Om Martin
Martin liker
Pressestøtte
16.11.10 • 16 kommentarer
Til helgens utgave av Morgenbladet uttaler konserndirektør i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, at — Fjerner de momsfritaket vil det helt opplagt bli lagt ned en hel del aviser. Gjør det egentlig noe?
Bakgrunnen er at papiravisenes momsfritak nå kan stå for fall. Mens nettaviser og ukepresse betaler full moms, slipper dagsavisene unna.
Det er kanskje synd å si det, men hvis en avis er avhengig av momsfritak for å overleve er det etter overveiende sannsynlighet et kraftig signal om at avisens popularitet er på et nivå hvor videre drift ikke kan forsvares. Hvis tilhengerne ønsker avisen så kraftig som de faktisk argumenterer for, antar jeg at det heller ikke er noe problem å selv betale det avisen faktisk koster, i stedet for at vi som ikke leser den skal subsidiere dem.
Det er verken din eller min oppgave å finansiere et avistilbud vi selv aldri kommer til å benytte oss av. Det får leserne gjøre selv.
16 kommentarer
-
-
Jeg kjenner godt argumentet for pressestøtten. Selv om intensjonen kan virke god, er virkemiddelet i 2010 for lengst gått ut på dato. Idag er det mye som er allmenndannende, ikke bare aviser og bøker. Pressestøtten står således som et eksempel på en skatt som verken er konsekvent eller rettferdig.
-
-
Kan ikke du bare late som om det er tilhengernes skattepenger som subsidierer avisen da?
-
Det er en kjempegod idé! Og så lar vi tilhengerne betale all støtten direkte.
-
-
Enig med Thomas her, dette ble litt for lett. Jeg kan være enig i at pressestøtte til “nummer to”-aviser kan diskuteres, men jeg ser ikke noe problem med et generelt momsfritak. I likhet med moms på e-bøker ser jeg heller en samkjøring mellom analoge og digitale tilbud, enn å kutte ut totalt.
Veldig mye av skattepengene brukes til å finansiere tilbud jeg selv ikke bruker, men det betyr ikke at de bør legges ned.
-
Som nevnt i mitt svar til Thomas mener jeg pressestøtten har gått ut på dato. Selv om jeg er enig i at e-bøker skal fritas fra moms på lik linje med papirbøker, betyr det ikke at jeg er tilhenger av fritaket i utgangspunktet.
Og ja, jeg vet at det er mye av skattepengene som brukes til å finansiere tilbud jeg aldri bruker. Og nei, det betyr ikke at de skal legges ned. Men det betyr på ingen måte at vi trenger å akseptere at det er slik. Det er lov å stille spørsmålstegn ved eksistensgrunnlaget til skatter, avgifter og subsidier som er modne for revisjon. Pressestøtten er et slikt eksempel.
For øvrig viser Anders Brenna interessante fakta om hvor allmenndannende aviser faktisk er. 52,8 prosent av alle saker hos Dagsavisen — en av avisene som mottar mest i pressestøtte — er rene NTB-saker.
-
Anders Brennas artikkel, som du refererer til, tar kun hensyn til kvantitet, ikke kvalitet. Han viser ikke hvor allmenndannende Dagsavisen er, han viser hvem som har skrevet hvor mange artikler.
Dessuten er jeg fremdeles uenig med deg — aviser representerer en større verdi enn hva de frembringer av betalingsvillighet, og derfor bør de subsidieres.
(Tilsvarende med brannvesenet, for øvrig.)
-
Du skal selvfølgelig få lov til å være uenig, og du skal få lov til å mene at aviser representerer en større verdi enn hva de frembringer av betalingsvillighet, og derfor bør subsidieres.
Som nevnt tidligere er det i dagens samfunn mye, mye mer enn bare aviser som kan tenkes å representere en slik merverdi, for eksempel all innholdsproduksjon som foregår på nettet. Skal man først følge den opprinnelige tankegangen, blir det svært mye subsidiering og enda flere gråsoner for hva som kan tenkes å være allmenndannende og ikke.
Blant annet for å unngå gråsoner og debatter om hva som er allmenndannende, bør man være langt mer konsekvente enn hva som er tilfelle i dag. Det er blant annet derfor denne saken nå er oppe til debatt.
Ditt eksempel med brannvesenet fungerer for øvrig dårlig. Hvis huset ditt står i flammer, hva er du på daværende tidspunkt villig til å betale for at noen kommer og slukker? Sannsynligvis en del. Slik kan vi selvfølgelig ikke ha det, men poenget er ment å illustrere hvorfor det er et dårlig eksempel.
Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at selv om jeg mener at subsidiering av aviser er en dårlig idé, betyr ikke det at jeg automagisk mener at all subsidiering er en dårlig idé.
-
-
-
-
Umm…momsfritak er vel ikke tilskudd, men en avgift/skatt de slipper å betale. Derfor mener jeg det er feil å si at de subsidieres.
-
Retorisk sett har du selvfølgelig helt rett, men det er allikevel å betrakte som en subsidiering — et gode disse har da de slipper å betale moms.
-
-
Den liberale medieforståelsen sier at media, og lokal- og regionaviser spesielt, har en særegen oppgave i forhold til å overvåke styresmakten (lokalt: kommune og etater), avdekke sannheten og informere befolkningen om det som er verdt å få med seg. I lokalsamfunn gjøres dette best av papiraviser, og sånn vil det være i mange år framover.
At en tilsvarende nedenfra-og-opp overvåknings- og kommunikasjonsfunksjon kan gjøres via dingser, apps og Apple vil selvfølgelig aldri forekomme, spesielt ikke mht. til hvilken retning Apple nå holder på å dreie.
Snarere vil overvåkningen og kontrollen gå andre veien, fra de store aktørene, legitimert gjennom EU/EUCD/DLD.
-
Det er en velkjent forståelse om at media har en oppgave i å overvåke styresmaktene. Det er nettopp i denne oppgaven at mye av kritikken i pressestøtten springer ut, ved at man kan tenke seg at media skriver om saker som er viktige for styresmaktene i bytte mot subsidiering og støtte. En konspiratorisk tanke, men i enkelte medier synes denne konspirasjonen mer sannsynlig enn andre. Noen har omtalt Nationen som et relevant eksempel.
Jeg ser ingen grunn til at slik overvåkingsmekanismer kun skal fungere på papir, og ikke digitalt. Riktignok er papiraviser det største og viktigste mediet både idag og lang tid fremover, men det er ikke et argument for å opprettholde eksisterende ordninger. Pressestøtten har rundet 40 år og ble opprettet i en tid da papiraviser var nærmest enerådende i muligheten for å bedrive overvåking og allmenndannelse. Idag er mediene langt flere, og muligheten for kontroll langt bedre, med mulighet for tilgang til offentlige data. Dessuten er etableringskostnadene for å bedrive slik overvåking og allmenndannelse langt lavere enn de var for 40 år siden.
Da pressestøtten ble etablert i 1969 var gråsonen knapt nok eksisterende. Idag er den stor og uoversiktlig, derfor bør pressestøtten avvikles.
-
En mer logisk, liberal forklaring ville vært at så lenge papiraviser er det eneste mediet som har denne samfunnskritiske funksjonen, bør selvsagt også pressestøtten opprettholdes – fram til alternative kommunikasjonsteknologier oppnår en kritisk brukermasse. Du må forsøke å huske at mesteparten av samfunnet eksisterer utenfor den teknologiske bobla som du lever i. Siden pressestøtten ble innført, har tallet på medier med politisk tilknytning gått meget kraftig ned. Man trenger likevel organ som står uavhengig av styresmaktene.
Eksempelet ditt (med Nationen) minner om det som kalles den autoritære forståelsen, og forutsetter at mediene er et redskap for å sette i verk politikken til makthaverne. Jeg finner for øvrig Nationen-eksempelet via stråmann-argumentasjon både overraskende og interessant. “Hvem” er det som har sagt dette, annet enn Civita-gjengen?
-
Å hevde at jeg befinner meg i en teknologisk boble er å undervurdere resten av samfunnet. Hvorfor har vi ellers denne debatten? Hvorfor er det ellers småpanikk blant journalister og aviser? Hvorfor er bokbransjen nervøse for fremtiden? Fordi alle ser hvordan teknologien påvirker og endrer hverdagen til oss alle, ikke bare oss som arbeider i IT-bransjen. At IT-bransjen er Norges tredje største bransje og omsetter for 15 ganger mer enn landbruksnæringen tyder på at jeg i så fall ikke er alene i en boble som åpenbart er svært stor.
Hvis man, som du sier, trenger organer som står uavhengig av styresmaktene er nettopp det å fjerne pressestøtten et ledd i å gjøre dem uavhengige.
Hvor finner jeg forresten mer informasjon om at antall medier med politisk tilknytning gått meget kraftig ned, slik du hevder?
Jeg trodde for øvrig at jeg var konspiratorisk da jeg eksemplifiserte med Nationen. Hvor er det «Civita-gjengen» har hevdet dette?
-
-
-
-
Jeg mener at momsfritaket burde bestå, det samme burde momsfritaket på bøker. Det jeg derimot ikke kan forstå er hvorfor disse tjenestene må tillegges moms når de er remediert inn i den digitale verden. Jeg har en Kindle, og er veldig fornøyd, jeg sparer miljøet for det fysiske eksemplaret og for hver gang jeg fyller disken med mer kunnskap blir kost-nytteverdien justert i min favør. I mange tilfeller er det billigere for meg å bestille fysiske paperback bøker istedet for en digital kopi. Dette er absurd. Både i Norge og i Storbritania (hvor jeg bor for tiden) er det moms på tekst så lenge den er digital, men dersom den trykkes blir den fritatt. Ergo, det er trykkebransjen og ikke informasjonsbransjen som skal bevares.
For A-pressens del burde de lære av NRK beta, og BBC Scotland (som har lånt fra NRK beta): Content is king. Den informasjonen som behandles og kunnskapen som skapes hos A-pressen burde være det de ønsker å selge, ikke papiret det er skrevet på.
-
Jeg er helt enig i at det ikke er et konsekvent regelverk rundt digitale bøker. Jeg har tidligere også tatt til orde for at så lenge momsfritaket består, må det også gjelde for digitale produkter.
Imidlertid mener jeg, som nevnt her, at pressestøtten må fjernes. Det samme må momsfritak på bøker generelt.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Thomas Misund
16. november 2010 14.43
Noe uenig med deg her. Aviser er allmenndannende, derfor kan det forsvares å subsidiere dem. Jeg er mer skeptisk til at nettaviser ikke er inkludert i momsfritaket enn til momsfritaket i seg selv.