Om Martin
Martin liker
Brukerens privilegium
07.01.08 • 21 kommentarer
Med jevne mellomrom kommer jeg over diskusjoner om blokkering av reklame i nettleseren. Det finnes et tillegg ved navn AdBlock (eller AdBlock Plus) til nettleseren Firefox som lar brukeren blokkere reklame på sidene som besøkes. Dette ser ut til å vekke stor harme hos enkelte og jeg tenkte her å skrive noen ord om hva jeg mener om saken.
Det er brukerens fulle og hele privilegium å selv kunne velge hvordan nettsiden skal presenteres i nettleseren. Svaksynte trenger større skrift og blinde trenger høytlesing. Funksjoner i disse to brukergruppenes nettlesere oppfyller deres behov ved å la dem gjøre endringer i presentasjonen i forhold til hva webdesigneren opprinnelig hadde tenkt seg.
På samme måte er det også brukerens privilegium å velge hvorvidt man ønsker å se reklame eller ei, omtrent på samme måte som at man kan sette et klistremerke på den fysiske postkassen om at man ikke ønsker uadressert post. Hva er egentlig konsekvensen av å blokkere reklame?
Svært mange nettsteder lever utelukkende av inntektene fra annonser de viser på nettstedet. Det sier seg selv at reklame som aldri blir presentert brukeren heller ikke kan bli en potensiell inntekt, litt avhengig av hvilken modell nettstedet benytter for å få betalt for annonsene.
Samtidig er jeg krystallklar i min påstand om at det er brukerens eksklusive privilegium å selv kunne velge hvordan nettstedet skal presenteres. Reklame er et svært forstyrrende element, spesielt den som beveger seg. At man ønsker å blokkere forstyrrende elementer, for bedre å kunne konsentrere seg om innholdet, synes jeg er helt naturlig, og det forbauser meg fortsatt at mange annonsører og nettsteder ikke har tatt dette inn over seg.
Jeg har valgt å illustrere forskjellen hos Aftenposten. Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Aftenposten kun er et eksempel, og ikke på noe som helst sted har vært gjenstand for, eller deltaker i en diskusjon om dette emnet. Her kan man se et skjermbilde med og et skjermbilde uten reklame:
Med reklame:
Uten reklame:
Om ikke forskjellen er enorm er den i hvert fall stor nok til at svært mange lar seg forstyrre av reklamen og velger å blokkere den. Hvis Aftenposten er i harnisk over folk som blokkerer reklame bør de først og fremst forstå at de besøkende er i harnisk over den sjenerende reklamen Aftenposten presenterer.
Det er ingen tvil om at annonsering på nett er svært vanskelig. Filtre som AdBlock fjerner ikke bare grafikk, men også tekst som for eksempel leveres av Google.
I denne anledning ønsker jeg for en gangs skyld ikke å uttale hva jeg mener. Jeg vil høre hva du mener! Du besøker garantert en lang rekke nettsteder for å hente informasjon. Hvordan skal nettsteder overleve hvis vi filtrerer vekk annonser?
21 kommentarer
-
Jeg må innrømme at jeg bruker Adblock Plus selv. Reklame, spesielt på store nettaviser, er forferdelig. Det er ikke bare plagsomt på grunn av at reklamen er forstyrrende rent visuelt, men det tar opp voldsomt med båndbredde og gjør lasting av siden treg også. Jeg lider forøvrig av «banner blindness», så det visuelle overser jeg lett.
Annonsering med tekst er et godt alternativ, dersom det samtidig brukes målrettet. Jeg vil ha reklame om noe som interesserer meg, ellers har ingen nytte av at den ligger der. Reklame som en del av videoer på nettet synes jeg også er greit, så lenge det ikke drar ut alt for lenge. Det bør heller ikke være samme reklamen hver gang, slik Gamespot gjør det, eksempelvis.
Jeg vurderer å avinstallerer Adblock, ettersom jeg stort sett surfer målrettet utenom sider med smakløst reklameinnhold likevel. Det finnes også mulighet for å hviteliste sider i Adblock, så det kan også være et alternativ for ikke å frata gode sider livsgrunnlaget. Et script for å hviteliste alle bokmerkene dine i Adblock finnes også tilgjengelig.
-
For min del kommer det helt ann på hvordan reklamen er plassert, og hvor store mengder vi snakker om. Mange nettsteder trenger reklame for å overleve, og det syns jeg er helt greit. De største avisene er vel kanskje de største synderne på reklame, både med tanke på mengde og plassering. VG ser jo ut som en annonseside, med et snev av nyheter plassert innimellom.
Skrekkeksempelet er vel hvordan ITavisen hadde det på sine artikler, der man hadde en stor flash-reklame mellom overskriften og selve artikkelen. Det ser ut som om dette ikke er tilfellet lenger, heldigvis.
-
Det du egentlig spør om er hvilke inntekstsmodeller som finnes for nettsteder foruten nettannonser? For noen; ingen. For andre; betaling? Direktesalg? Uten annonser ville mange nettsteder endret form eller rett og slett ikke eksistert.
Annonser på nettsteder er – på en eller annen måte – salg for tredjepart utenom nettstedet selv. Postkassereklamen er som oftest reklame for selgerens egen butikk direkte. Det utgjør en forskjell. Det er ingen som i dag tilbyr objektiv informasjon _helt_ gratis (i så fall har de annen motivasjon enn penger, men for nettstedene vi her snakker om er vel penger en nødvendighet?).
Dersom en stor andel av nettbrukerne hadde installert annonseblokkeringsprogramvare, ville det rett og slett blitt den vanlige katt-og-mus leken mellom teknikerere; nettstedene på den ene siden og utviklerne av blokkeringssoftware på den andre. Til slutt ville det teknisk ikke vært mulig å skille annonser fra redaksjonelt innhold. Det ville gikk veldig dårlig produkt for sluttbrukeren, da skillet mellom annonser og innhold ville blitt meget utydelig.
-
Hvordan skal nettsteder overleve hvis vi filtrerer vekk annonser?
De kan begynne å ta seg betalt for innholdet sitt. Dette er gjort før- og kan gjøres igjen. Heldigvis er det sånn i dag at informasjonen “alltid” også finnes andre plasser, og det er bare å gå videre for oss som synes (eksempelvis) Aftenposten skriver mer svada enn nyttig informasjon.
Å “overleve på internett” er absolutt ingen rettighet, og vil “man” holde på de besøkende får man gi de det de ønsker- til en “pris” de er interessert å betale.
-
Personelig er min største grunn til at jeg blokkerer reklame at det tar unødvendig båndbredde. Og flash/swf-animasjoner som reklame er det verste jeg vet(ikke minst på Mac hvor jeg synes flash er litt tregere/seigere enn PC).
-
Eg ynskjer heller ikkje bruka bandbreidda mi til reklame. Eg bruker privoxy for å filtrera bort det eg ikkje vil sjå. Dette programmet er ein liten proxy-server som kjører lokalt. Enkelt og stjel lite ressursar. Men som utflyttar ynskjer eg at lokalavisene eg les skal overleva på nettet. Difor har eg lagt inn filter som gjer at reklamen frå desse nettsidene vert vist.
Kanskje andre og burde støtta sine favorittnettstadar og la reklamen deira gå gjennom filtera? -
Etter å ha lest innleggene her er jeg overrasket over det gjøres et poeng uttav båndbredde. Seriøst folkens, har dere så dårlig linje? Juletreet VG.no tar da vitterlig rundt 2,5 sekunder å laste her.
-
Etter å ha lest innleggene her er jeg overrasket over det gjøres et poeng uttav båndbredde. Seriøst folkens, har dere så dårlig linje? Juletreet VG.no tar da vitterlig rundt 2,5 sekunder å laste her.
Det er forskjell på oppkoblinger skjønner du.
Her hjemme bruker jeg rett under ett sekund for å laste ned vg.no, mens jeg bruker godt over ti sekunder via en dårlig GPRS / 3G – linje. Dette er uten reklamevisning, og jeg tør ikke en gang tenke på hvor lang tid vg.no ville brukt via mobilen dersom jeg hadde sett reklamen de presterer å klemme inn på sidene sine.
En annen ting er jo at veldig mange faktisk betaler for mengden data de laster ned, og prisene er skremmende høye hos enkelte leverandører i Norge (og her i Sverige). Jeg har sett tall opp mot kr. 90,- pr. Mb og da blir det fort penger av reklamen også.
-
Faktisk utgjør reklamen en del venting. Ikke nødvendigvis fordi det er så enormt mye ekstra data som skal lastes ned, men fordi reklamen ofte blir lastet før innholdet.
En del nettsteder (blant annet hw.no) har vel en egen server som reklamen hentes fra. Reklamen lastes inn før innholdet, og om serveren med reklamen har stor belastning, er den alltid tregere enn resten. Dermed blir man sittende å vente. Hadde det vært i motsatt rekkefølge hadde det ikke vært noe problem. Reklamen må gjerne være der, men ikke la meg vente på å få lese teksten.
-
Veldig bra sak, Martin. Den inspirerte meg til og med til å skrive min egen lille sak om temaet.
-
Takk for mange, gode tilbakemeldinger, folkens! Det er tydelig at dette er et emne som engasjerer.
Personlig blokkerer jeg annonser først og fremst fordi det er forferdelig distraherende. Jeg sliter med å skille innhold fra annonser, spesielt når sidene er dårlig designet. I tillegg deler jeg Daniels syn vedrørende personvernet. Mange ville nok fått bakoversveis når man visste hvordan annonsørene legger igjen informasjonskapsler, og hva disse benyttes til.
Jeg synes det er interessant at båndbreddebruken trekkes frem spesielt. Båndbredde er dyrt i Norge. Skrekkelig dyrt. Selv om vi selv sitter på gode linjer hver og en av oss, er det allikevel summen som betyr noe. Summen av alle overførte annonser utgjør sannsynligvis en ikke ubetydelig del av den overførte datamengden, litt på samme måte som spam.
Når det gjelder annonsemodeller, har jeg vanskelig for å lande på et konkret svar. Jeg er heller ingen markedsfører. Dog er jeg av typen som ikke er spesielt glad i å betale for innhold. Samtidig ønsker jeg ikke å se annonser. Jeg er med andre ord en sær gnier. Hvordan tjener man penger på meg?
Grattis med weblogg, Thomas! Ser at den er rykende fersk. Du er herved lagt til leselisten, for jeg vet du har mye bra å fare med.
-
Samtidig som det er leseren fulle rett og blokkere reklame på en nettside, er det selvfølgelig også eieren av nettsiden sin fulle rett å vise den. Jeg bruker også kombinasjonen Firefox/Adblock Plus, og ser svært lite reklame. Grunnen til at jeg ikke ønsker å se den er først og fremst at den er plagsom, og distraherende fra innholdet jeg søker.
Det finnes flere eksempler på nettsider som tjener penger uten reklame, men de fleste av disse er betalingssider. Jeg tror neppe jeg hadde tastet inn kortnummeret mitt på vg.no eller tilsvarende…
“Hvordan tjener man penger på meg?”
Det gjør de nok ikke. Men på den annen side tror jeg ikke de er så opptatt av det heller. De tjener nemlig nok på alle de andre som ikke bare får vist reklamen, men som klikker på den også. Jeg kan ikke komme på noen fornuftig måte en nettavis kan tjene noe på lesere som oss faktisk. Men det kommer sikkert. -
Dersom det faktisk er sånn at nettstedene får betalt for reklamevisninger, går det jo an å «lure» annonsørene til å betale uten å plages selv. AdBlock, som jeg bruker, gir brukeren valget mellom å «fjerne annonser» («remove ads») eller å «skjule annonser» («hide ads»). Velger man det siste, laster man altså ned annonsene fra server, men slipper å se dem. Da faller riktignok båndbredde- og lastetidsargumentene bort, men man blir like reklamefri.
Problemet er vel at det stadig oftere er «klikk» annonsørene betaler for, altså det at noen faktisk følger reklamelinkene, stemmer ikke det? Da vil naturligvis slik «skjuling» av annonser gi like lite inntekter for nettstedet som «fjerning». Faktisk vil «fjerning» være bedre enn «skjuling» for nettstedet, siden det sparer nettstedet for båndbreddekostnader.
Og hvis man, som meg, aldri klikker på slike «blinke-blinke-annonser», og dermed ikke genererer en krone inntekt på slike, er det dermed egentlig å gjøre nettstedet en tjeneste hvis man fjerner dem …
-
Takk for oppføring på leselista.
Jeg tror ikke du eller noen andre skal ha alt for høye forhåpninger til mengde og innhold i bloggen min på en stund. Enn så lenge bare leker jeg litt med den. Delvis for å lære meg litt CSS (trøbler med layout/design på bloggen) og for å ha en vinterhobby mens fjorden er full av is og båten står på land. -
Et alternativ jeg tror kunne fungert, ville vært en åpen betalingsløsning integrert i nettleseren. For det må det utarbeides en åpen standard, helst som en del av W3C-standardene, som forteller nettleserne hvordan betaling skal foregå. Deretter må det tilrettelegges for en integrasjon mellom selve betalingsløsningen og nettstedet, slik at man via nettleseren kan gjennomføre en betalingstransaksjon uten at man trenger å finne frem kredittkortet.
For eksempel: «Denne artikkelen koster 3,- kroner å lese. Klikk her for å betale 3,- kroner og fortsette.» Deretter taster man passord, hvorpå det automagisk trekkes 3,- kroner fra konto og brukeren umiddelbart sendes videre til innholdet.
-
Betalingsløsning, ja. Når det gjelder den skisserte løsningen som er integrert i nettleseren så mener jeg at en PayPal-lignende løsning kunne være grei. Da holder man den enkelte betalingstransaksjonen adskilt fra bankkonto- og kredittkortnummer (kjekt av sikkerhetsgrunner), og Paypal er jo utmerket for småtransaksjoner. Men ja, det må være en åpen og kjent standard, så man får ett enkelt grensesnitt å forholde seg til uansett hvor man handler.
Når det er sagt, så tror jeg at en artikkelpris på 3,- er alt for mye (og jeg er klar over at du brukte beløpet kun som et eksempel). Leser man fem artikler så kunne man da like godt kjøpt hele avisa, bortsett fra at man slipper 300 gram dødt trevirke ved å lese på nett. Da har jeg heller tro på en dagspris (eller annen periode). Klikk på betalingssymbolet og bekreft at du vil betale 5,- for å få tilgang til alt materiale som er under en uke gammelt (eller noe sånt). Skal man ha tilgang til hele arkivet kan/må man betale mer.
[Hmm... nå har jeg skrevet flere innlegg på relativt kort tid - er jeg i ferd med å bli PC-avhengig igjen, mon tro? Skummelt!]
-
Det er langt i fra noen automatikk i at det er brukerens eksklusive privilegium å selv kunne velge hvordan nettstedet skal presenteres. Da må i hvert fall brukeren kompensere innholdsutgiver for dette.
Innholdsutgiver gjør faktisk en jobb og må selvfølgelig få betalt for denne på en eller annen måte. Så lenge du som bruker velger å lese avisartiklene som presenteres vederlagsfritt til deg mot annonsevisning, bør du faktisk innfri din del ved å la annonsene slippe gjennom.
Det er ingen innholdsutgiver som ønsker at du skal forstyrres eller at du skal betale mye for båndbredden, men på en eller annen måte må dem faktisk få betalt for jobben de gjør. Ved at du leser artiklene de gir ut, bruker du faktisk deres tjenester.
I dag er det ingen reell alternativ inntjeningsmodell for innholdspublisering på nett enn annonsevisning. Ved å fjerne annonsene fjerner du også grunnlaget for utgiver å drive forretning. Konsekvensen er at du ikke lenger vil kunne motta innholdet.
Jeg mener det er uetisk å fjerne reklamen på denne måten. Hvis du ikke liker nettstedet slik det blir presentert med annonser bør du heller finne innholdet et annet sted slik det blir nevnt i en annen kommentar her.
Hvis du synes et nettsted presenterer mest svada trenger du ikke bruke nettstedet. Det er absolutt ingen som tvinger deg til det. Ved å bruke tjenesten, men ikke la utgiver få kompensasjon er rett og slett snylting.
-
@Bjørn Johansen: Befriende at noen nevner dette poenget, og det er godt argumentert for, men jeg er likevel grunnleggende uenig. Innholdsutgiver må absolutt ikke få betalt for jobben sin, det er millioner på millioner av innholdsutgivere som ikke får dette, som likevel leverer relevant og interessant nyhetsstoff på nett. Webben gir alle publiseringsmuligheter, men inntekt som følge av denne publiseringen er det hver enkelt innholdsleverandør som har ansvaret for å skaffe seg.
Å filtrere bort reklamen på VG eller hva det nå skulle være, er ikke mer umoralsk eller forkastelig enn å ta opp en film på TV3, og så hoppe over reklamepausene når du ser den i ettertid. Eller for den saks skyld, gå ut på kjøkkenet og hente en øl når reklamen ruller over skjermen. TV-selskapenes mottrekk er betal-TV, nettavisene har alle muligheter til å innføre nett-abonnement.
Og her er kjernen: Så lenge jeg holder meg til lovverket, kan ikke nettavisene klage over at jeg ikke ser annonsene deres. Det er ikke mitt ansvar å sørge for VG og Dagbladets inntjening. Når de velger å legge artiklene sine åpent ut på web, har de gitt meg kontrollen over hvordan jeg vil at de skal presenteres, dette er en del av grunnprinsippene bak webben, og da kan ikke de – eller du – si at det er uetisk når jeg utøver denne kontrollen på en annen måte enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
-
Jeg har lite å tilføye Lasses siste kommentar. Hvis man ikke forstår at det er brukerens privilegium å presentere nettsider slik man selv ønsker, har man heller ikke forstått hva web egentlig er.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] å ha lest Martin Bekkelund sin blogpost kalt “Brukerens Privilegium” husket jeg mine egne eksperimenter med Firefox og AdBlock Plus (ABP) for et års tid siden. [...]
Flere artikler
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
- Steve Jobs
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Daniel Aleksandersen
7. januar 2008 19.26
To andre grunner til å blokkere annonser er a) å spare båndbredde, og b) personvernshensyn. De av oss med dårlig båndbredde får servert nettsidene mye raskere uten reklame. De av oss som er litt paranoide slipper også unna at et annonsenettverk kan nøste sammen informasjon om hvem jeg er.
Nettannonser som de fremstår idag er også en feilende markedsføringsform. Se artikkel hos Thomas Baekdal.