Fri programvare og anbudskvotering

16. Juni 2008

Det har denne uken vært diskutert om fri programvare skal kvoteres inn i anbud fra det offentlige. FAD har i denne anledning hyret inn advokatfirmaet Wikborg Rein, som har konkludert med følgende:

Det [er] vår oppfatning at fri programvare ikke i seg selv kan benyttes som tildelingskriterium. Denne konklusjonen er imidlertid noe usikker, da vi ser at det kan argumenteres for at hensynet til en fremtidig konkurransesituasjon kan vektlegges

Videre har Microsoft vært på banen og fremholdt at en anbudskvote kan presse ut de store. Det er selvfølgelig ingen automatikk i at man blir presset ut fordi man er stor, men fordi man ikke leverer det anbudet etterspør, nemlig fri programvare. Man kan godt være stor og allikevel levere til et anbud, nettopp fordi man leverer fri programvare. Dessuten har jo Microsoft vært hardt ute i media og fremholdt seg selv som et åpent selskap…

Eirik Lae Solberg i Microsoft har videre uttalt følgende:

Offentlige virksomheter bør få velge programvare som svarer best til deres behov, uavhengig av om det er åpen programvare eller kommersiell programvare

Akkurat dette er jeg helt enig med Lae Solberg i. Å velge programvare på bakgrunn av hva slags type programvare det er, er sjelden et godt valg, noe jeg også har redegjort for i en tidligere artikkel om fri programvare og personlige valg.

Imidlertid er det flere svært sentrale argumenter for å velge fri programvare, som går utenpå funksjonalitet, nemlig eierskap til løsning. Når det offentlige handler programvare, er det det norske folk som betaler og eier løsningen. Det er i det offentliges interesse å benytte en løsning som gir økt eierskap og valgfrihet, som igjen gir økt innsyn og reduserte kostnader. Dette får man ikke ved å benytte proprietær programvare. Derfor mener jeg fri programvare kan og bør kvoteres inn i offentlige anbud.

Videre er det heller ingenting som forhindrer store, proprietære leverandører å levere etter denne modellen, gitt at løsningene som utvikles på toppen blir lisensiert under en fri lisens.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Jeg mener dette er så åpenbart og riktig at det ikke er noe å disktuere i det hele tatt. Selvsagt bør det offentlige kreve åpen kildekode og/eller fullt eierskap til alt som utvikles for våre skattepenger. Kan ikke gjøre annet enn å si meg helt enig, Martin.

Kommentar av Asbjørn Ulsberg — 16. Juni 2008 14:45

Jeg er ikke jurist selv, men jeg kan ikke skjønne at det skal være lovstridig å kvotere fri programvare. Om det er fornuftig er en annen sak.

Jeg er generelt sett mot kvotering. Den beste tjenesten og det beste produktet fortjener å vinne, uansett. Det skal ikke være nødvendig å ha spesielle regler for noen, og det finnes allerede fri programvare som fint kan være med å konkurrere uten kvotering.

Alt koker ned til hva «det beste» er. Hva det offentlige er mest tjent med på lang sikt synes jeg er vanskelig å si noe om, men det er som du sier mange fordeler med fri programvare som bør tas med i betraktning. Noen av tankene ved fri programvare er helt klart fordelaktige, og bør vektlegges sterkere i anbud. Samtidig er det ofte mange tildelingskriterier, og svært ofte er det andre ting som veier tyngre. På mange felter finnes det ikke alternativer innen fri programvare i det hele tatt. Vi har knapt noen valg innen proprietær programvare.

Jeg tror det er bedre å begynne i andre enden, og heller utelukke programvare som tar vekk den lille friheten vi har. Som et eksempel bør det være strengere krav til dokumentasjon på løsninger man går til innkjøp av, slik at man kan få innsyn i arkitekturen og lagringsstrukturer etc. Man trenger ikke nødvendigvis å ha fri programvare for å oppnå det.

Kommentar av Audun Wangen — 16. Juni 2008 22:13

Hva med gullerot isteden?

Jeg er i utgangspunktet ganske sterkt i mot de fleste former for kvotering. Som naturalist har jeg vel mer sansen for Darwin og ”survival of the fittest”. I programvaresammenheng er i mine øyne den sterkeste ofte fri programvare. Dette er det riktig nok ikke alle som har forstått eller er enige i og det kan føre til at mange i det offentlig velger det trygge og kjente, nemmelig proprietær programvare. I en del tilfeller kan dette også være det beste valget, kanskje spesielt for den enkelte.

For fellesskapet, for eksempel norske kommuner, vil det ofte være gunstigere om man velger fri programvare slik at også andre innen offentlig sektor kan dra nytte av den enkeltes investeringer. For at fellesskapet skal få denne goden er det lett, spesielt når man som FAD sitter på makten, å ty til pisken. Ved å innføre kvotering av fri programvare inn i offentlig sektor kan man oppnå at flere investerer i fri programvare og deler denne programvare med andre. Makroøkonomisk oppnår man fordeler, om ikke annet via en noe udemokratisk prosess.

Her mener jeg man heller kan vurdere opplysing og belønning. Friprog er jo en del av opplysningsapparatet og så langt gjør de så vidt jeg kan se en god jobb. Hva om også FAD bidro med økonomiske gulrøtter til de som investerer i fri programvare og deler denne med andre? Istedenfor å tvinge det offentlig over på fri programvare bør vi jobbe for å få dem til å forstå at det ofte er lurt og vi bør belønne de som tar investeringene på vegne av fellesskapet.

Dette er kanskje ikke like lett å innføre som tvang, men det er langt mer demokratisk og i mine øyne langsiktig.

Kommentar av Øyvind Hauge — 16. Juni 2008 23:30

Vi må skille mellom to ting: 1) Det blir levert en ferdig løsning, hyllevare om man vil, som løser en konkret oppgave, f.eks. Novell eDirectory, og 2) Det blir levert en spesialtilpasset løsning hvor kunden betaler for utviklingen.

Hovedforskjellen er at i det første tilfellet så betaler man ikke for hele utviklingen av produktet men man betaler en andel av det (inkl avanse til leverandøren / produsenten) mens i det andre tilfellet så betaler man for hele utviklingen av løsningen, følgelig har man mer å si når det gjelder løsningen (pluss at den koster mer).

Asbjørn: Selvsagt bør det offentlige kreve åpen kildekode og/eller fullt eierskap til alt som utvikles for våre skattepenger.

Helt enig, og det har vært ivaretatt i alle kontrakter jeg har sett. Hvis du betaler noen for å utvikle en løsning for deg vil alle smarte mennesker ta med ett avsnitt i kontrakten som gir deg som kunde fullt eierskap over kildekoden. Se f.eks. Statens standardavtale om utvikling av programvare avsnitt 10. Det gir staten fullt eierskap til all kode og dokumentasjon.

Så når “våre skattepenger” brukes til å “utvikle” noe er det staten som sitter med hele eierskapet og kan fritt gi det ut under en fri lisens hvis de ønsker det. Det hadde forresten vært noe, at Staten gikk ut og sa at alt som staten betaler for å få utviklet vil staten gi ut under en fri lisens. Ikke at jeg ville brukt Altinn2 til noe fornuftig men det kunne sikkert hjulpet mange til å lære mer om ting samt åpnet for en bedre kodegjennomgang og det finnes helt sikkert mange prosjekter i Staten jeg hadde synes var interessante.

Så den man må gå etter i tilfelle 2) er ikke løsningsleverandørene men kommunene og staten. Det er de som sitter på eierskapet til løsningene de har fått utviklet og det er de som må sørge for å dele disse med resten av landet.

I det første tilfellet, hvor man leverer hyllevare blir det litt anderledes. Man har ikke betalt for utviklingen av produktet og kan ikke stille de samme kravene direkte til leverandør. Ergo må man ha noen kriterier for å rangere produktene. Her kan fri programvare gi noen egenskaper som teller positivt i en slik vurdering.

Jeg er dog i mot en flat prioritering. Jeg mener at fordelene fri programvare kan gi deg må tas med i en totalvurdering slik at man velger det produktet som passer best. Å velge en løsning som gir et dårligere resultat, kun fordi den består av fri programvare, synes jeg er sløsing med “våre skattepenger”. Her synes jeg FriProg kunne bidratt litt mer, gitt ut noen enkle definisjoner med hvilke praktiske fordeler fri programvare kan gi, f.eks. en kommune, slik at disse kriteriene hadde vært enklere å bruke i en evaluering.

Martin: Videre er det heller ingenting som forhindrer store, proprietære leverandører å levere etter denne modellen, gitt at løsningene som utvikles på toppen blir lisensiert under en fri lisens.

Dette er vel en forlengelse av saken ovenfor, hvis en leverandør leverer en løsning hvor f.eks. Sun System Identity Manager ligger i bunn men med masse ekstra kode rundt vil Staten (eller en hvilken som helst annen fornuftig kunde) ha eierskapet til ekstraløsningen og kan distribuere både kode og dokumentasjon fra denne fritt mens SSIM ligger i bunn som lukket programvare. Igjen blir det Staten som må ta ansvaret for å frigjøre denne.

Forskjellen her er jo at man har hyllevare i bunn og de samme vurderingene som nevnt over her blir aktuelle. Man må da finne den beste løsningen som samtidig har en solid base.

Det som jeg synes er viktigere, som andre har nevnt på denne bloggen før, er at man beholder eierskapet til data. At data blir lagret i åpne, standardiserte og dokumenterte formater slik at man enkelt kan bytte løsning/produkt. Hvis man anskaffer en publiseringsløsning må det være mulig å relativt enkelt hente ut dataene og føre de inn i en annen løsning, uten for mye arbeid. At ting bare skal brukes internt er ingen god unnskylding, det kommer en dag hvor det produktet skal byttes ut og da er det viktig å kunne forhindre store utgifter med å få tilgang til tidligere data. Da er standardiserte, åpne og dokumenterte formater det beste. Hvis ikke det er mulig så er stabile leverandører som gjentatte ganger har vist at de ønsker å ta vare på tidligere formater eller tilby oppgraderingsverktøy det nest beste (men et godt stykke unna)

Kommentar av Glenn — 17. Juni 2008 12:48

Greit, jeg skal vedgå at artikkelen var skrevet for å provosere litt. Jeg er ikke tilhenger av kvotering, heller ikke innen IT. Fri konkurranse er idealet. Imidlertid er det slik at markedet i IT-bransjen fungerer noe annerledes enn i andre bransjer. IT-bransjen er dominert av en håndfull store aktører, hvor enkelte er dømt for monopolisme. Når aktører tar i bruk ulovlige midler som hemmer den frie konkurransen, har jeg mindre betenkelighet med å ta i bruk virkemidler jeg normalt ikke er tilhenger av, som for eksempel kvotering. Det er i hvert fall en interessant og viktig diskusjon.

Her i Norge har vi flere gode eksempler på hvordan programvare kan utvikles og distribueres under en fri lisens. Et svært godt eksempel er FriKomPort, en kursløsning utviklet av syv kommuner i Kongsberg-regionen i Buskerud, og delt under en fri lisens. FriKomPort er i dag i bruk i en lang rekke kommuner, etater og organisasjoner. Brukerne bidrar igjen med erfaringer og til videreutvikling av løsningen, og er således et fantastisk eksempel på hvordan vi bør kreve at offentlige IT-løsninger utvikles i fremtiden. Man deler både erfaringer og utgifter, gjenbruker løsninger og samarbeider på tvers. Man trenger ikke være blåruss for å se at dette er god forvaltning av skattebetalernes penger. Gulroten ligger altså ikke i å vifte med penger, men å vise de potensielle brukerne hvilke gevinster som foreligger ved bruk av fri programvare.

Takk for alle glimrende og utfyllende tilbakemeldinger, folkens!

Kommentar av Martin — 17. Juni 2008 15:44

FriKomPort er et veldig godt eksempel. Vi bruker det selv, og er veldig godt fornøyd med samarbeidet. Når så mange slår seg sammen blir det også så og si gratis å utvikle videre.

Leverandører av proprietær programvare prøver seg også på å lage et miljø rundt applikasjonene sine for å dele informasjon og erfaringer, men det blir ikke det samme. Det er ikke like motiverende å bidra til noe du uansett betaler skjorta for å bruke, får lite igjen for og hvor du ikke får spesielt med tilbakemeldinger for rapportering av lus og forbedringsforslag.

I den sammenheng har jeg et forslag til Friprog. Hva med å få til et samarbeid i forhold til rapportering av lus og forbedringsforslag for fri programvare-miljøet i Norge? For meg som bruker av fri programvare er dette utrolig viktig at også dette er tilgjengelig, og for utviklere vil jeg tro det vil være en mye lavere terskel for å engasjere seg i fri programvare-prosjekter. Tenkte noe ala launchpad, for eksempel, hvor det er veldig enkelt å bidra og diskutere løsningsforslag.

Kommentar av Audun Wangen — 19. Juni 2008 19:22

Jeg tror heller ikke de proprietære leverandørene vil klare å lage miljø tilsvarende det vi finner i fri programvaremiljøet, Audun. Det er nok flere årsaker, men en av hovedårsakene er definitivt som du nevner, at det ikke er givende å bidra til noe man ikke får noe igjen av i samme grad. Videre er jo ikke tilgjengeligheten til kildekoden like god, naturlig nok.

Ellers setter jeg stor pris på forslaget ditt. Det kunne jo være at vi kunne utvide Delingsbazaren med slik funksjonalitet for de løsningene som ligger der. Hva tror du om det?

Kommentar av Martin — 20. Juni 2008 16:50

Gode poenger her, jeg tror også skillet mellom hyllevare og skreddersøm er viktig. Tankegangen om at et system som utvikles i offentlig regi burde være åpen for alle støtter jeg stort. Jeg undrer meg over hvor mange ganger leverandørene av LMSet it’s learning har fått betalt med offentlige midler, hva om man heller gikk sammen alle universiteter, høyskoler og skoleetater for å utvikle et system alle kan bruke?

Jeg tror noe av problemet kan ligge i spørsmålet om hvem som skal betale. Hvis en etat/instans etc bruker av sine budsjettmidler for å utvikle et produkt og andre etater kan ta i bruk det samme produktet uten nevneverdige kostnader kan det bli en skjevfordeling av budsjettmidler, og mange vil vegre seg for å være den som tar initiativ til å utvikle noe. Jeg tror det må en endring av praksis for bruk av budsjettmidler i det offentlige før man ser at dette kan lønne seg. På den annen side nevnes det jo spleiselag tidligere i kommentarene her, så kanskje jeg er for pesimisstisk?

Og Glenns synspunkt anngående åpne standarder støtter jeg den 100%! Så lenge formatet er åpent og produktet fungerer er jeg ganske pragmatisk anlagt!

Kommentar av Atle — 20. Juni 2008 19:59

For et par år siden skrev jeg om noe som kalles Open Funding, som enkelt forklart er et spleiselag satt i system. Kunne jo vært litt stilig å fått noe slikt på Delingsbazaren også.

Kommentar av Martin — 20. Juni 2008 21:02

Det kunne jo være at vi kunne utvide Delingsbazaren med slik funksjonalitet for de løsningene som ligger der. Hva tror du om det?

Det hadde vært helt genialt. Det vil jo være en ekstra gulrot for å bidra med programvare også.

Kommentar av Audun Wangen — 12. Juli 2008 10:05

Jeg støtter også begge forslagene som kommer frem her. De er gode ideer. Både muligheten for å gi tilbakemelding til leverandør gjennom Delingsbazaren, men også opprettelse av en møteplass for potensielle deltagere i et spleiselag. Man vil antageligvis ikke få en umiddelbare storm av brukere, men det er viktig å ha muligheten før behovet kommer. Jeg vet ikke hvor suksessfult Cofundos har vært, men det kan jo være en model for speiselag.

Kommentar av Øyvind Hauge — 12. Juli 2008 17:17

Takk for innspill, Audun og Øyvind! Jeg har akkurat videreformidlet innspillene til vedkommende som har ansvaret for Delingsbazaren, slik at de blir tatt opp til vurdering når nye versjoner utvikles. Som dere kanskje vet er Delingsbazaren en kopi av danske Softwarebørsen, som for øvrig akkurat er lansert i ny versjon.

Kommentar av Martin — 14. Juli 2008 12:20

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste

Fri programvare og anbudskvotering

12 kommentarer

Si noe du også

Trackback og Pingback