Martin Bekkelund

De fleste har sikkert fått med seg at både HD-DVD og nå senest Blu-Rays kopibeskyttelse har blitt knekt. For meg var det ingen overraskelse, tvert i mot, og jeg tror nok at også platebransjen og filmindustrien var inneforstått med at det kun var et spørsmål om tid før det skjedde. Ingen oppegående teknolog kan med hånden på hjertet påstå at det finnes kopisperrer som fungerer.

For meg er dette et bevis på en påstand jeg tidligere har fremsatt: Forbrukere vil ikke ha DRM. I dette tilfellet holdt det med ett stykk provosert forbruker, som også er en dyktig programmerer, før kopibeskyttelsen var historie.

Folk flest vil ikke ha begrensinger i hvor, når og hvordan musikk og film de har kjøpt skal avspilles. Når jeg kjøper en CD eller en sang på internett, vil jeg ha mulighet til å spille av denne i CD-spilleren i stua, på iPod-en, på mobiltelefonen, på MP3-spilleren i bilen, på en datamaskin med valgfri programvare og OS, eller på andre steder jeg måtte ønske. Jeg tror også DRM-tilhengere ønsker dette, men de er tvunget til å mene noe annet for å ivareta forretningsmessige krav.

Dilemmaet

Med høy portabilitet kommer også muligheten til piratkopiering. Når det ikke foreligger hindre for konvertering mellom formater og enheter, er det kun moralske betenkeligheter som hindrer piratkopiering. Det er piratkopiering platebransjen og filmindustrien vil til livs, ved å benytte DRM.

Problemet med DRM er at det ikke skjer på forbrukernes premisser. Som med de fleste andre produkter man kjøper, vil forbrukere selv sette premissene for produktene de kjøper, og ikke la seg diktere av produsenten.

Hvordan skal man ivareta høy portabilitet, men samtidig forhindre piratkopiering?

Hva sier loven?

Lovverket på dette området ser ut som et middels stort kråkereir. Her i landet finnes det ingen som kan gi en eksakt forklaring på lovverket, og forvirrelsen er total.

Per definisjon heter det at du ikke har lov til å ta kopier av eksempelvis CD-er, når disse er beskyttet med “effektive tekniske beskyttelsessystemer”, og det er her problemene starter. Hvem skal avgjøre hva som er en effektiv kopibeskyttelse? Det som er en effektiv kopibeskyttelse for mor og far, er ikke nødvendigvis annet enn en bagatell for en middels kyndig teknolog.

Er det riktig av platebransjen og filmindustrien å masseprodusere lovbrytere, ved å lage kopibeskyttelser som ikke fungerer?

Hva bør du som forbruker gjøre?

Det aller viktigste du som forbruker kan gjøre, er å markere din motstand mot DRM ved la være å kjøpe film, musikk eller programvare som inneholder denne teknologien. I praksisk betyr det at du skal holde deg unna CD-er merket med kopibeskyttelse, ikke handle av iTunes eller andre nettsteder med DRM-beskyttet materiale.

Ved å la være å kjøpe disse produktene, markerer du overfor industrien at dette er produkter du som forbruker ikke ønsker. Produkter som ikke er en salgssuksess forsvinner, og jeg tror også at DRM i sin eksisterende form forsvinner. La oss inderlig håpe det.

Handler du CD-er på nettet, kan jeg anbefale Platekompaniet. De er billige, og merker sine kopibeskyttede produkter med dette lille merket:

Ellers kan du kjøpe musikk i MP3-format fra nettstedet ALLOFMP3.com.