24.08.10 • 4 kommentarer
Har oljen lammet våre innovative gener og gjort oss til en gjeng kritiske, jantelovforfektende grinebitere?
I Morgenbladet kunne vi nylig lese en kronikk med tittelen Norge, 2050: A failed nation. Fremtidsvisjoner om hva Norge skal leve av etter oljen er ikke nye, heller ikke her på bekkelund.net. Denne gangen reflekterer jeg over et av de største hindrene for norsk innovasjon og internasjonal suksess.
De fleste som har arbeidet som prosjektledere kjenner begrepene rød sone og grønn sone.
Når prosjektgruppen befinner seg i grønn sone er det åpnet for fritenking og positiv diskusjon for å avle frem nye ideer. Det er i grønn sone innovasjonen skjer, at ideene skapes. I grønn sone er det ikke tillatt å kritisere verken egne eller andres forslag og innspill. Man lanserer en tanke, gjerne en vill en, ballen begynner å rulle og prosjektgruppen spinner i fellesskap videre med flere tanker. I grønn sone tenker man verken på økonomiske eller teknologiske begrensninger, en praksis man kjenner fra blant annet Google.
I rød sone, derimot, diskuterer man utfordringene som oppstår i kjølvannet av ideene lansert i grønn sone. Er ideene levedyktige? Samtidig har man fokus på at ideene faktisk skal lanseres, slik at man ikke kveler dem for tidlig. Hvis jeg skal stikke en finger i luften, vil jeg anslå at 1 av 10 ideer faktisk er mulig å lansere som et endelig produkt eller tjeneste.
Nordmenns problem er at vi befinner oss alt for mye i rød sone. Har du noen gang vært i et møte hvor det har blitt fremmet et forslag, som i neste øyeblikk har blitt høvlet ned av en annen?
Det møtet har jeg også vært i.
Og tror du vedkommende som fremmet ideen fremmer en idé neste gang hun får en?
Det tror ikke jeg heller.
Det kan være janteloven eller inngrodd norsk pessimisme som gjør det. Ille er det uansett, og ingenting er mindre konstruktivt enn destruktive tanker som overkjører konstruktive. Når store tanker tenkes skal det ikke være rom for kritikk eller fokus på detaljer. I grønn sone diskuterer man ideer og lar uvesentligheter ligge.
Når skal vi nordmenn forstå dette?
Jeg vil nødig klage, uten å avslutte konstruktivt. Neste gang du sitter i et møte, eller leser et forslag, tenk gjerne over din egen kritiske sans overfor andres forslag. Ja, du kan gjerne være kritisk, men det trenger ikke å være det første du er.
Innfør gjerne rød sone og grønn sone på din arbeidsplass. Ikke bare er det utrolig effektivt og virkningsfullt, det er også veldig morsomt.
Dette er svært kjedelig og lite til hjelp, ja. Om man ikke er av typen som først kan “tenke stort”, for så å kikke på begrensningene, burde det likevel ikke være så vanskelig. Da får man heller sette seg en slags regel på at man f.eks. alltid skal tenke to-tre positive tanker om den andres idé – deretter lufter man det negative man tenkte på.
Kanskje er det bare at folkene som kunne lært seg dette, ikke vet at det er dem.
Uansett et godt poeng, Martin!
Og tror du vedkommende som fremmet ideen fremmer en idé neste gang hun får en?
Antyder du at menn aldri legger frem dårlige idéer?
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Mats Staugaard
24. august 2010 12.49
Du er spot on Martin (som det så fint heter på engelsk).