- Meny
- Hovedsiden
- Om Martin
- Ta kontakt
- Foto
- RSS
Grådigheten seirer
Grådigheten har igjen seiret. For denne gang. Jeg sikter til trangsynte, grådige sosialisters behov for innsanking av skattekroner på en måte som føles dypt urettferdig for alle skatten berører på en feilaktig måte, noe som faktisk gjelder alt for mange. Min forståelse for beskatning av private fordeler, men skal det gjøres skal det gjøres riktig, selv om jeg i utgangspunktet syntes at akkurat denne beskatningen ikke er noe annet enn smålig misunnelse.
Problemet i denne saken er at myndighetene ønsker betalt for muligheten man som arbeidstaker har for å benytte elektroniske kommunikasjonsmedier i privat sammenheng, uavhengig av hvorvidt man faktisk benytter seg av denne muligheten eller ei. Det vil si at hvis jeg tar med meg telefonen hjem, slår den av, putter den i en skuff og ikke bruker den, fortsatt skal betale 4000,- kroner i året bare for å ha muligheten til å benytte den. Hvis jeg kan dokumentere at jeg legger igjen telefonen på kontoret slipper jeg unna beskatningen.
Denne skatten er håpløst gammeldags med tanke på hvordan man arbeider i dagens samfunn. For meg kan det gå uker mellom hver gang jeg ser kontorpulten min, så hvis dette er måten de rød-grønne ønsker å bygge et kunnskapssamfunn på kan jeg si med sikkerhet at de feiler. Et annet spørsmål som også reises er hvorvidt inntekten som kommer inn går like fort opp i røyk med tanke på de utgifter den samtidig medfører.
For meg rammes jeg både med bredbånd og mobiltelefon. Årsaken til at jeg føler meg urettferdig behandlet er nettopp fordi jeg har en privat mobiltelefon i tillegg til arbeidstelefonen, samt at sjablongmodellen er alt for unøyaktig til at den kan kalles rettferdig. Dette har også NetCom og Telenor påpekt i et brev til myndighetene.
I et brev fra lønnsansvarlig hos min arbeidsgiver leser jeg blant annet følgende:
Det man skatter av er muligheten til å benytte arbeidsgivers mobil, eller annen elektronisk kommunikasjon, i privat sammenheng. Det har ingen betydning overhodet om arbeidsgivers mobil benyttes privat eller ei. Mange ansatte ville, dersom de ikke hadde trådløs bedrift via arbeidsgiver, hatt eget mobilabonnement.
[...]
Etter vår mening finnes det totalt ingen forståelse hos myndighetene for at trådløs bedrift er en ordning som bør vurderes spesielt i.f.m innberetning. Vi håper imidlertid på at myndighetene etterhvert forstår hva trådløs bedrift er, bl.a. gjennom informasjon og påvirkning fra NHO og IKT-Norge (som har gått klart ut mot denne sjablonbeskatningen).
Den eneste måten å unngå beskatning på vil være at man legger igjen sin mobiltelefon ved arbeidsdagens slutt, og henter den igjen dagen etter. For de aller fleste er dette en umulig løsning, ettersom man er ute hos kunder på morgen eller ettermiddag, eller har andre typer vaktordninger.
[...]
Vi er de første til å beklage denne ordningen som vi mener er helt urimelig. Vi har gjennom årene sett at ekstra skattebelastninger har blitt innført, og deretter reversert – så det er bare å håpe på at noen etterhvert tar til fornuft.
Når vi tenker på hvem som sitter ved roret her i landet blir det neppe det siste vi ser til idiotiske, grådige krumspring, uten kontakt med virkeligheten.
9 kommentarer til «Grådigheten seirer»
-
Ja, vi grådige sosialister. Vi har alle skattepengene dine, vi samler inn skatter og tar dem sjøl. (siden du hadde denne mildt sagt dumme innledningen til posten din gadd jeg ikke lese resten. men lykke til.)
-
Ta deg tid til å lese hele posten før du lirer av deg enda flere hjernedøde kommentarer om min oppfatning av skattesystemet, er du snill!
-
Siden du er frekk og uhøflig nok til å linke til meg med linketeksten “trangsynte, grådige sosialisters”, tenkte jeg at jeg skulle linke tilbake med “korttenkte, fellesskapshatende jyplinger”. Men jeg så fort at det var fullstendig overflødig.
-
Åh, ingen fare, Lasse. Anse heller denne posten som et svar på din provokasjon i posten din om “Stakkars fattige nordmenn”, hvor du som vanlig drar forutinntatte og feilaktige konklusjoner om de som ikke deler din mening.
-
Vel, jeg synes mine “forutinntatte og feilaktige konklusjoner” blir stadig sterkere bekreftet, jeg. Men hva vet vel jeg?
-
Beløpet er i denne sammenhengen uinteressant, i hvertfall i mine øyne og for min konto. Her er det mer prinsippet at en skal være nødt til å betale skatt av noe en kan bli pålagt av arbeidsgiver og som dermed ikke er annet enn en nødvendighet for å i det hele tatt kunne motta lønn og være arbeidstaker. Blir en syk skal arbeidsforholdene legges tilrette for slikt - jeg tviler på at noen arbeidsgiver blir å gjøre det samme hvis en nekter å bruke bedriftens mobiltelefon etter arbeidstid fordi en må betale noen skattekroner.
Personlig synes jeg det er synd vår finansminister er rød-grønn. Lurer på hva det neste blir…
-
Lasse: I din post om “Stakkars fattige nordmenn” kommer du med en rekke konklusjoner om både meg og Terje. Sistnevnte har også påpekt dette overfor deg.
Jeg har gjentatte ganger stilt deg et spørsmål som du unngår å svare på: Hvordan skal arbeidsgiver eller arbeidstaker unngå å bli ilagt ekstrakostnader når [1] arbeidstaker er på oppdrag utenfor kontoret i lengre perioder, samt [2] har sin egen, private mobiltelefon, slik som jeg har? Eller hva med eksemplene Håvard viser til?
I tillegg viser jeg til flere organisasjoner som syntes denne skatten er hårreisende, samt Telenor og NetComs beregninger av hva som faktisk er riktig skatt.
Jeg kan fortsatt ikke se annet enn at dine konklusjoner er feilaktige.
-
Martin: Det er bare å glemme å få (fornuftige) svar av en politiker. Dersom de vet de har tatt feil, vil de heller aldri være store nok til å innrømme det. Istedet kommer de med svar på helt andre spørsmål, evt latterlige bortforklaringer. Er det rart det er politikerforakt i landet?
-
Jeg har innsett det, Thorstein. Det har fortsatt ikke lykkes meg å få svar på to svært banale spørsmål i denne saken, selv om det vedgås at dette ikke er rettferdig. I stedet har jeg fått tilsvar om at jeg syter og klager, er ufin, usolidarisk og fellesskapshatende, bare fordi jeg setter spørsmålstegn ved metoden, påpeker feil i modellen og påpeker at svarene er upresise.
Jeg ønsker bare svar på to helt enkle spørsmål:
- Er metoden for inndrivelse av denne skatten riktig og rettferdig?
- Er modellen for utregning riktig?
De åpenbare svarene på begge spørsmålene er selvfølgelig nei, og begrunnelsen er som følger:
- Man skatter av en fordel man kanskje aldri tar i bruk, fremfor det reelle forbruket, hvilket ville vært den eneste korrekte måten å skatte på.
- Modellen er feil. Dette er tall som først kom på bordet etter at regjeringens modell ble fremlagt, hvilket viser at de ikke har gjort et forstudie som har vært grundig nok.
Hadde det vært litt spenst i regjeringen hadde de som et aller minste tiltak enten korrigert modellen, eller gått tilbake til beregningsmetoden den forrige regjeringen lanserte, men det er nok som du sier, de er nok ikke store nok til det.
Ett trackback / pingback til «Grådigheten seirer»
Legg igjen en kommentar
Før du poster en kommentar må du være kjent med retningslinjene for kommentarposting, samt personvernpolitikken for bekkelund.net.
Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse vil ikke være synlig.
Formatering med XHTML: Du kan bruke disse elementene til formatering: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong> . Tekstbaserte uttrykksikoner konverteres automatisk til bilder. Hjelp til formatering.
Martin Bekkelund er fornøyd bruker av WordPress med hjemmelaget tema.
Du kan abonnere på både artikler som Atom, RSS 2.0 eller RSS 0.92, samt kommentarer som RSS 2.0.
Denne artikkelen ble til ved hjelp av 13 kopper espresso konsumert på 0.415 minutter.