Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Hjemmeserver del 5: RAID med Ubuntu

05.03.08

Bakgrunn

For omtrent et år siden bestemte jeg meg for å bygge en hjemmeserver. Serveren ble i utgangspunktet satt opp som filserver, men i løpet av året har behovet endret seg og før jul bestemte jeg meg for å bytte operativsystem for å kunne kjøre flere typer tjenester. Dette er den femte artikkelen i serien, hvor jeg gjennomgår oppsett av RAID under operativsystemet Ubuntu GNU/Linux. Tidligere i denne serien har jeg skrevet om:

Jeg har totalt syv harddisker på 500 GB hver i hjemmeserveren. Av disse skal den ene benyttes til operativsystemet, mens de resterende seks skal settes opp i RAID 5. Oppsett av RAID er den vanskelige delen, i hvert fall for oss som ikke er tilhengere av terminalvinduet. Men frykt ikke, her får du en veiledning som bringer deg i mål.

Formatering og partisjonering av disker

Før jeg setter opp RAID-et må harddiskene klargjøres for bruk. For å klargjøre og formatere harddiskene benyttet jeg Gnome Partition Editor, også kalt GParted, en applikasjon for å håndtere partisjoner på maskinen. GParted installerer du via menyvalget «Legg til / fjern» under «Programmer»-menyen, eller via pakkebehandleren Synaptic. Samtlige disker formateres med ext3, selv om jeg gjerne skulle sett RAID-et formatert med XFS som er et bedre filsystem for å håndtere store filer.

GParted

(Trykk på skjermbildet for å se full størrelse.)

Hvilke harddisker har jeg?

Først sjekker jeg hvilke harddisker og partisjoner som er tilgjengelige på maskinen. Dette gjør du ved å åpne et terminalvindu og skrive sudo fdisk -l. I mitt eksempel har jeg syv harddisker på 500 GB hver, navngitt sda, sdb, sdc, sdd, sde, sdf og sdg. Av disse ønsker jeg å bruke de seks siste i RAID-et.

For deg som er ukjent med harddisker og partisjoner under Linux, skal jeg kjapt forklare hvordan navnene er satt sammen. Du vil komme over navn som både sda og sda1. I sda1 er a den første harddisken du har montert i maskinen og 1 den første partisjonen på denne harddisken. sda er altså navnet på den fysiske harddisken, mens nummeret angir partisjonsnummeret. Hadde du hatt to partisjoner på denne harddisken, ville den andre partisjonen hatt navnet sda2, den tredje partisjonen sda3, og så videre. Videre ville den andre harddisken hatt navnet sdb og den første partisjonen på denne ville hete sdb1, den andre sdb2, og så videre.

fdisk -l

(Trykk på skjermbildet for å se full størrelse.)

Det neste jeg gjør er å sette et RAID-flagg på alle diskene jeg ønsker å benytte i RAID-et, altså de seks siste. Dette gjør jeg med GParted, ved å høyreklikke på hver partisjon og velge «Behandle flagg». Velg «RAID» for å markere at disken skal benyttes i et RAID. (No shit, Sherlock!) Straks du har satt flagg på alle diskene som skal benyttes i RAID-et, vil dette også vises hvis du skriver sudo fdisk -l igjen.

GParted med flagg

(Trykk på skjermbildet for å se full størrelse.)

Opprette RAID-et

For å arbeide med RAID har jeg valgt verktøyet Mirrored Device Admin, heretter kalt mdadm. Dersom du ikke har installert dette, gjør du det via Synaptic eller ved å skrive sudo apt-get install mdadm i et terminalvindu. Du blir bedt om ditt passord for å installere.

Jeg er nå klar til å opprette RAID-et. For å opprette RAID 5 med de seks nevnte diskene, skriver jeg som følger i et terminalvindu:

sudo mdadm --create --verbose /dev/md0 --level=5 --raid-devices=6 /dev/sdb1 /dev/sdc1 /dev/sdd1 /dev/sde1 /dev/sdf1 /dev/sdg1

Kommandoen over skrives som en sammenhengende linje med små bokstaver.

Det kan være du får en feilmelding som følger:

mdadm: error opening /dev/md0: No such file or directory

I så fall føyer du til --auto=md.

Får du andre feilmeldinger, sjekk at du har skrevet kommandoen riktig og at du har skrevet alt med små bokstaver.

Av kommandoene vil --verbose gi utfyllende informasjon på skjermen underveis i prosessen med å opprette RAID-et. --level=5 angir at det er et RAID 5 jeg ønsker å opprette og at det skal bestå av seks enheter med --raid-devices=6, etterfulgt av hvert enkelt monteringspunkt. Trenger du hjelp, eller ønsker mer informasjon før du setter i gang, kan du skrive mdadm --help-options.

Straks opprettelsen av RAID-et er i gang, kan du følge med på prosessen ved å skrive sudo watch cat /proc/mdstat i terminalvinduet. Du vil nå få en oppdatering på prosessen annethvert sekund. For å avslutte trykker du CTRL + C. Når RAID-et er opprettet, vil det hete /dev/md0.

Konfigurasjonsfil for RAID-et

RAID-et er nå klart, men er ikke formatert enda. Det du har gjort er altså å lage et RAID 5-volum, det vil si en slags virtuell disk bestående av de seks diskene. Før du formaterer det må du opprette filen mdadm.conf. Denne filen skal ligge i katalogen /etc/mdadm/ og inneholder informasjon som RAID-tjenesten trenger for å fungere. I et terminalvindu skriver du først sudo echo "DEVICE partitions" > /etc/mdadm/mdadm.conf, deretter sudo mdadm --detail --scan >> /etc/mdadm/mdadm.conf.

Formatere og montere RAID-et

Det siste du trenger å gjøre er å formatere RAID-et. For å formatere RAID-et med ext3 skriver du sudo mke2fs -j /dev/md0. Dette vil ta noen minutter, spesielt dersom RAID-et fortsatt synkroniseres. Når RAID-et er ferdig formatert og synkronisert, må det monteres, det vil si gjøres tilgjengelig. Åpne filen /etc/fstab og legg til følgende linje: /dev/md0 /var/media auto defaults 0 3. Starter du maskinen på nytt vil RAID-et bli montert under /var/media, eller du kan skrive mount /dev/md0 /var/media for å montere det umiddelbart.

Testing

Nå som RAID-et er klart gjenstår kun testing. Sjekk at det fungerer, også etter å ha skrudd av og på maskinen.

Feilsituasjoner

Det kan være at du får feilmelding ved opprettelse av mdadm.conf og /etc/fstab, fordi du ikke har tilstrekkelige rettigheter. I så fall må du tilegne mappen mdadm.conf ligger i og selve /etc/fstab riktige rettigheter.

Ha alltid backup

Et RAID er ikke en erstatning for en backup. Husk derfor å alltid ha en fungerende og oppdatert backup til enhver tid, helst utenom huset.

Denne artikkelen er kun en veiledning og gir ingen garantier for at ditt system vil fungere tilfredsstillende. Jeg tar intet ansvar for feil eller tap av data som måtte oppstå på ditt system som følger av informasjon du har tilegnet deg gjennom denne artikkelen.

Kilder:

http://bfish.xaedalus.net/?p=188

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt