Om Martin
Martin liker
Haterne
21.03.11 • 15 kommentarer
De leser bloggen din, de følger deg på Twitter, de slakter dine avisinlegg i kommentarfeltet. Det er på nett de kommer ut av skyggen. Anonymt og nærmest usynlig sprer de ufinheter, usannheter og usaklig kritikk. Noen ganger subtilt, andre ganger åpenbart. Noen ganger for allmenn beskuelse, andre ganger så bare du ser det. For det er det viktigste — at du ser dem, at du reagerer. Din irritasjon er deres føde.
Konsekvensen av å stikke nesa frem er at du møter haterne. Haterne er mennesker som er uenige med deg, men som ikke ønsker eller evner å ta debatten på saklig grunnlag. Det er vanskelig å forstå haterne, for ofte er de uenige med deg, og skifter du standpunkt er de fortsatt uenige. Haterne går etter mannen, ikke ballen. Anonymitet og personlig hat er deres varemerker, selv om enkelte hatere også identifiserer seg med navn. Det er synd på haterne, for det må være anstrengende å sitte inne med så mye bitterhet, hat og uenighet som de kanaliserer gjennom tastaturet.
I stedet for å irritere deg over haterne skal du sette pris på dem. Usaklig og anonym kritikk er en god indikator på at du lykkes med det du driver med, og når den øker i omfang skal du bruke det som en målestokk på din egen suksess.
Overse dem, ignorer dem, nyt det!
15 kommentarer
-
Men det er jo også litt deilig å hate. Jeg liker å hate OSX og du koser deg vist også med å hate Microsoft… Men det er jo store organisasjoner, så det er vel ikke så farlig… bare morsomt med litt engasjement
-
Jeg hater på ingen måte Microsoft. Visst kan de kritiseres for svært mye, men hate dem gjør jeg definitivt ikke.
-
-
Spot on, indeed.
-
Helt enig, selv om jeg følte meg bittelitt truffet. Bare at jeg aldri skriver anonymt da.
Og forhåpentligvis klarer å holde meg saklig når jeg “krangler” i et kommentarfelt.-
Truffet? Du? La meg trøste deg med at du står langt oppe på min «mennesker-jeg-har-stor-respekt-for-liste».
Du er ingen hater.
-
-
Haters gonna hate
-
Dette har jeg merket, ja.
Twitter, som kommentarer på mine kronikker – men ikke på min blogg. Ikke ennå.
Kan jeg si hvor lei jeg er latterliggjøring skjult ved tabloidisering, spissformuleringer og forsøk på å disse og definere en person, i stedet for å sette seg inn i en sak og diskutere den? Nei – så mange ord har jeg visst ikke.Posten din kom akkurat da jeg trengte det som mest – takk!
Mer enn det – tusen takk!
-
Ignorer og nyt: Herlig:)!
-
Tommel opp
-
Hetsing kan utvilsomt av og til pynte litt på debatten til fordel for den som blir hetset. Men dette blir litt som om man vil la seg frivillig piske fordi andre finner underholdningsverdi i det.
Og hvis man for eksempel diskuterer et tema hvor man vet det er mektige krefter involvert, krefter som man lett kan møte rundt neste gatehjørne, så er det utvilsomt lett å bli psyket ut ved stadig gjentatt hetsing.
Dessuten så er det ikke så lett å ignorere falske påstander som detter inn i et kommentarfelt, og når hetserne skremmer vekk andre fra å holde en saklig debatt, så er det heller ikke morsomt (og moderering kan tildels stoppe opp flyten i debatten).
Så det kan utvilsomt ta svært mye tid og krefter å følge opp en kommentartråd. Derfor spørs det om det av og til kan være mer nyttig å stenge for kommentarer og heller bruke tiden på å skrive innlegg, men det kan nok være svært lærerikt for mange å være kommentartrådvaktmester for en stund.
-
Mellom kommentarfeltet og «Send kommentar»-knappen finner du en blå infoboks. Det er en grunn til at den står der.
-
-
Da er det kanskje det at jeg ikke har lagt igjen en ekte e-postadresse du tenker på? Hvis jeg hadde kjent deg litt mer inngående så hadde jeg nok gjort det, men jeg pleier å være litt forsiktig med å dele ut ekte e-postadresse i øst og vest, og det for å unngå spamming. For spamming av e-postkonto er vel de fleste kjent med? Så når jeg legger igjen opplysninger om min blogg, så bør vel det være tilstrekkelig?
-
Selv om en genuin e-postadresse ofte er en god verifikasjon av identiteten du oppgir, er jeg mest interessert i en sikker måte å kontakte deg på, for eksempel via bloggen din.
Jeg forstår din betenkelighet med å legge igjen e-postadressen, men jeg er neppe den du bør bekymre deg for. Det står også tydelig i personvernpolitikken hvordan jeg håndterer e-postadresser.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] medier SerendipityCat: Semi-anonymitet, offentlighet og definisjonsmakt Martin Bekkelund: Haterne – om kommentarer i sosiale medier Cecilie Staude: Når Høyesterett vil lære om sosiale [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Per Buer
21. mars 2011 18.41
Spot on.