres sur ut. Det er vel fordi jeg er føler meg litt gretten.. :/ Er vel på tide å drite i det og bruke kreftene mine på andre ting. Jeg skader vel uansett bare saken når jeg er den eneste som snakker om det, og det ofte, så det føles som masing og setter folk i forsvarsposisjon, kan jeg tenke meg.

Kommentar av børge — 3. June 2009 17:16

Rettelse:
(…) “Mitt håp er at de som følger meg gjør det fordi de finner det jeg skriver interessant,” (…)

Kommentar av Lasse Reiersen-Gravdal — 3. June 2009 17:17

Børge:

Hvorfor er det så fint å bygge opp om nesten-monopoler, når det er så lett å la være..?

Husker du da BetaMax og VHS konkurrerte om videomarkedet på åtti-nitti-tallet? Da kunne du ikke låne en film hos naboen, videosjappene måtte ta inn begge formatene av hver film, og det var komplisert å kopiere og dele private opptak. Det var en stor fordel da VHS ble “enerådende”.

Jeg er glad for at alle møblene jeg kjøper kan monteres med de samme verktøyene, så slipper jeg å kjøpe altfor mye verktøy. Min mor sine bildekk er festet med samme muttere som mine egne dekk, kjempepraktisk. Og på trelasten er alle mål i millimeter nå, sånn at det er lettere å regne ut hva som passer sammen. Monopol, javel – men praktisk for forbrukerne.

Jeg er “avhengig” av mail, facebook og twitter. Jeg har ikke tenkt å joine flere mikroblogg-tjenester, det blir for mye å følge med på. Facebook har tilnærmet monopol på sosial nettverksbygging nå, kjempepraktisk for meg som har alle vennene samlet ett sted. Og på Twitter følger jeg interessante mennesker. De som ikke er på Twitter er kanskje også interessante, men terskelen for å følge med på hva de driver med er for høy.

Markedsandelen er den største fordelen til Twitter. På samme måte som det er den største ulempen med IE…

Kommentar av Jonny Eriksen — 3. June 2009 17:48

Martin:

Nå vet jeg det, og jeg likte det katten har skrevet om i det siste. Derfor følger jeg katten din også.

Kommentar av Jonny Eriksen — 3. June 2009 17:54

Takk for mange gode tilbakemeldinger!

Jeg regnet med at det ville bli en del diskusjon rundt det første punktet. Som jeg også omtaler i selve artikkelen kan det stå som en refleksjon at de største Twitter-brukerne generelt sett har som regel at de følger tilbake. Roger utdyper dette poenget elegant, når han påpeker hvordan nettverkseffekten øker dramatisk.

Twitter er et kraftig verktøy for å skaffe nye venner, men krever samtidig at man har et bevisst forhold til hvordan man gjør nettopp dette. Som nevnt tidligere, støy eliminerer man med gode verktøy.

Det er min påstand at det er lettere å bygge en relasjon til et menneske, dersom mennesket føler seg sett. For Twitter sin del er dette omvendt, ettersom en person ønsker å følge meg, og det deretter blir opp til meg å følge personen tilbake. Hvis jeg følger tilbake, føler denne personen seg sett, og vil således ha en høyere terskel for å fjerne meg fra listen over personer hun/han følger. Dette er i sin tur viktig straks antallet følgesvenner overstiger 2000, grunnet den tekniske begrensningen i Twitter.

Jeg synes også RT er en kunst. En grei tommelfingerregel er å videreformidle det man selv opplever som genuint interessant, morsomt eller nyttig. Er nytteverdien stor oppleves det ikke som spam, til tross for at det blir mange meldinger.

Når det gjelder navnevalget på bloggposten har jeg lyst til å trekke frem en historie jeg fikk servert av Nina Furu for en del år siden.

Nina arbeidet i et webprosjekt for NAVs hjelpemiddelsentral (mener jeg det var). En av tingene de fant merkelig, var at trafikken på websiden for briller var merkelig lav i forhold til antallet faktiske brukere. Av alle ting hadde de webansvarlige kalt siden for synshjelpemidler, som var det korrekte begrepet på briller. Brukerne, derimot, søkte etter briller og fikk null treff. Ved å endre fra synshjelpemidler til briller skjedde det også noe dramatisk med trafikken.

Nå er ikke jeg ute etter å tekkes søketreff og brukere, men historien forteller enkelt hvordan man bør benytte begreper brukerne selv kjenner, og ikke nødvendigvis det som til enhver tid er det korrekte begrepet. I dette, og en god del andre sammenhenger, mener jeg det er mest hensiktsmessig å omtale navnet på tjenesten og ikke tjenestetypen. Det betyr allikevel ikke at jeg gjør dette på generelt grunnlag, eller at jeg anbefaler det.

Som ansatt i Friprogsenteret må jeg prioritere hver eneste dag. Hver eneste dag prioriterer jeg vekk diskusjoner jeg ser som irrelevante i forhold til andre oppgaver. Diskusjonen om Twitter vs. Identi.ca fordi plattformen til Identi.ca er fri programvare og automagisk lisensierer meldingene dine under Creative Commons, blir i en større sammenheng mindre viktig. Dessverre. Å pirke på slike detaljer, vil som det også påpekes, nok oppleves som støy som står i veien for det egentlige budskapet.

Da er det langt viktigere å treffe beslutningstakerne jeg ønsker å treffe. Om jeg treffer dem på «bortebane» er det irrelevant, så lenge mitt budskap blir oppfattet, forstått og gjennomført. Så får heller detaljene komme i neste omgang, straks hovedbudskapet er formidlet. Jeg har en usannsynlig lang liste over hvor godt dette fungerer.

Twitter har heller ikke monopol på mikroblogging som tjeneste. Hvem som helst kan f.eks. laste ned Laconi.ca, som Identi.ca bygger på, og starte sin egen mikrobloggetjeneste. Verre var det hvis Twitter hadde tatt patent på tjenestetypen og hatt like grelle vilkår som det Facebook har vært kjent for. Twitter har tvert i mot eksplisitt forklart at vilkårene gir brukerne eierskapet til innholdet de produserer. For de av oss som liker klarhet i eierskapet, finnes det sågar tjenester som lar brukerne lisensiere Twitter-meldinger under Creative Commons.

Kommentar av Martin — 3. June 2009 18:34

Fin oppsummering, Martin. Som flere velger jeg også å ignorere regel nummer en. Jeg vil faktisk påstå at det å følge alle som legger meg til er ødeleggende for tjenesten. Hadde alle fulgt det rådet, hadde “alle” fulgt “alle”, og vi kunne like så greit bare sittet å lest public strømmen hele bunten. Twitter uten followers med andre ord.

Ellers synes jeg også det er greit å nevne at RT med fordel ofte kan byttes ut med “via”. Istedet for å bare “kopiere” det andre skriver, kan man istedet fortelle om det med egne ord og bruke “via” for å gi kudos til opphavet. RT og “via” har litt forskjellig bruk, så det blir ofte en vurdering. En av ulempene ved å følge mange er nettopp at en interessant melding dukker opp hundre ganger, bare med RT foran. Ikke at “via” gjør dette noe særlig bedre…

Kommentar av Yngve Thoresen — 3. June 2009 21:01

Og på trelasten er alle mål i millimeter nå, sånn at det er lettere å regne ut hva som passer sammen. Monopol, javel – men praktisk for forbrukerne.

Akkurat dette var vel heller et argument for åpne standarder, enn for å støtte de-facto-monopol?

Kommentar av Lasse G. Dahl — 3. June 2009 21:04

Tusen takk, Yngve!

Det er en fin betraktning du har, men jeg tenderer å være litt uenig. Når man aktivt velger å følge noen, går man således aktivt inn for å etablere en forbindelse, et nettverk til en person eller organisasjon. Ved å følge tilbake er det en slags bitteliten aksept, en kudos på at man anerkjenner nettverksbyggingen.

Derimot er jeg helt enig i det du skriver om RT. Jeg er langt større tilhenger av via enn RT, og benytter det litt om hverandre selv, avhengig av om jeg vil formulere noe selv eller ei.

Et godt poeng om trelast og åpne standarder, Lasse. Apropos, Twitter har jo et åpent API, hvilket er det nærmeste vi kommer i denne sammenheng.

Kommentar av Martin — 3. June 2009 21:17

En av de store fordelene ved twitter er jo nettopp asymmetriske forhold. Jeg forstår veldig godt at Jens Stoltenberg kanskje ikke finner mine tweets så aktuelle, på samme måte som jeg skjønner at Kevin Rose ikke har noen interesse av å følge mine norske tweets.

Jeg står på mitt; synes det er helt greit å bare følge de man finner interessante.

Kommentar av Lasse Reiersen-Gravdal — 4. June 2009 0:08

Helt enig med Lasse her. Jeg følger de jeg synes er interessante. Eller rettere sagt, de som har noe interessant å komme med. Litt som med blogger med andre ord. Selv om en person kanskje er en jeg kunne tenkt meg å ha i mitt nettverk (jeg er ikke så veldig opptatt av nettverksbygging, og mener det er et begrep det går kraftig inflasjon i om dagen forøvrig) betyr ikke dette nødvendigvis at jeg gidder å følge med på hva vedkommende har å si hele tiden. Kanskje personen ikke skjønner hvordan Twitter bør brukes fornuftig. Ta en titt på “kjendisene” sine profiler, så finner du mange eksempler på nettopp dette.

Jeg har foreløpig ikke funnet noen god måte å følge de 300 (blank faktisk) jeg gjør idag. Jeg har laget noen grupper i TweetDeck som gjør at jeg får med meg “alt” noen sier, stort sett bestående av bloggere jeg har fulgt i lang tid og venner/familie. En gruppe leser jeg alt fra, og en leser jeg det meste fra. Resten farer forbi i et kraftig tempo under “All Friends” (som er et begrep jeg er sterkt uenig i, all den tiden jeg har satt pris på “followers”). Tipper jeg får med meg noen få prosent av disse Tweetene. Av den grunn følger jeg (stort sett) kun de jeg synes er interessante. Alternativt kunne jeg fulgt alle, og bare lagt de jeg faktisk vil følge aktivt i egne grupper. Men da grenser det til lureri. Jeg håper virkelig de som følger meg gjør det fordi jeg iblant skriver noe fornuftig, og ikke bare fordi de vil være med i nettverket mitt eller få flere followers selv. Da kan de heller legge meg til på LinkedIn.

Apropos lange kommentarer…

Kommentar av Yngve Thoresen — 4. June 2009 8:25

Jeg lurer også på dette med å kalle twitter nettverksbygging.

Når jeg følger “kjendiser” enten der er forfattere, politikere eller andre gjør jeg det jo ikke for å bygge nettverk? Ei heller når jeg følger nyhetsstrømmen til aviser. Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt det som tanke med å bruke Twitter i det hele tatt.

Twitter kan _også_ fungere som nettverksbyggning om man velger å bruke det slik, men det er ikke målet vi har alle sammen. Jeg tror vel også at om man vil bygge nettverk så er den en fordel å ta det sakte – man bygger ikke nødvendigvis opp nettverk av å følge 10-100 nye fallowers over kort tid. Ikke om man har normalkapasitet på hvor mange nye mennesker man kan ta inn, kommunisere med og forholde seg til, tror jeg.

Men igjen, det kommer jo ann på hvordan man bedriver nettverksbygning også.

Kommentar av Beate — 4. June 2009 13:37

I forhold til emnet om hvorvidt man bør følge eller ikke følge de som følger en, føler jeg at jeg har sagt det jeg har på hjertet, så får det bli opp til den enkelte å gjøre en vurdering i forhold til egne forventninger og bruksmønster.

Eirik Solheim sa en gang til meg at Facebook er et verktøy for å holde kontakten med eksisterende venner, mens Twitter er et verktøy for å skaffe nye. Med tiden ser jeg at han har helt rett. Twitter er et nettverksverktøy, men la det for all del ikke høres ut som en formell og kynisk greie. Twitter er en hyggelig og uformell måte å utveksle informasjon og kunnskap med nye mennesker på.

Hvis man skal ha full oversikt over det som publiseres av følgesvenner, tør jeg påstå at grensen for hva man klarer å følge ligger på omlag 150 venner. Etter det trenger man et system og verktøy. Jeg filtrerer ingen vekk, så slipper man å lure på det. Jeg kategoriserer mennesker, og de aller fleste kan kategoriseres. F.eks.

— Bloggere
— Journalister
— Familie og venner
— Kollegaer og eks-kollegaer

Og så videre. I tillegg har jeg satt opp en del søk, f.eks. #krevsvar, #ffnor og liknende. Selvsagt blir det mye å holde orden på, men det lar seg fint gjennomføre så langt.

Kommentar av Martin — 4. June 2009 15:32

Hei Martin,

Denne hadde gått meg forbi – har lenket til den i mitt siste blogginnlegg om hvordan jeg følger 1000 personer.

Tipser deg også om et lite triks for å få nye followers rett i Twitter-klienten.

Kommentar av Pål Joakim Olsen — 5. June 2009 11:26

Tusen takk for tips, Pål Joakim!

Foreløpig holder jeg meg til e-posten fra Twitter, kombinert med et JavaScript som lar meg se hvorvidt den nye følgesvennen fortsatt følger, eller om det bare er fisketur.

Kommentar av Martin — 5. June 2009 14:07

I dag ble jeg også tipset om The 10 Commandments of Social Media, hvor forfatteren av boken The Social Media Bible, Lon Safko, utdyper de ti bud for sosiale medier. Jeg merker meg spesielt 8. bud Thou Shalt Get Connected (with everyone) som er fullstendig i tråd med det jeg selv skriver i denne artikkelen om å følge de som følger deg.

Kommentar av Martin — 10. June 2009 23:09

Det står da ingenting om å følge absolutt alle der, Martin. Bare at man selv skal bli fulgt. Slik tolker ihvertfall jeg det.

Jeg synes Twitter mister mye av verdien sin når mengden data blir for stor. Jeg setter ikke av en time om dagen til å lese Twitter meldinger. Og selv om det virker som om mange kan bruke arbeidstiden sin på å være aktiv på Twitter uten problemer, prøver jeg å holde det på et minimum. Da kan jeg enten sjekke klienten en gang iblant, eller bruke timer etter jobb hver dag. Jeg går for førstnevnte variant, og det fungerer greit. Skulle jeg følge alle som følger meg hadde jeg druknet i meldinger.

I praksis følger jeg de fleste som følger meg, med unntak av de som kun har postet to meldinger, skal selge noe, eller har flere meldinger i timen. Spesielt sistnevnte styrer jeg ofte unna, selv om de uansett hadde havnet i “minst interessante”-gruppen.

Dette er sikkert forskjellig fra person til person, men jeg føler ikke noe stort behov for å være tilkoblet enhver person jeg kan, om det så er på Twitter, Facebook, LinkedIn, Flickr eller hva det nå måtte være. Jeg ser rett og slett ikke verdien i det.

Kommentar av Yngve Thoresen — 11. June 2009 8:09

Å tolke en tekst krever mer enn å bare lese ordrett det som står i teksten, Yngve. Verdien i å være connected ligger i en kobling fra begge parter, slik LinkedIn og Facebook gjør. Twitter, derimot, åpner for enveiskoblinger, og da mener jeg det er åpenbart at en kobling får langt større verdi når den er gjensidig. Bruker man Twitter til å Get Connected (with everyone), får man raskt et stempel som spammer. Da er det langt bedre å bygge Twitter-nettverket til organisk, gjensidig vekst.

Gode eksempler på akkurat dette er noen av de beste markedsførerne i verden innen sitt område. Guy Kawasaki følger meg. Det samme gjør Barack Obama. Leser noen av disse det jeg skriver? Nei, men det gir allikevel den som følger en liten anerkjennelse, en oppmerksomhet, en takk for følget.

Facebook, LinkedIn og Twitter har også forskjellige bruksområder, og kan ikke sidestilles. Der Facebook og LinkedIn eksisterer for å holde kontakten med eksisterende venner og kontakter, eksisterer Twitter for å opprette nye. Selv har jeg fått mange nye venner, bare ved å følge mennesker som følger meg, som jeg kanskje ikke ville fulgt ellers.

Men, som gjentatt flere ganger, ser man ikke verdien i det selv, er det naturligvis ingen vits i å gjøre det. Man trenger litt tid og man trenger gode verktøy, så lar det seg håndtere på overkommelig vis.

Kommentar av Martin — 11. June 2009 12:49

Finfin og oppsummerende liste!
skal RTs med en gang!:D

Kommentar av elisabethDL — 22. July 2009 13:45

Bra tema du tar opp her, støtter deg i kommentaren om at “Thou shall not spam”.. Filter funksjonen i TweetDeck funker bra på de som ikke overholder den:)

Mvh Frode:)

Kommentar av Frode Heltand — 22. July 2009 13:53

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, Elisabeth og Frode. Ser forresten av statistikken min at denne artikkelen seiler opp til å bli blant de mest populære om dagen.

Kommentar av Martin — 24. July 2009 11:34

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste