Martin Koksrud Bekkelund

Fremtiden er trådløs! Nei… Det er NetCom. Whatever…

Jeg skulle i dag ringe Telenor Kundeservice. Det er en sjelden opplevelse, ettersom jeg har et enkelt kundeforhold.

Det hele starter med at jeg ringer 05000 fra min mobiltelefon, for hva skal jeg vel med fastabonnement? “For å lettere kunne behandle din henvendelse, tast inn ditt telefonnummer” sier en automat-dame i andre enden. Dermed taster jeg inn mitt NetCom-nummer, for jeg har jo ikke andre…

“Du har tastet et nummer som tilhører en annen operatør”, fortsetter damen. Videre får jeg beskjed om at jeg må ta kontakt med min operatør og samtalen avsluttes.

Jeg ringer opp på nytt og taster ikke telefonnummer denne gangen. Så venter jeg litt og får beskjed, “Gjelder henvendelsen Internett, si Internett”. Ja, det gjelder jo Internett, så jeg sier “Internett” med god røst. Dermed venter jeg litt til og damen sier “Ditt talevalg er ikke tilgjengelig. Du settes i kontakt med en kundebehandler”.

Angst! Hvorfor kunne de ikke gi meg de enkle valgene fra begynnelsen av? Tast 1 for telefoni Tast 2 for internett Tast 3 for juling

Evt. andre punkter som måtte passe.

Og du trodde bensin er dyrt?

Etter et besøk i Bergen stod jeg i kiosken på Bergen lufthavn Flesland på vei hjem. Etter en uke med relativt urolig mage (uten å utdype det nærmere) var den ellers så matglade gutten kommet til den beslutning at Farris mest sannsynlig ville tilfredsstille magen mer enn mat.

To Farrisflasker, vanlig type, ble plukket fra skapet med omhu. Må jo finne de kaldeste, må vite. Sjokket ble stort da jeg skulle betale i kassen. Damen ville loppe meg for 40 av mine surt opptjente kroner. God gangbar valuta. Vi snakker om 40,- kroner for en eneste liter med rent vann. Riktignok tilsatt kullsyre, men fortsatt vann.

Tar man literprisen i betraktning koster en liter bensin rundt 8-9 kroner på en lavprisstasjon, noe som setter det hele i perspektiv. Hvorfor ikke bensinselskapene pådytter bilprodusentene et ønske om å fylle biler med Farris, for så å kjøpe opp Ringnes (som eier Farris) er ubegripelig. Fortjenesten synes enorm.

Jeg fikk da i det minste kjølet meg ned med iskald Farris etter sjokket…

Flykonstruktører må tilhøre småfolket.

Etter å ha flydd mange, mange ganger til og fra vestlandet de siste ukene er det et par ting som slår meg. Flykonstruktører må være utrolig små mennesker. Greit nok er jeg høy, men ikke spesielt høy. Frustrasjonen er derfor høy ved besøk på flytoalettet. (Noe som har forekommet flere ganger, som følger av en som tidligere nevnt urolig mage.)

Flytoalettet er jo et kapittel for seg selv, hvor man må ut for å skifte mening. Langt vanskeligere å gjøre sitt fornødne. Tankene jeg sendte til konstruktørene hos Boeing eller Douglas har ikke vært spesielt vennlige, det skal sies.

En ting er toalettene, men vel tilbake i setet setter man seg ned med velbehag og ønsker å nyte utsikten. Men også her finner man beviser for at flykonstruktører må være et lite folkeslag. For klarer man å titte ut vinduet drar man nemlig på seg en lei kink i nakken. Vinduet er plassert så lavt ned at det er rent komisk å se folk forsøke å se ut vinduet. 30 cm lenger opp hadde nok gjort susen for den gjennomsnittlige nordmann. Løsningen blir å gli ned i setet for så å dra på seg en lei smerte i ryggen.