Om Martin
Martin liker
Navnet ditt som merkevare
mandag 4. juni 2007 • 6 kommentarer
På en samling om fri programvare for et par uker siden, fikk jeg høre at jeg var svært flink til å bygge meg selv som en merkevare. Først ble jeg litt paff, så litt forlegen, før jeg fikk takket for komplimentet. Jeg har aldri vurdert meg selv som en merkevare.
Bakgrunnen for uttalelsen var mitt utsagn om at vi nordmenn må være flinkere til å skryte av hverandre, og oss selv. Det finnes alt for mange suksesshistorier som aldri blir fortalt, fordi personene historiene involverer tenker på det som hverdagslige ting. Hvis det er typisk norsk å være god, må det også være lov til å skryte av det.
Har du sett på deg selv som en merkevare? Har du vurdert verdien av å profilere navnet ditt i strategiske sammenhenger? Hva er egentlig navnet ditt verdt? Jeg har ikke svaret på noen av spørsmålene, men lufter her noen tanker om det å være sin egen merkevare.
Et oppriktig engasjement
Det første og viktigste du trenger, er et oppriktig engasjement for en sak du brenner for. Har du engasjementet kommer automatisk også faglig kompetanse, som igjen fører til faglig tyngde og argumenter som underbygger troverdigheten til ditt engasjement og saken du brenner for. Et oppriktig engasjement bringer deg svært mye lenger enn bare viljen og ønsket om å profilere seg.
Hvor skal du profilere deg?
Hvor befinner ditt nettverk seg? Samles de hver torsdag på den lokale baren for å prate litt fag over en øl? Diskuterer de på nettet, og i tilfelle hvor? Fagdiskusjoner oppstår der fagpersoner møtes, enten det er fysisk eller på nettet. Verdien av tilstedeværelse i slike fora er sterkt undervurdert.
Selv stiller jeg på FriProg, UXnet, XP, The Oslo Lean Software Development Meetup og eZUG, for å nevne noen faglige steder du kan dumpe på meg. På nettet leser jeg en del fagblogger, diskusjonsforum og Usenet.
Verdien av sosiale nettverk
Nettet er fullt av sosiale nettverk, enten de er faglig relaterte, eller mer av den uformelle typen. LinkedIn og Facebook trenger neppe ytterligere introduksjon. Personlig ser jeg ikke riktig potensialet til det store utbyttet gjennom tilstedeværelse i disse nettverkene, men jeg er sikker på at det er bedre å være til stede enn å la være.
Uten sammenligning for øvrig, står Facebook for en ganske god andel av trafikken hit til bekkelund.net. Jeg har i tillegg blitt tilbudt jobb via Facebook.
Hvordan få en fot innenfor
De tidligere omtalte nettverkene er ikke en hemmelig kult hvor man må utføre obskøne ritualer for å få innpass. I hvert fall ikke nettverkene jeg henger rundt i. Du trenger som nevnt engasjement og faglig tyngde, så kommer resten av seg selv. Folk lytter til engasjerte fagfolk, leser det de skriver og hører på det som sies.
Medieomtale
All omtale er god omtale, heter det visstnok. Det er jeg ganske langt på vei enig i, selv om medieomtale i dagens nettaviser ofte kan få ødelagt hele poenget med sure, ukvalifiserte kommentarer. Uansett, det er lov å skryte av seg selv, også til mediene. De er langt mer lydhøre enn det man skulle tro. Et eksempel er min gode venn og tidligere kollega Vidar Top sine mange artikler som er publisert på Digi.no
6 kommentarer
-
Dette er interessant lesning. Merkevarebygging er jo et tema som har kommet med Nettet (skrives det med stor eller liten N?). Før den tid var det vel fysiske sosiale nettverk og leserinnlegg i lokalavisa som var alternativene.
Men det bringer meg inn på et område der jeg syns du har lyktes. Du er ikke anonym. Overalt hvor jeg beveger meg på nettet dukker “Martin Bekkelund” opp. Det betyr kvalitet og seriøsitet. Kvaliteten på det som skrives er høy – en stor interessefaktor. Det er også seriøst. De som velger å vise ansikt vil ikke risikere å drite seg ut, for å si det sånn.
Har jo vært inne i en diskusjon om hvordan man kan fremme norske blogger utenom VG og Dagbladet et annet sted, og i den sammenheng tror jeg nettopp at folk kan være tydelige med sin egen identitet kan bety noe. Så langt har jeg bare kommet over denne bloggen som har den samme kvaliteten som en del av de beste bloggerne i USA har, som f.eks. PauL Stamatiou. Det virker som om de bloggene som når fram Over There er de som våger å vise ansikt.
Har tenkt en del på dette fra før av, og regner med å gjøre en del endringer i min egen blogg framover, og da først og fremst ved ikke å “gjemme mitt lys under en skjeppe”. -
Støtter geirsans kommentar om at du er konsekvent med bruk av ditt navn i spor du legger igjen på nettet, og dette er alltid forbundet med en seriøs holdning og en profesjonell linje. Nå kjenner ikke jeg til dine skjulte alias, så da har du i alle fall ikke avslørt bånd til mer tvilsomme spor på nettet ovenfor meg…
Flere burde lære av dette. Ferskinger på internett (les: unge brukere) bør tenke seg godt om før de bruker navnet sitt før de er helt klar over konsekvensene av informasjonen de legger igjen. Alle unge burde læres opp til å starte sin “karriere” på internett med et ukjent alias, slik at man lære skikk og bruk før man presenterer seg med fullt navn. Når man føler seg trygg på at informasjonen man deler er “god PR” for ens eget navn, først da kan man begynne å bygge sitt eget merkenavn. Det kan godt være at man ikke har noen økonomiske eller business-fremmende hensikter til å begynne med, men en vet aldri hva man kan få bruk for i fremtiden.
-
Jeg er enig med bza om at folk bør nok surre en stund under nick på nett før de tar valget å bruke ekte navn. Og så får man ta et valg om det skal bli kjent at du er vedkommende under nicket ditt eller ikke.
Jeg er også enig med Martin om at det er bedre å skape seg et navn gjennom brennende engasjement, enn å gå rundt å prøve og finne ut finurlige måter å promotere seg selv på.
Dette med seg selv som merkevare er jo blitt stort i USA, og det blir skrevet mye om det. Bl.a. blir bloggere oppfordret til å skrive for fremtidige arbeidsgivere.
-
Dette var spennende lesing. Artig at flere har meninger om dette. Tipper det var meg som sa til Martin at han var flink med å bygge sitt navn som en merkevare. Og hans nettsted er plutselig blitt forbilde for mitt eget nettsted. Blant annet fordi, som flere av dere påpeker, innholdet er seriøst, det er tilsynelatende mye grundig utført forarbeide. (nå har jeg ikke lest alt som Martin skriver da…). Og han er engasjert. Det er jeg også, innenfor to områder; fri programvare generelt, og IP-telefoni basert på fri programvare, men kun på strategisk/politisk nivå, ikke teknisk. Og jeg er bevisst på å bygge et merkenavn rundt mitt eget navn. Hvorfor? Jeg tror det først og fremst gagner saken jeg brenner for, men det er vel ikke å legge skjul på at det kanskje handler litt om Karriere, jobbmuligheter og anerkjennelse også?
-
Først vil jeg få takke for alle hyggelige tilbakemeldinger. Det er svært hyggelig å se at så mange assosierer navnet mitt med noe positivt og troverdig.
Når det gjelder det å drite seg ut, er jeg helt enig i det Geir skriver. Det er ingen som ønsker å sette navnet sitt på noe som risikerer å underbygge deres troverdighet og / eller seriøsitet. Det er derfor mange poster anonymt på nettet, hvilket de selvfølgelig skal få lov til. Personlig har jeg driti meg ut mange ganger, og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Det er imidlertid viktig å ikke være redd for å drite seg ut, og å lære av de feilene man gjør. Eksempelvis postet jeg anonymt på Usenet fra 1995 til 1999. Jeg anser det som en prøve-og-feile-periode av mitt liv på nettet.
Det er for øvrig ikke uten grunn at retningslinjene for kommentarposting ikke åpner for bruk av anonyme kommentarer. Dvs, man står fritt til å poste en anonym kommentar, men den står langt svakere i min manuelle vurdering av hvorvidt kommentaren skal bli publisert eller ei. Navngitte kommentarer, da helst med en URL som referanse til at navnet er korrekt, slipper alltid igjennom, forutsatt at de følger resten av retningslinjene.
Når det gjelder alias, bruker jeg for tiden kun ett alias, og har gjort det siden 1999. Aliaset er imidlertid ikke en falsk fasade, for å skjule min identitet. I alle sammenhenger hvor jeg bruker aliaset, prøver jeg å være konsekvent på bruk av signaturer med URL til mitt nettsted. De som blant annet frekventerer IRC og / eller NWF, finner meg under aliaset eBekk. Aliaset eBekk oppstod tidlig i 1999, og illustrerer den elektroniske utgaven av Bekkelund. Inspirasjon fant jeg (pussig nok) i skomerket Base og gruppa The Chemical Brothers. Sjekk logoen til Base og sangen Elektrobank.
Når det gjelder bevissthet i bruk av eget navn, vil jeg påpeke at jeg ikke alltid er like bevisst. Dvs, jeg poster politiske ytringer, både her og andre steder, samt sterke meninger om hva jeg anser som rett og galt. At dette er i strid med hva enkelte “fremtidige arbeidsgivere” måtte mene, er det ingen tvil om, men det forhindrer meg allikevel ikke fra å ytre meg. Jeg vil vel gå så langt som å påstå at arbeidsgivere som ikke har rom for mine meninger, ikke er en arbeidsgiver for meg.
Til slutt er det helt riktig, at det var du, Bjørn, som kom med komplimentet jeg refererte til. Tusen takk for det! Jeg er heller ingen tekniker, men engasjerer meg sterkt i det politiske, i tillegg til å ha meningene forankret i det jeg selv tør påstå er en sterk teknisk kompetanse. Jeg programmerer ikke, men kan prinsippene. Jeg bygger ikke maskinvare, men vet hvordan det gjøres. Derimot arbeider jeg som løsningsarkitekt, det vil si at jeg tar dialogen med kunden på den ene siden, og utvikleren på den andre.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Espen Willersrud
5. juni 2007 1.03
Jeg tror nok det å delta i diskusjoner i forskjellige fora og engasjere seg i prosjekter som ikke nødvendigvis gir deg umiddelbar økonomisk gevinst, men som er veldig synlige kan ha en veldig god effekt innenfor mange områder.
Det å være for synlig i media er jeg nok noe mer skeptisk til, hvis man uttaler seg om ting i media kan folk være uenig uten at det blir noen konstruktiv dialog, og uten at de hverken kjenner deg eller har lest artikkelen skikkelig plasserer de deg på et negativt sted i bakhodet.
Bare det at din nettside fremstiller deg med bilde og fult navn gir dine faglige ytringer et personlig preg. Og det sørger for at folk som bare “søker seg innom” tror at de har sett deg før hvis de møter deg, selv om de nødvendigvis ikke husker hvor, og hva har de med stor sannsynlighet alt en positiv holdning til deg før du i hele tatt har sagt noe som helst…
Er det ikke også fint å være flink til noe man egentlig ikke vet at man er flink til, eller er veldig bevist på?