Martin Bekkelund

Nok en gang er det desember, og tradisjonen tro publiserer jeg årets ønskeliste:

• Hjemmeserver
• HTPC
• Ny TV
• Beleggstein
• Møbler og interiør
• Garasjeport

Det ser ut som at det er godt å ønske seg ting, for det gir en viss pekepinn på hvor man skal prioritere duppedittbudsjettet for året som kommer. Gjennomføringsevnen min ser ut til å være god, når jeg ser på de gamle ønskelistene. Innser for øvrig at enkelte av ønskene er grusomt kjedelige.

Er det noe vi er gode på i vesten, så er det materielt overforbruk. Sånn sett burde jeg sikkert blitt en asketisk munk uten sans for jordisk gods, men for en som er fryktelig glad i duppeditter og harde pakker blir det litt utopisk. Det viktigste er ikke å ønske seg, eller kjøpe masse, men å ønske seg noe man faktisk trenger, sett med halvrealistiske øyne.

Noen syntes det er fælt med ønskelister. Jeg er ikke enig. Det er sunt å ønske seg noe. Enkelte ønsker skal heller aldri gå i oppfyllelse. På den måten kan også vi som stort sett har anledning til å få alt vi vil ha, forstå at det er noe som er uoppnåelig her i verden. Gavmildhet og nestekjærlighet i julen brukes tilsynelatende ofte til å dekke over ens egen dårlige samvittighet. Er det fordi folk er så sabla egoistiske resten av året?

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.