Om Martin
Martin liker
Dagens outfit
07.01.09 • 29 kommentarer
Med fare for å tirre på meg deler av den norske bloggosfæren, har jeg gjort meg opp noen tanker om fenomenet «dagens outfit». I min søken etter leseverdige blogger i oversikten over Norges 100 mest populære blogger, er det et par inntrykk jeg sitter igjen med. Et av disse er altså «dagens outfit», eller nødvendigheten av å fortelle andre hva man har på seg av klær, smykker, sko, sminke, eller liknende.
Umiddelbart tenker du sikkert at jeg er en skikkelig nerd, med mokasiner, hvite tennissokker med forskjellige striper, sorte, steinvaskede jeans som er alt for korte og trukket ditto høyt opp, sort T-skjorte med vid hals som er vasket alt for mange ganger, med motiv av noe nerdete, samt en flanellskjorte fra tidlig 90-tall.
I så fall må jeg skuffe deg.
Jeg har et bevisst forhold til det meste jeg omgir meg med, også klær, sko og kosmetikk. Jepp, jeg har kosmetikkprodukter for menn i skapet, og da snakker jeg ikke bare om deodorant. Mesteparten av klærne er også merkeklær, men jeg er mindre opptatt av hvilket merke, kun at kvaliteten er god. Du visste kanskje ikke at miljøvernorganisasjoner anbefaler kjøp av merkevarer, angivelig fordi de varer lenger? Det gir i hvert fall oss alle en fin unnskyldning til å kjøpe merkevarer.
Det jeg imidlertid har litt problemer med å forstå, er trangen til å vite hva andre mennesker har på seg til enhver tid. Jeg har ofte tanker om andres bekledning, og tenker at det kan være fint, men spranget herfra til det å spørre om hva en person har på seg, fordi jeg vil handle det samme selv, er astronomisk. Det kunne rett og slett ikke falle meg inn. Ved nærmere ettertanke handler det nok om at jeg har blitt eldre og har et mindre anstrengt forhold til kortvarige trender. Jeg klarer nok å følge trender, men jeg trenger ikke spørre andre om hvordan.
Fit in, stand out
En kuriøs observasjon er menneskers trang til to ting:
- Man skal passe inn
- Man skal være unik
På den ene siden er det i en viss alder særdeles viktig å passe inn. Man skal si, mene og gjøre det samme som andre, ha på seg de samme klærne og eie de samme tingene. På den andre siden skal man være unik. Straks man er lik alle andre, skal man skille seg ut. Dette gjør man for eksempel med en personlig ringetone på telefonen, et unikt deksel og personlig bakgrunn.
Paradoksalt nok skal man først passe inn for deretter å skille seg ut. Det er egentlig ikke noe poeng her, kun en refleksjon fra min side.
Det er en rar verden.
29 kommentarer
-
Jeg som gledet meg til å kjøpe identiske klær som deg…
Kjenner meg igjen her. Så lenge jeg føler jeg er greit nok kledd i forhold til hverdagen er jeg happy. Bruken av merkevarer har oppstått ene og alene som et resultat av erfaring hva gjelder kvalitet, som du også påpeker. Men jo mindre prangende, jo bedre. Store logoer gjør lite for meg, og jeg kan ikke se på en bukse hvilket merke det er.
Kosmetikkprodukter? Har diverse godlukt til armhuler og kjake, ymse stasj til håret og stjeler litt krem av kona. Det må holde lenge?
-
Det er et undelig fenomen det du kommer med. Nå har jeg en kjæreste som er litt for glad i å lese enkelte av disse bloggene. Jeg har sett et par fellesnevnere for sånne sider du nevner:
De skriver om hva de har kjøpt, hva de har på seg og hva de gjør.
De utgir seg for å være “en av Norges mest leste blogger.” (Bare sammenlign ulrikkelund.com med toroborgen.com. Jeg har sett flere sider, uten at jeg kan huske hvor eller hvem.)Uansett. Av erfaring vet jo jenter aldri hva de skal ha på seg, på tross av et stappfullt garderobeskap, og litt til. Kjæresten min liker å se hva de har på seg, for å få inspirasjon, på samme måte som når jeg er på et kjøpesenter, og ser noen kule klær på en eller annen klesdukke og tenker; “Den der vil jeg ha.”
Jenter er vesener vi gutter aldri ville skjønne fullt og helt. Jeg har irritert meg nok av sånne folk som blir omtalt som “bloggprinsesser” og mere til, så nå skal jeg slutte å irritere meg. Det er bare ikke verdt det.
Bare en liten sidekommentar; Har sett at det er noen av disse bloggejentene som har ønsket seg speilreflekskamera, fordi “bildene blir så fine da”… Hehe.
-
Jarle skrev:
Er det noen spesiell grunn til at du har begynt å lese fortisblogger skrevet av jenter?
Som nevnt gikk jeg igjennom listen over Norges 100 mest leste blogger, hvor jeg var innom omtrent hver eneste blogg. Vanskelig å bedømme bare på tittelen og skjermdumpen hva som er leseverdig og ei.
Yngve skrev:
Jeg som gledet meg til å kjøpe identiske klær som deg
Jeg skal ikke ta fra deg den gleden, men forvent ikke at jeg kommer til å verken skrive eller poste bilder av hva jeg har på meg til enhver tid.
Kosmetikkprodukter? Har diverse godlukt til armhuler og kjake, ymse stasj til håret og stjeler litt krem av kona. Det må holde lenge?
Ja, det skulle jeg mene. Selv bruker jeg også etterbarberingskrem.
Ronny-André skrev:
De utgir seg for å være “en av Norges mest leste blogger.”
Heh, det skulle tatt seg ut om jeg hevdet noe slikt. Jeg har absolutt intet grunnlag for å hevde at jeg er blant de mest leste, all den tid jeg ikke har tilgang til de andres statistikkgrunnlag. Slik vil det sannsynligvis også være for de andre.
Jenter er vesener vi gutter aldri ville skjønne fullt og helt.
Amen til det.
Bare en liten sidekommentar; Har sett at det er noen av disse bloggejentene som har ønsket seg speilreflekskamera, fordi “bildene blir så fine da”… Hehe.
Får for deres egen del håpe de skyter i JPEG, slik at skuffelsen over ubehandlede RAW-filer ikke blir alt for stor.
-
Amatør Martin! Du glemte et dårlig mobilbilde tatt av deg selv i speilet på badet, det hadde hørt med her!
-
Espen skrev:
Amatør Martin! Du glemte et dårlig mobilbilde tatt av deg selv i speilet på badet, det hadde hørt med her!
Jeg tenkte faktisk på det, men tror ikke jeg unner mine lesere den tvilsomme opplevelsen.
-
Jeg tenkte faktisk på det, men tror ikke jeg unner mine lesere den tvilsomme opplevelsen.
Takk
-
Det er forskjell på en blogg og en blogg..
Er egentlig litt rart dette her, det er to helt forskjellige mennesketyper som blogger, oss nerdene som liker å sette opp wordpress selv, tweake ting og skrive om duppeditter og slike ting, og så har man 14 år gamle jenter som ikke vet hva som er forskjellen på html og css, og som har en blogg på blogspot og skriver om “dagens outfit”.
Litt sært at et medium kan tiltrekke seg to så forskjellige målgrupper.. Og litt typisk at det eneste mediene får med seg er sminke og motebloggene.
-
Nå må du ikke glemme at noen (få, utvalgte) bloggere faktisk er sponset og A) tjener penger eller B) får varer gratis mot omtale på deres blogger. Bloggkjendisene er på vei inn i den tradisjonelle kjendissfæren, og da følger det (for noen) med andre kjendisfordeler som sponsing, parties osv.
Et tilfeldig eksempel, fra Ida Wulff sin blog:
… og så vil både Benjamin og jeg takke Møller Bil og daddy cool for å ha fikset sponsorbil til oss! Vi fikk kjøre av gårde med en sprek Audi A3, noe som gjorde turen ti ganger bedre. Tusen millioner takk.
-
Atle skrev:
Litt sært at et medium kan tiltrekke seg to så forskjellige målgrupper.
Tja, det blir vel som med blader og aviser; de finnes i et utall varianter for de fleste målgrupper.
Thomas skrev:
Nå må du ikke glemme at noen (få, utvalgte) bloggere faktisk er sponset og A) tjener penger eller B) får varer gratis mot omtale på deres blogger. Bloggkjendisene er på vei inn i den tradisjonelle kjendissfæren, og da følger det (for noen) med andre kjendisfordeler som sponsing, parties osv.
Det er klart, men som du også nevner gjelder nok dette kun et fåtall. Imidlertid kan det sikkert fint gjelde også de som befinner seg på topp 100-listen. Her beveger vi oss for øvrig inn på temaet tillit, noe jeg kommer tilbake til i en oppfølgende artikkel.
-
Er helt enig med deg at å skrive på bloggen hvilke klær man har på seg til enhver tid er litt for mye.
Men om jeg ser noen som har en fin ryggsekk, stilig t-skjorte eller sko, ja da kan det være at jeg spør personen om hvor han/hun har kjøpt produktet. Det har ikke hendt så ofte, men det skjer. Alt for mange ganger jeg har sett noe fint og ikke spurt, for deretter å angre meg ihjel etterpå. Det verste man kan få som svar er jo at personen ikke husker eller vet hvor han/hun har kjøpt produktet. -
Det var imponerande at Ingwii (Norsklektor) var representert på lista ei god stund. Martin har ramla litt nedover ser eg…
Heldigvis finst det ein del folk som berre bruker bloggen for å driva fagutvikling og utvikling. Ein god del viktige pedagogar er nemnt her: http://gjemmesiden.blogspot.com/2008/11/rss-lring.html
-
Paradoksalt nok skal man først passe inn for deretter å skille seg ut.
Jeg oppfatter ikke det som det minste paradoksalt. På den ene siden skaper uniformering trygghet. Hvis man passer inn, opplever man fellesskapets trygghet, og føler seg trygg på seg selv og sin plass. Når man er trygg og selvsikker, er det naturlig at man ønsker å skille seg ut. Det ene driver altså det andre.
-
Dette er jo egentlig en ganske interessant diskusjon da
Atle skriver lengre her oppe: “det er to helt forskjellige mennesketyper som blogger, oss nerdene som liker å sette opp wordpress selv, tweake ting og skrive om duppeditter og slike ting, og så har man 14 år gamle jenter som ikke vet hva som er forskjellen på HTML og CSS, og som har en blogg på blogspot og skriver om “dagens outfit”.”
Nå har vel ikke jeg akkurat noen moteblogg, men havner vel mellom flere stoler her. Jeg liker å sette opp wordpress selv, vet endel om CSS og skriver gjerne om duppedittene mine. Men jeg kan også juble over å ha funnet en knallbra neglelakk og ha lyst til å dele det med flere! Kaos kanskje?
-
Christer skrev:
Men om jeg ser noen som har en fin ryggsekk, stilig t-skjorte eller sko, ja da kan det være at jeg spør personen om hvor han/hun har kjøpt produktet.
Ja, det er jo ikke slik at jeg er kategorisk motstander av å spørre folk hvor de har kjøpt et produkt. Jeg ble faktisk spurt av ei jente på T-banen om hvor jeg hadde kjøpt veska mi.
Guttorm skrev:
Martin har ramla litt nedover ser eg
Ja, ser man det. Opp og ned, som med alt annet.
Lasse skrev:
På den ene siden skaper uniformering trygghet.
Du er jo tilhenger av uniformering i skolen også, vet jeg. Jeg er motstander, men det får bli en annen diskusjon, en annen gang. Poenget denne gangen var den selvpåførte uniformeringen man kanskje ubevisst begår, samtidig som man kanskje er motstander av uniformering og ønsker å skille seg ut, for det er nemlig paradoksalt.
SerendipityCat skrev:
Nå har vel ikke jeg akkurat noen moteblogg, men havner vel mellom flere stoler her. Jeg liker å sette opp wordpress selv, vet endel om CSS og skriver gjerne om duppedittene mine. Men jeg kan også juble over å ha funnet en knallbra neglelakk og ha lyst til å dele det med flere! Kaos kanskje?
Tja, kanskje du setter listen for en ny kategori, nerdeglamblogger?
-
Nå var kanskje min forrige kommentar en smule spissformulert, det vil alltid være noen som ikke passer inn i en så streng båsinndeling (ei heller meg tror jeg).
En annen ting er jo at media ofte forbinder blogger med type moteblogg heller enn teknologiblogg (med NRKbeta som hederlig unntak). Dette gir kanskje mange et inntrykk av at blogging handler mest om den type temaer. En annen ting er jo at twingly kan være med på å gi “vanlige folk” et inntrykk at av blogger er uinteressante, oppgulpende nettsider uten noen egentlig verdi, men det er en annen diskusjon.
Jeg synes bare det er en artig observasjon at et medium kan brukes på så forskjellige måter, noe som ikke er noe problem i seg selv, og som Martin sier er det nok på samme måte som med magasiner, det finnes noe for enhver smak
-
Kanskje jeg skal satse på nerdeglamblogging også? Blir overstadig begeistret sjøl når jeg finner en fin kjole o.l. men det har egentlig aldri streifet med tanken å blogge om det, selv om jeg har hatt en og annen klesfrustrasjonspost..
-
Det synes jeg du skal, Kristin! Bare å registrere nerdeglambloggen.no umiddelbart.
-
Det er litt pussig det her. For blant nerdene er det fullstendig akseptert å blogge om de nye fine teknodingsene man har kjøpt seg (eller ønsker seg). Men å ha samme forhold til klær som til dingsebomser er plutselig fjortis og selvopptatt. I min bok stiller mote og dingsebomser på samme nivå – man lar seg begeistre av noe materielt og vil dele sin begeistring med verden. Man har gjerne med et eksempel på kreativ bruk i begge tilfeller. Mer ligger det faktisk ikke i det. Den eneste forskjellen er gjerne frekvensen, og det ligger kanskje mest i prisforskjellen mellom nytt DSLR og ny kjole?
-
He-he, jeg burde kanskje ha gjort det, siden jeg kanskje kan bli sponset med klær. Er liksom ikke klær som blir prioritert når man har 6000 å leke med i måneden..
-
Poenget denne gangen var den selvpåførte uniformeringen man kanskje ubevisst begår, samtidig som man kanskje er motstander av uniformering og ønsker å skille seg ut, for det er nemlig paradoksalt.
Jeg uttrykte meg åpenbart dårlig, etter som du ikke skjønte hva jeg sa. Beklager.
Dette er ikke mer paradoksalt enn at man setter seg sulten til bordet for å spise, for så plutselig å ikke orke tanken på mer mat. Det ene fører til det andre. Det å føle at man er som andre, at man hører hjemme i en gruppe, kan være noe av det som gir selvtillit og trygghet nok til å ønske å skille seg litt fra mengden, til å prøve fremstå som unik også utseendemessig.
Og siden du åpnet den eska: Det er en av grunnene til at jeg ønsker uniformering i skolen. Dersom ungene slipper dette strevet etter riktige klær for å kunne høre hjemme, og også fratas muligheten til å kjøpe seg prada-veske for å skille seg ut, bruker de kanskje denne energien på noe mer konstruktivt? Som for eksempel å bli best i noe annet – og presumptivt viktigere – enn å kle på seg selv …
-
Lasse skrev:
Og siden du åpnet den eska: Det er en av grunnene til at jeg ønsker uniformering i skolen. Dersom ungene slipper dette strevet etter riktige klær for å kunne høre hjemme, og også fratas muligheten til å kjøpe seg prada-veske for å skille seg ut, bruker de kanskje denne energien på noe mer konstruktivt? Som for eksempel å bli best i noe annet – og presumptivt viktigere – enn å kle på seg selv …
Men hva skal outfit-bloggerne blogge om da? “I dag tidlig valgte jeg skoleuniformen min da jeg var ferdig å dusje. I går også, forresten… De 5 bildene viser antrekket mitt (skoleuniformen) mandag til fredag i forrige uke, så alle bildene er helt like.”
-
Eira skrev:
Det er litt pussig det her. For blant nerdene er det fullstendig akseptert å blogge om de nye fine teknodingsene man har kjøpt seg (eller ønsker seg). Men å ha samme forhold til klær som til dingsebomser er plutselig fjortis og selvopptatt.
He he, jeg ventet på den.
Men du har et poeng, vi blogger alle om dingser av forskjellig art, enten det er klær, sko og sminke, eller telefoner, fotoapparater og datamaskiner.Kristin skrev:
He-he, jeg burde kanskje ha gjort det, siden jeg kanskje kan bli sponset med klær.
Det er vel bare å blogge om alt du trenger, og sørge for at noen sponser deg deretter.
Lasse skrev:
Det å føle at man er som andre, at man hører hjemme i en gruppe, kan være noe av det som gir selvtillit og trygghet nok til å ønske å skille seg litt fra mengden, til å prøve fremstå som unik også utseendemessig.
Ja, det er jo derfor man kler på seg «uniformen», enten man er punker, svartmetallrocker, skoleelev eller direktør.
Dersom ungene slipper dette strevet etter riktige klær for å kunne høre hjemme, og også fratas muligheten til å kjøpe seg prada-veske for å skille seg ut, bruker de kanskje denne energien på noe mer konstruktivt? Som for eksempel å bli best i noe annet – og presumptivt viktigere – enn å kle på seg selv
Det er ikke riktig av oss å mene noe om hva ungdommen skal bruke energien sin på. Hvis de ønsker å bruke energien sin på Prada-vesker, vær så god for meg. Det blir nok folk av dem også, akkurat som det ble av oss. At det er synd og uriktig er jeg enig i, men det rettferdiggjør ikke at man undertrykker deres egne ønsker. Jeg kan ikke tenke meg at du synes det var noe stas å bli diktert som ung, heller.
Dessuten fratar man motebloggerne livsgrunnlaget, slik Thomas påpeker.
Jeg konstaterer i hvert fall at vi er uenige på akkurat dette punktet, så får vi la det være med det.
-
Det er ikke riktig av oss å mene noe om hva ungdommen skal bruke energien sin på.
Hvor i alle dager har du det fra? Jeg er totalt uenig med deg. Har du ingen meninger om for eksempel de ungdommene som gikk amok i Oslo i går?
-
Nå må du se kommentaren i konteksten vi diskuterer, da. Hvis ikke kan vi bli sittende her en god stund.
-
Uniformering vil ikke egentlig hindre kreative folk til å gjøre sin egen vri på det hele. Se bare på japanske ungdommer, evt katolske pikeskoler.
Med mindre man er superstrikt på alt fra hårlengde til skjørtelengde, evt ratio mellom hoftekam og bukselinning, så vil folk klare å vise sin individualitet med en uniform. På den annen side, det hadde gjort livet litt enklere for de som egentlig ikke bryr seg så mye om hva de har på, så lenge det er passelig komfortabelt og varmt.Når det gjelder kvalitet i merkeklær, så er jeg ikke alltid like overbevist om at “dyrt merke” = “høy kvalitet i materialet”. Har 2-3 bomullstopper fra H&M som har holdt seg fine i flere år, mens min kjære merkeelsker har betalt i dyre dommer for gensere i “fine” materialer som ser ut som om de har vært tørketromlet i dagesvis innen han har brukt den 2 ganger (uten vask). Men bra naturmaterialer pleier jo å holde seg bedre enn kjipe synetmaterialer, så det er jo egentlig en bra rettesnor. Så kan man kanskje vurdere om man skal gå for dyre designerklær eller økovennlige fairtradeklær, som jo er bedre for miljø og samfunn, men som som regel ser litt mindre hotte ut enn en del designerklær.
- Og for de som har lyst til å fortelle hva de faktisk har på seg på fredager, evt bare sjekke ut en blogg som er litt om ny mote, litt om vintage / retro, litt om loppisfunn og mye annet, kan jeg anbefale Glamourbibliotekaren. Hver fredag er Glamorøs fredag, hvor biblioekarens store leserskare rapporterer om hva som gjør deres fredag glamorøs.
-
Veldig gode poeng, Kaisa. Både om uniformering og merkeklær.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] def; Nerdeglamblogging [...]
-
[...] hele startet i dette diskusjonsfeltet på bloggen til Martin Bekkelund. Innlegget hans handlet om outfit-blogging, og om hvor [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Jarle
7. januar 2009 14.19
Er det noen spesiell grunn til at du har begynt å lese fortisblogger skrevet av jenter? For det er vel stort sett disse bloggene som har “dagens outfit”.. Og jeg har ikke lest dem, “bare sett dem ligge på legekontoret”. Du vet, sånn som med Se & Hør – ingen kjøper det, men det er fortsatt norges mest solgte magasin… (Uff).