Martin Koksrud Bekkelund

I begynnelsen av april ble den norske nettjenesten Bokskya lansert og kritikken har ikke latt vente på seg. NRKbeta skriver at Bokskya er verre enn ingenting, Forbrukerrådet er skeptiske, Dagbladet kaller det en tung start og navnevalget harseleres med.

Jeg har lenge hevdet at det er bedre å lansere tidlig og halvveis enn alt for sent. Å lansere noe halvveis, noe uferdig, krever imidlertid aktiv oppfølging og pleie. Man må sjøsette skuta mens den fortsatt er en robåt og ikke en supertanker. Da kan man raskt og med enkle grep endre kurs for å utbedre feil, forbedre løsningen og ikke minst endre løsningen i henhold til kritikk og ønsker fra de første brukerne.

Tirsdag kunne man i Dagens Næringsliv (papir, s. 62) lese informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, Bjarne Buset, kommentere kritikken, hvor han blant annet skriver at

[…] prosjektet fikk fortjent kritikk, men mye ble også grundig misforstått. Det er synd, for løsningen er egentlig både åpen, enkel og forbrukervennlig.

(Uthevingen er min egen.)

Jeg har ikke prøvd Boksya, så for alt jeg vet har Buset rett. Det vil alltid være brukere med kompetanse under gjennomsnittet, som ikke klarer å bruke enhver løsning. Men bør ikke så massiv kritikk lede til selvkritikk utover de tekniske problemene? Har alle kritikerne misforstått? Hva med at det heller er det konseptuelle designet til Bokskya som ikke fungerer?

På nett er det ikke rom for misforståelser. På nett får man ikke anledning til å forklare brukerne hva løsningen egentlig gjør. Brukerne har dannet seg en oppfatning av hva løsningen er allerede før de kommer på besøk.

Enten må du klart og tydelig sette agendaen for en ny trend, eller følge brukernes forventningsmønster. Hvis ikke blir Bokskya fort til Boktåka hvor folk går seg bort og forsvinner.

WWW