Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Tilbake til fremtiden

24.09.19

«Velkommen til fremtiden» står det i et brev fra en av ladeoperatørene som tilbyr lading av elbiler når man er på tur. Sammen med brevet ligger det en RFID-brikke som skal benyttes for lading. Dette er ikke unikt for denne operatøren. Omtrent samtlige operatører, både i Norge og Europa, vil at du skal benytte en liten brikke for å lade.

Vi har åpenbart forskjellig oppfatning av hva som er fremtiden, ladeoperatørene og jeg. Selv forsøker jeg etter beste evne å kvitte meg med kort etter kort i lommeboka, for til slutt å kun benytte mobiltelefonen til alle betalings- og identifiseringsoppgaver. Hvorfor har da RFID-brikker blitt defacto-standarden for lading av elbiler, når det medfører enda en dings, som atpåtil ikke passer i lommeboken? Det er enda verre enn det var på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, hvor bensinstasjonkjedene ga deg et eget plastkort for å tanke. Det kunne man i det minste putte i lommeboken. RFID-brikker og apper høres kult ut. Vi har digitalisert ladingen, liksom.

I rettferdighetens navn er det viktig å påpeke at de fleste operatørene har egne apper, hvilket burde åpne for å gjøre hele ladingen til en brukervennlig og rask operasjon. Men dessverre er appene en prøvelse i seg selv. Finne riktig app, finne riktig ladestasjon og velge riktig lader. I og for seg ikke vanskelig, men de forskjellige operatørenes apper er av varierende kvalitet og brukervennlighet.

Isolert sett er ladebrikkene brukervennlige. Du får en brikke av operatøren som du holder foran ladestasjonen og ladingen starter. Videre er det også riktig å påpeke at det finnes universalbrikker som kan benyttes på tvers av ladeoperatørene, for eksempel Norsk elbilforening sin. Du kan også benytte din egen RFID-brikke, dersom du har en slik med rett standard.

Paradoksalt nok er altså brikkene det raskeste og mest brukervennlige, mens appene som kunne vært mer fremtidsrettet, er vanskeligere å benytte.

Bra hadde det vært om man kunne betale med kontaktløst bankkort, som på en bensinstasjon. Eller enda bedre med Apple Pay eller tilsvarende. Men aller mest brukervennlig blir det først når man kan registrere bilens VIN — den unike ID-en enhver bil har — hos ladeoperatøren, og denne utveksles usynlig mellom ladestasjonen og bilen idet de kobles sammen. Tesla gjør dette i dag med sine proprietære ladestasjoner, mens IONITY arbeider med saken.

I mellomtiden sitter vi der, da. Med mobiltelefon, lommebok, et knippe ladebrikker og en haug mindre brukervennlige apper. Det er fint å føle at man kjører rundt i fremtidens teknologi, men det dukker opp 20 år gamle minner når man lader på farten.

Hvor nyttig er denne artikkelen for deg?

Hva kan bli bedre?

Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen noen stikkord om hva du tenker!

Elbil Frustrasjoner

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler