En perfekt presentasjon

25. March 2009

Et eksempel på Martins presentasjon

Jeg har tidligere skrevet en lang artikkel om hvordan du går frem for å gjennomføre en god presentasjon. Denne gangen tenkte jeg å skrive om hvordan du går frem for å lage selve innholdet i en presentasjon publikum garantert følger med på.

Hvem er målgruppen?

Under følger noen faktorer som du må vite om målgruppen din, da det påvirker både innhold og utforming av presentasjonen din.

Kartlegg kunnskap

Før du påbegynner arbeidet med innholdet, må du vite hvem målgruppen er. Selv ber jeg alltid om deltakerlisten, slik at jeg vet hvem som deltar og kan gjette meg til deres kompetanse. Jeg spør alltid også arrangøren om målgruppens kunnskapsnivå. Årsaken er at jeg bygger opp innholdet slik at det treffer kunnskapsnivået til publikum. Å holde et foredrag om for eksempel sosiale medier, krever en helt annen tilnærming hvis man skal snakke for en kommune enn et universitet.

Skal du snakke for mennesker som ikke kjenner budskapet ditt, må du bygge opp presentasjonen deretter. Guy Kawasakis 10-20-30-regel er et godt utgangspunkt:

Du skal maksimalt ha 10 lysbilder. Mennesker som ikke kjenner budskapet ditt må få det porsjonert i passende mengder. Blir det for mye blir budskapet utvannet.
Du skal maksimalt snakke i 20 minutter. Av samme årsak som det over skal du begrense presentasjonen til 20 minutter. Vanligvis stilles det en del spørsmål, så 20 minutter presentasjon og 10 minutter spørsmål er et godt utgangspunkt. Selv har jeg holdt en presentasjon på 15 minutter og besvart spørsmål i over en time. Det føles godt, for da vet jeg at jeg har engasjert publikum.
Du skal ikke ha mindre skriftstørrelse enn 30. Selv bruker jeg 64. Det høres usannsynlig stort ut, men en annen regel sier at du ikke skal ha mer enn seks ord per lysbilde. Da er 64 en fin størrelse. Årsaken til at du ikke skal ha mer enn seks ord per lysbilde er at presentasjonen ikke skal være din egen personlige huskeliste. Lær deg det du skal presentere og få publikum til å fokusere på det du sier og ikke det du viser.

Det er allikevel greit å notere seg at dette på ingen måte er en absolutt regel. Har du en annerledes form som fungerer fint for deg, er det selvfølgelig bare å videreutvikle den.

I tillegg bør du legge opp til maksimalt tre hovedpoeng i presentasjonen din, dersom du snakker for mennesker med liten eller ingen kunnskap om det du skal snakke om. Selv presenterer jeg et eget lysbilde hvor jeg presenterer poengene, altså det jeg skal snakke om. Det gjør publikum tryggere på budskapet ditt og det er lett å måle om du treffer målet med presentasjonen din.

Å holde foredrag for kompetente mennesker krever mer. Ofte kan de like mye, og gjerne mer enn deg selv. Da gjelder det å være forberedt, både på innhold og ikke minst eventuelle spørsmål. For kompetente mennesker kan du også bruke langt flere lysbilder. Selv har jeg holdt foredrag med rundt 100 lysbilder. Ryktene skal sågar ha det til at Eirik Solheim har en presentasjon med over 500. I alle tilfeller må du uansett sørge for å holde deg til maksimalt seks ord per lysbilde, hvis ikke blir det fort en svært lang og kjedelig presentasjon. Faktisk bør du i slike tilfeller konsentrere deg om utelukkende å gjøre budskapet visuelt, med bruk av bilder og illustrasjoner.

Når det gjelder bruk av bilder og illustrasjoner er det også greit å vite om faren ved dette. Det heter seg at et bilde forteller mer enn tusen ord. Husk at det du assosierer med et bilde ikke nødvendigvis har samme assosiasjoner hos mottakeren.

Kartlegg innstilling

I tillegg må du vite hvilken innstilling målgruppen har til ditt budskap. Å holde et foredrag for noen som allerede er entusiastiske i forhold til det du skal snakke om, er langt enklere enn å snakke for skeptikere. Allikevel liker jeg begge deler. Selvsagt er det hyggelig å snakke for likesinnede, men det er mer givende når jeg når igjennom med budskapet til skeptikere. Da har jeg lykkes. Og jeg hater å ikke lykkes.

Bruk av humor

Publikums innstilling legger også listen for hvor mye og hvilken type humor du kan bruke i presentasjonen din. Her er et godt utgangspunkt:

Inkompetente, negative: Bruk av humor skal skje med den største forsiktighet. Samtidig kan humor være forløsende for god og avslappet stemning, så bruk gjerne litt selvironi og subtil humor på denne målgruppen.
Inkompetente, positive: Denne målgruppen tåler humor bedre, men hold den enkel og ikke bruk humor bare de mer kompetente forstår.
Kompetente, negative: Dette er en skummel målgruppe. Bruk av humor gjør at du lett fremstår som substansløs og med et tynt og dårlig budskap. Vær sylskarp i ditt budskap og ironiser aldri over konkurrenter. Hold det saklig, men bruk gjerne lun humor i bittesmå mengder, gjerne selvironisk.
Kompetente, positive: Denne målgruppen tåler masse humor og godt humør, og det er som regel lett å være seg selv og avslappet når man snakker for et slikt publikum. Sørg allikevel for å være saklig og etterrettelig.

I alle tilfeller skal du selvfølgelig unngå platt humor, for eksempel kjønnsdiskriminering, rase, religion og andre barnsligheter.

Hva skal du formidle?

Før du starter skal du sette deg et eneste mål for hva du skal formidle med presentasjonen. Selv har jeg for eksempel holdt foredrag med følgende titler:

Hva er en blogg?
Hva er fri programvare?
Hva er en åpen standard?

Jeg benytter altså tittelen på presentasjonen til å formidle hva jeg vil fortelle publikum. Jeg oppnår flere fordeler med dette:

Jeg kan styre publikums forventning til hva de skal høre om
Publikum danner seg en forventning til hva de skal få høre om
Publikum kan velge hvorvidt de faktisk vil gå på presentasjonen eller ei
Publikum kan forberede spørsmål på forhånd
Det gjør det enklere for meg å utforme innholdet

Målet med presentasjonen skal du benytte som en rød tråd gjennom hele presentasjonen din.

Den røde tråden

Å lage den røde tråden gjennom presentasjonen er den vanskeligste oppgaven, spesielt når du allerede vet at du bør holde presentasjonen på 10 lysbilder og 20 minutter, med maksimalt seks ord per lysbilde.

Selv starter jeg med et tomt tekstdokument. Her har jeg min egen idédugnad hvor jeg skriver ned alle relevante (og gjerne også irrelevante) stikkord. Jeg dumper alle tankene mine om temaet. Deretter stokker jeg de i en rekkefølge som gjør at jeg får en rød tråd igjennom presentasjonen. Dette er spesielt viktig hvis man skal holde en presentasjon hvor poengene bygger på hverandre, altså at publikum må ha forstått et poeng før de får servert det neste.

Ofte bruker jeg også penn og papir for å lage skisser og tankekart over viktige elementer jeg vil ha med. Med penn og papir er jeg ikke begrenset til konteksten elektroniske hjelpemidler gir meg. Her er alt mulig og alt lov. Utfordringen med å digitalisere abstrakte skisser og tanker løser jeg senere.

Straks tekstdokumentet inneholder de poengene jeg ønsker å ha med i presentasjonen putter jeg dem inn i presentasjonsprogrammet i den samme rekkefølgen. Denne prosessen gjør det lett å lage en rød tråd og å flytte om på lysbilder dersom jeg mener de passer bedre i en annen rekkefølge.

Den viktigste tommelfingerregelen i denne sammenheng er at du skal holde deg unna presentasjonsmalene som følger med presentasjonsprogrammet. De ødelegger et hvert unikt særpreg presentasjonen din har, og du glir inn i en stor mengde støyende presentasjoner som aldri vil bli husket spesielt.

Deretter lager jeg notater i form av stikkord til hvert lysbilde. Til hvert stikkord pugger jeg en eller flere setninger som jeg skal si under presentasjonen. Dette krever, naturlig nok, mye tid og konsentrasjon.

Hele prosessen med å lage en solid presentasjon fra bunnen av tar ofte 4-5 dager, kanskje også mer. Heldigvis har jeg holdt såpass mange foredrag at jeg snart kan klippe og lime mellom presentasjoner for å blande poeng og allikevel sitte igjen med en rød tråd. Allikevel bruker jeg gjerne ett eller to dagsverk på å lage en presentasjon, alt fra stikkordene i tekstdokumentet til ferdig presentasjon.

Det er altså lov å klippe og lime fra tidligere presentasjoner, men gi alltid publikum en unik opplevelse hver gang.

Test ofte og mye

Alle som arbeider med IT og smidige utviklingsmetoder vet at testing skal gjøres ofte og mye. Det samme gjelder presentasjoner. For hvert lysbilde jeg lager, tester jeg ut både utseende, innhold og de setningene jeg skal formidle sammen med lysbildet. I tillegg tester jeg gjerne et par lysbilder før og etter lysbildet jeg arbeider med der og da, for å se at den røde tråden henger sammen.

Jeg tester også hele presentasjonen ofte, spesielt når tankerekkene drar avgårde og distanserer seg fra det opprinnelige temaet. Da er det greit å starte fra begynnelsen og teste hele presentasjonen.

Få også noen til å høre på deg og gi deg konstruktiv kritikk. Selv har jeg en samboer som med sin utrettelige støtte hjelper meg med å lytte til de presentasjonene jeg skal holde. Er du ikke i en slik situasjon kan du enten filme deg selv når du øver, eller benytte presentasjonsprogrammets opptaksfunksjon, dersom det har en slik. Det er grusomt i begynnelsen, men går raskt over.

Alle elsker en god historie

Vi mennesker elsker historier og eksempler vi selv kan relatere oss til. Det gjør det enklere for publikum å sette seg inn i en konkret problemstilling og lettere å forstå budskapet ditt. Trekk gjerne frem eksempler fra bedrifter eller organisasjoner som publikum kan relatere seg til.

Som en særdeles god bonus er det langt enklere for deg som foredragsholder å fortelle en historie du selv kjenner. Da føler du deg bekvem og lite påtatt når du presenterer.

Finn gjerne illustrasjoner som passer til historien, men ikke overdriv. Illustrasjonene bør også passe visuelt inn i presentasjonen.

Dropp tallene!

Du har garantert sett det før, presentasjoner proppfulle av tall og tørre fakta. Hvor mange lytter egentlig til administrerende direktør når han presenterer fjorårets EBITDA med kjedelige regneark og enda kjedeligere grafer?

Hvis du må presentere tall og annen kjedelig informasjon, sørg for å klippe vekk absolutt alt annet enn selve tallene. Presenter også et eneste tall per lysbilde, da er det lettere å få publikum til å fokusere på det du forteller.

Du kan droppe lysbildene

Det er faktisk lov å droppe lysbildene. Det vil si at dersom du er dyktig nok kan du gjennomføre en presentasjon fullstendig uten lysbilder. Oracle praktiserer for eksempel No Slide Zone på enkelte av sine konferanser. Dette krever særdeles mye av deg som presenterer, ettersom du må huske presentasjonen utenat eller med små huskelapper. Lykkes du kan du imidlertid se frem til å høste stor anerkjennelse av denne særdeles vanskelige presentasjonsformen.

For de spesialiserte

Verden er ikke skrudd sammen slik at alle du ønsker å nå ut til deltar på foredragene du snakker på. Tvert i mot, de fleste menneskene treffer du på tomannshånd. Her er det også langt mer sannsynlig at du vil få spørsmål du ikke ville fått i en sal full av publikum.

Derfor kan det være en idé å lage mikropresentasjoner som du kan benytte på mobiltelefonen din. Selv har jeg et par grunnleggende presentasjoner tilgjengelig for visning på mobiltelefonen. Ikke er de lange, ikke er de kompliserte, men de gjør en desto viktigere jobb.

Distribusjon

Når du holder et foredrag ligger det en forventning om at presentasjonen blir tilgjengeliggjort etter foredraget. Det kan for eksempel være via e-post eller publisering på nett som PDF eller tjenester som SlideShare. Dersom du holder deg til maksimalt seks ord per lysbilde og i tillegg bruker bilder og illustrasjoner, gir disse ingen utdypende mening alene.

Det er derfor viktig at du gjør deg flid med notatene som skal følge med presentasjonen. Skriv en kort tekst til hvert lysbilde, som du publiserer sammen med presentasjonen. Jeg gjør dette for alle presentasjoner jeg holder. Et eksempel kan være presentasjonen Hva er en blogg?

I tillegg har jeg eksperimentert med å lage screencasts, det vil si videoer hvor jeg leser inn notatene sammen med presentasjonen. Et eksempel er screencasten om Fri programvare og lisenser.

Abonner på kommentarer til denne artikkelen, alle kommentarer eller nye artikler.
Legg igjen trackback fra din egen side.

Jeg er ikke så veldig dreven i å holde presentasjoner, men fikk en liten aha-opplevelse sist gang jeg skulle lage en (jeg skal holde den i nær fremtid) – jeg brukte MindNode (.com) da jeg hadde idédugnad, og det var faktisk en svært positiv opplevelse. Jeg følte meg mer kreativ, det var lett å flytte og strukturere innhold og også veldig lett å lage presentasjonen og notater i etterkant. Anbefaler deg å prøve et mind mapping-verktøy som en del av forberedelsen neste gang!

Kommentar av Pål Joakim Olsen — 25. March 2009 21:22

Tankekart er noe jeg kanskje burde skrevet mer om, ettersom jeg selv bruker tankekart til ganske mye, også presentasjonsforberedelser. Det kan være greit for å nøste den berømte røde tråden. Jeg benytter FreeMind som er fri programvare, gratis og et svært godt verktøy. Lagrer også filene i XML-baserte filer. Finnes for de fleste OS.

Ellers bruker jeg tankekart til å strukturere nettsteder. Sykt undervurdert.

Kommentar av Martin — 25. March 2009 21:52

Interessant post. Holder ikke så mange presentasjonene selv, men som konferanseansvarlig ved ett av landets største konferansehoteller hjelper jeg mange foredragsholdere i gang med presentasjonene sine. Dette er vel noe av det som det syndes mest mot, kanskje med unntak av testing av sitt eget tekniske utstyr før man skal holde presentasjonen sin.

Det er utrolig mange som kommer rett før de skal holde presentasjonen uten at de noen gang har testa laptopen sin mot en projektor. Blir like imponert hver gang over at folk kan sitte i dagesvis og jobbe med presentasjonen sin, men likevel så har de ikke sjekka om utstyret de skal bruke fungerer…

Kommentar av Morten M Wiken — 25. March 2009 22:20

Nok en gang tusen takk for at du deler dine erfaringer her på bloggen! Er til stor hjelp

Kommentar av Thomas — 25. March 2009 23:34

Dette var en veldig god artikkel. Det har nok krevd en del tid å skrive den. Det er generøst av deg å dele.

Jeg bruker selv ofte et grunnriss basert på metodene skissert i boka og nettstedet Beyond Bullet Points (http://www.beyondbulletpoints.com/). Mye sammenfaller med det du skriver, og i tillegg beskrives det hvordan du kan bruke “hollywoodske” teknikker for å bygge opp en god dramaturgi på presentasjonen din.

Jeg ser frem til å overvære et av dine foredrag en gang i fremtiden, og gleder meg spesielt over at jeg nå antagelig har innsidekunnskap nok til å kunne avgjøre om du betrakter det publikum jeg i så fall er en del av som kompetent eller inkompetent, positivt eller negativt.

Kommentar av Paal Leveraas — 25. March 2009 23:53

Denne gikk rett i delicious:)
Takk.

Kommentar av iacob prebensen — 25. March 2009 23:55

Jeg har de siste to årene holdt instruktørkurs for erfarne og flinke 4H-medlemmer. Noe av det jeg har prøvd å få fram på de kursene er ikke bare gode tips rundt bruk av presentasjoner, men også at det finnes alternativer. For “PowerPoint-generasjonen” er innstillingen gjerne at “Jeg smeller sammen en presentasjon, så går det bra”. Resultatet er gitt: Man fokuserer på presentasjonen, og ikke på det å faktisk snakke foran folk.

Så, jeg vil slå et slag for to gamle venner: Transparenten og flip-over-tavla. De er som regel fortsatt mulig å finne tak i på konferansesteder, og har hver sine fordeler.

Transparenten: Du kan ha noe som er forberedt, men likevel modifisere, framheve, skjule eller legge på nye lag på illustrasjonen.

Flip-over: Etter en lang konferanse- eller kursdag er folk slitne i øynene etter å ha stirret på et lyssterkt lerret hele dagen. Da får du ekstra oppmerksomhet ved å bruke et mye mer personlig hjelpemiddel, der du enten kan ha forberedt ark på forhånd, som du vender over, eller enda bedre: Ved at du skriver selv. Det har noen opplagte fordeler. For det første begrenser det automatisk mengden som blir skrevet opp, jf. de seks ordene nevnt over. Den andre grunnen, og den jeg liker best, er at når man snur ryggen til og skriver eller tegner en illustrasjon, så må man holde kjeft. Helt alminnelig nebb. Og da får folk en pause til å tenke gjennom det du nettopp har sagt. Det er udelt positivt å stoppe snakkestrømmen noen sekunder.

Flip-over er selvsagt ikke et alternativ dersom det er mer enn 30-40 stykker.

Ellers, folk burde trene mer på å snakke uten andre hjelpemidler enn stikkordsmanus. Da får man en helt annen bevissthet rundt bruk av hender, stemme, kropp, rommet (ja, det er lov å bevege på seg!), hvilke poenger som vektlegges, etc.

Når det gjelder Beyond Bullet Points. Jeg har lest det første kapittelet, og ble bortimot kvalm at det totalt håpløse eksempelet og den smakløse utformingen. Kanskje burde jeg gi den en ny sjanse en gang …

Og dette ble langt, men overfladisk. Jeg er klar til å være med på konkretiseringen — samtidig oppfordrer jeg deg til å skrive et innlegg om hvordan du selv ter deg når du skal snakke for en forsamling, med tanke på opplistinga over.

Kommentar av Martin Strand — 26. March 2009 0:50

Martin, du kunne sikkert referert til kildene også.

For de som ønsker å lese mer i dybden, anbefaler boken til Garr Reynolds.

Martin har laget et godt sammendrag her, pluss supplert med info fra andre kilder.

Kommentar av Sergey Dmitriev — 26. March 2009 1:10

Som nevnt på Twitter – meget bra. Slutter meg til Sergey også – Garr Reynonds – mannen bak http://www.presentationzen.com har mange gode tanker.

Et poeng du er litt inne på, men kanskje forlater litt fort er jo hva som er poenget med presentasjonen: Det er en fortelling. Hvis man vil at folk skal lese, så kan man sende dem en epost. Derfor er presentasjonen bare bakgrunn – og hovedpunkt.

Alt for mange dytter alt de skal si inn i PP-en, og får evig lange slides med tekst, som de så leser opp. Nei, Nei, Nei! Se på Steve Jobs holde presentasjoner – der er en mester. Han forteller! Det er det folk skal få med seg – en fortelling!

Et morsomt eksempel på hvor galt det kan gå med PP er denne: http://norvig.com/Gettysburg/ Lincolns berømte Gettysburg Adress som PP. Totalt ødelagt!

Kommentar av Carsten Pihl — 26. March 2009 10:23

Takk for en svært detaljert og nyttig bloggpost. Selv er jeg enig med deg og andre her – det er den gode fortellingen som er viktig. Hva opplever tilhørerne/publikum? Uansett om de er ledere, kunder, kolleger eller en tilfeldig gjeng du er invitert til å prate for, skal man ta oppgaven seriøst og ikke undervurdere at man faktisk bruker noens verdifulle tid til å formidle “noe”.

Selv er jeg langt fra så strukturert som deg. Jeg jobber veldig gjerne utfra et “performance”-perspektiv og liker å ta ting på sparket. Erfaringsmessig fungerer dette godt i vært korte presentasjoner. Likevel merker jeg at når jeg har 4-5 foiler med lite tekst og gode illustrasjoner, evt figurer med tall osv, som til dels taler for seg selv og til dels gjør at publikum tar poenget selv, så går ting ofte mye lettere.

Et annet poeng for meg er å få folk til å innse at dette visste de egentlig fra før. Jeg bare viser dem at det de vet er viktig og nyttig, men “sett i dette perspektivet” kan du kanskje bruke det du allerede kan på en annen måte. Med andre ord, gjør presentasjonen til en fortelling som tilhøreren allere kan, men liker å høre. Dette er kanskje litt utopisk, men det handler om en slags respekt for folks kunnskap og evner.

Kommentar av Tormod Guldvog — 26. March 2009 12:21

Igjen takk for alle positive tilbakemeldinger. Det betyr mye når man legger en god del innsats.

Morten skrev:

Det er utrolig mange som kommer rett før de skal holde presentasjonen uten at de noen gang har testa laptopen sin mot en projektor. Blir like imponert hver gang over at folk kan sitte i dagesvis og jobbe med presentasjonen sin, men likevel så har de ikke sjekka om utstyret de skal bruke fungerer

Dette er jo en klassisk problemstilling, at foredragsholder kommer fem på og sliter med projektoren til fem over. Som Guy Kawasaki sier i YouTube-videoen jeg har limt inn i artikkelen, «You’re using a Windows laptop. It’s going to take you 40 minutes just to make it work with the projector».

Legendarisk uttalelse.

Paal skrev:

Du får trøste deg med at publikum svært sjelden er en homogen masse.

Martin S. skrev:

Så, jeg vil slå et slag for to gamle venner: Transparenten og flip-over-tavla.

Jeg kommer tilbake med en artikkel om når man bør kutte ut presentasjoner til fordel for alternative verktøy, eventuelt ingenting.

Jeg er klar til å være med på konkretiseringen — samtidig oppfordrer jeg deg til å skrive et innlegg om hvordan du selv ter deg når du skal snakke for en forsamling, med tanke på opplistinga over.

Det er et godt forslag.

Sergey skrev:

Fordelingen for denne veiledningen ser omtrent ut som følger:

— Presentasjonsteknikk for dummies (5 %)
— Nancy Duarte, kvinnen bak Al Gores presentasjon i An Inconvenient Truth (10 %)
— Egne erfaringer (85 %)

Carsten skrev:

Veldig godt poeng, Carsten. Det er også derfor jeg vektlegger seksordsregelen, med maksimalt seks ord per lysbilde. Folk skal konsentrere seg om det du sier, ikke det du viser.

Det er også viktig, som jeg skriver, å fortelle folk hva du skal snakke om. Det er med på å gjøre budskapet krystallklart.

Tormod skrev:

Jeg jobber veldig gjerne utfra et “performance”-perspektiv og liker å ta ting på sparket.

Alt kan ikke planlegges. Alt bør ikke planlegges. Min erfaring er at jo mer jeg arbeider for å perfeksjonere og pugge budskapet, jo mer fiksert blir jeg på å huske dette når jeg snakker, og det ødelegger presentasjonen. For meg holder det å lage noen stikkord, huske noen setninger med poenger til hvert stikkord, og det er det. Fungerer meget godt.

Et annet poeng for meg er å få folk til å innse at dette visste de egentlig fra før.

Dette er også et svært viktig poeng som ikke skal undervurderes. Folk elsker å få høre at de kan noe, at de vet noe fra før. Når du i tillegg er med på å fortelle det de allerede vet, underbygger det deres selvtillit og forsikrer dem om at det de kan og vet er riktig.

Kommentar av Martin — 26. March 2009 14:51

Perfekt bloggpost, Martin, for å bruke din retorikk:-) Veldig interessant å lese, og som noen andre skriver, denne er merket på delicious. Kanskje neste skritt kan være å utvikle denne – Low-Cost Multi-touch Whiteboard using the Wiimote

Kommentar av Bente Kalsnes — 26. March 2009 18:03

Tusen takk, Bente!

Takk også for tipset om whiteboard. Ser plutselig ikke poenget med et stort, dyrt Microsoft Surface.

Kommentar av Martin — 26. March 2009 18:10

Jeg har lite erfaring i å holde presentasjoner annet en på skolen, men har jo vært på en del og holdt noen få, så man har alltids noen tanker rundt temaet.

Min erfaring er at de kjedeligste presentasjonene å forsøke å følge med på er de der “foreleseren” på forhånd har bestemt ordrett hva han skal si, og pugget dette. Gikk veldig mye igjen på skolen. Manuset var en ferdigskreven tekst, dette blir alltid pyton, monotont og kjedelig å høre på.

På skolen blir jo litt annerledes, men folk sa alltid at de var livredde for å glemme ting hvis de ikke hadde fullt manus. Men så lenge du har med stikkord for de viktigste punktene vet ikke de som hører på om du har glemt en vits du skulle fortelle i mellom, eller ordrett hvordan du egentlig hadde tenkt til å si det.

Et annet argument for at det ikke er behov for å fylle opp sidene med alt for mange lange faktasetninger synes jeg er at hvis ikke du på forhånd klarer å huske det, får i hvert fall ikke de som hører på det med seg.

Kommentar av Sindrejh — 26. March 2009 22:32

Mange gode tips her ja. Spesielt i forhold til hvor lang tid det faktisk tar å forberede en god presentasjon.

Vil også nevne James Duncan Davidson sin artikkel med tips til foredragsholdere.

Kommentar av Vegar Nilsen — 26. March 2009 23:11

Kjempebra innlegg! Du skriver at du ser fordelen med å kartlegge litt hva deltakerne kan på forhånd. Jeg er helt enig. Derfor bruker jeg alltid å sende ut en såkalt “kompetansekartlegging” til deltakerne på forhånd (en liten spørreundersøkelse). Hvorfor? Det er pedagogisk begrunnet, og det fungerer:

– deltakerne kan gi input på de tema jeg tenker å snakke om, så vet jeg hvor jeg skal legge lista. Jeg spør typisk om deres forståelse eller tanker om ulike tema
– deltakerne kommer i “motivasjons-modus”. Ved å svare på en undersøkelse en dag eller to i forkant av presentasjonen min, så er de mentalt forberedte og kanskje litt nysgjerrige.
– jeg får bredden av deltakernes meninger og forkunnskaper, ikke bare det en organisator tror at deltakerne kan
– jeg kan bruke deres konkrete svar på selve presentasjonen, noe som liver veldig opp og er med på å konkretisere.

Kommentar av Svend Andreas Horgen — 31. March 2009 11:25

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Svend Andreas!

Smart med kompetansekartlegging før et foredrag, slik du beskriver. Selv om det vil fungere bra for alle, er jeg allikevel småsikker på at enkelte målgrupper vil være enklere å komme i dialog med enn andre, og dermed få dem til å fylle ut et slikt skjema på forhånd.

Har du noen erfaring med hvilke målgrupper som gir mest og best respons?

Kommentar av Martin — 31. March 2009 16:19

Jeg sender som regel ut en undersøkelse digitalt på e-post til alle deltakerne før jeg holder kurs. Mottakerne er som regel lærere. Noen ganger får jeg 80% respons, andre ganger 40%. Det handler også litt om når jeg sender ut, jeg tror 1-2 dager før er mest gunstig, og det må fungere teknisk (har noen ganger hatt trøbbel med lenker sendt per e-post til andre).

Her er eksempel på en slik undersøkelse (helst ikke fyll ut
http://www.itslearning.com/test/r.aspx?XS=zsyrgsgergxe

Ser for meg at det kan overføres til de fleste fagområder og publikum. Spørsmålene er nøye overveid og skal både gi meg input og sette deltakeren i “modus” foran foredraget/kurset. Håper det blir til nytte.

Kommentar av Svend Andreas Horgen — 1. April 2009 13:15

Supert, Svend Andreas. Tusen takk!

Kommentar av Martin — 14. April 2009 14:03

Martin Bekkelund

Abonner

Martin på nettet

Siste fem kommentarer

Med Martins øyne

Leseliste