Martin Bekkelund

Nok en gang er det desember, og tradisjonen tro publiserer jeg årets ønskeliste:

• Hjemmeserver
• HTPC
• Ny TV
• Beleggstein
• Møbler og interiør
• Garasjeport

Det ser ut som at det er godt å ønske seg ting, for det gir en viss pekepinn på hvor man skal prioritere duppedittbudsjettet for året som kommer. Gjennomføringsevnen min ser ut til å være god, når jeg ser på de gamle ønskelistene. Innser for øvrig at enkelte av ønskene er grusomt kjedelige.

Er det noe vi er gode på i vesten, så er det materielt overforbruk. Sånn sett burde jeg sikkert blitt en asketisk munk uten sans for jordisk gods, men for en som er fryktelig glad i duppeditter og harde pakker blir det litt utopisk. Det viktigste er ikke å ønske seg, eller kjøpe masse, men å ønske seg noe man faktisk trenger, sett med halvrealistiske øyne.

Noen syntes det er fælt med ønskelister. Jeg er ikke enig. Det er sunt å ønske seg noe. Enkelte ønsker skal heller aldri gå i oppfyllelse. På den måten kan også vi som stort sett har anledning til å få alt vi vil ha, forstå at det er noe som er uoppnåelig her i verden. Gavmildhet og nestekjærlighet i julen brukes tilsynelatende ofte til å dekke over ens egen dårlige samvittighet. Er det fordi folk er så sabla egoistiske resten av året?