28.08.06 • 8 kommentarer
Jeg hater ordet blogging! Greit å få sagt det med en gang, så vet du hvor du har meg i forhold til dette overhypede begrepet. Jeg klarer egentlig ikke å sette fingeren på hvorfor jeg misliker dette ordet, men jeg tror det kommer av at det er så sabla trendy å ha en blogg, derfor kaller jeg det som oftest weblogg. På eget nettsted kaller jeg det derimot blogg. Hvor ironisk er ikke det?
På tross av dette elsker jeg derimot å lese weblogger, nettopp fordi de gir en enkeltpersons opplevelse av, eller mening om et spesielt produkt eller emne, uten å være underlagt redaksjonelle retningslinjer. Selv om jeg skriver politiske innlegg selv, unngår jeg politisk fokuserte weblogger fordi det er like mange meninger som folk, samt at diskusjonene som regel tar avsted i en uendelig og uoversiktlig rekke (ufine) kommentarer. Ender jeg opp i en slik debatt lar jeg meg ofte rive med i en retning jeg selv ikke liker.
Jeg legger merke til at mesteparten av webloggene jeg leser er weblogger med en gjennomsiktig lesermengde. Med det mener jeg en weblogg hvor antallet kommentarer som oftest er overkommelig å lese igjennom, i stedet for flere hundre kommentarer til hvert innlegg.
Jeg ser med interesse og forundring på diskusjoner rundt webloggens samfunnsmessige betydning. I skrivende stund ser jeg ikke for meg at gjennomsnittswebloggen er av nevneverdig samfunnsmessig betydning, annet enn at den kan være et middel for ytringsfriheten. Ikke at weblogger bidrar til økt ytringsfrihet, men at det er enklere å formidle sine tanker og meninger i usensurert form. Jeg kan selvfølgelig ha oversett et vesentlig poeng eller to, og setter i så fall pris på din mening som en kommentar.
Det skal imidlertid bli spennende å se hvordan weblogger utvikler seg over tid. I løpet av de siste årene har vi sett at weblogger blir integrert som en del av nyhetsbildet og at tabloidene presenterer utvalgte artikler fra weblogger på deres nettsteder.
La det være sagt med en gang: Jeg blogger ikke for noen andre enn meg selv. At jeg har faste lesere som kommenterer det jeg skriver syntes jeg er et stort, hyggelig kompliment, men det jeg blogger ikke for et bestemt publikum. Å være kreativ for å tekkes en publikumsmasse tror jeg ikke jeg hadde trivdes med over tid. Jeg blogger altså ikke i et forsøk på å være noe eller noen jeg ikke er. Tvert imot, jeg blogger for å uttrykke hvem jeg egentlig er og hva jeg representerer.
For meg er webloggen på bekkelund.net et redskap for å samle, strukturere og uttrykke meninger og erfaringer, enten det er om produkter jeg har kjøpt, faglige spørsmål eller andre tanker som opptar meg i øyeblikket. Kall det gjerne et tankearkiv, hvor jeg kan bla tilbake og finne det jeg selv anser som velskrevne ord om mine tanker om et gitt tema.
Noen velger å melde seg inn i et politisk parti, men ettersom det ikke finnes et politisk parti som ivaretar mine meninger, finner jeg det like greit å spytte ut noen politiske tanker her innimellom. Her er jeg som nevnt ikke opptatt av å være noe annet enn det jeg er, eller å mene noe om saker jeg ikke har forutsetning for å mene noe om. I enkelte åndselitewannabe-kretser forventes det at man skal ha meninger om konflikten i Midtøsten eller foretrukne temperaturer på franske rødviner. Slik er det heldigvis ikke i min omgangskrets, selv om de fleste jeg kjenner har klare meninger om så mangt, også konflikten i Midtøsten og foretrukne temperaturer på franske rødviner.
Kall det hva man vil. Blogging har enorme muligheter. Det er saken. Tilsvarende utvikling kan man spore tilbake til dengang internett var nytt og fremmed for mange. Privatpersoner opprettet nettsteder og brukte de som sine private infosider til andre nettentusiaster. Etter hvert fattet kommerse aktører interesser for mediet internett, og begynte å selge varer gjennom egne nettsider.
Deretter kan man også se “nye” tjenester som muligjorde seg av internett som ingen hadde sett før. Det interaktive avis, webtv osvosv.
Når kapitalismen finner en måte å tjene penger gjennom blogging på, da smeller det. Dette er et fenomen som er tilsynelatende hypet, men det kommer av at dette rett og slett er det nyeste “fenomenet” på weben den siste tiden.
Personlig forventer jeg å se at visse bedrifter i første omgang tar opp blogging som et markedsføringskonsept. Dette KAN eksplodere i popularitet.
Eksempel er: Du blogger for deg selv og har ikke interesse av å skape et publikum. Men en kommers aktør som stjelenor, som allerede har “publikum” i form av kunder, kan tenkes å ønske å tekke kunder bedre gjennom blogging….
NB; Nå kan jo det også virke mot sin hensikt for Stjelenor, da det er mange som misliker deres fremgangsmåter. Men andre yngre selskaper kan score enormt på dette, om de lærer seg å markedsføre seg gjennom nettopp kanalen “blogging”
Som du selv sier. Du elsker å lese blogger fordi meningene ikke er underlagt noen andre. Hva om det absurde skjer? Et firma som utelukkende baserer seg på å gjøre kunder tilfreds? Og som faktisk KAN stille seg som hoggestabbe gjennom egen blogg istedet for statisk nettsted som ingen kan påvirke…
I desember i fjor deltok jeg på en Geek Dinner i London, hvor tema til en viss grad var weblogger etc. En del av deltagerne hadde nettopp vært på en stor kongress om weblogger. De var overbevist om at “blgogers will rule the world” og at bloggere vil overta for tradisjonelle medier i løpet av få år. Da jeg ikke delte deres oppfatning, gikk dessverre samtalen ganske trått. Min kjære fikk rimelig nedlatende blikk da han fortalte at han aldri hadde vært på en blogg-konferanse, og heller ikke så poenget.
Jeg tror at blogger har en funksjon. Jeg leser en del jevnlig. Men sjansen for at min mor heller leser noens blogg en vanlige nyheter, er forsvinnende liten. Så inntil videre tror jeg ikke bloggere kommer til å overta verden.
Det første jeg fikk lyst til å spørre om var hvordan man får til de fine, tjukke mellomtitlene dine?
Jeg er grønn på html-koder og sånt, men du skal strengt tatt slippe å svare.
Skjønner ikke annet enn at du motsier deg selv når du skriver “den kan være et middel for ytringsfriheten. Ikke at weblogger bidrar til økt ytringsfrihet”. Eeeh, selvfølgelig bidrar bloggene til økt ytringsfrihet! Vi ytrer jo som bare faen, og friheten består nettopp i at det ikke sitter en surmaget debattredaktør og klipper vekk alle de gode poengene dine. En annen ting er så at det etter hvert er så mange bloggere at man forsvinner i mengden og til syvende og sist ikke blir hørt.
Men tenk på hva blogmuligheten har å si for land hvor de nettopp ikke har ytringsfrihet. Kina f.eks. hvor bloggere har blitt arrestert fordi de ikke har vært anonyme nok. At bloggere kommer til å overta verden tror jeg derimot er noe sprøyt. Typisk bloggere å pumpe opp sin egen betydning. Leste her forleden et blogginnlegg med tittelen “In case I disappear” hvor en amerikaner var så selvhøytidelig å mene at han nok kom til å bli tatt av dage pga sin blogging. Og det var ikke SÅ mye innhold i den bloggen at man ikke umiddelbart kunne avskrive det som selvopptatthet.
Shit au; her er linken: http://themostboringblogintheworld.wordpress.com/2006/09/29/in-case-i-disappear/#comment-579
Unnskyld at den er litt lang. Jeg skjønner meg som sagt ikke på html-koder. Takk for meg! Fin blogg du har!
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
[...] om nytten av å blogge. Blogging er en trend, og alle som ikke klarer holde munn hiver seg på – Bekkelund har tatt tak i diskusjonen og forteller alle interesserte hva det er som driver ham. – Jeg blogger [...]
[...] om nytten av Ã¥ blogge. Blogging er en trend, og alle som ikke klarer holde munn hiver seg pÃ¥ – Bekkelund har tatt tak i diskusjonen og forteller alle interesserte hva det er som driver [...]
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
geirsan
28. august 2006 23.24
Dette måtte jeg nesten kommentere. Et skikkelig innlegg fortjener et ordentlig svar.